Kategoriarkiv: Finans

Siv Bente Haukanes mistet jobben to ganger etter oljekrisen. Så kom oppturen.

Siv Bente Haukanes sitter foran pulten sin og smiler. Fra kontorlokalet på Midtunhaugen i Bergen har bergensselskapet Sharecat spesialisert seg på å levere dokumentasjon for oljeproduksjonsanlegg. Det var lenge lukrativt, før oljeprisfallet omtrent fikk det hele til å havarere. Sharecat måtte kutte over halve staben. Underskuddene økte. Men så snudde pilene. Det har fått Haukanes tilbake i jobb. – Jeg ble ansatt i mars og er veldig glad for det, sier hun til Bergens Tidende. Kuttrunde på kuttrunde Lenge så det mørkt ut. I nesten to år gikk Haukanes arbeidsledig. Først mistet ingeniøren jobben i WesternGeco i Knarvik. Oljejobbene forsvant etter at selskapet la produksjonen til Malaysia. Deretter måtte hun gå fra offshoreselskapet ShoreConnection i Austevoll. – Jeg søkte og søkte, og var på masse intervjuer. Både førstegangs og annengangs. Men det var vanskelige tider og mange om beinet. Så ble hun en del av den pågående oppturen i næringslivet på Vestlandet. Melder om rekordresultat Selv om oljeprisfallet resulterte i massive nedbemanninger og enorme kostnadskutt for bedrifter innen olje og gass, peker pilene rekordhøyt oppover. Det viser Vestlandsindeksen til Sparebanken Vest. Fakta Forlenge Lukke   Vestlandsindeksen Kvartalsvis rapport levert av Sparebanken Vest og Respons Analyse. Vestlandsindeksen forsøker å fortelle om hva som har skjedd i bedrifter i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal de siste tre månedene, og hvordan bedriftene ser på fremtiden i de neste seks. Vestlandsindeksen består dermed av en resultatindeks og en forventningsindeks. Resultatindeksen har sin kraftigste oppgang fra ett kvartal til det andre siden indeksen ble presentert første gang i 2012. Også forventningsindeksen viser høyeste nivå siden andre kvartal 2013. Det er særlig i bygg- og anleggsbransjen og oljenæringen som står for oppgangen. Alle næringsgrupper viste positiv utvikling i resultatindeksen, bortsett fra bedrifter innenfor shipping, transport og lagring. Jordbruk, skogbruk og fiske er den eneste næringsgruppen som har nedjusterte forventninger for de kommende månedene. Bedrifter i olje- og gassnæringen melder også om betydelig økt investeringsvilje. Nesten halvparten av bedriftene som har sin hovedaktivitet innenfor olje- og gassvirksomhet, melder om økte investeringer de siste tre månedene. Til sammenlikning meldte bare 17 prosent av bedriftene det samme i første kvartal. Bedrifter i andre næringer har latt seg påvirke av oljenæringen, og forventer økte investeringer i månedene som kommer.   Temperaturmåleren kommer hvert kvartal og tar for seg resultater og forventninger hos 700 bedriftsledere på Vestlandet: Like mange bedrifter som før oljebremsen sier at de vil få kapasitetsproblemer hvis etterspørselen øker enda mer. Flere bedrifter forteller om økte lønnskostnader. Økende lønnsomhet og gode fremtidsutsikter har fått investeringslysten tilbake. GODE RESULTATER: De to siste kvartalene har vestlandsbedriftene hatt positive forventninger for fremtiden. – Nå kan vi se at positiviteten har ført til gode resultater også, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Foto: ØRJAN DEISZ (ARKIV) – Lover godt for fremtiden Resultatindeksen, som viser hvordan bedriftene har opplevd den økonomiske situasjonen de siste tre månedene, når også sitt høyeste nivå siden andre kvartal 2014. Da lå oljeprisen på 110 dollar fatet, mot rundt 75 dollar nå. Kilde: Sparebanken Vest – Det er gode resultater på tvers av hele vestlandsøkonomien. Nesten alle næringsgrupper viser positiv utvikling. Og forventningene er på det beste nivået siden før oljeprisen falt. Det lover godt for fremtiden, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest. Søker ingeniører og IT-folk I løpet av noen få år gikk den internasjonale bedriften Sharecat fra 100 til 45 ansatte. Driftskontorene i Aberdeen, Houston og London ble lagt ned. Ennå står store deler av lokalene i Bergen tomme. Kontorpulter og stoler står stablet, som om de raskt ble forlatt, og venter på å bli brukt. Det er i ferd med å skje. Siden i fjor sommer har Sharecat tjent penger på driften. – Vi skal sakte, men sikkert vokse til 60 personer i løpet av ett til to år, sier Pettersen.

Ny teknologi skal gjøre det lettere å få lån

Det er nye tider i finansverdenen. I januar trådte EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks), og internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger. Fakta PSD2  Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018. Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet. Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007. Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner. Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv. – Nye løsninger for forbrukslån var den første bølgen. Løsninger for små og mellomstore bedrifter kommer til å bli den neste. Da er vi avhengige av å være langt foran, sier Ragnhild Janbu Fresvik. Hun er konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest og har en noe høyere hvilepuls enn vanlig om dagen. – Nå jobber vi nærmest 24 timer i døgnet, sier Fresvik. I midten av april lanserer de pilot for en ny finansieringsløsning for små og mellomstore bedrifter (SMB), med det skybaserte regnskapssystemet PowerOffice Go som samarbeidspartner (se faktaboks under). Fakta Forlenge Lukke Regnskap i skyen Med skybasert regnskap menes at et regnskapssystem driftes hos en ekstern leverandør, som har sine egne servere og kommunikasjonsløsninger som kunden kobler seg opp til. Løsningene kan nås via en nettleser, og kan derfor nås fra alle maskiner med nettleser og internettilgang. Hun sier at verken Sparebanken Vest eller norske banker generelt har gjort jobben sin i møte med små og mellomstore bedrifter. – Tradisjonelt gir banker kreditt og lån til bedrifter basert på historiske regnskapstall. Men både kunden og banken vet at det ikke er den beste indikatoren for hvordan bedriften vil utvikle seg fremover, sier Fresvik. Utvalg: “Utfordringer for vekstbedrifter” 1. mars leverte et ekspertutvalg med Aksel Mjøs i spissen en utredning om tilgangen på kapital i næringslivet. De konkluderte slik: “Selv om kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt, ser utvalget at det kan være utfordringer for vekstbedrifter med lengre utviklingsløp.” Les også: Altfor usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start Blant tiltakene som foreslås av utvalget er: Permanent, fleksibel og bedre forvaltet såkornordning. Tilrettelegging for folkefinansiering, både lån og egenkapital. Mer effektive konkurser og restruktureringer. Mer disiplinert offentlig eierskap. – Bankene har ikke gjort det lett og raskt nok for bedriftene å få finansiering, og markedet for særlig små bedrifter har dermed vært underfinansiert i lang tid. Fremveksten av direktetilgang på data via skybaserte regnskap gjør det nå mulig å gi finansiering på en bedre måte, sier Fresvik i Sparebanken Vest. Se hele Sysla Live om finansteknologi under: Regner med å gi ut mye mer lån I dag ligger omtrent 25 prosent av alle norske regnskap i en digital sky. Den nye løsningen går ut på å bruke disse dataene til å gjøre en automatisk vurdering og utdeling av lån. Prosessen skal ikke ta mer enn en dag. – Dette er for små og mellomstore bedrifter som er på et stadie der de fakturerer kundene sine på jevnlig basis. Har du utestående fakturaer til kunder med god betalingsevne, kan vi raskt gi tilgang på likviditet, sier Svein Ove Kvalsund, som er direktør for små og mellomstore bedrifter i Sparebanken Vest. Fresvik legger til at de regner med å kunne gi ut mye mer lån enn tidligere. NHO med forsiktig optimisme Sjefsøkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Øystein Dørum, kommenterer den nye løsningen i en e-post til Sysla: “NHO er positiv til effektivisering av behandlingsprosesser, og vi har forståelse for at bankene introduserer slike automatiserte løsninger. God tilgang til kreditt er helt avgjørende for at de små og mellomstore bedriftene skal kunne vokse og utvikle sin virksomhet, og vi håper jo at ikke det gode bankhåndverket forsvinner mellom algoritmene.” Les også: Dette er mannen som skal gjøre Bergen til ledende fintech-by “Det er viktig at systemet ikke gjør det vanskeligere å få kreditt, og har mekanismer som fanger opp de søknadene som behøver manuell behandling.” (Artikkelen fortsetter under bildet). Sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum. Foto: Moment Studio Satser nasjonalt I dag har Sparebanken Vest 15.000 bedriftskunder. 80 prosent av disse har lån på under 150 millioner kroner, som tilsvarer andelen kunder innen SMB-segmentet, ifølge konserndirektøren. Banken forventer en økende konkurranse fra rene teknologibedrifter som vil tilby enklere digitale løsninger til nettopp dette segmentet. Konserndirektøren nevner Aprila som et eksempel på en slik bedrift. De har mål om å bli en fullverdig bank i løpet vinteren. Med etableringen av den nye finansieringsløsningen har banken på Vestlandet mål om å gjøre seg gjeldene nasjonalt. – Vi har som mål å ta en ikke ubetydelig andel av SMB-markedet nasjonalt, sier Fresvik.

– Den digitale revolusjonen vil fundementalt endre næringen vår

Mandag kl 13.00 inntok Aker BP-sjef “Kalle” Hersvik podiet i Aker-eide Fornebuporten, næringsområdet på Lysaker med over 50 000 kvadratmeter tumleplass for Aker-konsernets medarbeidere og andre. Mellom produksjonstall, utbytte og videre vekst, var det spesielt et ord gikk igjen i Aker BP-sjefens presentasjon under selskapets kapitalmarkedsdag: Digitalisering. Fakta Forlenge Lukke Aker BPs vekst Selskapet startet som Det Norske Oljeselskap (DNO), for mange kjent som Røkkes oljeselskap, har vokst meget raskt de siste årene. Den bratteste veksten startet da DNO kjøpte amerikanske Marathon Oil Norge i juni 2014. Sommeren 2016 samme år gjorde de det samme med British Petroleums norske virksomhet. Fusjonen førte til at selskapet omdøpt til sitt nåværende navn, Aker BP. I oktober åpnet selskapet igjen lommeboken, og bladde opp drøye 16 milliarder kroner for å kjøpe Hess Norge.   Målt i produksjon er Aker BP et av de største uavhengige børsnoterte oljeselskapene i Europa. Aker BP har rundt 1300 ansatte. Omtales ofte som norsk sokkels mest offensive oljeselskap. Like før ble hele tre PUD-er overlevert olje- og energiministeren. De tra planene er en samlet investering på 15 milliarder kroner i satelittfeltene Ærfugl, Valhall Vestflanken og Skogul. Kilde: Akerbp.com Fundamentale endringer – Den digitale revolusjonen som foregår akkurat nå vil fundamentalt endre måten vi driver næringen vår på, sa Hersvik, med henvisning til at Aker BP er et såkalt lete og produksjonsselskap (Exploration & Production). I sin åpningstale fikk de fremmøtte, rundt 80 i tallet, høre en grundig gjennomgang av Aker BPs strategi og selskapets finanser. Flere av de viktigste finansielle nøkkelpunktene i Hersviks budskap under selskapets kapitalmarkedsdag, ble kjent i morgenens børsmelding. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ueO6D"]={},window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas={"100":373,"200":297,"300":280,"400":280,"500":280,"600":263,"700":263,"800":263,"900":263,"1000":263},window.datawrapper["ueO6D"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ueO6D"),window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=window.datawrapper["ueO6D"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ueO6D"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ueO6D"==b)window.datawrapper["ueO6D"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); Samtidig viet selskapets ledelse mye tid til å snakke om teknologiske fremskritt. – Digitalisering og forbedringsarbeid vil lede oss mot mer effektive offshore-operasjoner. Vår helt klare ambisjon er å være i front av denne utviklingen, sa Hersvik. Samarbeid med Framo Noen av de teknologiske fremskrittene har den årvåkne Sysla-leser allerede hørt om. Forbedringsdirektør Per Harald Kongelf brukte blant annet mye tid på det tette samarbeidet som Aker BP har med teknologiselskapet Cognite. Som Sysla skrev før jul, har de første applikasjonene som er basert på Cognite Data Platform allerede blitt tatt i bruk. Kongelf avslørte også at bergensselskapet Framo som første leverandør har fått tilgang til data fra Framo-pumpene på Aker BPs anlegg. Per Harald Kongelf, forbedringsdirektør Aker BP. Aker BPs kapitalmarkedsdag 15. januar 2018, Fornebuporten. Foto: Chris Ronald Hermansen – Jeg kan fortelle at dette fungerer, og resultatene så langt virker veldig gode, sa Kongelf fra scenen. – La oss starte delingen nå! Debatten om deling av data som produseres på norsk sokkel har gått i lang tid. Cognite-sjef John Markus Lervik er en av dem som tydelig har tatt til orde for at det må en holdningsendring til, på dette feltet. Under kapitalmarkedsdagen ble det helt tydelig at Aker BP er enige med sin nye samarbeidspartner. – Vår helt klare oppfordring til våre kolleger på norsk sokkel er: La oss komme i gang med delingen. De fordelene som dette vil gi overgår klart de utfordringene som finnes ved å dele, sa forbedringdirektør Per Harald Kongelf i sitt innlegg.

Bill. mrk.: Matematiker

Da jeg møtte 28 år gamle David Lara Arango, ble det raskt tydelig at han hadde et ganske skarpt hode. Ettersom jeg visste at han kun hadde vært kort tid i Norge, introduserte jeg meg selv på engelsk før intervjuet startet. “Du kan snakke norsk hvis du foretrekker det”, svarte colombianeren, med kun et snev av sør-Amerikansk uttale på r-en som eneste avvik fra det en nordmann ville ha uttalt. David er en av 12 utenlandske statsborgere som konsulentselskapet Webstep har hentet til sin avdeling for data science, dataanalyse og maskinlæring, de siste årene. Matematikk-kompetanse er et nøkkelkriterium her. – Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn. En funfact om David er at selv om han utvilsomt har et skarpt hode å ivareta, bruker han blant annet fritiden sin på den ekstreme kampsporten Mixed Martial Arts. Han hevder han er forsiktig. Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din! .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET Ukens utvalgte Fra fisk til fugl Det norske teknologiselskapet Xeneta har på rekordtid inntatt en ledende posisjon i et marked som (for?) lenge har vært preget av analoge og tidkrevende verktøy: Container-frakt på skip. Denne uken meldte flere, først Shifter, at selskapet nå går inn i et milliardmarked for flyfrakt. Tidligere i år hentet selskapet 100 millioner kroner fra venture-fondet med røtter i Stavanger, Smedvig Capital. Lister er moro  Og for den teknologi-interesserte kan Recodes nye liste, “The Recode 100“, være særlig moro. “The people in tech, business and media who mattered in 2017” er tittelen, som sier det meste. Spoiler-alert: Øverst troner en mann som begynte med å selge bøker på nett. Lader buss på 20 sekunder På busslinje 23 i Genève kan nå passasjerene oppleve at el-bussen de er på vei på eller av, lades opp på rekordtid. Teknologien, som ABB står bak, er en del av den såkalte TOSA-løsningen. Saken har vært godt lest på våre nettsider denne uken, klikk her om du gikk glipp av den. IoT – the place to be I hvert fall om man skal tro den siste rapporten fra International Data Corporation. Det anslås nemlig at globale investeringer i IoT (tingenes internett) vil øke med 14,6 prosent det kommende året, og nå 772 milliarder kroner. IoTbusinessnews.com har oppsummeringen. Bonus: I Norge har Disruptive Technologies markert seg som et av de ledende selskapene på feltet. Vi hadde med oss toppsjef Erik Fossum Færevaag i episode 1 av podkasten Sysla Teknologi i april. Ukens podkast Sysla Live Fintech Finansteknologi Foto: Bård Bøe Finansteknologi er i vinden, bare få uker før EU-direktivet PSD2 trer i kraft på nyåret. Initiativtakerne bak Norges første finansteknologiklynge, Finance Innovation, var noen av gjestene under Sysla Live i høst. I denne podkasten kan du lytte deg gjennom hele intervjuet. På scenen: Jan Erik Kjerpeseth (SPV), Øystein Thøgersen (NHH), Henrik Lie-Nielsen (Stacc), Maria Borch Helsengreen (EY) og Øyulf Hjertenes (BT). Vil du ha mer?  Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.  

SR-Bank vil bruke 300 millioner kroner på nytt nordisk selskap

Bransjen utfordres av nye aktører, og vi rigger oss nå for å møte konkurransen, sier Thor Christian Haugland til Aftenbladet. Haugland er konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank. Banken satser nå 300 millioner kroner på et nytt nordisk datterselskap fra årsskiftet. Det har fått navnet FinStart Nordic. Økt konkurranse – Hvorfor starter SR-Bank dette selskapet? – Vi ruster oss nå mot en annerledes fremtid for å møte konkurransen fra nye aktører som blant andre Google, Facebook og Apple. Store multinasjonale selskap rigger seg nå for spise av de lønnsomme områdene i de tradisjonelle bankene. De utfordrer inntektsgrunnlaget for oss og andre tradisjonelle bankaktører, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SR-Bank til Aftenbladet. Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.  Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?) Les også: SR Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår – Endringene innenfor bank og finans skjer i økende tempo, og vi må fornye oss for å styrke og videreutvikle konsernets fremtidige posisjon, sier Thor-Christian Haugland. SR-Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår Thor-Christian Haugland, konsernsjef kommunikasjon i SR-Bank, sier det ikke er klart hvor ledelsen i det nye selskapet skal sitte. Thor Christian Haugland Foto: Jarle Aasland Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank mener etableringen av et nytt selskap er den beste måten å få tak i nye idéer på. Utenfor landets grenser – Vi vil også leite utenfor Norges grenser, sortere ut idéer, ikke minst innenfor relevant finansteknologi, investere der og løfte selskapene opp med mål å tjene penger på videreutvikling og vekst, som kommer banken og våre kunder til gode, sier Arne Austreid til Aftenbladet. – Hvorfor et nytt selskap, og ikke bare gjøre disse endringene innenfor den etablerte banken? – Vi ønsker enda sterkere fokus på å skape det nye, og tror at det er en iboende bremsekloss for denne type utvikling i alle tradisjonelle banker, slik det også er for oss i dag. Det nye selskapet vil derfor kunne utvikle seg langt bedre ved å stå utenfor morbanken, sier Haugland og Reinertsen. – Hva blir de viktigste oppgavene til det nye selskapet? – Vi vil leite etter de gode idéene innenfor finansteknologi, sier konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Foto Anders Minge Aftenbladet Skal bruke 300 millioner – Vi tilfører 250 millioner koner i kapital i de sju årene, pluss 50 millioner kroner til driften for de tre første årene, sier Haugland. Selskapet skal være 100 prosent eid av SR-Bank, men vil vil søke samarbeidspartnere og etablere nettverk, også innenfor forskningsmiljøer og universiteter, for å stå best mulig rustet. Formålet er å bruke syv år på å utvikle 10 nye selskaper som har en verdi for kjernevirksomheten, der ett av selskapene skal være en tungvekter med flere hundre millioner kroner i omsetning. Ett av siktemålene er å tjene penger og bringe avkastning og merverdi tilbake til SR-Bank i form av nye tjenester. Haugland og Reinertsen utelukker ikke at nye samarbeidspartnere kan komme inn på eiersiden, og heller ikke at nye selskap som etableres selges ut av konsernet.bud og økt lønnsomhet som mål, sier Reinertsen. – Hvor skal hovedledelsen sitte? – Det er ikke bestemt, og det er ikke sikkert at det blir i Stavanger. Det kan både bli Bergen, Oslo eller Stavanger, sier Haugland. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Nytt rekordkvartal etter internasjonal vekst

Bare i løpet av de siste to månedene har selskapet inngått fem kontrakter med en verdi på 129 millioner kroner. Dette har bidratt til nok et rekordkvartal for teknologiselskapet Data Respons. Tallene fremgår i resultatrapporten etter andre kvartal, som ble presentert, fredag. Selskapet leverer digitale løsninger til en rekke ulike sektorer, men omsetter foreløpig mest innenfor transport, telekommunikasjon og automasjon og industri. – Den positive utviklingen internasjonalt i kombinasjon med høy aktivitet i begge forretningsområder gir god fart inn i andre halvår, sier Kenneth Ragnvaldsen, administrerende direktør i Data Respons ASA. Økte inntekter Selskapet har opplevd sterk etterspørsel etter sine tjenester i det siste, noe som gir seg tydelig utslag i tallene som ble lagt frem i dag. I andre kvartal endte driftsinntektene på 311,6 millioner kroner, en vekst på 18 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 2,6 millioner kroner i andre kvartal 2017. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["K9uf6"]={},window.datawrapper["K9uf6"].embedDeltas={"100":353,"200":286,"300":261,"400":261,"500":261,"600":261,"700":261,"800":261,"900":261,"1000":261},window.datawrapper["K9uf6"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-K9uf6"),window.datawrapper["K9uf6"].iframe.style.height=window.datawrapper["K9uf6"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["K9uf6"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("K9uf6"==b)window.datawrapper["K9uf6"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Vi er godt fornøyd med kvartalet spesielt med tanke på at andre kvartal i år hadde betydelig færre arbeidsdager sammenlignet med fjoråret. Det er god etterspørsel etter vår kompetanse og erfaring i forhold til de store teknologitrendene som preger samfunnet vårt, sier Ragnvaldsen. Internasjonal vekst I begynnelsen av juli vant selskapet en kontrakt i Sverige, verdsatt til 60 millioner kroner. Sverige har etter hvert blitt et stort marked for selskapet, og virksomheten hos Søta Bror utgjør nå 49 prosent av selskapets totale omsetning. Også i Tyskland opplever Data Respons økt etterspørsel. I presentasjonen fremgår det at 18 prosent av selskapets aktivitet skjer i landet. – Vi forventer å bli enda større i Tyskland fremover, sa direktør Ragnaldsen da selskapet offentliggjorde kontraktsinngåelse i landet, i slutten av juni. Den finansielle rapporten etter andre kvartal finner du her.   

Oljepengebruken rett til værs under Jensen og Solberg

Oljepengebruken har økt med 60 prosent under den sittende regjeringen. Slik kan det ikke fortsette, mener økonomiprofessor. Ifølge Dagens Næringsliv øker oljepengebruken i Norge med Erna Solberg (H) ved roret åtte ganger fortere enn den økonomiske veksten i landet. I snitt har oljepengebruken økt med 12,5 prosent per år de fire siste årene. I samme periode har norsk fastlandsøkonomi i snitt vokst med 1,6 prosent per år. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legger finansminister Siv Jensen (Frp) opp til å bruke 220,9 milliarder oljekroner i år, en økning på mer enn 20 milliarder kroner sammenlignet med fjorårets bruk. – Regjeringen har økt pengebruken enormt, sier professor Ragnar Torvik ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU til avisen. Finansminister Siv Jensen (Frp) har i forslag til revidert nasjonalbudsjett redusert bruken med 4,7 milliarder kroner sammenlignet med det opprinnelige budsjettforslaget. Torvik mener det burde vært redusert enda mer. – I starten sa man at man måtte bruke penger fordi økonomien gikk dårlig. Speilbildet av det burde være at man kutter ned ganske mye på bruken når det går bra. Men nå sier man at økonomien går bra, samtidig som man øker oljepengebruken, sier han. (©NTB)

Seadrill-overskuddet krymper

Riggkjempen Seadrill hadde et omsetningsfall på nesten 25 prosent i andre kvartal. Selskapet er imidlertid fornøyd med en rekordhøy oppetid. – I løpet av andre kvartal har vi klart å forbedre den rekordhøye oppetiden vi oppnådde i første kvartal. Vi nådde en økonomisk utnyttelsesgrad på 98 prosent mens vi fortsetter å se kostnadene falle i kvartalet, opplyser konsernsjef Per Wulf i en børsmelding. Det John Fredriksen-styrte riggselskapet fikk inn 868 millioner dollar i driftsinntekter i kvartalet, en nedgang på 279 millioner fra samme kvartal året før. Driftsresultatet falt med 14 prosent til 328 millioner dollar. Selskapet melder om fortsatt utfordrende markedsforhold, og driftsresultatet i neste kvartal antas å falle kraftig. Videre skrur selskapet opp sparemålet for 2016 fra 340 til 390 millioner dollar, skriver E24. Riggselskapet opplyser at de allerede har spart inn 285 millioner dollar så langt i år. Nøkkeltall fra Seadrills resultatregnskap for andre kvartal 2016. Tall fra andre kvartal 2015 i parentes: Driftsinntekter: 868 millioner dollar (1.147 millioner dollar) Driftsresultat: 328 millioner dollar (384 millioner dollar) Resultat før skatt: 332 millioner dollar (468 millioner dollar)

Oljeinvesteringer – bunnen nås i 2017

Statistisk sentralbyrås investeringstelling for petroleumsvirksomheten for 3. kvartal 2016 viser et anslag for investeringene på norsk sokkel i 2016 på 163,5 milliarder kroner. Anslaget for 2017 er nå på 150,5 milliarder. Norsk olje og gass’ egne prognoser indikerer at bunnivået blir nådd i 2017 og at i oljemarkedet vil snu i 2018. Kostnadsreduksjon har gitt resultater Lavere oljepriser har tvunget oljenæringen til å effektivisere drift og redusere kostnader. Arbeidet med å redusere kostnader har nå gitt resultat, og vi ser derfor at investeringene knyttet til det enkelte prosjekt er lavere nå enn for ett og to år siden. Dermed vil det i de totale tallene trolig være flere investeringsprosjekt som ligger inne i samme ramme, uttaler Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk olje og gass. Høyt investeringsnivå i et historisk perspektiv SSB viser til investeringstall på 163,5 milliarder i inneværende år og 150,5 milliarder for 2017. I et historisk perspektiv er dette høye tall, selv om det er en markant nedgang fra toppåret 2014. Rammebetingelser og nye felt. Vi er nødt til å ytterlig redusere investeringskostnader for å være konkurransedyktige og attraktive i det globale markedet. For å få til det er vi avhengige av forutsigbare rammebetingelser og tilgang til nye felt. Hvis vi ikke åpner for nye felt vil det etter 2025 knapt være stort mer å bygge ut i Norge, avslutter, Hansen.

Statoil kjøper 70% av lisens på britisk sokkel

Statoil har signert en salgsavtale med Jersey Oil and Gas plc og CIECO Exploration and Production (UK) Limited om å kjøpe en andel av 70% og operatørskap for lisens P2170 på britisk sokkel. Lisensen ligger i området kjent som Buchan Graben i Outer Moray Firth-regionen, et område som inkluderer funnene Buchan, Buzzard og Etterick. “Denne transaksjonen understøtter Statoil`s letestrategi og styrker vår posisjon på britisk sokkel.” sier Jez Averty, senior vice president for Exploration i Norge og UK i en pressemelding. Statoil betaler 2 millioner USD for lisensandelen og operatørskapet. Etter transaksjonen er eierskapet for lisensen fordelt slik: Statoil (operatør) 70% Jersey Oil and Gas plc 18% og CIECO Exploration and Production (UK) Lmited 12% Transaksjonen er avhengig av godkjenning fra britiske myndigheter.