Innleggsnavigasjon
Granskingen av brannen på riggen Scarabeo 5 har avslørt flere regelverksbrudd, deriblant manglende og mangelfulle barrierer som kunne ha hindret hendelsen.
Det framgår av Petroleumstilsynets (Ptil) gransking av brannen, skriver Stavanger Aftenblad.
33 av 106 ansatte på den flyttbare riggen Scarabeo 5 på Njord-feltet ble evakuert da det begynte å brenne i et maskinrom 22. november i fjor. En person ble sendt til sykehus med røykskader og utskrevet neste dag. Utover det ble ingen skadd.
Brannen oppsto etter en lekkasje i et dieselrør tilhørende en dieselgenerator. Ptil påpeker at det var tilfeldig at det ikke var personell i nærheten eller at det ikke pågikk boreoperasjoner da brannen oppsto.
– Det er vår vurdering at hendelsen under endrede omstendigheter kunne ført til tap av menneskeliv og større materiell skade. Dersom hendelsen hadde skjedd mens innretningen var tilkoblet en brønn og i kontakt med hydrokarboner, kunne dette også gitt økt fare for eksplosjon, uttaler tilsynet.
(©NTB)
Oljeprisfallet har tvunget Saudi-Arabia til å kutte i statsbudsjettet. Nå har myndighetene klart å redusere budsjettunderskuddet med 71 prosent.
Tallene som viser underskuddet på statsbudsjettet i første kvartal, ble presentert torsdag. Underskuddet tilsvarer omtrent 60 milliarder kroner, ifølge myndighetene.
Dette er første gang Saudi-Arabia offentliggjør budsjettall ett kvartal av gangen. I fjor høst besluttet landets ledere å fryse lønningene for offentlige ansatte for å få ned utgiftene.
Saudi-Arabia, som styres som et strengt islamsk eneveldig kongedømme, er verdens største oljeeksportør.
Kongehuset har i mange år delt ut oljemilliarder til saudiarabiske statsborgere i form av sjenerøse velferdsgoder og andre pengegaver.
(©NTB)
Engangsavgiften kuttes for motorsykler med lave utslipp i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.
Mange lette motorsykler vil få null kroner i engangsavgift fra 1. juli. For Norges mest solgte motorsykkel, Yamaha MT-07, reduseres avgiften med 4.000 kroner.
Samtidig innfører regjeringen en CO2-komponent i avgiftspakken for motorsykler.
– Vi har gode erfaringer med å kutte avgiftene på biler med lave utslipp. Nå får også motorsyklister et intensiv til å velge miljøvennlig, sier Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi.
(©NTB)
Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 225,6 milliarder av oljeinntektene i år, men dette beløpet reduseres nå med 4,7 milliarder, etter det NTB erfarer.
Det reviderte nasjonalbudsjettet legges fram senere torsdag.
225,6 milliarder kroner, som var det opprinnelige beløpet, tilsvarer 3 prosent av oljefondets verdi ved inngangen til året, målt ved det som på fagspråket heter det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Økt bruk
Regjeringen har økt oljepengebruken voldsomt de siste årene.
En viktig årsak til at bruken nå reduseres noe, er lysere utsikter for norsk økonomi, med styrket vekst og fallende ledighet i år og neste år.
I tillegg er det nå færre ekstraordinære utgifter på asyl- og innvandringsområdet og til arbeidsledighetstiltak.
En annen årsak er at utgiftene til Folketrygden reduseres med 5,5 milliarder kroner, etter det NTB er kjent med. Det skyldes blant annet lavere utgifter til pensjoner.
Advarsler
Flere økonomer har tidligere vært bekymret for at regjeringen har faset inn for mye oljepenger for fort i økonomien.
Finansminister Siv Jensen (Frp) har imidlertid forsvart seg med at det er riktig å bruke mye oljepenger i en tid hvor økonomien sliter i motvind. Det har norsk økonomi gjort i kjølvannet av det kraftige oljeprisfallet høsten 2014 og et samtidig fall i oljeinvesteringene på norsk sokkel.
I regjeringens fire budsjetter har oljepengebruken økt fra 158,1 milliarder kroner i 2014 til nå altså over 220 milliarder kroner målt i 2017-priser.
Skal forhandle
Regjeringen skal nå ut i forhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og KrF for å få flertall for årets budsjett. Det er ventet at vårens samtaler vil bli enklere enn de svært langdryge forhandlingene før jul, som endte med budsjettenighet i tolvte time i desember.
Selv om ledigheten trolig er over toppen, er KrF opptatt av at det fortsatt blir satset på tiltak for unge arbeidsledige.
– Vi vil fortsatt se på om vi kan styrke lærlingtilskuddet, sa partiets finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen til NTB i forkant.
Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik fremhevet før fremleggelsen bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, mer penger til videreutdanning av lærere og tiltak for rent hav som viktige saker for partiet.
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.
Aker ASA hadde full stopp i verdiveksten i årets tre første måneder. Men aksjeutbytte fra selskapets porteføljer bidro til en solid redusering av gjelden.
Nedgangen i den verdijusterte egenkapitalen gikk ned med 5 prosent, slik at den industrielle porteføljen falt med 1,8 milliarder kroner i årets første kvartal. Aker ASA totalt falt med 10,9 prosent i verdi.
Selskapets eiendeler er nå verdsatt til 32,6 milliarder kroner.
Det er eierandelen i oljeselskapet Aker BP som bidrar mest til den totale nedgangen. I fjor slo Aker sammen oljeselskapet Det norske med BPs norske virksomhet. Eierandelen i dette selskapet ble hele 2,1 milliarder kroner mindre verdt i løpet av første kvartal i år.
Samtidig gjorde gode aksjeutbytter fra porteføljeselskapene at Aker valgte å redusere gjelden sin med 700 millioner kroner.
Driftsresultatet endte på minus 63 millioner kroner mot 129 millioner i samme kvartal i 2016, mens resultatet før skatt var 511 millioner kroner, mot minus 83 millioner kroner etter samme periode i fjor.
Konsernsjef Øyvind Eriksen skriver i en pressemelding at Aker forventer at aktivitetsnivået i oljenæringen også vil være dempet i 2017, men at selskapet ser positivt på de langsiktige utsiktene for olje og gass.
(©NTB)
Arktisk råds medlemsland, inkludert USA, har i Alaska signert en erklæring som anerkjenner Parisavtalens eksistens. En seier for klimaet, ifølge Sverige.
– Vi fikk til en klimatekst som var overraskende positiv og som omtaler Parisavtalen, som vi ikke var sikre på at amerikanerne ville gå med på, sier Sveriges ambassadør til Arktisk råd, Andrés Jato, til TT.
Erklæringen ble undertegnet torsdag morgen norsk tid i forbindelse med en middag der USAs utenriksminister Rex Tillerson var vertskap.
– De registrerer at Parisavtalen finnes, at den har trådt i kraft og at den skal implementeres, sier Jato.
Han påpeker at det ikke innebærer at USA har tatt stilling til det sentrale spørsmål om hvorvidt landet skal melde seg ut av klimaavtalen.
President Donald Trumps klare signaler om at han ikke ville legge vekt på verken klima- og miljøinnsats eller internasjonalt samarbeid for øvrig, har skapt bekymring for at Arktis og Arktisk råd nå vil bli nedprioritert av USA. Men det at Tillersons inviterte til møtet i Fairbanks skapte på forhånd optimisme.
– Det er økende interesse for Arktis både i USA og internasjonalt, ikke minst fordi det er enorme ressurser der. Alaska er viktig for USA, som på grunn av sine egeninteresser kommer til å være en viktig spiller, sa utenriksminister Børge Brende (H) til NTB i forkant av møtet.
I løpet av møtet skal ministrene også undertegne en avtale om å styrke forskningssamarbeidet i Arktis.
Møtet markerer slutten på det amerikanske formannskapet, som Finland nå overtar.
(©NTB)
USAs innenriksdepartement starter innsamling av seismiske data i Atlanterhavet for å kunne starte med oljeboring i områder som har vært fredet i flere tiår.
Departementet opplyste onsdag at det revurderer seks søknader fra oljeselskaper som ønsker å starte med prøveboring i de aktuelle områdene. Søknadene ble avslått av Obama-administrasjonen.
Miljøverngrupper og mange folkevalgte fra USAs østkyst er motstandere av de seismiske undersøkelsene fordi de frykter at de høye skytelydene kan skade livet i havet.
Olje- og gassindustrien har presset på for å få tillatelse til å gjennomføre undersøkelser på jakt etter mulige gass- og oljeforekomster.
Det har ikke vært utført undersøkelser i den midterste og sørlige delen av Atlanterhavet på 30 år.
President Donald Trump signerte i forrige måned en ordre der det åpnes for en utvidelse av oljeboring i Arktis og Atlanterhavet. Ordren går imot en tidligere ordre som ble gitt av hans forgjenger Barack Obama.
(©NTB)
Republikanere i Senatet klarte onsdag ikke å fjerne regler som skal redusere utslipp av den kraftige klimagassen metan i USA.
Årsaken var at tre republikanere – John McCain, Susan Collins og Lindsey Graham – stemte mot forslaget som ville opphevet reglene.
Avstemningen betegnes som en overraskende seier for Demokratene og den amerikanske miljøbevegelsen. Reglene som nå ser ut til å bli stående, ble vedtatt av Barack Obamas regjering mot slutten av hans presidentperiode.
Formålet med reglene er å begrense utslipp av metan og såkalt fakling ved amerikanske olje- og gassinstallasjoner. Store mengder metan blir i dag brent fordi dette noen steder er mer lønnsomt enn å samle opp gassen og selge den som naturgass.
Den amerikanske olje- og gassnæringen er sterkt imot reglene og har drevet lobbykampanjer for å få dem fjernet.
(©NTB)
Flere tegn tyder på at revidert budsjett blir den endelige bekreftelsen på at oljenedturen er over. Torsdag legger regjeringen fram sine vurderinger.
– Jeg håper og tror at revidert nasjonalbudsjett vil vise at nedturen er snudd til en forsiktig opptur, sier Hans Olav Syversen (KrF), leder av finanskomiteen på Stortinget.
Finansminister Siv Jensen (Frp) mener utsiktene i norsk økonomi er lysere enn på lenge.
– Veksten er på vei opp, og ledigheten er på vei ned. Men vi er ikke ferdige. Det er fortsatt mange mennesker som ikke har jobb, sier hun.
Ferske prognoser
Syversen er spent på hvordan regjeringen vurderer den økonomiske situasjonen i budsjettforslaget, som etter fremleggelsen skal forhandles ferdig med samarbeidspartiene Venstre og KrF.
– Om de positive tallene vi har sett de siste dagene og ukene viser seg å stemme, er vi antakelig nå ved et vendepunkt. Men det er fortsatt en skjør oppgang, sier Syversen til NTB.
– Heldigvis ser det ut til at regjeringens prognoser stemmer overens med det næringslivet, særlig på vestlandskysten, selv rapporterer om at ting begynner å se lysere ut, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.
– Bør stramme inn
I 2017-budsjettet la regjeringen opprinnelig opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra oljefondet.
Men i tråd med at utsiktene nå er lysere, mener både Aftenposten og DN å vite at bruken av oljepenger blir noe redusert i det reviderte budsjettet. Ifølge Aftenposten er det hittil varslet økte utgifter og skattekutt på rundt 3,2 milliarder kroner i revidert budsjett.
Flere økonomer NTB har snakket med, mener regjeringen nå bør holde seg i skinnet og ikke pumpe mer penger inn i økonomien.
– Det er ikke behov for å kjøre på med ekstra stimulanser, sier Nordea Markets’ sjefanalytiker Erik Bruce.
Vekst opp – ledighet ned
De positive tallene gjelder blant annet økonomisk vekst og arbeidsledighet.
Den langsiktige BNP-veksten, trendveksten, justeres fra 1,7 prosent i det opprinnelige budsjettet til 2 prosent i det reviderte budsjettet for 2017, skriver DN onsdag.
Samtidig er det bred enighet blant analytikerne om at arbeidsledigheten har nådd toppen og nå kan være på vei ned. Syversen er likevel opptatt av at det fortsatt blir satset på tiltak for unge arbeidsledige.
– Vi vil fortsatt se på om vi kan styrke lærlingtilskuddet, sier han.
– I tillegg vet jeg at mange hos oss er opptatt av at vi ser på fattigdomstiltak overfor barn.
Breivik fremhever bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, mer penger til videreutdanning av lærere og tiltak for rent hav som viktige Venstre-saker.
Lekkasjer
Som vanlig har Høyre og Frp, i god tid før budsjettdagen og gjennom styrte lekkasjer i mediene, varslet millioner og milliarder til formål de ønsker å satse på.
Som NTB kunne fortelle fredag, vil ytterligere 2,15 milliarder kroner bli satt av for å få bygd flere og bedre sykehjemsplasser.
Pensjonistene får 840 millioner i nye skattelettelser, men dette tiltaket ble umiddelbart møtt med kraftige reaksjoner. Pensjonistforbundet mener skattekuttene ikke kan kompensere for magre trygdeoppgjør for pensjonistene.
Det er også klart at statsminister Erna Solbergs (H) hjemby Bergen tilgodeses med titalls millioner til rehabilitering av offentlige bygg.
Det reviderte budsjettet er en oppdatering av det opprinnelige budsjettet fra desember i fjor.
(©NTB)
Solberg-regjeringen har ikke én eneste gang lyttet til rådene Miljødirektoratet har gitt om utlysning av nye blokker for oljeboring, viser en analyse.
33 ganger har direktoratet kommet med råd til regjeringen, men aldri har dette fått statsminister Erna Solbergs mannskap til å endre kurs, viser Naturvernforbundets kartlegging.
– Når Høyre kaller seg et kunnskapsparti, er det oppsiktsvekkende at partiet konsekvent ikke følger miljøfaglige tilrådninger, sier forbundets leder Silje Ask Lundberg til NTB.
– Det har aldri stått så ille til, konstaterer hun.
– Mye vil ha mer
Naturvernforbundet har kartlagt alle utlysningene på norsk sokkel siden 2002. Fasiten er som følger:
Regjeringen Solberg (2013–2017) har brutt samtlige miljøråd (33 av 33).
Regjeringen Stoltenberg (2006–2013) brøt 80 prosent av miljørådene (189 av 237).
Regjeringen Bondevik II (2002–2005) brøt 71 prosent av miljørådene (46 av 65).
Lundberg er oppgitt over at ikke bare dagens regjering, men også tidligere regjeringer i all hovedsak lar «oljepolitikken diktere både klima- og miljøpolitikken i stedet for å sette grenser».
– Det enkle svaret er at mye vil ha mer, og at man ikke er villig til å la det være noen grenser for norsk oljeindustri, sier hun.
Lundberg mener tallene viser miljøforvaltningen står veldig svakt.
87 nye blokker
Statistikken bygger på råd fra Direktoratet fra naturforvaltning og Klif, som ble slått sammen til Miljødirektoratet i 2013, til utlysningen av blokker i ordinære konsesjonsrunder og forhåndsdefinerte områder (TFO).
Senest sist uke ga regjeringen grønt lys til 87 nye blokker i Norskehavet og Barentshavet. To av dem ligger svært nær de mye omtalte Møreblokkene i Norskehavet, og her advarte Miljødirektoratet mot å åpne for oljeboring.
Årsaken er at området ligger bare 10 kilometer fra land og nær store forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr, samt viktige gyte- og oppvekstområder for fisk, ifølge Naturvernforbundet.
Også Havforskningsinstituttet advarer mot å åpne disse blokkene.
– Bredt flertall
Selv om oljenedturen har kostet Norge omkring 45.000 arbeidsplasser i denne næringen, sørger næringen fortsatt for jobb til rundt 250.000 personer.
– Tildeling av nytt leteareal er en hovedpilar i regjeringens petroleumspolitikk og godt kjent i vår regjeringsplattform. Dette er viktig for å opprettholde leteaktiviteten, som er avgjørende for framtidig sysselsetting, verdiskaping og inntekter til velferd for folk flest, sier oljeminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Han peker på at et bredt flertall på Stortinget står bak regjeringens politikk, og at alle områder som regjeringen inkluderer i konsesjonsrunder, er areal som Stortinget etter en totalvurdering har besluttet skal være tilgjengelig for oljeaktivitet.
– Stortinget har tatt sin beslutning blant annet basert på innspillene fra miljøetatene, sier Søviknes.
Hun understreker at det i høringen av konsesjonsrunder bare bes om innspill knyttet til om det er kommet «ny, vesentlig informasjon» etter Stortingets behandling.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
