Innleggsnavigasjon
Prisen på både nordsjøolje og amerikanske lettolje falt onsdag til den laveste noteringen hittil i år. Amerikanske oljeaksjer fulgte med nedover.
Den amerikanske oljen falt med 2,86 dollar til 50,23 dollar fatet. For nordsjøolje var fallet nesten identisk, men prisen holder seg noen dollar høyere og ble omsatt for 53,11 dollar fatet.
Oljeprisen har så langt i år holdt seg over 50 dollar, noe som har gitt skiferoljeprodusentene i USA et insentiv til å trappe opp produksjonen etter en to år lang nedtur. Men økt produksjon i kombinasjon med en oppbygging av lagrene, bidro til at USAs energidepartement onsdag meldte om en markant økning i oljelagrene
– Folk er nervøse, for de forstår ikke hvor all denne oljen kommer fra. Er den amerikanskprodusert, er den importert, skyldes dette at OPEC ikke spiller på lag? Usikkerheten gjør at folk trekker seg ut av dette markedet, sier Phil Flynn i Price Futures Group.
Den bratte nedgangen i oljeprisen dro oljeaksjene med seg nedover. ExxonMobil og Chevron falt begge nesten 2 prosent, mens Halliburton var ned 3,2 prosent.
(©NTB)
Etter den alvorlige hendelsen der en kran på 17 tonn falt ned på rørdekket på Gullfaks B, stanser Statoil bruken av lignende kraner på andre plattformer.
– Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Det var 127 personer om bord på installasjonen da en kranarm på 17 tonn ramlet ned tirsdag ettermiddag. Det var flere operatører som jobbet med eller ved armen, da ulykken skjedde, men ingen ble skadd.
I varslingsmeldingen til Petroleumstilsynet vurderer Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter».
Tre granskingsteam fra politiet, Petroleumstilsynet og Statoil selv reiste onsdag ut til plattformen for å klarlegge hendelsesforløpet, samt årsaken til at kranarmen falt ned.
Etter nestenulykken stanset Statoil alle boreoperasjonene på Gullfaks B, men boreoperasjonene på Gullfaks C og Visund fortsetter som før.
(©NTB)
Regjeringen og støttepartienes storstilte satsing på biodrivstoff kan bli redusert, ifølge klimaminister Vidar Helgesen (H). Det er uakseptabelt for Venstre.
En ny SSB-rapport, laget på oppdrag fra Aftenposten og flere andre aviser, konkluderer med at regjeringens varslede bruk av mer såkalt konvensjonelt biodrivstoff vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2.
– Hvis effekten ikke er positiv, må vi vurdere hva vi skal gjøre. Da må vi antakelig gå tilbake til Stortinget. Det aller viktigste er at man ikke kan forhandle bort en ansvarlig klimapolitikk, sier Helgesen til Aftenposten.
KrFs leder Knut Arild Hareide sier at biovedtaket “ligger der som en målsetting, men om det er mulig å få til, gjenstår å se”.
Avviser
Men å redusere satsingen på biodrivstoff er uaktuelt for Venstre, som under budsjettforhandlingene i fjor høst var pådriver for kravet om minst 20 prosent biodrivstoff i alt drivstoff til veigående transport.
– Vedtaket ligger fast. Skal politikken endres, må det i så fall skje ved at innblandingskravet til avansert biodrivstoff økes fra andelen på 8 prosent. Det er helt uaktuelt å redusere ambisjonsnivået på dette området, sier Elvestuen.
– SSB-rapporten er kun en statistisk framskriving basert på én rapport fra EU. Selv med konvensjonelt biodrivstoff tilsvarer utslippene det halve eller enda mindre av utslippene ved fossilt drivstoff, fortsetter han.
Avansert biodrivstoff
Satsingen bygger på et håp om at man på sikt kan bruke mye såkalt avansert biodrivstoff, laget av avfall eller skogråstoff. I dag er tilgangen på slikt drivstoff begrenset. Satsingen innebærer derfor etter alt å dømme at «konvensjonelt» biodrivstoff – laget av matvekster – vil utgjøre 12 prosent av drivstoffet i veitrafikken i 2020.
Regjeringen mener den samlede satsingen på de to typene biodrivstoff vil senke utslippene både i Norge og globalt. Men klimaminister Vidar Helgesen (H) bekreftet i fjor overfor NTB at det konvensjonelle drivstoffet isolert sett kan øke de globale utslippene.
Det vil si at denne typen drivstoff i praksis kan ha høyere utslipp enn vanlig, fossil diesel og bensin.
– Det er gode grunner til å tro at det konvensjonelle biodrivstoffet som brukes i det europeiske markedet i dag, samlet sett har dårligere klimaeffekt enn fossilt drivstoff, sier Helgesen til NTB etter publiseringen av SSB-rapporten tirsdag.
På høring
Beregningene i rapporten bekrefter at mer konvensjonelt biodrivstoff i Norge gir økte globale utslipp. Årsaken er at økt norsk etterspørsel etter biodrivstoff fra EU kan føre til at matproduksjon flyttes til regnskogland. Her blir regnskog ofte hogget og torvmyrer drenert for å gjøre plass til jordbruk.
Dette kan skje til tross for at de norske utslippene isolert sett vil synke når bruken av biodrivstoff trappes opp.
Planen for opptrappingen av biodrivstoff-bruken skal ut på høring, og Helgesen åpner for at planen kan justeres etter høringsrunden.
Samtidig som konvensjonelt biodrivstoff trolig øker de globale klimautslippene, vil kostnadene for norske bileiere stige. I regjeringens dokumenter legges det til grunn en prisøkning på henholdsvis 7 og 4 kroner for avansert og konvensjonelt biodrivstoff, ifølge SSB-rapporten.
(©NTB)
Statoil stanset boreaktiviteten på plattformen Gullfaks B etter at en 17 tonn tung kran falt ti meter.
Hendelsen skjedde tirsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadd, skriver Bergens Tidende.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen, og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, sier kommunikasjonsansvarlig i Statoil, Morten Eek.
Det var ingen personer i umiddelbar nærhet av stedet der kranen landet.
Ulykken har imidlertid ikke påvirket produksjonen på plattformen i Nordsjøen.
Årsaken er ikke kjent, og Petroleumstilsynet er varslet om ulykken.
Granskingen av brannen på Statfjord A-plattformen i fjor høst avdekket flere brudd på regelverket. Statoil må nå redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres.
Brannen i utstyrsskaftet på Statfjord A-innretningen skjedde 16. oktober 2016, men ingen personer ble skadd. Petroleumstilsynet er nå ferdig med granskingen, og har identifisert tre avvik og fire forbedringspunkter.
Ifølge Petroleumstilsynet skjedde hendelsen under lossing av olje til et lasteskip. Et utmattingsbrudd i en aksling i effektbryteren som skulle bryte strømmen til motoren til en av lastepumpene, medførte at pumpen fortsatte å gå, mens informasjonen på skjermene i kontrollrommet tydet på at den hadde stanset.
I 51 minutter ble det pumpet råolje mot en stengt ventil, og oljens temperatur steg fra 33 til 344 grader. Den høye temperaturen og kraftig vibrasjon i pumpen førte til at råolje lekket ut og antente. Det hadde også vært fyr i råolje som lekket ut inne i en isolasjonskasse.
Tilsynet konstaterer likevel at brannen ikke hadde såkalt storulykkepotensial. Brannen ville ikke eskalert selv ved en langvarig lekkasje, forutsatt at brannvannssystemet fungerte.
Avvikene dreier seg blant annet om undersøkelse og forbedringstiltak etter tidligere hendelse, vedlikehold av avstengingsventiler og blokkering av sikkerhetssystemer.
– Vi har bedt operatørselskapet Statoil redegjøre for hvordan avvikene blir håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene som er identifisert, opplyser tilsynet.
(©NTB)
Norges Bank har besluttet å ekskludere ytterligere ti selskaper fra oljefondet på bakgrunn av det såkalte kullkriteriet som Stortinget vedtok i fjor.
Utelukkelsene er gjennomført etter at fondet har gjort en tredje analyserunde av selskaper som kan omfattes av kriteriet.
Utelukkelsen omfatter også morselskapenes ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner. Unntaket er grønne obligasjoner eller datterselskaper med vesentlig aktivitet knyttet til fornybar energi, opplyser oljefondet i en pressemelding tirsdag.
Totalt har Norges Bank dermed så langt utelukket 69 selskaper og satt 13 til observasjon i henhold til det produktbaserte kullkriteriet.
I forbindelse med et presseseminar om ansvarlig forvaltning tirsdag ble det også kjent at oljefondet i fjor avholdt 3.790 selskapsmøter med totalt 1.589 selskaper. Selskapsstyring, miljømessige og samfunnsmessige forhold var blant temaene i halvparten av møtene, ifølge fondet.
Oljefondet stemte på totalt 11.294 generalforsamlinger i fjor.
– Vi er en stor, global investor og en minoritetseier i nesten 9.000 selskaper. Innsikt er en forutsetning for ansvarlig forvaltningsvirksomhet. God selskapsstyring og bærekraftig forretningspraksis vil bidra til høyere avkastning på lang sikt, sier Yngve Slyngstad, leder i Norges Bank Investment Management, som forvalter oljefondet.
Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, har i dag en verdi på vel 7.600 milliarder kroner.
Vel 60 prosent av fondet er investert i aksjer, mens drøyt 30 prosent er plassert i eiendom og en mindre andel i eiendom.
(©NTB)
I løpet av 2016 forsvant over 2.100 jobber hos landets tre største offshorerederier, DOF, Solstad/Rem og Farstad. Det tilsvarer en nedgang på 24 prosent.
Ved inngangen av fjoråret hadde rederiene til sammen 9.014 ansatte. Ifølge Sysla kuttet Farstad 600 jobber i løpet av året, mens Rem/Solstad fikk rundt 800 færre ansatte. 742 jobber er blitt borte hos DOF.
– Reduksjon i antall ansatte er en effekt av planlagte kostnadskutt og lavere aktivitet på grunn av færre skip under management, skriver DOF i kvartalsrapporten.
Sist gang norsk offshorenæring var i en krise som kan sammenlignes med denne, var i 1986. I løpet av det året ble over 3.000 personer ble sagt opp eller permittert fra de norske rederienes oljetilknyttede virksomhet.
(©NTB)
Norge bruker mye penger på forskning og høyere utdanning, men resultatet er bare sånn passelig godt, går det fram av en foreløpig rapport fra OECD.
Den endelige rapporten skal være ferdig i løpet av året, men mandag forelå de foreløpig resultatene om høyere utdanning og forskning i Norge.
Et hovedfunn er at forskning innen universitetssektoren er på kun «et tilfredsstillende nivå», og at det bare er noen få områder som virkelig utmerker seg. Man får også mindre tilbake enn ventet av resultatbasert finansiering.
– Den foreløpige rapporten til OECD peker ganske tydelig og velbegrunnet på at forskningspolitikken bør koordineres enda bedre, for at forskning skal kunne svare på vår tids store samfunnsutfordringer, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H).
– Mangler samspill
OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, merker seg også at norsk industri er konsentrert i sektorer hvor det forekommer lite forskning og utvikling.
Det er begrenset utveksling og samarbeid mellom forskningsmiljøer og industrien, bortsett fra innen petroleumssektoren og marin sektor, påpekes det. OECD mener i tillegg at Norge har for dårlig strategisk vektlegging av nøkkelområder, som helse.
– Det vil være nødvendig med et sterkt system for forskning og utvikling for å endre den norske økonomien, som fortsatt er svært avhengig av olje og gass, heter det i rapporten.
– Lite press for endring
Generelt sett er det en svakhet at det er lite press for å oppnå endring i det norske høyere utdanning- og forskningssystemet, ifølge de foreløpige funnene.
Det er innbakt sjenerøse ordninger, og hovedsakelig er det høy grad av tilfredshet med systemet. Det er også en motvilje mot å gå inn for større strukturendringer.
OECD påpeker dessuten nok en gang at Norge har et stort antall studenter som dropper ut underveis, og at mange bruker svært lang tid på studiene.
– Norsk høyere utdanningssektor sakker etter de andre nordiske landene på flere nøkkelområder. Det samsvarer ikke med bruken av offentlige midler, som ligger langt over gjennomsnittet for OECD, heter det.
Ros for ressursforvaltning
Poenget om hva man skal kunne forvente å få igjen av midlene som brukes, er noe statssekretær Haugustad merker seg.
– Det er en utfordring som treffer både myndighetene, Forskningsrådet, universitetene og høyskolene og forskningsinstituttene, sier han.
I rapporten får Norge ros på en rekke områder, særlig når det gjelder forvaltning av naturressurser og spesialisering innen områdene fiske, akvakultur, olje og gass.
– Det går fram at interessespredning fra olje og gass allerede er i gang, heter det i rapporten.
(©NTB)
Den kinesiske statsministeren Li Keqiang advarte om alvorlige økonomiske problemer i sin tale under åpningen av Folkekongressen.
– Det siste året har Kinas utvikling stått overfor alvorlige utfordringer forårsaket av en lang rekke problemer og sammenknyttede risikomomenter og farer både hjemme og i utlandet, sa Li.
Landet tar sikte på en økonomisk vekst på 6,5 prosent i år – eller høyere, om det er mulig. Målsettingen er mindre ambisiøs enn ventet og tyder på at myndighetene venter fortsatt lavere vekst.
Statsministeren lovet også å jobbe enda hardere for å redusere forurensingen i Kina.
– Vi skal gjøre himmelen blå igjen, sa Li under åpningen av Folkekongressens årlige møte søndag.
Høy gjeld
Nesten 3.000 delegater deltar på møtet, som varer i ti dager. Folkekongressen er Kinas nasjonalforsamling og formelt landets øverste politiske organ. I praksis pleier forsamlingen å bekrefte beslutninger som allerede er tatt av Kommunistpartiet.
Blant de økonomiske utfordringene Kina står overfor, er et opphetet boligmarked og mye gjeld. Samtidig er landet inne i en stor omstilling hvor myndighetene prøver å gjøre økonomien mindre avhengig av eksport.
– Vi vil sørge for orden i finanssektoren og bygge en brannmur mot finansiell risiko, sa Li.
Talen under åpningen av Folkekongressens sesjon kan sammenlignes med presidentens tale om rikets tilstand i USA. Viktige målsettinger både for økonomien og andre politiske områder presenteres her.
– Mindre globalisering
USAs nye president Donald Trump har mange ganger kritisert Kina og truet med innføring av høye tollsatser på kinesiske varer.
Imidlertid har Trump sluttet med å snakke om mulige endringer i USAs Taiwan-politikk, trolig til stor lettelse for regjeringen i Beijing.
I sin tale sa Li at det er vanskelig å vite hvilke politiske veivalg verdens økonomiske stormakter vil ta. Faktorer som kan forårsake «ustabilitet og usikkerhet», er blitt tydeligere.
– Trenden i retning av mindre globalisering og mer proteksjonisme er blitt sterkere, sa statsministeren.
Grønn satsing
I fjor var den økonomiske veksten i Kina på 6,7 prosent, ifølge myndighetenes tall. Dette var den laveste veksttakten på flere tiår.
Samtidig som myndighetene prøver å holde veksten oppe, står klima- og miljøtiltak høyt på agendaen.
Under åpningen av Folkekongressen var det blå himmel over Beijing. Men svært ofte er den kinesiske hovedstaden dekket av et tykt lag med helseskadelig luftforurensning. Klarværet søndag skyldtes både en kraftig nordavind og myndighetenes beslutning om å midlertidig stenge flere fabrikker for å bedre forholdene for de mange tilreisende delegatene.
Li lover både å fortsette Kinas kraftige satsing på fornybar energi og å oppgradere landets kullkraftverk så de blir mer effektive. Produksjonskapasiteten i stålindustrien skal kuttes med 150 millioner tonn – både for å fjerne overkapasitet og redusere forurensning.
Viktig partimøte
Kinas kommunistparti skal holde et svært viktig møte senere i år, og beslutningene her blir høyst sannsynlig viktigere enn dem som fattes under Folkekongressen.
Under partimøtet ventes det store utskiftninger i den stående komiteen til partiets politbyrå, som reelt sett er Kinas mektigste politiske organ. I tillegg kan president Xi Jinping gi signaler om hvorvidt han akter å beholde makten lenger enn ti år. Tidligere har ikke kinesiske statsledere pleid å bli sittende lenger enn dette.
Regjeringen regner med at forsvarsbudsjettet vil vokse med 7 prosent i år. Dette er lavere enn de to siste årene, trolig som et resultat at hele økonomien vokser langsommere.
Kinas forsvarsbudsjett er verdens nest største og tilsvarer en sum på 1.230 milliarder kroner. Likevel ligger landet langt bak USA, hvor Donald Trump ønsker å bruke 5.560 milliarder kroner på forsvar neste år.
(©NTB)
Oljefondet økte i fjor sine investeringer i fossil energi med 50 milliarder, ifølge studie. Verdien var høyere, men eierandelen lavere, svarer fondet.
– Dette er en svært skuffende utvikling for oljefondet. Det er også i strid med klimakriteriet som Stortinget har vedtatt, sier Christoffer R. Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender (FIVH).
Tirsdag holder Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, presseseminar om arbeidet med ansvarlig forvaltning av den norske oljeformuen på 7.500 milliarder kroner.
Fondets ferske årsrapport for 2016 viser ifølge FIVH at investeringene i fossil energi økte med 50 milliarder i fjor. Samtidig gikk investeringer i de ti største fornybarselskapene ned.
Krever kriterier
Oljefondet har økt sine investeringer i selskaper som sterkest bidrar til klimaendringer, som Exxon, Chevron og Suncor, ifølge FIVH. Investeringene i Shell er økt med nesten 25 milliarder kroner.
– Det er spesielt alvorlig etter at oljefondet ble pålagt av Stortinget å ta sterkere hensyn til klima, sier Klyve.
Han krever at politikerne på Stortinget konkretiserer kriterier for olje- og gassektoren, som de har gjort overfor kullindustrien.
Oljefondets kommunikasjonssjef Thomas Sevang viser til at klimaendringer en ett av fondets tre fokusområder.
– Fondet har lavere eierandel i selskaper i olje- og gassektoren ved utgangen av 2016 enn året før. Men markedsutviklingen i denne sektoren har likevel medført at den samlede verdien av eierandelene har økt, sier han til NTB.
Voldsom avkastning
Årsrapporten viser at fossilinvesteringene bidro med svært god avkastning i fjor, ettersom oljeprisen stabiliserte seg etter en turbulent periode.
– Olje- og gassinvesteringene hadde den sterkeste avkastningen i året med en avkastning på 29,1 prosent, ifølge fondet.
Men FIVH peker på at det pågår en omfattende utbygging av sol- og vindkraft i USA, Kina og EU, hvor oljefondet er tungt inne, og at sol og vind er i ferd med å utkonkurrere fossil energi.
– I et klimaperspektiv bidrar Norges Bank til å øke problemet fremfor å investere i løsningen, sier Klyve.
Kullverstinger ut
Det nye kullkriteriet som Stortinget vedtok i fjor, førte i 2016 til at oljefondet trakk seg ut av 59 kullselskaper og satte elleve andre til observasjon.
Positivt, men arbeidet går for tregt, mener Greenpeace.
– Vi legger merke til at det fortsatt er en stor forskjell på antall kullselskaper vi identifiserte i 2015 og antall kullselskaper som oljefondet har solgt seg ut av, sier energi- og klimarådgiver Martin Norman.
Sevang viser til at det vil bli publisert flere kulleksklusjoner i 2017.
– Det ligger en svært grundig analyse som blant annet inkluderer dialog med selskapene, bak beslutningene, sier han.
Lønnsomme miljømandater
Stortinget har pålagt oljefondet å investere ekstra i miljøteknologi gjennom såkalte miljørelaterte mandater. Avkastningen på disse var svak i 2015, men tok seg betraktelig opp i fjor.
– Investeringene hadde en avkastning på 12,4 prosent i 2016, ifølge fondet.
De miljørelaterte mandatene hadde en samlet markedsverdi på 63,7 milliarder kroner og var investert i 226 selskaper ved utgangen av året.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
