Innleggsnavigasjon
Angolas skattekrav mot Statoil har økt til 16 milliarder kroner. Kravet kommer fram i selskapets årsrapport.
I årsrapporten opplyses det at det er en tvist med det angolanske finansdepartementet vedrørende konsernets deltakelse i fire forskjellige blokker på den angolanske kontinentalsokkelen. Finansdepartementet mener Statoil skulle levert flere oljefat til myndighetene i årene 2002 til 2014, skriver Dagens Næringsliv.
Kravet har steget med over 4 milliarder kroner fra forrige årsrapport.
Statoil skriver at selskapet bestrider bokettersynet og forfølger sakene gjennom juridiske og administrative prosedyrer i Angola. Selskapet har likevel valgt å gjøre en avsetning som er mindre enn kravet, i tilfelle man ikke får fullt gjennomslag.
– Det er vanlig at vi gjør avsetninger i slike tilfeller og vi har meldt om dette i vår finansielle rapportering over flere år, skriver internasjonal talsmann Erik Haaland i en epost til avisen.
(©NTB)
Strømprisen vil falle de to neste årene. Deretter vil elbiler bidra til at prisene stiger med 50 prosent mot 2025, ifølge energileverandøren Los Energy.
Los Energy er den største energileverandøren i landet med ansvar for en kundeportefølje på over 22 Terrawattimer (TWh) i Norden, tilsvarende årsforbruket til omtrent 1,3 millioner husholdninger. De spår historisk lavere strømpriser fram til 2019, skriver Dagens Næringsliv.
– Strømprisen mot sommeren synker ned mot 20–21 øre i gjennomsnitt. For hele 2017 blir det nesten på kronen samme strømregning som i fjor. Og neste år og i 2019 faller gjennomsnittsprisene ytterligere ned mot et gjennomsnitt på rundt 20 øre. Sett i et historisk perspektiv er dette lavt, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i Los Energy.
Men deretter, etter 2020, skal strømprisene opp igjen og vil trolig ligge på 30 øre per kilowattime i 2025, ifølge Myhre.
– Etter 2020 vil vi få avtagende produksjon av kjernekraft i Sverige og tiltakende vekst i konsumet fra alt fra planlagte datasentre til elektrifiseringen av sokkelen og lading av elbiler. Markedet tror altså på en strømpris i 2025 på rundt 30 øre da, noe som vi må huske fortsatt er ganske lavt historisk, sier Myhre.
– Men markedskreftene vil på lengre sikt bidra til å utjevne nordisk prisnivå med utlandet. Noen råvareboom for elektrisk kraft er det ingen grunn til å frykte, mener Myhre.
Statens pensjonsfond utland fikk i første kvartal 2017 en avkastning på 3,8 prosent, tilsvarende 298 milliarder kroner.
I løpet av kvartalet passerte fondets samlede avkastning siden oppstart den samlede tilførselen til fondet. Samlet avkastning var 3.421 milliarder kroner, mot en samlet tilførsel på 3.375 milliarder kroner ved kvartalsslutt.
Aksjeinvesteringene ga en avkastning på 5,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 0,8 prosent. Investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på 0,5 prosent.
– Målt i norske kroner hadde vi det tredje beste kvartalet i fondets historie, drevet av sterk avkastning på aksjeinvesteringene. I kvartalets siste måned passerte samlet avkastningen den samlede tilførselen til fondet, sier Yngve Slyngstad, leder for Norges Bank Investment Management.
Fondet utgjorde i alt 7.867 milliarder kroner per 31. mars, hvorav 64,6 prosent var investert i aksjer, 32,9 prosent i rentepapirer og 2,5 prosent i unotert eiendom.
(©NTB)
Statsminister Erna Solberg (H) kastet fredag glans over åpningen av det norske selskapet Cambis nye biogassanlegg i Beijing.
Cambi har vunnet fem kontrakter med fem store avløpsrenseanlegg i den kinesiske hovedstaden.
Solberg peker på at Norge har mange gode løsninger innen miljøteknologi som kan være aktuelle for det kinesiske markedet.
– Det er et stort sug etter det i det kinesiske markedet, og det vil være starten på veldig mange andre steder, sier hun etter åpningen av det nye anlegget.
– Det er ikke bare Kina som har store byer – det har veldig mange asiatiske og afrikanske land. De kommer til å ha de samme utfordringene. De må resirkulere mer og gjenvinne mer av ressursene sine.
Cambis miljøteknologi omgjøre kinesisk avløpsslam til grønn energi og organisk gjødsel.
Totalt behandler Cambis anlegg slam fra nær 60 millioner mennesker verden over, blant annet i storbyer som London, Washington og Brussel.
Solberg er på offisielt besøk i Kina, og økt næringslivssamarbeid er et hovedmål med reisen.
(©NTB)
Beregninger fra Finansdepartementet viser at arbeidstiden har falt med tre dagsverk per nordmann siden forrige stortingsvalgår.
– Vi er i ferd med a? legge bak oss en fireårsperiode hvor forskjellene øker, budsjettunderskuddet er rekordstort og hvor vi har den laveste andelen i arbeid pa? over 20 år. Det er potensielt en bombe under velferdsstaten, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Klassekampen.
Tallene viser at det i 2013 ble arbeidet 1.006,4 timeverk per innbygger i aldersgruppa 15–74 år. I 2017 anslår departementet at arbeidstimene per innbygger vil ha sunket til 983,9 timer. Det utgjør tre fulle arbeidsdager.
For å fylle det anslåtte gapet mellom framtidige inntekter og utgifter, må det arbeides 1.116 timer per innbygger i 2060. Det er tre og en halv arbeidsuke mer enn i dag. Departementet skisserer mulige forbedringspunkter som å få arbeidsledige i jobb, en økt sykelønnsordning, en reduksjon i uføretrygden, få flere innvandrere i jobb og få alle kvinner som jobber deltid til å jobbe fulltid.
Statsminister Erna Solberg (H) sier de rødgrønne tidligere surfet på en høy oljepris.
– Støre kommer ikke til a? oppleve a? kunne gjøre det igjen. Det som trengs er en omstillingspolitikk, og det har denne regjeringen levert, både for norsk næringsliv og offentlig sektor, sa statsministeren tirsdag.
(©NTB)
«En grønnere transporthverdag», kaller regjeringen Nasjonal transportplan. Ole Brumm-politikk, svarer miljøvernerne og mener den sier «Ja takk, begge deler».
Fagetatene legger til grunn at transportutslippene skal halveres i planperioden.
– Målene er gode. Derfor er det ekstra skuffende at planen ikke viser hvordan vi skal nå dem, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
– Den sier ikke noe om hvordan man skal få nok ladestasjoner til elbiler, hvordan busser og varebiler skal bli utslippsfrie eller hvordan havnene våre skal få landstrøm, fortsetter han.
Ole Brumm
Naturvernforbundet peker på at planen inneholder betydelig med statlige penger til kollektivsatsing i de større byene, mer til sykkelveier og satsing på godstransport på jernbane. Likevel er det ikke nok, synes forbundet.
– Ole Brumm har tydeligvis vært engasjert som konsulent i arbeidet med denne planen, sier forbundsleder Silje Ask Lundberg.
Blant det som bekymrer er utbygging av motorveier.
– Denne Ole Brumm-politikken med å si ja takk til både motorvei og jernbane, viser en manglende prioriteringsevne for klimavennlig transport, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær.
Ladestasjoner
Zero mener regjeringen setter ambisiøse mål for innføring av utslippsfrie kjøretøyer, men savner planer og penger for å få på plass flere ladestasjoner.
– Tilgang til lading langs hele veinettet i hele landet er helt sentralt for at folk skal skifte til elbil, sier Zero-leder Marius Holm.
Norsk elbilforening har beregnet at det er behov for 3.000 hurtigladere og investeringer på 1 milliard kroner i året til utbygging av lading fram til 2020.
– Regjeringen lener seg på at marked og teknologi skal løse dette på egen hånd. Det er en svært dårlig plan, sier foreningens kommunikasjonsleder Petter Haugneland.
Reduksjon i CO2-utslipp
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier planen legger til rette for utslippskutt. Transportsektoren står for rundt en tredel av utslippene i Norge, i alt 15,6 millioner tonn CO2. Utslipp fra veitrafikk står for den største andelen.
På pressekonferansen fikk han spørsmål om hvor mange tonn CO2 som er kuttet i planen og om det er nok til at Norge oppfyller forpliktelsene i Parisavtalen.
– Vi ser for oss en reduksjon i CO2-utslipp fra bilparken på 2 millioner tonn i året, fra 10 millioner tonn i dag til cirka 8 millioner tonn, sa han.
Men dersom bilparken skiftes ut raskere, kan utslippene kuttes til 4 millioner tonn i løpet av de neste tolv årene, framholder han.
– Da har du altså mer enn innfridd Paris-forpliktelsene, sa statsråden.
(©NTB)
Det er flest elbiler per innbygger i Finnøy kommune, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Antall elbiler i Norge passerte i fjor 100.000, og i fjor økte elbilparken i her i landet med 41 prosent. Men fortsatt er ikke mer enn 3,7 prosent av personbilbestanden elektrisk, ifølge statistikken Registrerte kjøretøy fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
Ifølge SSB finner vi flest elbiler i Oslo med 16.773 kjøretøy. Deretter kommer Bergen med 9.400 og Bærum med 6.733. Men når man ser på tettheten av elbiler, målt i antall per 1.000 innbyggere, er det ikke de store og folkerike kommunene som dominerer.
På denne statistikken troner Finnøy kommune i Rogaland øverst med 86,9 elbiler. Dernest kommer Askøy i Hordaland med 67,9 og Averøy i Møre og Romsdal med 63,2. Dette er kommuner som ligger nær byer med bomringer der elbiler får passere gratis.
Også Bærum (54,3), Malvik (50,9), Asker (49,7), Skaun (47,9) og Klæbu (47,4) har stor elbil-andel. Oslo ligger helt nede på 39. plass med 25,2 elbiler per 1.000 innbyggere.
Det er fortsatt 17 kommuner der det ennå ikke finnes en eneste elbil.
(©NTB)
Antall elbiler pr. kommune:
Kommune
Antall
Oslo
16 773
Bergen
9 400
Bærum
6 733
Trondheim
4 190
Asker
3 018
Kristiansand
2 554
Stavanger
2 398
Askøy
1 958
Sandnes
1 708
Skedsmo
1 180
Flest elbiler pr. 1000 innbyggere:
Kommune
Antall
Finnøy
86,9
Askøy
67,9
Averøy
63,2
Bærum
54,3
Malvik
50,9
Asker
49,7
Skaun
47,9
Klæbu
47,4
Fjell
40,7
Bokn
36,3
Seadrills styreformann og hovedeier John Fredriksen sier selskapet ikke var godt nok forberedt på et kraftig oljeprisfall. Tirsdag stupte aksjen 37,8 prosent.
E24 skriver at aksjen endte ned 55,7 prosent etter at selskapet tirsdag morgen sendte ut en melding om at det utsetter den finansielle restruktureringen. Fredriksens riggselskap sier det ikke ville komme i mål med en redningsplan før 31. juli. Målet for planen var 30. april.
– Seadrill har vært feilfinansiert – for kort forfall i forhold til riggenes levetid og for mange tilnærmet samtidige forfall. Vi har ikke vært skrudd sammen for å stå imot et kraftig oljeprisfall, sier Fredriksen til Dagens Næringsliv.
Selskapet sier restruktureringen trolig vil innebære betydelige nedskrivninger eller konvertering av gjeld, og nedskrivninger, tap eller utvanning for andre interessenter i selskapet. Som et resultat, vil aksjonærene trolig få minimalt igjen for sine eksisterende aksjer.
– Jeg jobber cirka 18 timer i døgnet og vil jobbe dag og natt de neste tre til fire ukene. Jeg har ikke ett eneste minutt å kaste bort, sier Fredriksen.
Seadrill er børsnotert i både Oslo og New York. I tirsdag falt aksjen 37,8 prosent i løpet av handelen i Oslo, til 8,69 kroner per aksje. Det er det laveste nivået siden selskapet gikk på børs i 2005, skriver Bloomberg.
(©NTB)
Anbudsfristen for president Donald Trumps mur på grensa mellom Mexico og USA er utløpt. De mer tradisjonelle forslagene krydres med kreative ideer.
Fristen for å legge inn anbud utløp tirsdag. USAs myndigheter vil ikke oppgi hvem eller hvor mange som har lagt inn bud for å bygge muren, noe som er standard praksis når myndighetene inngår kontrakter om slike oppdrag.
Det forhindrer ikke at enkelte av budgiverne har vist fram forslagene sine. Gleason Partners fra Las Vegas vil dekke muren i solcellepaneler som skal generere elektrisitet.
En annen budgiver har gjort plass til plattformer på muren for turister som vil se på utsikten. En tredje har dekket nordsiden av muren med dekorasjoner, skreddersydd for ulike seksjoner av byggeverket, trolig for å imøtekomme kravet om at byggverket må være pent å se på når man befinner seg på amerikansk side.
En fjerde foreslår å lagre radioaktivt avfall langs muren, begravet over 30 meter under bakken.
De offisielle kravene inkluderer også at muren må kunne stå imot hakke og slegge i minst én time og være designet slik at folk ikke skal kunne grave tunneler under den.
1. juni er det ventet at de føderale myndighetene vil offentliggjøre hvilke selskaper som hyres inn til å bygge prototyper.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
