Forfatterarkiv: NTB

Utvider ordningen med grønne sertifikater til 2030

Norge er enig med Sverige om å forlenge støtteordningen for utbygging av fornybar kraft, de grønne sertifikatene, i vårt naboland. – Når Sverige ønsker å støtte utbygging av mer fornybar elektrisitet fram mot 2030, er det en god løsning at dette gjøres innenfor det etablerte systemet. Det gir forutsigbare og gode rammer for både utbyggere av fornybar kraft og norske forbrukere, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Den norsk-svenske støtteordningen som har eksistert siden 2012, skal stimulere til økt utbygging av fornybar kraft, som solkraft, vindkraft og vannkraft. Enigheten, som Olje- og energidepartementet kunngjorde onsdag formiddag, innebærer at Sverige forlenger ordningen for sin del til 2030, med et økt mål om nyproduksjon av kapasitet tilsvarende 18 terawattimer. Det er i tråd med politiske vedtak i Sverige i fjor. Dette kommer i tillegg til dagens finansiering av 15,2 terawattimer i 2020. For Norges del innebærer avtalen ingen endringer, verken i sertifikatordningens varighet, finansiering eller kapasitetsmål. Regjeringen og stortingsflertallet er enige om at de grønne sertifikatene skal avvikles i 2021. Fakta: 1. januar 2012 ble ordningen med elsertifikater, også kalt grønne sertifikater, innført. Norge og Sverige er ett felles marked for elsertifikater. Strømleverandørene er pålagt å kreve inn en avgift fra kundene. Den skal brukes til å kjøpe såkalte sertifikater. Produsenter av fornybar kraft, som vann- og vindkraft og bioenergi, får tildelt sertifikater i forhold til hvor mye ny fornybar kraft de produserer. Regjeringen går nå inn for å avvikle subsidiene til fornybar kraft gjennom ordningen med elsertifikater. De siste prosjektene som er med i dagens ordning, ferdigstilles i 2020-2021. Alle kraftleverandører må kjøpe en viss mengde grønne sertifikater. Regningen havner til slutt hos strømkundene. (©NTB) (©NTB)

Oljenedturen får skylden for sponsornedtur

Hittil har arrangørene av sykkel-VM i Bergen bare klart å finne drøyt halvparten så mange sponsorkroner som planlagt. Nå kutter de ambisjonene. I utgangspunktet var planen å få inn 33 millioner kroner fra lokale sponsorer, men fasiten er bare 18 millioner så langt. Dermed dekker sponsorinntektene mindre enn en tidel av de totale kostnadene ved arrangementet, som foreløpig har en prislapp på nærmere 200 millioner kroner, skriver Bergens Tidende. –?Jeg må ærlig si at vi gjerne skulle hatt litt flere sponsorer. Vi jobber intenst med å få dette til, sier sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen. Ambisjonene er nå justert ned til 25 millioner, men med bare fem måneder igjen til sykkelfesten, mangler det fortsatt seks-sju millioner. Ifølge sykkelpresidenten er det nedturen i oljesektoren som er den største enkeltforklaringen på hvorfor sponsorene uteblir. –?Vi hadde avtaler som var kommet langt på vei da oljenedturen satte inn. De ble satt på vent, og ble ingenting av. Prosjektbudsjettet er justert ned til 135 millioner kroner, men avisen har regnet seg fram til at de totale kostnadene relatert til VM ligger på 195,5 millioner kroner. (©NTB)

Én av skatteadvokatene i Transocean-saken får i Høyesterett økt erstatningsbeløpet fra staten med 40.000 kroner

Én av skatteadvokatene i Transocean-saken får i Høyesterett økt erstatningsbeløpet fra staten med 40.000 kroner. De øvrige ankene i saken forkastes. Advokaten Klaus Klausen tilkjennes i tillegg til den økte erstatningen i underkant av 40.000 kroner for utgifter til behandling av saken i Høyesterett. Også skatteadvokat Einar Brask har fått saken behandlet av retten. Han tilkjennes drøyt 165.000 kroner i erstatning fra staten for behandling av saken i Høyesterett. Transocean og Transocean Offshore Deepwater Drilling får en erstatning på drøyt 329.000 kroner for utgifter til høyesterettsbehandlingen. Men ingen av disse får hevet det opprinnelige erstatningsbeløpet, ettersom retten har forkastet ankene. Staten ble i Borgarting lagmannsrett dømt til å betale til sammen 42 millioner kroner i erstatning til to Transocean-selskaper og de to skatteadvokatene. Dette var likevel langt under erstatningskravene, som utgjorde til sammen drøyt 68, 4 millioner kroner. Saken gjaldt de tiltaltes krav på erstatning for utgifter til forsvar etter frifinnende dom i den såkalte Transocean-saken. Økokrim innledet i 2005 etterforskning etter internsalg av tolv borerigger fra Transocean ASA til tilknyttede selskaper registrert på Cayman Islands. Mistanken var at det var foretatt en rekke kreative manøvrer for å unndra store summer fra beskatning. Det ble omtalt som norgeshistoriens største skatterettssak. Tre skatterådgivere og to Transocean-selskaper ble frifunnet i juli 2014, og en granskingsrapport om saken skal legges fram 31. mai.

Ekspert: – AP forslag om billigere bensin på bygda kan føre til «svenskehandel»

Transport-ekspert mener forslaget fra flere Arbeiderparti-lokallag om billigere drivstoff utenfor byene er uklokt fordi flere vil fylle bensin i nabokommuner. Forslag om differensiert drivstoffavgift har kommet fra flere deler av landet, og mye tyder på at det blir vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte neste helg, melder NRK. Kjell Werner Johansen hos Transportøkonomisk institutt (TØI) tviler på at Ap-forslaget om bygderabatt på diesel og bensin, er veien å gå. Avvist for 30 år siden – For 25–30 år siden ble det vurdert om man skulle innføre lokale bensinavgifter. Da kom man fram til at det ville være en uheldig ordning i de fleste områdene, fordi man ville få handelslekkasjer, sier Johansen til NRK. I tillegg til at folk kan kjøre til nabokommuner for billigere drivstoff, en slags «svenskehandel», mener Johansen at stadig flere elbiler gjør det mer aktuelt med en kjøreavgift enn drivstoffavgift. Har ikke buss og trikk – Vi har ikke busser og trikker som frakter til skole og fritidstilbud. Vi mener derfor drivstoffet må være billigere der kollektivtilbudet ikke er så utbredt, sier Geir Thomas Finstad i Våler Ap, ett av lokallagene som ønsker differensierte avgifter. Førde Ap vil både kutte prisen på bensin og diesel på bygda og gjøre den dyrere i byene. – Vi ønsker å øke drivstoffavgiften i områder der det kollektive tilbudet er godt utbedret, for så å bruke pengene på å finansiere buss og bane i distriktene, sier Reidar Fugle Nordhaug i Førde Ap. Han vil ikke tallfeste hvor stor prisforskjellen vil være. Frp frykter «lekkasjer» Ap-nestleder Trond Giske synes differensiering er «et klokt forslag» og tror det kan få gjennomslag på landsmøtet. Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som sitter i Stortingets finanskomité, har derimot lite til overs for forslaget. – Jeg er for billigere bensin, men dette synes å være et dårlig forslag. Det vil bli «drivstofflekkasjer» til nærliggende områder, og et slikt system vil nok bryte sammen ganske fort. Da er det bedre med lavere engangsavgift på drivstoffgjerrige biler, skriver Steffensen i en epost til NTB.

Ap-lag vil ha billigere bensin på bygda

Flere lokallag i Arbeiderpartiet tar til orde for billigere drivstoff i distriktene der kollektivreiser ikke er et godt alternativ. Dårlig forslag, svarer Frp. Forslag om differensiert drivstoffavgift har kommet fra flere deler av landet, og mye tyder på at det blir vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte neste helg, melder NRK. Har ikke buss og trikk – Vi har ikke busser og trikker som frakter til skole og fritidstilbud. Vi mener derfor drivstoffet må være billigere der kollektivtilbudet ikke er så utbredt, sier Geir Thomas Finstad i Våler Ap, ett av lokallagene som ønsker differensierte avgifter. Førde Ap vil både kutte prisen på bensin og diesel på bygda og gjøre den dyrere i byene. – Vi ønsker å øke drivstoffavgiften i områder der det kollektive tilbudet er godt utbedret, for så å bruke pengene på å finansiere buss og bane i distriktene, sier Reidar Fugle Nordhaug i Førde Ap. Han vil ikke tallfeste hvor stor prisforskjellen vil være. Frp frykter «lekkasjer» Ap-nestleder Trond Giske synes differensiering er «et klokt forslag» og tror det kan få gjennomslag på landsmøtet. Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som sitter i Stortingets finanskomité, har derimot lite til overs for forslaget. – Jeg er for billigere bensin, men dette synes å være et dårlig forslag. Det vil bli «drivstofflekkasjer» til nærliggende områder, og et slikt system vil nok bryte sammen ganske fort. Da er det bedre med lavere engangsavgift på drivstoffgjerrige biler, skriver Steffensen i en epost til NTB.

Støre tror oljekompromiss vinner fram på Aps landsmøte

Arbeiderpartiet går inn i et landsmøte med et bakteppe av gjennomsnittsmålinger som ikke har vært lavere siden de måtte forlate regjeringskontorene. Partiet har slitt med å komme på offensiven, viser gjennomsnittsmålinger fra Poll of polls. Det siste halvåret har nedgangen vært jevn, med en oppslutning på 30,9 prosent i april. Det tilsvarer 56 mandater på Stortinget. Torsdag samles troppene til et fire dager langt landsmøte i Folkets Hus i Oslo. Partileder Jonas Gahr Støre vil ikke trekke fram noen spesielle saker når han blir bedt om å nevne hva det blir viktigst for landsmøtet å få behandlet. I stedet fremhever han tradisjonelle spørsmål og saksfelt som skole, helse og eldre. – Jeg tror det blir mye engasjement rundt disse temaene, slik det pleier å være på Arbeiderpartiets landsmøte, sier Støre til NTB. Kamp om K-en Det var da heller ikke mange dissenser da programkomiteen la fram sitt forslag i begynnelsen av februar. Det er ventet debatt om KRLE-faget i skolen. AUF fikk med seg Anniken Huitfeldt på et forslag om å fjerne «K»-en og utvikle religions- og livssynsfaget til det de mener vil være et mer inkluderende fag. Likeens var AUF også uenig i flertallets innstilling om en tredelt foreldrepermisjon og økt fedrekvote til 14 uker. Ungdomsorganisasjonen vil heller dele permisjonen i to, der de første ni ukene forbeholdes mor som en særordning etter fødsel og resten deles i to like deler mellom foreldrene. Kompromissforslag demper oljestrid Derimot later det til at kompromissforslaget om oljevirksomhet utenfor Lofoten har tatt noe av brodden av debatten, selv om AUF også her imot. Programkomiteen gikk inn for å åpne for konsekvensutredning sør for Røst, mot å verne et fem mil bredt belte lengst kysten og utsette beslutningen for Nordland VII og Troms II. I forkant av landsmøtet har forslaget fått oppslutning av elleve fylkeslag, mens tre har stemt mot. To fylkeslag har valgt å ikke behandle spørsmålet. Støre har tro på at landsmøtet vil gi sin tilslutning – selv om han også er forberedt på debatt. – Jeg har reist til mange fylkeslag selv og merket meg at forslaget gjør det mulig for bredere interesser i partiet og fagbevegelsen å si at de er lyttet til og tatt hensyn til, sier han. – Forslaget vekker ikke begeistring hos dem som enten ønsker full aktivitet eller ingen aktivitet, men jeg tror det treffer et godt kompromiss, sier han. (©NTB)

Milliardkontrakter til North Atlantic Drilling

North Atlantic Drilling har sikret oppdrag med ti års varighet for boreriggene West Elara og West Linus. Kontraktene øker ordrereserven til selskapet med hele 1,4 milliarder dollar, eller rundt 12 milliarder kroner. Det melder selskapet i en børsmelding ifølge offshore.no. North Atlantic Drilling er datterselskapet til John Fredriksens riggselskap Seadrill. Det er ConocoPhilips Skandinavia som er leietaker, og som skal bruke de oppjekkbare boreriggene West Elara og West Linus i Ekofisk-området. Den nåværende kontrakten for West Linus løper i utgangspunktet til mai 2019, men blir forlenget til slutten av 2028. Kontrakten for West Elara er ventet å starte i oktober i år, og løper til oktober 2027. Kontraktstildelingene er gjort med forbehold om endelig godkjennelse av ConocoPhilips sine partnere. ©NTB

G7 klarte ikke å bli enige om klima

Energiministrene i G7-landene klarte ikke å bli enige om en felles erklæring om klima da de møttes i Roma mandag. USA satte seg på bakbeina. USA hadde «reservasjoner» mot punkter i teksten som gjaldt støtte til Parisavtalen, forklarer Italias utviklingsminister Carlo Calenda, som var vert for møtet. Italia bestemte seg derfor for å legge forslaget dødt. USAs president Donald Trump har allerede avlyst mye av den amerikanske klimapolitikken, og det har vært knyttet spenning til hva han vil gjøre med Parisavtalen, som USA fortsatt er en del av. Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og er den første globale klimaavtalen som stiller krav til alle land.

G7 klarte ikke å bli enige om klima

Energiministrene i G7-landene klarte ikke å bli enige om en felles erklæring om klima da de møttes i Roma mandag. USA satte seg på bakbeina. USA hadde «reservasjoner» mot punkter i teksten som gjaldt støtte til Parisavtalen, forklarer Italias utviklingsminister Carlo Calenda, som var vert for møtet. Italia bestemte seg derfor for å legge forslaget dødt. USAs president Donald Trump har allerede avlyst mye av den amerikanske klimapolitikken, og det har vært knyttet spenning til hva han vil gjøre med Parisavtalen, som USA fortsatt er en del av. Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og er den første globale klimaavtalen som stiller krav til alle land.