Innleggsnavigasjon
Oljegiganten BP gikk så vidt med overskudd i fjor, etter å ha gjennomført store kostnadskutt i kjølvannet av bunnåret 2015.
Overskudd etter skatt var på rundt 950 millioner kroner, noe som var en kjærkommen forbedring fra 2015 da selskapet måte notere et underskudd på hele 54 milliarder kroner.
– Vi har levert solide resultater under tøffe forhold og vi er godt rustet mot enhver sårbarhet knyttet til oljeprisen, sier BPs konsernsjef Bob Dudley.
– Vi har tilpasset oss ved å kutte kostnadene med 58 milliarder kroner siden 2014 og ligger dermed ett år foran skjema, sier han.
2015-resultatet var BPs dårligste på over 20 år, blant annet som følge av lav oljepris og utgifter knyttet til bøter og opprenskning etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010.
(©NTB)
Arbeiderpartiet ønsker å frede ordningen som sikrer Hydro og andre industribedrifter kompensasjon for høye kraft- og karbonpriser. Ordningen utløper i 2020.
Rundt 40 norske bedrifter som drives av miljøvennlig fossekraft får kompensasjon gjennom ordningen. Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Terje Lien Aasland bekrefter overfor Dagens Næringsliv at partiet ønsker å frede kompensasjonen for den neste stortingsperioden.
– Vi må utnytte det handlingsrommet som finnes og sikre at Norge forblir en attraktiv vertsnasjon for kraftkrevende industri. Vi gir en klar utfordring til Høyre. Partiet må avklare hva det ønsker å gjøre med ordningen etter 2020, sier Aasland.
Tidligere har Solberg-regjeringen vurdert å halvere tilskuddene, men landet på å beholde støtten inntil videre. Høyres energipolitiske talsmann Odd Henriksen sier partiet vil legge til rette for kraftkrevende industri også etter 2020, men lover ikke at subsidiene vil bestå.
–Å gi en garanti for CO2-kompensasjonsordningen, tør jeg ikke, sier Henriksen.
(©NTB)
Retten avviste erstatningskravet på 80 millioner kroner som gründerne av konkursrammede Biofuel rettet mot Statoil.
De tre Biofuel-gründerne gikk til erstatningssak etter konkursen fordi Statoil droppet å investere i selskapet som skulle produsere biodrivstoff i Ghana etter at en kilde hevdet det var blitt betalt penger til en myndighetsperson i Ghana på vegne av Biofuel, ifølge Stavanger Aftenblad.
I Nord-Jæren tingrett avviste gründerne påstanden om mulig korrupsjon. De mener korrupsjonspåstanden er fabrikkert, og at granskingen Statoil fikk gjort, ble så dårlig utført at oljeselskapet måtte dømmes for grov uaktsomhet og til å betale 80 millioner kroner i erstatning.
Statoil framholdt på sin side at korrupsjonsmistanken bare var en del av grunnlaget for å avstå fra investeringen i Biofuel.
Retten kom ifølge Aftenbladet fram til at Statoil ikke er erstatningspliktig, uansett om korrupsjonspåstanden er sann eller ikke.
Denne runden i retten er det foreløpig siste kapittelet i striden mellom Biofuel-gründerne og Statoil. De tre gründerne har tidligere tapt i Stavanger tingrett, men dommen ble opphevet fordi en saksforberedende dommer var inhabil. Søksmålet var derfor i januar tilbake til utgangspunktet.
Les også: Widvey vitner i søksmål mot Statoil
Les også: Ny Biofuel-runde i retten
Les også: Dommeren var inhabil
Ti helikopterpiloter som i 2015 ble tilkjent millionerstatning etter å ha mistet jobben, tapte i ankesaken i Høyesterett.
Tvisten mellom pilotene og selskapet CHC Helikopter Service gjaldt retten til å stå i stillingen som helikopterflyger etter fylte 60 år og med tilhørende krav på lønn.
Høyesterett besluttet allerede i 2012 at de ti helikopterpilotene hadde rett til å beholde jobben etter fylte 60 år. Saken som nå er behandlet, handlet om hvor vidt aldersdiskrimineringen ga dem krav på erstatning for tap som følge av at de en periode var ute av stillingene.
En enstemmig Høyesterett har kommet fram til at helikopterpilotene ikke har rett til erstatning. I Gulating lagmannsrett ble de i november 2015 tilkjent i alt 31 millioner kroner i erstatning fra CHC.
CHC Helikopter Service frifinnes, og ingen av partene tilkjennes sakskostnader, heter det i dommen.
(©NTB)
Arbeiderpartiets utkast til nytt partiprogram inneholder seks dissenser. AUF er med på dem alle.
Fire av dissensene er knyttet til det såkalte Lofoten-kompromisset i Arbeiderpartiet, og blir av Ap-ledelsen regnet som én samlet dissens. Kort sagt slår ungdomsorganisasjonen fast at det ikke skal settes i gang konsekvensutredning overhodet i neste periode av blokkene Nordland VI og VII og Troms II.
AUF-leder Mani Hussaini er også uenig i flertallsinnstillingen fra programkomiteen, som ønsker tredelt foreldrepermisjon og økt fedrekvoten til 14 uker. AUF vil i stedet dele permisjonen i to, der de ni første ukene forbeholdes mor som en særordning i forbindelse med fødsel.
Den siste dissensen knytter seg til KRLE-faget i skolen, der AUF vil fjerne «K»-en og utvikle religions- og livssynsfaget til et mer «inkluderende fag». Anniken Huitfeldt støtter denne dissensen i programkomiteen, som denne gang er utgjort av Aps sentralstyre.
(©NTB)
Omsetningen i norsk industri gikk ned 7,2 prosent i løpet av fjoråret, viser ferske SSB-tall.
Fallet var i hovedsak knyttet til næringer innen olje- og gassektoren. Maskinindustri hadde et særlig stort omsetningsfall på 46,1 prosent i 2016, mens omsetningen innen bygging av skip og oljeplattformer gikk ned 28,2 prosent. Innen næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var omsetningen 14,8 prosent lavere enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrås kalenderjusterte tall.
Både hjemme- og eksportmarkedet bidro til nedgangen med omsetningsfall på henholdsvis 5,7 og 8,6 prosent.
Den siste måneden av fjoråret så situasjonen lysere ut. Da var nedgangen på forsiktige 0,2 prosent fra november. I fjerde kvartal falt omsetningen 2,1 prosent mot tredje kvartal.
Ser man samlet på omsetningen innen industri, utvinning- og utvinningstjenester, bergverksdrift og kraftforsyning, gikk den opp 3,7 prosent i 2016. Særlig kraftforsyningen vokste solid med en omsetning som var 37 prosent høyere enn året før.
(©NTB)
Sunnmørsrederiet Farstad Shipping slår seg sammen med Solstad Offshore og Deep Sea Supply. Den nye offshore-giganten får en flåte på 154 skip.
Farstad Shipping skriver i en børsmelding mandag at de har inngått en restruktureringsavtale og selskapet slår seg sammen med John Fredriksens Deep Sea Supply og Solstad offshore som kontrolleres av Kjell Inge Røkke. Navnet på den nye gruppen blir trolig Solstad Farstad og vil ha hovedsete i Skudeneshavn i Rogaland.
Den nye konstellasjonen vil skape kost- og inntektssynergier på mellom 400 og 650 millioner kroner i året, skriver Sysla.
– I over ett år har vi fremholdt viktigheten av en konsolidering i offshore serviceskip sektoren. Med dette tar vi ett steg videre mot å bli verdens ledende offshore service-rederi, sier Solstad-sjef Lars Peder Solstad.
Det nye rederiet blir Norges desidert største, og skal bli det fjerde største i verden med 154 skip.
– For bransjen og de involverte selskapene tror jeg sammenslåing og dannelsen av en stor, slagkraftig aktør er det eneste riktige, sier Swedbank-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide.
Statoil går inn i et nytt år med stigende gjeld, noe som begrenser mulighetene for vekst. YS-leder Bjørn Asle Teige håper selskapet prioriterer norsk sokkel.
I 2012 var gjeldsgraden – forholdet mellom egenkapital og gjeld – i Statoil 11 prosent. Siden har den steget jevnt og trutt til den lå på 31,2 prosent i andre kvartal i fjor, skriver Stavanger Aftenblad.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier høyere gjeldsgrad gir mindre handlingsrom for selskapet.
– Dette skjerper disiplinen i selskapet på en annen måte, og det reduserer muligheter for vekst og ekspansjon. Tendensen vil være at en bruker mer ressurser på modne prosjekter og mindre på vidløftige og lite håndfaste prosjekter og aktiviteter, sier han.
Lederen for YS-forbundet i Statoil, Bjørn Asle Teige, vil følge nøye med på hva som sies om gjeldsgraden når årsresultatene legges fram på selskapets kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han håper selskapet prioriterer å satse på norsk sokkel.
– Jeg er redd at hvis vi ikke får til noe i Norge, så kommer fokus igjen til å rettes mot utlandet. Vi vil at Statoil skal bruke mer penger på leting på norsk sokkel. Vi har tro på norsk sokkel. Sist fant vi Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Teige.
(©NTB)
Arbeiderpartiet vil ikke åpne for å redusere den statlige eierandelen i selskaper som Statoil, Telenor og DNB.
Partiet presenterer mandag forslag til program, og ifølge Aftenposten slås det her ring om det statlige eierskapet.
– Vi er mer opptatt av å ivareta statens eierskap i de strategisk viktige sektorene nå enn tidligere, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til avisen.
Han vil imidlertid gjøre unntak dersom et av disse selskapene kjøper opp et annet selskap og betaler med aksjer, og det innebærer at den statlige eierandelen blir redusert.
(©NTB)
Til tross for at de er kritiske til oljesand, har norske banker investert flere milliarder kroner i oljesandselskaper.
En undersøkelse som Framtiden i våre hender (FIVH) har gjennomført, viser at Nordea har investert 14,4 milliarder kroner i selskaper som er involvert i oljesandvirksomhet. DNB følger som nummer to på listen, med 2,8 milliarder kroner, mens Danske Bank har investert 2,2 milliarder, skriver Dagsavisen.
– Det er forkastelig at norske banker fortsatt er inne i denne ekstremt miljøfiendtlige aktiviteten, sier politisk rådgiver Anne-Kari Garberg i FIVH.
DNB har redusert investeringene i oljesand etter at finanskonsernet solgte aksjene sine i Chevron. I Nordea er man opptatt av såkalt aktivt eierskap.
– Nordea Asset Management utelukker ikke selskaper som er involvert i oljesand i Canada. Vi mener aktivt eierskap er et viktig og ansvarlig verktøy som kan brukes til å styre oljesandvirksomheten i en mer bærekraftig retning, sier leder for ansvarlige investeringer i banken, Katarina Hammar.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
