Tesla-sjef Elon Musk er blant mottakerne av Næringslivets fredspris. Tirsdag møtes internasjonale næringslivsaktører for å diskutere sosialt entreprenørskap.
Næringslivets fredspris deles ut til fire personer som på hver sin måte har bidratt med en ekstraordinær innsats for å skape en bedre verden.
I år går prisen til Durreen Shanaz for hennes arbeid med børsen Impact Investment Exchange (IIX) for virksomheter med et sosialt formål. Harley Seyedin får prisen for å ha bygget opp et multinasjonalt selskap for strøm- og lavkarbon-infrastruktur, Murad al-Katib får prisen for entreprenørskap innen bærekraftig landbruk og bidrag med matforsyninger til syrere under flyktningkrisen, og den fjere prismottakeren er altså Tesla-sjef Elon Musk for sin transformasjon av bilindustrien og kombinasjonen med solenergi.
Solberg åpnet fredskonferanse
– Vi ønsker det beste for kommende generasjoner, for vårt land og for planeten vår. Beslutninger i næringslivet har ikke bare innvirkning på profitt, men også på folk og planeten. Fremtidene våre er vevd sammen og kommer til å formes av hvordan vi velger å handle nå, sa statsminister Erna Solberg i sin åpningstale. Solberg sitter som leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene.
Under konferansen Business for Peace deltar internasjonale og norske næringslivsaktører som samlet har over 2.200.000 ansatte og omsetter for over 5.700 milliarder kroner. Under konferansen markeres 30-årsjubileet for Brundtland-rapporten.
– Vi snakket om sosialt entreprenørskap, betydningen av bærekraft på flere områder, blant annet innen jobbskaping, sier Solberg til NTB etter åpningen av konferansen.
Bærekraftige jobber
Statsministeren legger vekt på at bærekraft i Norge også dreier seg om å skape bærekraftige jobber. Der ser hun muligheter for at politikere og næringsliv kan samarbeide enda bedre.
– Vi kan utvikle nye samarbeidsmodeller, blant annet knyttet til lønnstilskudd, eller at bedrifter vurderer jobbsøknader med hull i CV-en.
Solberg påpeker at man i Norge kan bli enda bedre til å finne innovative løsninger på klimaspørsmål og å forstå at næringslivet er en del av utviklingen.
Næringslivets fredspris deles ut i Rådhuset tirsdag kveld.
(©NTB)
Norsk Sportsbransjeforening varsler dobling av elsykkelsalget for femte år på rad, fra 2.000 i 2012 til 80.000 i 2017. Samtidig kuttes tilskudd til sykkelveier.
– I fjor ble det solgt cirka 40.000. I år kan vi få et salg på 80.000, sier Trond Evald Hansen, administrerende direktør i Norsk Sportsbransjeforening om elsykkelsalget til Dagsavisen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i årets tre første måneder ble importert over 12.000 elsykler og at importen ble mer enn doblet fra februar til mars.
Samtidig framgår det av Nasjonal transportplan 2018–2029 at tilskudd til gang- og sykkelveier reduseres fra 123 millioner kroner i år til 100 millioner per år i perioden 2018 til og med 2023, et kutt på nær 19 prosent. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) avviser at det kuttes og sier det er lagt opp til en kraftig satsing på sykling i Nasjonal Transportplan, som fremkommer på ulike poster i budsjettet.
Forsker Aslak Fyhri ved Transportøkonomisk institutt har tallfestet at Norge må opp i 40.000 solgte elsykler årlig før elsykkelbruk får effekt på klimautslippene.
(©NTB)
Optimistene er i flertall i alle deler av befolkningen, viser det siste Forventningsbarometeret til Finans Norge.
Det er særlig troen på landets økonomi som tydelig har bedret seg siden den forrige målingen i februar.
– Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv tro på økonomien neste år, sier direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Økonomipessimistene snur
Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi.
Ifølge målingen er også et flertall av dem over 60 år blitt positive. Denne gruppen har vært økonomipessimister helt siden 2014.
Også på Sørvestlandet stiger optimismen.
– Denne regionen har vært hardest rammet av oljenedturen, men kombinasjonen av stigende oljepriser i 2016, regjeringens tiltakspakker og et næringsliv med vilje og evne til omstilling, ser nå ut til å gi positivt utslag, påpeker Kreuzer.
For tidlig å friskmelde
Også et ferskt konjunkturbarometer fra SpareBank 1, der bedrifter i landsdelen ble spurt om fremtidstroen, viser et løft fra tidligere målinger.
– Dette er gode nyheter for en økonomi som fortsatt trenger vekst og omstilling, sier Kreutzer.
Men det er for tidlig å friskmelde økonomien, framholder han. For selv om optimismen stiger, viser målingen at viljen til å gå til større anskaffelser går svakt ned.
– Tallene indikerer antakelig at det er usikkerhet om utviklingen videre og om den økonomiske veksten i Norge har bitt seg fast, mener Kreutzer.
(©NTB)
Regjeringen insisterer på å bruke oppdaterte tall i sin definisjon av iskanten og høster ny kritikk fra Venstre og WWF.
Det skapte strid og store bølger da regjeringen i 2015 ba Norsk Polarinstitutt om å bruke ferskere tall for isutbredelsen i Barentshavet i oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dette førte til at de nordligste blokkene i utlysningen av 23. konsesjonsrunde samme år ikke lå innenfor iskantsonen.
Nå bekrefter statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet overfor Dagsavisen at det samme datagrunnlaget skal benyttes i oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet.
Dette får Venstres stortingsrepresentant Olav Elvestuen og WWF til å reise bust. For to år siden sendte en samlet opposisjon iskantdefinisjonen tilbake til daværende miljøminister Tine Sundtoft (H) med krav om at iskantgrensene som ble satt i den opprinnelige forvaltningsplanen fra 2011 fortsatt skulle gjelde. Elvestuen mener det er unødvendig av regjeringen å ta en omkamp på iskantdefinisjonen.
– De vet hva flertallet i Stortinget mener. Jeg regner med at det samme flertallet som sist vil stemme ned dette, sier Elvestuen til avisen.
WWFs rådgiver for Arktis og nordområdene Nils Harley Boisen karakteriserer det som en «hårreisende» snikinnføring av den nye iskantdefinisjonen.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), avviser kritikken og mener at det er riktig å bruke de mest oppdaterte beregningene av hvor den sårbare iskantgrensen går.
– Jeg vil ikke kalle dette en omkamp. Vi bruker i realiteten det beste kunnskapsgrunnlaget vi har på hvor iskanten faktisk er. Det var det vi la til grunn i forrige runde, og det er det vi legger til grunn i oppdateringen av forvaltningsplanen, sier Søviknes til NTB.
(©NTB)
Det er fortsatt dypt ned og langt fram til mineralutvinning på norsk sokkel kan bli en ny industri. Et nytt lovforslag skal regulere virksomheten i dypet.
– Det bærende prinsippet er at mineralressursene på havbunnen er fellesskapets eie. Vi har nå gjort litt av det samme stykket arbeid som ble gjennomført på 60- og 70-tallet for olje- og gassvirksomheten og legger fram et rammeverk for mineralutvinning på den norske kontinentalsokkelen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp), til NTB.
Attraktive mineraler
Havbunnen utenfor Norge kan inneholde viktige mineralforekomster som kan gi grunnlag for et nytt industrieventyr. Kunnskapen om hva som befinner seg i dypet er begrenset, men man vet at det finnes sulfidforekomster langs den midtatlantiske ryggen som strekker seg fra Jan Mayen og nordøst mot Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Oljedirektoratet har ifølge høringsnotatet også funnet høye verdier av metaller som scandium, litium, vanadium og de svært attraktive sjeldne jordartene i tykke manganrike skorper på norsk sokkel.
– Utvinning av disse ressursene ligger antakeligvis et godt stykke fram i tid. Men potensialet kan være veldig stort. Vi ser at ny teknologi krever nye råstoffer. Generelt er det en økende interesse for mineraler, og hvis vi gjør de funnene vi håper på, gir dette spennende muligheter for nye industrieventyr på norsk sokkel, sier Søviknes.
Konsesjonsrunder
Prinsippene i forslaget til lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen er langt på vei de samme som gjelder for olje- og gassvirksomheten til havs. Regjeringen slår fast at det er Olje- og energidepartementet som forvalte mineralressursene.
Det betyr at vi etter at områdene er kartlagt, vil ha samme fortløpende type utlysning av nytt areal i blokker som vi har for olje og gass. Det er også en åpning for at man i tidlig fase kan gi tillatelser basert på konkrete søknader fra næringsaktører som mener at de har interesse av å utforske ett område nærmere, sier Søviknes.
Regjeringen foreslår at områder skal kunne legges ut for kommersielle undersøkelser og utvinning etter en konsekvensutredning. Kommersielle aktører som får utvinningstillatelse skal også pålegges å legge fram en arbeidsplan for utvinningen.
Skatteregimet for mineralutvinning til havs vil komme i en egen runde senere. Ifølge Søviknes er regjeringens hovedanliggende å sikre norske interesser og fellesskapets muligheter for å hente inntekter fra mineralressursene.
Miljøkonsekvenser
En rapport fra Senter for geobiologi og dypvannsstudier ved Universitetet i Bergen slår fast at mineralvirksomhet på havbunnen vil kunne ha betydelige miljøvirkninger. Gruvevirksomhet til havs kan føre til varige endringer på havbunnen og ødelegge leveområder for marine organismer. I lovforslaget legges det opp til at de som ønsker å drive mineralvirksomhet på havbunnen også må lage miljøkonsekvensanalyser og skaffe seg utslippstillatelser etter forurensningsloven.
(©NTB)
Regjeringen slår i revidert nasjonalbudsjett fast at det ikke blir aktuelt å kopiere Oslo kommunes klimabudsjett i statsbudsjettet neste år.
Finansdepartementet mener metodene i Oslos klimabudsjett er så mangelfulle at det verken går an å måle utslippskutt eller kostnader, skriver Dagens Næringsliv.
I forbindelse med behandlingen av årets statsbudsjett i fjor høst ba Stortinget regjeringen vurdere om Oslo kommunes klimabudsjett «kunne danne mal for en rapportering om klimakonsekvenser av statsbudsjettet». Det blir ikke aktuelt, slår Finansdepartementet fast.
– Kommunen har ikke gjort rede for hvordan den har kommet fram til utslippseffektene som presenteres. På flere områder er det vanskelig å etterprøve sammenhengen mellom tiltak, virkemidler og utslippseffekt, skriver Finansdepartementet i revidert nasjonalbudsjett.
– Kostnadene ikke med
En annen svakhet som påpekes, er at verken befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologiutvikling og statlige tiltak inngår i kalkylene. Heller ikke forhold ved kommunens budsjett som kan gi økte utslipp, er omtalt.
– Det er også en svakhet at kostnadene ved tiltakene ikke inngår. Det er dermed begrenset overføringsverdi fra kommunens opplegg til en rapportering av klimakonsekvenser av statsbudsjettene, skriver Finansdepartementet.
– Forpliktende politikk
Miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) har ansvaret for hovedstadens klima- og miljøpolitikk.
– Vi er åpne for forbedringer, og systemet er ikke perfekt. Men det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke ser systemet og de viktige mekanismene for å synliggjøre tiltak som gjennomføres, sier Bergs politiske sekretær Daniel Rees til Dagens Næringsliv.
Overfor NTB understreker Rees at det viktigste poenget, som regjeringen ikke vurderer i sin gjennomgang, er at miljøbudsjettet etter Oslo-byrådets mening sikrer en forpliktende klimapolitikk på tvers i kommunen gjennom å tydeliggjøre hvem som har ansvar for hvilke tiltak og kutt, og at dette integreres i det ordinære budsjettarbeidet.
(©NTB)
Russland og Saudi-Arabia har blitt enige om å forlenge avtalen om å begrense produksjonen av olje fram til mars neste år.
Det opplyser de to landenes oljeministere mandag, ifølge Reuters.
Oljekartellet OPEC, Russland og en rekke andre oljeproduserende land ble i fjor enige om å kutte produksjonen i et forsøk på å løfte oljeprisen. I utgangspunktet skulle kuttene vare fram til i sommer.
Prisen på et fat nordsjøolje steg med over 70 cent i timene etter at avtalen ble kjent, og nordsjøolja ble mandag morgen omsatt for 51,60 dollar fatet.
(©NTB)
Les også:
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Mannskapet måtte gå i livbåtene da Statoil mistet hovedstrømmen på Oseberg-feltet i én time sent tirsdag ettermiddag.
Pressetalsmann Morten Eek i Statoil bekrefter overfor Stavanger Aftenblad strømstansen på plattformsenteret.
Oseberg feltsenter mistet hovedstrømmen og måtte gå over på nødstrøm klokka 17.14. En time senere var hovedstrømmen tilbake.
Oseberg-området ligger cirka 14 mil nordvest av Bergen.
(©NTB)
LO går inn for oljefrie soner utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i en uttalelse som er sydd over samme lest som Aps oljekompromiss.
Uttalelsen vil bli behandlet av LO-kongressen senere i dag, men ventes å få flertall siden den er fremmet av en samlet redaksjonskomité.
LO vil gjøre den sørlige delen av Lofoten til nasjonalpark og går inn for et petroleumsfritt belte på 50 kilometer fra land. Hele Vestfjorden skal også unntas for oljevirksomhet.
LO vil ha konsekvensutredning av Nordland VI, men avventer dette når det gjelder de to øvrige blokkene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
– I Nordland VII og Troms II har vi ikke erfaringer med petroleumsvirksomhet. Sokkelen er her smalere og utfordringene overfor andre næringer derfor større. Disse områdene må avvente den oppdaterte kunnskapen som vil framkomme i forbindelse med at den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet revideres i 2019/2020, heter det i uttalelsen.
LO går ellers inn for å si nei til all olje- og gassvirksomhet i og ved iskanten.
(©NTB)
Oljepengebruken har økt med 60 prosent under den sittende regjeringen. Slik kan det ikke fortsette, mener økonomiprofessor.
Ifølge Dagens Næringsliv øker oljepengebruken i Norge med Erna Solberg (H) ved roret åtte ganger fortere enn den økonomiske veksten i landet. I snitt har oljepengebruken økt med 12,5 prosent per år de fire siste årene. I samme periode har norsk fastlandsøkonomi i snitt vokst med 1,6 prosent per år.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legger finansminister Siv Jensen (Frp) opp til å bruke 220,9 milliarder oljekroner i år, en økning på mer enn 20 milliarder kroner sammenlignet med fjorårets bruk.
– Regjeringen har økt pengebruken enormt, sier professor Ragnar Torvik ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU til avisen.
Finansminister Siv Jensen (Frp) har i forslag til revidert nasjonalbudsjett redusert bruken med 4,7 milliarder kroner sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget. Torvik mener det burde vært redusert enda mer.
– I starten sa man at man måtte bruke penger fordi økonomien gikk dårlig. Speilbildet av det burde være at man kutter ned ganske mye på bruken når det går bra. Men nå sier man at økonomien går bra, samtidig som man øker oljepengebruken, sier han.
(©NTB)
