President Donald Trump truer med å rive Parisavtalen i filler og skrote handelsavtaler. Det vil ikke Kinas president Xi Jinping, som nå møter Trump i USA. Toppmøtet i USA skjer samtidig med at statsminister Erna Solberg (H) er i Kina for å møte kinesiske ledere. Bakteppet for møtet mellom Xi og Trump torsdag og fredag, på sistnevntes landsted Mar-a-Lago i Florida, beskrives som surrealistisk. – I løpet av Trumps første 40 dager har Kina overtatt USAs rolle som forsvarer av verdens handelssystem og tatt globalt lederskap i å håndtere klimaendringene, skriver Financial Times’ kommentator Edward Luce. Erik Solheim, leder for FNs miljøprogram UNEP, sier det slik: – Vi håper alle at USA vil lede. Men hvis USA ikke vil lede, er kineserne beredt til å fylle tomrommet. – Det skjer dramatiske endringer i Kinas egen politikk, og Kina er for første gang i moderne tid også beredt til å ta globalt lederskap, konstaterer den tidligere norske utviklingsministeren overfor NTB. Løftene fra Paris Trump varslet nylig at han innen mai vil beslutte om USA skal trekke seg fra Parisavtalen, som forplikter verdens nasjoner til store utslippskutt. USA og Kina er verdens to største utslippsnasjoner. Trump har også opphevet flere av forgjengerens viktigste klimatiltak og avsluttet «krigen mot kull». Men Kina har lovet å stå ved sine løfter om utslippskutt. – Den viktigste drivkraften for Kina er den hjemlige forurensningen, som er det suverent viktigste temaet for den enorme kinesiske middelklassen, sier Solheim. – I tillegg har alt en så enorm skala i Kina, og det bringer ned prisen. Sol og vind er nå konkurransedyktig med kull alle steder i verden. Han peker på at Kina de siste årene har bygget 20.000 kilometer med høyhastighetstog, innført el-drosjer i millionbyer, skrinlagt mange kullprosjekter og bygd ut fornybar energi i stor skala. Likevel er mye fortsatt ugjort. – Den største utfordringen er at landet er en kullbasert økonomi. De nest største er å gjøre noe med biltrafikken, sier Solheim. Problemsaker i kø Verdens to største økonomier er på kollisjonskurs også på en rekke andre områder. Trump har anklaget Kina for å skape urettferdig konkurranse ved å holde sin valuta kunstig lav og har truet med straffetoll på kinesiske importvarer. En viktig årsak til Trumps kritiske holdning er USAs handelsunderskudd på nesten 4.300 milliarder kroner i fjor. Handel med Kina utgjør rundt to tredeler av beløpet. Noe av det første Trump gjorde som president var å skrote frihandelsavtalen TPP for stillehavsområdet. Nærmest samtidig understreket Xi under Verdens økonomiske forum sin motstand mot proteksjonisme og betydningen av frihandel. Krise rundt Nord-Korea Sikkerhetspolitisk har Trump anklaget Kina for ikke å gjøre nok for å få Nord-Korea til å stanse sitt atomvåpenprogram. Samtidig skaper Kinas krav på mesteparten av Sør-Kinahavet konflikter med mange av nabolandene. USA har kritisert at Kina har bygget opp kunstige øyer og militære installasjoner i havområdet og er bekymret for at kineserne vil bruke disse til å begrense ferdselen. Trump har imidlertid varslet at han respekterer «ett Kina»-politikken, som har vært rådende siden USA i 1979 formelt anerkjente at Taiwan er en del av Kina. (©NTB)

Det måtte to runder til for å avgjøre spørsmålet. Men til slutt stemte Venstre ja til å lyse ut nye lisenser for oljeleting – men nei til 24. konsesjonsrunde. Partiet var nærmest delt på midten i spørsmålet på landsmøtet i Ålesund under den første stemmegivningen lørdag. Da falt forslaget om å stoppe utlysningen av flere letelisenser og ikke gjennomføre en 24. konsesjonsrunde med 109 mot 108 stemmer. To avholdt seg fra å stemme. Men i en ny runde stemte delegatene over et revidert forslag, nemlig å åpne for nye letelisenser, men si nei til 24. konsesjonsrunde. Det forslaget fikk flertall med 124 mot 94 stemmer, til vill jubel fra Unge Venstre. Venstre tar dermed nok et skritt bort fra Høyre og Frp. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai. Det er særlig yngre krefter i Venstre som vil bremse oljeletingen. – 24. konsesjonsrunde er et skudd i blinde. Dette handler om Norge i 2030, i 2040 og 2050. Skal vi sitte her og utrede en politikk for en framtid vi ikke vet noe om, sa Unge Venstre-leder Tord Hustveit, til stor begeistring i landsmøtesalen i Ålesund lørdag. Han fikk støtte av blant andre Rebekka Borsch, partiets førstekandidat i Buskerud, og Guri Melby i sentralstyret. – Forslaget er ikke et forslag som skrur igjen oljekrana. Men det er en fot på bremsepedalen, slik at vi rekker å revidere oljepolitikken vår, sa Melby, mens Borsch fokuserte på de økonomiske sidene. – Hvis vi sier ja til denne runden, kommer vi til å bruke et tosifret milliardbeløp på leteaktivitet i disse områdene. Problemet er at vi antakeligvis kommer til å bruke disse pengene på noe som aldri blir lønnsomt, framholdt hun. Partiledelsen med Trine Skei Grande og Ola Elvestuen i spissen advarte på sin side om å si nei til 24. konsesjonsrunde. – Det er for kategorisk å si nei til 24. konsesjonsrunde. Da konkurrerer vi med de absolutt grønneste partiene. Det er viktig når vi nå skal inn i en valgkamp at vi også har næringen med oss, framholdt Elvestuen. Grande minnet på sin side landsmøtet på hva som står i den opprinnelige programformuleringen om at «letelisenser ikke kan tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig og økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen.

– Det setter fremtidige arbeidsplasser og velferd i fare, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) om Venstres vedtak om å stanse 24. konsesjonsrunde. Overfor NRK betegner Søviknes det som meningsløst å ikke utvinne olje og gass i framtida. Til Dagens Næringsliv sier statsråden at Norge trenger oljevirksomhet med nye arbeidsplasser. – Verden trenger mer energi, og ifølge IEAs scenario for hvordan vi skal nå målene i Parisavtalen, kommer olje og gass fortsatt til å utgjøre cirka 40 prosent av verdens energimiks i 2050, sier Søviknes, som understreker at Norge har lave CO2-utslipp sammenlignet med gjennomsnittet.

Velferdsstaten vil stå overfor et finansieringsgap på 5 milliarder kroner i 2030, ifølge framskrivninger i regjeringens perspektivmelding. For å bevare velferdsstaten som i dag må inntektene økes eller utgiftene kuttes med 5 milliarder kroner i 2030, framholdt statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag presenterte den såkalte perspektivmeldingen. Forutsetningen for regnestykket er at det ikke gjøres endringer i politikken. At utgiftene øker mer enn inntektene skyldes at befolkningen samlet blir eldre og at oljeinntektenes betydning faller. Optimist TIl tross for finansieringsgapet på 5 milliarder er Solberg optimist på Norges vegne. Hun mener landet er godt rustet for framtiden. – Men for å lykkes må vi føre en aktiv politikken som tar Norge framover, sier hun. Økt deltakelse i arbeidslivet blir en hovedsak. – Dersom arbeidsdeltakelsen øker med 10 prosent, vil finansieringsgapet bli redusert med 3 milliarder kroner, anførte statsministeren. Inkludering – At mange er i jobb er nøkkelen til å finansiere velferdsordningene, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Hun mener dette bør skje ved at flere går fra deltids- til heltidsstillinger, at flere står lenger i jobb og at nye grupper inkluderes i arbeidslivet. Samtidig varsler hun effektivisering av offentlig sektor og gjentar kravet om at skatte- og trygdesystemet i større grad enn i dag må sørge for at det lønner seg å jobbe. Ikke skatt Økt skatt er ikke veien å gå for å tette finansieringsgapet, mener Solberg og Jensen. -Økt skatt løser ikke utfordringene. Det vil gjøre det mindre attraktivt å jobbe og svekke norske arbeidsplasser, sier Jensen. (©NTB)