Forfatterarkiv: NTB

Putin: Klimaendringene kan være naturlige

Russlands president Vladimir Putin antyder at klimaendringene ikke er menneskeskapt og sier det er umulig å stanse dem. – Saken er ikke å stanse oppvarmingen. Det er umulig, siden den kan være knyttet til noen globale sykluser, sa Putin på den russiske Arktis-konferansen i Arkhangelsk torsdag. I stedet foreslo presidenten at vi må tilpasse oss den globale oppvarmingen. Han hevdet også at oppvarmingen hadde begynt allerede på 1930-tallet i den russiske delen av Arktis, og at det ikke fantes klimautslipp den gang. Tidligere har Putin mange ganger gitt uttrykk for skepsis til forskningen på klimaendringene. Han har også sagt at global oppvarming kan være bra for Russland. Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 var imidlertid tonen en annen. Da kalte han klimaendringene en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Likevel har ikke Russland forpliktet seg til reelle kutt i sine utslipp av klimagasser. Landets utslipp fra bruk av fossile brensler og industri er verdens femte største. Under konferansen i Arkhangelsk ble Putin også spurt om hva han mener om Scott Pruitt, klimaskeptikeren som er satt til å lede USAs miljødirektorat. Putin sa at alle synspunkter fortjener å bli hørt, og ønsket Pruitt lykke til. (©NTB)

Duket for oljeslag i Venstre

Det brygger opp til klimaslag og oljedebatt på Venstres landsmøte når partiet skal diskutere oljepolitikk. Unge Venstre vil kjøre knallhardt på at mesteparten av oljen må bli liggende under bakken. Venstre må gå inn for å stanse utlysningen av flere letelisenser og ikke gjennomføre 24. konsesjonsrunde, krever Unge Venstre-leder Tord Hustveit. – Den beslutningen som tas nå, vil få konsekvenser for et tiår framover. Det er vår generasjon som vil få dette i fanget, sier Hustveit til NTB. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Delt Lørdag skal Venstre stemme over hvor mye olje Norge skal kunne pumpe opp og samtidig nå ambisiøse klimamål. I utkastet til partiprogram åpner programkomiteen for å fortsette oljeutvinningen, men at nye letelisenser må «analyseres». Disse skal ikke tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig eller økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen, heter det. Det ønsker Hustveit å endre til å «stanse utlysningen av nye leteblokker og ikke gjennomføre den 24. konsesjonsrunden». Hustveit tror det er gode sjanser for å vinne fram og viser til at forslaget ble avslått med bare én stemmes overvekt i landsstyret. – Jeg vet at flere fylkeslag går inn for dette. Det er også en økonomisk risiko knyttet til dette, påpeker han. Oppfordring fra MDG Unge Venstre får full støtte fra Miljøpartiet De Grønne. La oljen ligge, oppfordrer MDG-talsmann Rasmus Hansson. – Hva Venstre ender opp med å stemme i denne saken, blir en test på hvor dypt klimaengasjementet til partiet stikker, sier Hansson til NTB. – Så langt har Venstre sagt nei til å avslutte norsk oljevirksomhet. Men å si nei til mer olje er det aller viktigste Venstre kan gjøre for klimaet, sier han. (©NTB)

Mer fornybar energi i Norge

Strøm og biodrivstoff vil erstatte mye fossilt drivstoff de neste årene, viser en ny rapport. Den samlede energibruken i Fastlands-Norge kommer til å øke noe. Flere elbiler, elektriske ferger og andre elektriske kjøretøy er med på å påvirke strømforbruket, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En ny rapport fra NVE viser at den samlede energibruken i Fastlands-Norge kommer til å ha en moderat økning fram mot 2020. Bruken av strøm kommer samtidig til å øke sterkt som følge av oppgang i industrien og reduksjon i bruken av fossile energivarer, heter det i en pressemelding fra NVE. I tillegg til økt strømbruk, er det ventet at forbruket av biodrivstoff kommer til å øke mot 2020, mens bruken av fyringsolje, bensin og diesel kan gå ned. I rapporten kommer det fram at hovedtrenden for den samlede energibruken i Norge er en overgang fra fossile energivarer til fornybar energi. (©NTB)

Mork vil ikke ha økt gambling med oljefondet

Behov for forutsigbarhet og stabilitet i offentlige budsjetter gjør at NTNU-professor Knut Anton Mork ikke mener regjeringen bør øke oljefondets aksjeandel. Fredag legger regjeringen fram sin årlige stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet. Ett av de viktigste forslagene politikerne skal ta stilling til i vår, er om fondets aksjeandel skal økes fra dagens nivå på 62,5 prosent til 70 prosent. I likhet med flertallet i utvalget som bærer Morks navn, foreslår regjeringen å øke fondets aksjeandel. Det er ikke klokt, mener Mork. – Å ta økt risiko i oljefondet vil måtte medføre uheldige variasjoner i skattesatser eller offentlige tjenester, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv. Kan bli store «hull» Allerede i dag, med en aksjeandel på over 60 prosent, må fondet regne med store svingninger. Fondet anslår i sin årsrapport for 2016 at svingninger på inntil 800 milliarder kroner, eller 10,6 prosent, kan forekomme. Morks poeng er at en større aksjeandel også vil øke de potensielle verdisvingningene. Med et prosenttak som begrenser uttaket av penger fra fondet, kan svingninger i fondet få store følger for norske budsjetter. Mork viser til at regjeringens nye handlingsregel, som tilsier bruk av inntil 3 prosent av fondets verdi, i dag vil tilsvare 230 milliarder kroner. Men skulle aksjeverdien falle med 10 prosent, vil beløpet måtte reduseres til 207 milliarder – altså med 23 milliarder kroner. – Dette er ikke småpenger i norsk budsjettsammenheng, konstaterer han. Resultatet vil kunne bli upopulære skatteøkninger eller velferdskutt for å tette «hull» i budsjettet. Klimadiskusjoner Også en rekke andre diskusjoner går høyt før oljefondsmeldingen legges fram. WWF Norge kjemper for at fondet skal få lov til å investere i fornybar infrastruktur, som solenergi, vindkraftparker og strømnett, som ikke er på børs. Slike investeringen vil kunne gi store utslippskutt, ifølge WWF. Samtidig ber flere organisasjoner og politiske partier oljefondet om å trappe ned sin oljesatsing. I en rapport bestilt av Greenpeace advarer økonom Michael Hoel og Vista Analyse mot Norges «overeksponering mot olje- og gassaksjer». Økt aksjeandel vil føre til at ytterligere 20 milliarder kroner puttes inn i denne sektoren, i tillegg til dagens 300 milliarder som er plassert der. SV vil at oljefondet skal trekke seg ut av oljeaksjer og peker på at staten også er overeksponert mot olje gjennom eierskap i Statoil og felter på norsk sokkel, ifølge DN. Fondets årsrapport viste imidlertid at investeringene i olje og gass hadde en avkastning på hele 29,1 prosent i fjor. (©NTB)

SV vil ha oljefondet ut av oljeaksjer

SV ønsker at oljefondet skal trekkes ut av oljeaksjer og mener fondet tar for stor risiko. Partiet vil ha med seg Arbeiderpartiet på et løfte om å selge seg ut. Ifølge økonomiprofessor Michael Hoel er Norge overeksponert mot olje, og han sier oljefondet burde selge seg ut av oljeaksjer. Kari Elisabeth Kaski, SVs førstekandidat i Oslo, vil ha Arbeiderpartiet med på et felles valgløfte om å selge seg ned. – Vi ønsker å følge opp det Ap tok initiativ til, nemlig uttrekk av kull. Det er viktig å lytte til økonomers argumenter om risiko. Oljefondet tar for stor risiko i dag, sier hun til Dagens Næringsliv. Kaski mener det er risikabelt å eie oljeaksjer i seg selv, fordi hun mener verden må redusere forbruket av all fossil energi dersom den globale oppvarmingen skal begrenses. Klimarisikoen var hovedargumentet da Stortinget i 2015 tok oljefondet ut av kullaksjer. Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg i Ap er ikke like overbevist. Han sier at det er mer åpenbart at kullforbruket må ned, og han viser til at olje er en del av 2040-prognosene fra det internasjonale energibyrået IEA. – Oljefondet må ikke bli et politisk verktøy, men ha avkastning som overordnet mål. Det skal være en veldig høy terskel for uttrekk, sier Solberg, men legger til at han er åpen for diskusjon rundt temaet. (©NTB)

Shell Norge kutter 231 stillinger

75 fast ansatte og 156 innleide må gå fra jobbene sine i Shell Norge. Grunnen til nedbemanningen er store prosjekter som nå avsluttes, melder NRK. De ansatte fikk beskjed om jobbkuttene på et allmøte i Shell Norges hovedkontor på Tananger i Rogaland onsdag. Jobbkuttene rammer først og fremst prosjektstillinger ved Shells gassbehandlingsanlegg på Aukra i Møre og Romsdal og på Draugen i Norskehavet. – Når disse prosjektene nå går mot slutten, må vi dessverre gi slipp på dyktige medarbeidere, sier kommunikasjonsdirektør Jan Soppeland til Stavanger Aftenbladet. (©NTB)

Statoil kutter rundt 500 årsverk

Statoil-ledelsen varsler et stillingskutt tilsvarende 350 årsverk. I tillegg venter fagforeningene kutt på ytterligere 212 årsverk. Pressekontakt Morten Eek i Statoil bekrefter at det planlegges en nedbemanning tilsvarende 350 årsverk, skriver Stavanger Aftenblad. I tillegg opplyser Industri Energi, Lederne og Safe at det legges opp til en ytterligere reduksjon på 212 årsverk. – I utgangspunktet ligger det til grunn en beslutning om å redusere i underkant av 500 årsverk i løpet av de neste tre årene, sier Per Steinar Stamnes i Industri Energi. Statoil håper å kunne gjennomføre nedbemanningen uten oppsigelser og sluttpakker, men gjennom naturlig avgang. Alle fagforeningene er sterkt kritiske til stillingskuttene og frykter de blant annet skal gå ut over sikkerheten ved selskapets installasjoner offshore. – Ansatte må jobbe dobbelt så fort som tidligere. Dette vil gå ut over vedlikeholdet, sier Terje Herland, tillitsvalgt i Lederne i Statoil. I dag er det om lag 4.000 ansatte i Statoil i sokkelbemanningen, Utvikling og produksjon Norge (UPN). Blant disse er det også landansatte. (©NTB)

Solberg med klima-spark til SV

Statsminister Solberg erter SV med at partiets ambisiøse klimakrav alt er oppfylt av regjeringen med støtte av Venstre og KrF. – Gal sammenligning, svarer SV. Med statsministeren i spissen kunne de fire samarbeidspartiene onsdag legge fram nye tall som viser at Norge beveger seg i retning av å nå klimamålene for 2020. For tre år siden viste fremskrivningene et gap på 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nå er gapet redusert til 3 millioner tonn – og inkluderes den vedtatte opptrappingen av biodrivstoff, er man nede på 2 millioner tonn. – Mange mente at målet var helt umulig å nå. Nå har vi helt nye tall, og gapet har krympet, sier Solberg. Hun kom med et lite spark mot SV, som nylig stilte klimakrav til et mulig regjeringssamarbeid. I løpet av fire år skal utslippene ned med 3 millioner tonn. – Jeg har registrert det har vært landsmøte, hvor SV stilte klare krav til Arbeiderpartiet om hvor stor utslippsreduksjonen skal være. Det er allerede gjennomført med disse tallene her, sa Solberg. Epler og pærer SV avviser at Solberg og samarbeidspartnerne innfrir deres klimakrav. Kuttet de snakket om skulle nemlig være fra de reelle utslippene i 2016, og gjaldt ikke fremskrivninger. Det blir å sammenligne epler og pærer, mener partisekretær Kari Elisabeth Kaski. – Det eneste Erna har vist i dag er anslag i en prognose, men det eneste hun har levert til nå, er økte utslipp, sier Kaski til NTB. – SVs klimakrav har til hensikt å kutte reelle utslipp, ikke avvik i referansebaner eller reduksjon av «gap» i prognoser. Vi må vente på den nyeste utslippsstatistikken og beregne. De tallene kommer først i mai, legger hun til. – Virkeligheten mer positiv Både Venstre og KrF mener framskrivningen viser at det er fullt ut realistisk å nå klimaforlikets mål innen 2020. Prognosen er nå at man vil ha et utslipp på 51,8 tonn i 2020, mens klimaforlikets maksgrense var på 48,6 tonn. – Med de rødgrønne bommet man med åtte tonn, og nå er vi nede på to. Dette er helt fantastiske tall. Det er ingen grunn til å gi opp målet, det viser snarer tvert imot at det er mulig å nå, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Klimaminister Vidar Helgesen (H) mener teknologiutviklingen skjer så raskt på transportområdet, at utslippene i 2020 vil være enda lavere enn prognosene nå tyder på. – På de siste ti-tjue årene har man faktisk bommet gang på gang. Virkeligheten har vært mer positiv enn prognosene, og det kan komme til å skje igjen, sier han. Biltrafikk Nedgangen i klimagassutslippene anslås å fortsette mot 2030. Det største bidraget forventes å komme fra veitrafikk. Regjeringen viser til at avgiftskutt på nye, miljøvennlige biler har hatt en betydelig effekt på utslippsreduksjonen. – Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler har avtatt markant de senere årene. Ser vi fremover mot 2030, ventes utslippene fra personbiler å gå ned med nesten 2 millioner tonn, en tredel av den samlede reduksjonen, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Framskrivningene viser at strategien med satsing på biodrivstoff virker, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Målet om økt omsetning av biodrivstoff er omstridt fordi kritikerne mener det fører til økte utslipp globalt sett. Effekten av det nedlagte gasskraftverket på Mongstad er tatt med i regnestykket og utgjør om lag 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, får NTB opplyst.

Regjeringen: Klimagassutslippene ned til 1990-nivå i 2020

Norske klimagassutslipp vil trolig være nede på 1990-nivå i 2020, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun presenterte nye beregninger onsdag. Solberg viste til at klimaforliket fra 2013 hadde som mål å redusere klimagassutslippene ned til 48,6 millioner tonn CO2 i 2020. Nå viser nye anslag at utslippene vil være på 51,8 millioner tonn i 2020. Så sent som i 2014 ble avstanden mellom klimamålet og faktiske framskrivninger målt til 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Nå er det altså på 3,2. – Mange mente at målet var helt umulig å nå. Nå har vi helt nye tall, og gapet har krympet, sier Solberg. Dersom den vedtatte opptrappingen av biodrivstoff regnes med, anslår regjeringen at avstanden til klimaforlikets ambisjon for 2020 er nede i om lag 2 millioner tonn. 1990-nivå – Utslippene i 2020 vil være omtrent tilbake på 1990-nivå, sier Solberg og legger til at innsatsen fra regjeringen og de to samarbeidspartiene skal ha mye av æren for at det går rett vei. For å komme helt i mål, må Norge gjennom en betydelig omstilling, påpeker statsministeren. Hun fastslår at det vanskeligste gjenstår. – Oppgaven vår framover er å gjennomføre klimatiltak som gjør at vi oppnår klimamålene våre, sier Solberg. Under onsdagens pressekonferanse kom hun for øvrig med et stikk til SV, som på landsmøtet krevde utslippsreduksjoner på 3 millioner tonn CO2 i neste stortingsperiode. Statsministeren anførte at regjeringens politikk sørger for at dette kravet så å si er innfridd allerede. Biltrafikk Nedgangen i klimagassutslippene anslås å fortsette mot 2030. Det største bidraget forventes å komme fra veitrafikk. Regjeringen viser til at avgiftskutt på nye, miljøvennlige biler har hatt en betydelig effekt på utslippsreduksjonen. – Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler har avtatt markant de senere årene. Ser vi fremover mot 2030, ventes utslippene fra personbiler å gå ned med nesten 2 millioner tonn, en tredel av den samlede reduksjonen, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Framskrivningene viser at strategien med satsing på biodrivstoff virker, mener Venstre-leder Trine Skei Grande. Målet om økt omsetning av biodrivstoff er omstridt fordi kritikerne mener det fører til økte utslipp globalt sett. Effekten av det nedlagte gasskraftverket på Mongstad er tatt med i regnestykket og utgjør om lag 0,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter, får NTB opplyst.

Kina lover å holde utslippsløfter

Kina lover å holde løftene om å kutte CO2-utslipp for å hindre global oppvarming selv om USAs president Donald Trump opphever restriksjoner for kullindustrien. En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet fastslo onsdag at klimaendringene er en «utfordring som hele menneskeheten står overfor». Kina er det landet i verden som slipper ut mest klimagasser, men kineserne har samtidig tatt en ledende rolle i å få bukt med utslippene. De kinesiske løftene går blant annet ut på å minske bruken av kull som kraftkilde i industrien og dermed redusere utslippene av karbondioksid (CO2). Under Obama-administrasjonen ble klimasamarbeidet regnet som en av de mer positive sidene ved forholdet mellom Kina og USA. (©NTB)