EFTAs overvåkingsorgan ESA har godkjent norsk statsstøtte til forstudiene for demonstrasjon av fullskala fangst og lagring av CO2. Avgjørelsen ble kjent torsdag. – Norge har gått i bresjen for utviklingen av såkalt CCS-teknologi, og ESA er glad for å kunne godkjenne gjennomarbeidede planer med klare miljømål, sier ESA-president Sven Erik Svedman. CCS-teknologien kan få ned CO2-utslippene ved at kraftprodusenter og industrianlegg settes i stand til å fange CO2-utslippene fra drift og produksjon slik at utslippene kan lagres under bakken. Den norske regjeringen la fram sin CCS-strategi i 2014. Målet er å få realisert minst ett demonstrasjonsprosjekt i full skala innen 2020. Det er satt av inntil 360 millioner kroner til arbeidet i 2017. Etter at fullskalaanlegget på Mongstad ble skrinlagt, har det vært uklart hvordan Norge skal møte målet om å få et slikt anlegg i drift. Tre mulige prosjekter er under utredning – Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Klemetsrud i Oslo. (©NTB)

Hvis resten av Norges kommuner følger Oslos eksempel med et klimabudsjett, kan utslippene halveres inn 2030, mener SV. Byrådet i hovedstaden innførte i år et klimabudsjett, som ikke bare sier hvor mye om skal kuttes, men også tallfester effekten og kostnaden ved de ulike tiltakene. I tillegg defineres det hvem som har ansvar for hva, skriver Dagsavisen. Mellom 2013 og 2015 ble klimautslippene i Oslo redusert med 15 prosent, og byrådet venter ytterligere reduksjon. – Nå må vi sørge for å spre bruken av klimabudsjetter, i første omgang til andre byer, og så til alle landets kommuner. Vi må også lage et nasjonalt klimabudsjett etter modell fra Oslo, sier avtroppende partisekretær Kari Elisabeth Kaski i SV. Til helgen samles partiet til landsmøte. Hun tror det er helt nødvendig å konkretisere effekten av klimakuttene og hvordan de skal skje, for å oppnå de høyst påkrevde reduksjonene i utslippene. Trondheim er allerede i ferd med å få på plass et klimabudsjett, og både Moss og Voss går med lignende planer. (©NTB)

Ap mener Høyre har rett i at det kan være greit å la Norges nasjonale klimautslipp stige. Et stort flertall på Stortinget åpner for større utslipp. Et drøyt år etter klimatoppmøtet i Paris bekrefter de største norske partiene at de kan godta mer utslippsvekst – tross det overordnede målet om å få verdens utslipp ned. – At utslippene kan gå noe opp i Norge, er en del av det europeiske systemet vi har valgt å slutte oss til, sier Aps miljøpolitiske talsperson Terje Lien Aasland. Han er i hovedtrekk enig med Høyres miljøpolitiske talsperson Tina Bru, som i et intervju med NTB åpnet for økende nasjonale utslipp. Bru satte som betingelse at utslippene må fortsette å falle i det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge, og i kvotepliktig sektor i Europa. Aasland mener det er lite aktuelt å se for seg at Brus betingelser ikke oppfylles. – Jeg tror EU klarer å gjennomføre dette, sier han til NTB. Handler klimakvoter Også Senterpartiets Marit Arnstad slutter seg til Høyres posisjon. Innføres det nye, særnorske utslippskrav for industrien, frykter hun at industri og utslipp flyttes til andre land. Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet mener det er akseptabelt at Norges nasjonale utslipp går opp så lenge vi er del av et velfungerende internasjonalt kvotesystem. Bakgrunnen for partienes posisjon er Norges deltakelse i EUs system for handel med utslippskvoter. Det er først og fremst dette systemet som regulerer utslippene fra kvotepliktig sektor – som omfatter industri og oljenæring. I tillegg prøver regjeringen å få på plass en ny klimaavtale med EU med et felles utslippsmål for kvotepliktig sektor. Avtalen vil ikke gi oss noe eget, nasjonalt mål for denne sektoren. Norges utslippsmål i Parisavtalen er et 40 prosents kutt innen 2030. Men dette skal skje sammen med EU, og i teorien kan vi nærme oss målet uten å kutte de samlede norske innenlandske utslippene. – Ingen kursendring Selv om de fire partiene åpner for utslippsøkning, er de opptatt å få på plass tiltak som gjør at utslippene begrenses. Alle understreker viktigheten av utslippskutt innen transport, landbruk og resten av ikke-kvotepliktig sektor. Ingen av partiene mener de har skiftet standpunkt i dette spørsmålet. Muligheten for økende nasjonale utslipp er en konsekvens av Norges klima-samarbeid med EU, framholder de. Prinsippet bak den europeiske kvotehandelen er at utslipp som stiger ett sted, skal kompenseres av utslippskutt andre steder. En viktig begrunnelse for systemet er å unngå at industriselskaper flytter fra land med strenge utslippskrav, til andre europeiske land med mindre strenge regler. Håper på utslippsfall Selv om den nye EU-avtalen gir rom for større samlede norske utslipp, har Stortinget tidligere satt som mål at utslippene skal kraftig ned. Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store nasjonale utslippskutt innen 2020. Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som ikke var med på forlikene. Selv om de største partiene på Stortinget mener det kan være greit at utslippene stiger videre, er ingen av dem klare for å offisielt avlyse 2020-målet. – 2020-målet står ved lag, bekrefter Aasland. Korsberg fra Frp lar seg ikke overraske over at Ap, Høyre og Senterpartiet – som altså åpner for nye utslippsøkninger – fastholder målet om et stort utslippsfall. – I politikken er det ingenting som forundrer meg, sier han. Mens Norges samlede klimautslipp har steget siden 1990, har de sunket i ikke-kvotepliktig sektor de siste årene. Også Kristelig Folkeparti har tidligere understreket betydningen av å skape nye arbeidsplasser i Norge – selv om det medfører økte klimautslipp. (©NTB) Fakta om EUs kvotesystem: EUs system for handel med kvoter for klimautslipp, ETS, dekker alle de 28 medlemslandene i EU samt EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. I Norge er rundt 50 prosent av klimautslippene omfattet av kvotesystemet, som dekker industri, olje, kraftproduksjon og luftfart. Bedrifter i kvotepliktig sektor må kjøpe kvoter for å få slippe ut klimagasser. Finanskrisen i kombinasjon med import av klimakvoter fra utviklingsland har bidratt til at et stort overskudd av kvoter har bygd seg opp i EU. Dette har igjen ført til lav kvotepris. Utslipp fra veitransport, landbruk, bygg og avfallshåndtering er ikke omfattet av kvotesystemet. Næringene som ikke inngår i systemet, kalles ikke-kvotepliktig sektor.