Innleggsnavigasjon
LO stiller seg bak forslaget om å stramme inn i handlingsregelen for bruk av oljepenger. Flere partier har gått inn for det samme.
Tidligere i uken ble det kjent at Arbeiderpartiets sentralstyre vurderer å nedjustere handlingsregelen fra 4 til 3 prosent av oljefondets verdi. Både NHO og regjeringens støttepartier, KrF og Venstre, har tidligere tatt til orde for dette.
Ifølge Klassekampen er også LO positive til innstramminger i regelen som setter et tak for hvor mye av den norske oljeformuen som kan brukes. LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen viser til at avkastningen fra oljefondet var en helt annen da 4-prosentgrensen ble vedtatt i 2001.
– Utsiktene framover tilsier en mye lavere avkastning, og dessuten er jo også fondet langt større. Da er det klart at et lavere innfasingsnivå enn fire prosent vil være et fornuftig grep, sier han.
Gabrielsen vil foreløpig ikke låse seg på at nivået bør strammes inn til akkurat tre prosent.
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 225 milliarder oljekroner, noe som tilsvarer rundt 3 prosent av oljefondet.
Byggingen av siste del av oljerøret Dakota Acces er i gang. Donald Trump har sørget for at olje kan strømme gjennom den omstridte rørledningen om noen måneder.
Utbyggeren opplyser at arbeidet med delen av rørledningen som skal gå under vannmagasinet Lake Oahe, begynte torsdag. Byggingen ble igangsatt umiddelbart etter at prosjektet mottok den endelige tillatelsen fra den amerikanske hæren.
Prosjektet ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama, men beslutningen ble raskt omgjort av Trump.
Urfolksgruppen Standing Rock sioux bor like ved Lake Oahe og har lenge kjempet for å stanse rørledningen. Siouxene frykter oljeforurensning, og anser dessuten Lake Oahe for å være et hellig sted.
Fortsatt håper siouxene at rettsvesenet skal stanse prosjektet. Torsdag ba de en føderal dommer stanse arbeidet mens et tidligere søksmål vurderes.
Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har det siste året demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet.
Kommune-Norge må forberede seg på vesentlig svakere inntektsvekst. Økt effektivisering og bruk av ny teknologi er nødvendig for å møte utfordringene, mener KS.
Torsdag presenterte sjeføkonom Per Richard Johansen i KS den ferske utgaven av den halvårlige rapporten «Kommunene og norsk økonomi». Der pekes det på nye og store utfordringer i økonomien.
– Oljepengene tar slutt. Det er ikke så mange årene vi nå har til å øke oljepengebruken, fastslår Johansen.
– Samtidig som oljeinntektene vil gå ned, vil utgiftene i kommunen øke, blant annet som følge av at eldrebølgen om få år vil gjøre seg gjeldende for fullt.
Det betyr at vi brukere må betale mer for tjenestene, og det kan bety økte skatter.
Men ifølge KS viser erfaringer fra naboland at det selv for nordiske velferdsstater er klare grenser for hvor sterkt skattetrykket kan bli.
– I så fall må man dempe utgiftsveksten ved å la brukerne betale mer, ved å kutte i velferdstjenestene eller ved effektivisering. Og da er effektivisering det gode svaret, understreker Johansen.
Han mener at årene som kommer kan bli tøffe.
–Det blir ikke tøft i morgen, vi har tid til å omstille oss. Men Norge har drevet motkonjunktur lenge, nå vil vi etter hvert få en annen hverdag.
Han nevner strukturrasjonalisering som ett av flere svar på utfordringene.
– Skolesentralisering er et eksempel på dette. Det er ikke veldig populært, ikke noe av dette er populært, men når oljepengene tar slutt, har vi ikke så veldig mange andre muligheter, sier han.
Innvandring er ikke noe stort problem for kommunene.
– Innvandrere holder folketallet oppe i mange kommuner og er derfor bare en god ting for disse kommunene, sier Johansen.
Johansen peker derimot på den store utfordringen med at Norge får en stadig eldre befolkning.
Norge regner med at eldrebølgen får effekt på 2020-tallet. Fra ca 2025 venter man en kraftig økning i andelen i befolkningen over 80 år.
Men selv om utfordringene blir store, er det også flere positive trekk.
For det første har kommunene allerede gjennomført effektiviseringstiltak med rundt en halv prosent i året. Det er ikke veldig mye, men viser en positiv utvikling. Særlig har det skjedd en effektivisering i barnehage, skole og pleie og omsorg.
– Og så vet vi at det skjer teknologiske nyvinninger som vil være veldig positive for kommunesektorene, sier Johansen.
(©NTB)
Klimaendringene gir oss mer og sterkere vind, viser en fersk forskningsrapport.
Hittil har forskere ikke kunnet påvise at mer og sterkere vind også er en konsekvens av varmere klima, man har bare sett en klar kobling til mer nedbør. En ny studie utført ved Bjerknessenteret i Bergen er blant de første studiene som klart indikerer en klar sammenheng også til økt vind.
Sterkere vind
– Den nye studien viser en klar indikasjon på at de globale klimaendringene også fører til sterkere vind knyttet til de aller sterkeste frontene. Vi ser en tydelig trend som er knyttet til varmere klima, men det trengs mer forskning for å påvise en sikker sammenheng, sier professor i meteorologi Nils Gunnar Kvamstø, som er instituttleder for Geofysikk institutt ved Bjerknessenteret.
Det kan også være en langsom variasjon som er forbigående, understreker han.
Hovedgrunnen til at man ikke tidligere har kunnet påvise at vinden har økt, er at man har et ujevnt målenett. Man har rett og slett ikke vindmålere som kan fange opp alle episodene, for eksempel til havs. Konsekvensen har vært mangel på systematisk datamateriale om vind.
Ny metodevind
Nå har forsker Sebastian Schemm, sammen med kolleger fra Universitetet i Bern og ETH Zürich tatt i bruk en ny metode, der de analyserer værfrontene over Europa sommer og høst.
– Overraskende nok har ikke meteorologer en enkelt definisjon av en front. I vår studie har vi tatt utgangspunkt i metoder som hjelper oss til å tegne opp en front ved bakken, forteller Schemm.
Schemm og kollegaene hans har klart å identifisere endringer i de ekstreme frontene og har da etterpå kunnet påvise at varmere klima ikke bare gir økt nedbør, men også mer vind.
Så gjenstår det flere studier før det med sikkerhet kan fastslås en årsakssammenheng mellom menneskeskapte klimaendringer og mer vind.
(©NTB)
Hovedorganisasjonen Virke er bekymret over at det skapes for få nye arbeidsplasser i Norge, og de mener det haster å få på plass en god vekstpolitikk.
– Vi trenger en politikk for vekst, ikke måtehold, sier Vibeke Madsen, administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke i en pressemelding.
På Virkes konjunkturseminar tok Madsen blant annet opp sysselsettingsveksten i Norge, og hun er bekymret over at veksten har flatet ut de siste årene.
Tallene viser også en negativ trend blant menn mellom 25 og 29 år, hvor andelen i arbeid har sunket med nesten ti prosentpoeng de siste ti årene.
Finanskrisen
Madsen sier til NTB at det er sammensatte årsaker til at andelen sysselsatte i denne aldersgruppa synker spesielt mye, men at det kan ha sammenheng med at det er denne gruppa unge som først rammes av lavkonjunkturer i økonomien.
– Vi ser trenden startet ved finanskrisen i 2007/2008. De som er først inn forsvinner først ut. Denne gruppen som verken er i jobb eller utdanning har en svakere tilknytning til arbeidslivet, mange er ikke jobbsøkende og har falt fra i utdanningsløpet, sier Madsen.
– Haster
Ifølge Virke er det ventet at over 30 prosent av de tradisjonelle arbeidsplassene i Norge kan forsvinne som følge av automatisering og digitalisering.
– Det haster å få på plass en god vekstpolitikk som legger til rette for omstilling. Norske arbeidsgivere står også overfor store muligheter om man tar i bruk mulighetene teknologien gir oss. Men teknologien vil ikke automatisk føre til en sysselsettingsvekst, sier Madsen.
Å gjøre det mer attraktivt å investere i nye arbeidsplasser, slippe flere private til i det offentlige, på like vilkår, og det å heve statusen på læringen i arbeidslivet er blant grepene Virke foreslår for å sikre en politikk for lønnsomme arbeidsplasser.
Ansettelser
En undersøkelse blant Virkes medlemsbedrifter viser at 23 prosent vil ansette flere det kommende året. Det er en oppgang fra 17,4 prosent i fjor.
– Det er bra virksomhetene skal ansette fremover, men det skaper ikke nok jobber sett i sammenheng med alle som forsvinner, sier Madsen.
(©NTB)
Utenriksminister Børge Brende (H) sier seg fornøyd med at samarbeidet med Russland i nord og i Arktis fortsatt er godt og i utvikling.
– De utfordringene som er i samarbeidet mellom Russland og Europa og NATO har så langt ikke forplantet seg i Arktis. Det er bra. Mye av det gode samarbeidet mellom Russland og Norge fortsetter i nord, sier Brende til NTB.
Onsdag var han i Kirkenes for å åpne Kirkeneskonferansen og kulturmønstringen Barents Spektakel der også viseguvernøren i Murmansk, Aleksej Tjukavin var blant innlederne.
– De siste månedene har vi flere positive ting å vise til i samarbeidet med Russland i nord. Vi har fått på plass en avtale om hvordan vi kan skyte seismikk i områder som berører våre to land. Vi har også fått på plass en utvidet grenseboeravtale og en ny protokoll for tidlig varsling av atomulykker, sier Brende.
(©NTB)
En gruppe framtredende republikanere foreslår at Trump-administrasjonen innfører klimaavgift for å motvirke global oppvarming.
Gruppen ledes av James Baker, som var finansminister under Ronald Reagans administrasjon og utenriksminister under George H.W. Bush-administrasjonen. Baker har blant andre med seg Reagans tidligere utenriksminister George Shultz.
I et innlegg i The Wall Street Journal argumenterer gruppen for at «det foreligger stadig flere bevis for problemer med atmosfæren som er blitt umulig å ignorere».
Ifølge et utkast, tar gruppen til orde for en gradvis økning av en klimaavgift som «kan begynne på 40 dollar per tonn og øke jevnt over tid». Det er forventet at en slik avgift kan gi staten en inntekt på 200–300 milliarder dollar årlig. Pengene skal deretter føres tilbake til skattebetalerne, anslagsvis 2.00 dollar i året for en familie på fire.
Onsdag skal gruppen besøke Det hvite hus der de skal møte blant andre visepresident Mike Pence, president Donald Trumps svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner, og Gary Cohn, som leder USAs økonomiske råd (NEC). Det er også ventet at Trumps datter Ivanka Trump vil være til stede, ifølge en person som er kjent med møteplanene.
Det er usikkert hvordan Trump-administrasjonen vil vurdere forslaget. Så langt har Trump sendt blandede signaler på hvorvidt han vil innføre tiltak for å bremse global oppvarming.
(©NTB)
Telenor varsler om svindlere som forsøker å presse folk for penger med falske fakturaer. Denne typen datakriminalitet blir stadig mer vanlig.
«Advarsel! Denne er ikke fra Telenor, men fra svindlere som vil ha info eller installere skadevare. Slett den eller rapporter som spam», skrev telegiganten tirsdag i en Twitter-melding.
De falske fakturaene er veldig profesjonelt laget og ser ut til å komme fra Telenor. Egentlig kommer de fra kriminelle som forsøker å stjele bedrifters og privatpersoners data – for så å kreve penger for å gjøre dem tilgjengelige for eieren igjen.
Slike utpressingsvirus, såkalt ransomware, økte enormt i antall og omfang i 2016. Trolig vil utbredelsen av eposter og andre former for spredning av virusene bare fortsette å vokse i år, mener Leif Jensen, nordisk manager i IT-sikkerhetsleverandøren Kaspersky Lab.
Få er beskyttet
Nylig utførte Opinion Matters en undersøkelse for Kaspersky blant 3.917 personer i Norden, der nesten halvparten av nordmennene sier at de lagrer nesten alt de trenger å vite på smarttelefonen sin. Samtidig sier kun seks av ti at de har installert sikkerhetsprogramvare på sin bærbare PC, mens tallet er enda lavere når det gjelder mobiltelefon.
– Jeg tror disse tallene vitner om uvitenhet. Altfor mange vet ikke om de er beskyttet, ei heller hvordan de går fram for å beskytte seg, sier Jensen.
Han sier at det er viktig å skaffe seg sikkerhetsprogramvare på mobiltelefon og datamaskin, men at det aller beste for å beskytte seg mot virus, nettsvindel og annen datakriminalitet er aldri å klikke på noe du ikke vet hva er.
– Sikkerhetssoftware kan gi en falsk følelse av at du er trygg, og så klikker man på alt mulig. Ikke klikk på noe du ikke har ventet på, sier Jensen.
Dette kan du gjøre:
Om du først skulle trykke på en kobling i en virusinfisert epost, er det normalt for sent, ifølge Jensen. Men det finnes tre muligheter man kan prøve:
Sjekk om du har backup som faktisk virker.
Gå inn på nettstedet nomoreransom.org , der det finnes hjelpemidler som i mange tilfeller kan dekryptere virus.
Betal løsepenger til svindlerne. Dette vil vi ikke anbefale.
I tillegg bør man alltid melde svindelforsøk til politiet.
Vilje til å betale
I Kaspersky-undersøkelsen svarer faktisk to av tre nordmenn at de er villige til å betale løsepenger for å få tilbake «kidnappet» data. Men det er ingen garantier for at du faktisk får det.
– I 2016 så vi at mange av dem som betalte, fikk dataen tilbake. Dette skjer fordi de datakriminelle har en interesse i at folk stoler på dem, slik at de kan lure flere. Men det er mye konkurranse på området, og amatører har ofte ikke ferdighetene til å dekryptere viruset, og dermed bryter de avtalen, sier Jensen.
Det er særlig slike «skitne» eller «uærlige» utpressingsvirus de tror vil bre om seg i 2017.
(©NTB)
Siden starten av 2013 har Statoil skrevet ned verdier i eiendeler for 130 milliarder kroner i sin regnskapsbalanse.
Nedskrivningene skyldes at selskapet ikke lenger tror at oljeprisen skal stige til 100 dollar per fat på sikt, men heller til 80 dollar, skriver Dagens Næringsliv. De lavere oljeprisforventningene påvirker anslagene for fremtidige oljeinntekter.
– Dette treffer hele porteføljen vår, sier Statoil-sjef Eldar Sætre til avisen.
Omtrent 70 milliarder er knyttet til landvirksomhet i Nord-Amerika. Det utgjør over halvparten av nedskrivningene. Rundt 18 milliarder av nedskrivningene er knyttet til norsk sokkel.
Statoil forutsetter en snittpris på 55 dollar fatet i år, 75 dollar fatet i 2020 og 80 dollar fatet i 2030.
Det justerte resultatet for fjerde kvartal endte på 1,64 milliarder dollar før skatt, noe som er under analytikernes forventning på 2,07 milliarder. Det er også enda svakere enn for ett år siden da resultatet endte på 1,78 milliarder dollar.
(©NTB)
Les også:
– Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg
Norge tjente 1,6 milliarder mer på høy oljepris i januar
Et enstemmig byrådet i Seattle kutter alle bånd til banken Wells Fargo. Banken låner ut penger til utbyggingen av en omstridt oljerørledning i Dakota.
Hæren i USA bekreftet tirsdag at den omstridte oljerørledningen Dakota Access blir godkjent. Urfolksgruppen Standing Rock sioux bor like i nærheten og har lenge protestert mot prosjektet, som også får kritikk av miljøvernorganisasjoner. De frykter drikkevannet i området vil bli forurenset.
Byrådet i Seattle stemte tirsdag over sitt forhold til storbanken Wells Fargo, som låner ut penger til utbyggingen. Seattle vedtok enstemmig at når deres kontrakt med den San Francisco-basert banken utløper i 2018, er det kroken på døra. Det blir ingen nye kontrakter med banken på minst tre år.
Menneskemengden utenfor brøt ut i jubel og sang «vann er liv» da avgjørelsen ble kjent.
Obama-stopp
Den omstridte rørledningen Dakota Access ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama. Men nyinnsatte president Donald Trump undertegnet for et par uker siden en presidentordre som omgjorde beslutningen.
Det er den amerikanske hæren som formelt må tillate fullføringen av prosjektet, og tirsdag bekreftet hæren at den siste delen av rørledningen vil bli godkjent. Delen som gjenstår, skal gå under vannmagasinet Lake Oahe i North Dakota.
Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet.
Siouxene vil ikke godta Trump-regjeringens beslutning og vil fortsette kampen mot prosjektet i domstolene. Miljøorganisasjonene Greenpeace og Sierra Club anklager Trump for å prioritere oljeselskapenes profitt foran miljøet og urfolks rettigheter.
Boikott
Motstanderne har bedt banker over hele landet la være å finansiere byggingen av rørledningen. De har også bedt folk bytte bank, og er nå svært fornøyd med at Seattle følger oppfordringen.
Wells Fargo er en av 17 institusjoner som finansierer utbyggingen. Banken bidrar med 120 millioner dollar av i alt 2,5 milliarder dollar i kostnader.
– Selv om vi er skuffet over at byen har bestemt seg for å avslutte vårt 18 år lange forhold, er vi klare for å tilby Seattle våre tjenester i framtiden, sier regionsjef Tim Brown i Wells Fargo.
Wells Fargo har per i dag ansvar for store deler av lønnsutbetalinger, betaling av regninger og håndtering av skatteinntekter og bøter i Seattle.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
