Innleggsnavigasjon
Akers hovedeier Kjell Inge Røkke mener stortingspolitikerne må ta et større ansvar for store kostnadsoverskridelser på olje- og gassfelt.
I hovedaksjonærens årlige brev til aksjonærene i Aker skriver Røkke at alle større kontrakter inngås når operatørens plan for utbygging og drift godkjennes av Stortinget. Men han minner om at skattesystemet er innrettet på en måte som gjør at skattebetalerne får regningen på 90 prosent av overskridelsene i et utbyggingsprosjekt.
– Dessverre er det ofte store kostnadsoverskridelser, skriver Røkke.
Han fortsetter med det han kaller et velmenende råd til stortingspolitikere som godkjenner alle utbyggingsplaner over 10 milliarder kroner:
– Dere burde passe bedre på hvem dere lar låne skattebetalernes kredittkort. Når «overtrekket» er så stort som det har vært, burde det være relevant og interessant å gå åpent gjennom «kontoutskriften» for å lære av det. Ikke overlat til informasjonsavdelinger og spinndoktorer å bortforklare fakta og realiteter.
Røkke skriver at han er forundret over at kostnadsoverskridelsene og forsinkelser i prosjektene ikke får mer politisk oppmerksomhet når det har så store innvirkninger på statsfinansene.
(©NTB)
Flere tillitsvalgte reagerer på det de mener er krisemaksimering fra Statoil når ledelsen hevder at utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet kan bli utsatt.
Det er et forslag til endring av arbeidsmiljøloven som har fått Statoil-ledelsen til å varsle at utbyggingen av gigantprosjektet Johan Sverdrup kan bli utsatt hvis lovendringen gjennomføres, skriver Stavanger Aftenblad.
Statoil-tillitsvalgt Per Steinar Stamnes er skuffet over signalene fra Statoil og mener at selskapet krisemaksimerer.
Det er åpenbart bare pengene som teller, sier han, og mener det er provoserende at Statoil opptrer som politisk aktør.
Lovendringen vil bety at også oljeaktivitet på skip, som rørlegging, konstruksjon og løfteoppdrag, bli regnet som petroleumsaktivitet. De som utfører slike oppdrag i dag, regnes som sjøfolk og er dermed i dag ikke omfattet av norsk arbeidsmiljølov og rettigheter.
Statoil, sammen med Rederiforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Olje og Gass, mener at en slik lovendring vil koste opptil 100 millioner kroner i ombyggingskostnader og økte bemanningsutgifter. Statoil truer derfor med å utsette utbyggingen av Johan Sverdrup på grunn av de økte kostnadene.
Stamnes får støtte fra Ommund Stokka i forbundet Industri Energi. Han mener at Statoil setter økonomi foran sikkerhet.
– At Sverdrup blir satt på vent, er ren skremselspropaganda, sier Stokka.
(©NTB)
At 300.000 nordmenn ønsker seg jobb, kommer til å være et sentralt poeng når Ap-nestleder Hadia Tajik går på talerstolen fredag.
Tajik kommer i sin tale til Ap-landsmøtet fredag morgen til å legge vekt på at det ikke bare er de 115.000 registrerte ledige som ønsker seg arbeid. Også 188.000 andre ønsker arbeid, men er i dag hjemmeværende, på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller av andre grunner utenfor arbeidslivet.
Tajik kommer for øvrig til å bruke mye tid på å begrunne flertallets holdning i de sakene i programutkastet hvor det er intern uenighet. Nestlederen ledet selv programarbeidet.
Blant annet er det en delt innstilling i spørsmålet om K-en skal beholdes i KRLE-faget. Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt og AUF-leder Mani Hussaini vil fjerne K-en.
Samtidig vil Tajik bruke tid på å begrunne hvorfor landsmøtet bør slutte seg til kompromisset om delvis vern av omstridte havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som er lagt fram.
Fredag gjester for øvrig de danske sosialdemokratenes leder Mette Frederiksen Ap-landsmøtet i Folkets Hus. Det samme gjør Sveriges statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna.
Fredag kommer det trolig også til å bli lagt fram flere uttalelser til votering i salen. Samtidig kommer redaksjonskomiteen til å jobbe videre med å forene utallige forslag som er kommet inn før og under landsmøtet.
På ettermiddagen skal også LO-leder Gerd Kristiansen holde sin hilsningstale til landsmøtet.
(©NTB)
Oljeaktivitet utenfor sårbare områder i Lofoten er selve lakmustesten for Aps klimapolitikk, mener AUF-leder Mani Hussaini. Men håpet om å vinne fram svinner.
– Jeg gir ikke opp før avstemningen er over og jeg eventuelt har tapt, sier Hussaini til NTB.
– Vi ser jo litt hvordan det ligger an nå, men man vet aldri. Det ville vært dumt av meg å forskuttere på forhånd at dette ikke går. Samtidig kjenner vi på en stolthet, uansett hvordan avstemningen går, over at vi har klart å bevege Ap i riktig retning i denne saken.
I sin tale på åpningsdagen til Aps landsmøte anmodet han partifellene om å avvise kompromissforslaget som er lagt fram. Der tas det til orde for konsekvensutredning av noen av de omstridte havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Allerede i midten av mars var det klart at et flertall av fylkeslagene støtter kompromisset.
Mest sårbart
Men Hussaini kalte i sin tale forslaget et «såkalt kompromiss».
– Det åpner for fremtidig oljeboring i det mest sårbare området, slo han fast.
Hussaini understreket at kunnskapsgrunnlaget allerede er godt nok for å droppe oljeaktivitet og pekte videre på at heller ikke AUF ber om varig vern av hele området.
– Konsekvensutredning er det første juridiske og formelle steget mot en åpning, sa Hussaini.
– Dersom vi virkelig er ute etter ny kunnskap, bør vi vente på forvaltningsplanen i 2020. Det er dette som vil være i tråd med Aps politikk, nemlig en føre-var-holdning. Konsekvensutredning nå er ikke å velge kunnskap, det er å ignorere kunnskap, slo AUF-lederen fast.
Hussainis dissens er den ene av bare tre delte innstillinger i forslaget til partiprogram.
Både Greenpeace og Bellona var torsdag på banen og ba Ap-landsmøtet si nei til konsekvensutredning.
– Støre sier han vil redde havets helse. Men samtidig vil han utrede våre mest sårbare havområder for oljeleting. Det henger ikke sammen, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Trygg på flertall
Også tilhengerne av konsekvensutredning og oljeleting i nord mobiliserte i forbindelse med Ap-landsmøtet.
Fellesforbundet og Industri Energi tjuvstartet oljekampen med en markering utenfor Folkets Hus.
– Vi er skuffet over at forslaget til partiprogram ikke går inn for konsekvensutredning av hele områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det ville vært en logisk videreføring av Arbeiderpartiets politikk, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum.
Han la likevel til at kompromisset «er til å leve med».
Blant de fremmøtte var slagordene «Oljeindustrien skaper arbeid og velferd» og «Ja til arbeid – kysten rundt».
Ap-nestleder Trond Giske tok på vegne av partiledelsen imot budskapet fra de fagorganiserte, som frykter at oljekompromisset, skal bli endret av landsmøtet. Han var trygg på flertall for partiledelsen.
– Jeg både håper og tror at delegatene, som jo bestemmer suverent, kommer til å slutte seg til vedtaket. Et klart flertall av fylkene har allerede gjort det, slik at vi fortsetter den kloke og gode forvaltningen av våre naturressurser, til beste for verdiskapning, bosetting og miljøet, sa Giske.
Saudi-Arabia og andre oljeland har inngått en foreløpig avtale om å forlenge produksjonskuttene som ble avtalt i fjor.
Det sa den saudiarabiske oljeministeren Khalid al-Falih under konferanse i De forente arabiske emirater torsdag.
– Det er en foreløpig avtale, men den er ikke kommunisert til alle landene ennå, sa al-Falih.
Oljekartellet OPEC, Russland og en rekke andre oljeproduserende land ble i fjor enige om å kutte produksjonen i et forsøk på å løfte oljeprisen. I utgangspunktet skal kuttene vare fram til i sommer.
Men tross kuttene ligger ikke prisen høyere enn litt over 50 dollar fatet. Allerede i januar sa al-Falih at det kunne bli aktuelt å forlenge produksjonskuttene, og en foreløpig avtale om dette skal ha blitt inngått etter samtaler i Kuwait i forrige måned.
En endelig avgjørelse er ventet å bli tatt neste måned under et møte i Wien. Det er ikke kjent hvor mange av OPEC-landene som støtter forslaget, men også Kuwait mener det er viktig å forlenge produksjonskuttene.
(©NTB)
Den globale temperaturen i mars var den høyeste som noen gang er målt i et år uten værfenomenet El Niño. Årsaken er klimaendringene, fastslår forsker.
Forrige måned ble bare slått av mars 2016 – da været over store deler av kloden var preget av en kraftig El Niño. Fenomenet fører blant annet til varmere vær mange steder i verden.
Mens El Niño er en naturlig svingning i værforholdene på jorda, er de langsiktige klimaendringene med svært høy sannsynlighet menneskeskapte.
– Vi kommer til å fortsette å oppleve varmerekorder resten av vår levetid, sier klimaforsker Andrew Dessler ved universitetet A & M i Texas.
1 grad over normalen
Det er vanlig at temperaturene synker noe i etterkant av en El Niño. Men i mars i år var den globale gjennomsnittstemperaturen over 1 grad høyere enn snittet for 1900-tallet, ifølge den amerikanske forskningsetaten NOAA.
Forskerne har aldri tidligere registrert at denne grensen er blitt brutt uten at temperaturene har vært løftet av en El Niño.
– Årsaken er utelukkende klimaendringer, sier Ahira Sanchez-Lugo fra NOAA.
Samtidig som temperaturene er unormalt høye, er utbredelsen av sjøisen i Arktis og Antarktis rekordlav.
Trump vil kutte forskning
Også januar og februar var svært varme måneder. Og både i 2016 og 2015 ble det satt nye globale temperaturrekorder.
– Hvis El Niño hadde vært den viktigste årsaken til rekordvarmen, hadde de tre første månedene i år garantert ikke vært like varme, sier forsker Zeke Hausfather fra universitetet i Berkeley.
Regjeringen til president Donald Trump har foreslått store kutt i klimaforskningen som utføres av NOAA og romfartsorganisasjonen NASA. Trump ønsker også å fjerne svært mange av USAs tiltak for å bekjempe klimaendringene.
I løpet av en drøy måned er det ventet at presidenten vil avgjøre om han vil trekke USA fra den globale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris.
(©NTB)
USAs utenriksminister Rex Tillerson mener atomavtalen med Iran ikke fungerer som den skal. Fortsatt er amerikanerne redd for at Iran skal utvikle atomvåpen.
– Avtalen bare forsinker Irans mål om å bli en atommakt, hevdet Tillerson onsdag.
Selv avviser iranske myndigheter fullstendig at de forsøker å skaffe seg atomvåpen. Og også USA erkjenner at Iran så langt oppfyller betingelsene i atomavtalen som ble inngått i 2015.
Derfor besluttet Donald Trumps regjering tidligere denne uken å forlenge lettelsene i sanksjonene mot Iran. Dette er i tråd med avtalen og en belønning til iranerne når de oppfyller sine forpliktelser.
Men på lengre sikt er Tillerson redd for at avtalen ikke vil fungere. Hvis ikke Iran passes nøye på, kan landet gjøre som Nord-Korea og etter hvert utvikle atomvåpen, hevder han.
I tillegg anklager Tillerson Iran for å prøve å destabilisere Midtøsten og undergrave USAs interesser.
I valgkampen i fjor truet Trump med å oppheve atomavtalen med Iran. Han har dempet kravet etter at han ble president, men USA vil nå gjøre en grundig vurdering av avtalen i løpet av de neste tre månedene.
(©NTB)
Det har vært en voldsom økning i bruken av solcellepaneler på norske hjem. I 2016 ble det installert solcellepaneler tilsvarende 3 millioner megawattimer.
I 2015 ble det installert solceller på privatboliger i Norge tilsvarende en produksjonskapasitet på 700.000 kilowattimer. I fjor ble det installert solcellepaneler med samlet produksjonskapasitet på hele 3 millioner kilowattimer, skriver Aftenposten.
– Kostnadene har gått ned, og bevisstheten og kunnskapen om solenergi er på vei oppover i befolkningen generelt. Stort fokus på klimaendringene, som har helt reelle konsekvenser rundt omkring i verden, medvirker nok også til at en del er blitt interessert i solenergi, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, leder i Solenergiforeningen i Norge.
Gunnar Eskeland, professor i ressurs- og miljøøkonomi ved Norges Handelshøyskole, tror imidlertid ikke solenergi vil bli lønnsomt for privatpersoner i Norge med det aller første.
– Jeg tror det kommer til å gå i favør av fornybare kilder fremover, men sol vil neppe bli et stort her til lands. Jeg tror solenergi har større potensial i andre deler av verden enn Norge hvor solen skinner mer. Vi har dessuten mye vannkraft i Norge, og det kommer ikke til å endre seg, sier Eskeland.
3 millioner kilowattimer tilsvarer årsforbruket til rundt 150 norske husstander.
(©NTB)
President Nicolás Maduro sliter med å skaffe mat til Venezuelas innbyggere, men han ga 500.000 dollar til Donald Trumps presidentinnsettelse, viser dokumenter.
Dokumenter som Trumps innsettelseskomité la fram onsdag viser at selskapet Citgo Petroleum, en amerikansk avdeling av Venezuelas statlige oljeselskap PDVSA, var en av de største bidragsyterne til innsettelsesseremonien i Washington med 500.000 dollar, over 4 millioner kroner.
Maduro har etter at Trump kom til makten, vært forsiktig med å rakke ned på USAs nye president, selv om Caracas fortsatt anklager USA for å forsøke å fjerne Maduro fra makten.
Trump har nylig trappet opp USAs kritikk av Venezuelas regjering, siste gang onsdag denne uken, samme dag da venezuelansk opposisjon inntok Caracas gater i det som ble kalt «alle demonstrasjoners mor», i protest mot Maduro. USAs utenriksminister Rex Tillerson sa da i Washington at USA følger situasjonen i Venezuela nøye.
Venezuelas økonomi er kriserammet. Befolkningen må leve med skyhøy inflasjon og mangel på grunnleggende matvarer og medisiner.
Citgo Petroleum er bare ett av flere selskaper som sammen med donasjoner fra milliardærer bidro til å samle inn til sammen 107 millioner dollar til Trumps innsettelsesseremoni i januar. Casino-milliardær Sheldon Adelson og hans kone i Las Vegas fikk sitte på første rad under seremonien, samt delta på privat lunsj med Trump etter å ha gitt 5 millioner dollar i donasjon.
(©NTB)
Alle de tre prosjektene som har vært utredet for CO2-fangst, blir med videre til neste fase.
Det er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo som kan få renset CO2-utslippene.
Onsdag møtte de tre industriaktørene opp i Olje- og energidepartementet for å undertegne kontrakter for såkalte konseptstudier – det vil si detaljerte analyser av hvordan CO2 kan fanges på en best mulig måte ved hvert av de tre anleggene.
– CO2-håndtering er en viktig del av regjeringens klimapolitikk, og regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsprosjekt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
I statsbudsjettet for 2017 har regjeringen satt av 360 millioner kroner til de tre konseptstudiene. Med kontraktene som nå undertegnes, har regjeringen fått avklart at alle de tre kandidatene ønsker å bli med videre.
– Fra regjeringens side er det en klar forutsetning at det er industriell interesse for prosjektet, sier Søviknes.
Konseptstudiene skal være ferdige innen 17. oktober. Prosjektenes videre skjebne vil bli avgjort etter at statsbudsjettet for 2018 er vedtatt.
Går alt etter planen, skal CO2-rensing være på plass ved minst ett av anleggene innen 2022.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
