Som de første i verden skal norske Quantafuel resirkulere plastavfall til syntetisk diesel i stor skala.
Ny teknologi gjør at prosessen blir enklere, kortere og mer miljøvennlig, skriver Enova på sine nettsider.
Enova støtter prosjektet med over 10 millioner kroner.
Quantafuel etablerer nå et produksjonsanlegg på Nes utenfor Oslo, der 6.600 tonn plast skal omdannes til 5,6 millioner liter syntetisk diesel hvert år. Anlegget vil bli det største av sitt slag i verden.
– Med tradisjonell teknologi dannes det et bredt spekter av hydrokarboner, som må gjennom en omfattende raffinering og etterbehandling. Katalysatorteknologien vår er langt mer presis, noe som gjør at vi kan produsere diesel fra syntesegass på en billigere og mer effektiv måte, sa Quantafuel-direktør Kjetil Bøhn i da prosjektet ble presentert på Enovakonferansen i Trondheim denne uka.
(©NTB)
Radioaktiviteten i atomkraftverket i Fukushima i Japan er nå rekordhøy, men det er ikke meldt om utslipp.
Radioaktiviteten i reaktor to er målt til hele 530 sievert per time enkelte steder, opplyser energiselskapet TEPCO.
Selv med en feilmargin på 30 prosent er dette langt høyere enn den forrige rekorden fra 2012, da det ble målt 73 sievert.
TEPCO understreker at det ikke er målt forhøyet radioaktivitet utenfor reaktoren, som heller ikke vil bli stengt ned.
Fukushima-kraftverket ble rammet da en tsunami skylte inn over nordøstkysten av Japan i mars 2011. Kjølesystemene til tre av reaktorene ble slått ut og reaktorkjernene smeltet ned, noe som førte til radioaktive utslipp.
Flere hundre tusen mennesker ble evakuert fra området ved kraftverket, som det ifølge TEPCO vil ta opptil 40 år å sette i full stand igjen.
(©NTB)
I januar er det registrert 88.200 helt arbeidsledige hos Nav. Det er 5.000 færre enn for ett år siden og ledigheten utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken.
I januar i fjor var andelen ledige 3,4 prosent. Den siste måneden har tallet på ledige falt med 1.200 personer, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak falt med 1.100 personer. Bakgrunnen for nedgangen i januar er blant annet at antallet nye som meldte seg ledig hos Nav, var på sitt laveste nivå siden desember 2014.
Flere langtidsledige
– Vi ser imidlertid en økning i antallet personer som har gått ledige i mer enn ett år, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
I januar hadde 23.900 av de helt ledige vært arbeidssøkere i mer enn ett år. Dette er 12 prosent flere enn i januar 2016. Økningen har stort sett vært på Vestlandet og særlig i Rogaland.
Bare 59 prosent av de helt ledige mottok dagpenger, opplyser Nav.
Arbeidsledigheten er høyest i Rogaland med 4,9 prosent av arbeidsstyrken og i Aust-Agder med 3,9 prosent.
Den laveste ledigheten finner vi i Sogn og Fjordane og Oppland med henholdsvis 1,8 prosent og 2 prosent.
Færre ledige ingeniører
Ledigheten falt eller holdt seg stabil innen alle yrker i januar. Mest falt ledigheten innen ingeniør- og ikt-fag, samt for meglere og konsulenter. Dette er første gang på over tre år at det er en betydelig nedgang for ingeniør- og ikt-fag, som er yrkesgruppen som har hatt størst økning i ledigheten de siste årene.
Statistisk sentralbyrå opererer med 130.000 arbeidsledige her i landet, noe som utgjorde 4,7 prosent av arbeidsstyrken i november, som er siste tilgjengelige tall. Disse tallene er bygd på spørreundersøkelser og er høyere enn Nav-ledigheten fordi mange som er reelt arbeidsledige, ikke registrerer seg hos Nav. Dette gjelder særlig personer som er nye på arbeidsmarkedet og som ikke har rett til arbeidsledighetstrygd.
(©NTB)
Norske toppledere tjener elleve ganger så mye som en vanlig norsk gjennomsnittslønn.
For norske toppledere tar det 23 dager å tjene det som tilsvarer en årslønn for en vanlig ansatt, skriver FriFagbevegelse. Den norske gjennomsnittslønnen ligger på 519.000 kroner i året. Norske toppledere tjener derimot i snitt 5,8 millioner kroner i denne perioden. Dette utgjør elleve ganger så mye som en vanlig ansatt.
FriFagbevegelse har gjort en utregning av årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge.
Ifølge nettstedet er det administrerende direktør i undervannsentreprenøren Subsea 7, Jean Cahuzav, som tjener mest med en årslønn på 19 millioner kroner.
Ifølge SSB har lønnen til de som tjener mest økt med 46 prosent de siste ti årene. For de med lavest inntekt er økningen i samme periode kun 24 prosent.
(©NTB)
Les også:
Oljebransjen har en snittlønn på 71.200 kroner i måneden
Laveste lønnsvekst på 2000-tallet
Russlands president Vladimir Putin møte torsdag statsminister Viktor Orbán for å knytte sterkere bånd og diskutere en utvidelse av et ungarsk kjernekraftverk.
På en felles pressekonferanse med Putin sa Orban at han fordømmer det han kaller «en kraftig antirussisk atmosfære» i Vesten.
– Antirussisk politikk har blitt mote i Vesten. Men verden er i stor endring, og vi mener denne endringen vil bedre betingelsene for forholdet mellom EU og Russland, sa Orbán, og la til at han mener det er vanskelig å se for seg global økonomisk vest uten Russland. Putin hyllet på sin side Ungarn som en «viktig og troverdig russisk partner i Europa».
EU-skeptikeren Orbán er kritisk til en forlengelse av EUs økonomiske sanksjoner mot Russland. Samtidig er Orbán en av få ledere som støtter USAs president Donald Trump.
Møtet var Putins første besøk i et EU-land etter den amerikanske presidentinnsettelsen. Under besøket diskuterte de to lederne økonomiske spørsmål og særlig kjernekraftverket i Paks, som ligger 10 mil sør for den ungarske hovedstaden. Landet har inngått en avtale med det statlige russiske kjernekraftselskapet Rosatom om å utvide anlegget.
Paks er Ungarns eneste atomkraftverk. Det stammer fra Sovjetunionens dager og har i dag fire reaktorer som til sammen står for over 40 prosent av landets strømforsyning. Det ble opprinnelig satt i drift i 1982.
(©NTB)
Det er ikke funnet feil i Statoils sikkerhetsrutiner etter at en indisk IT-operatør stanset bensinlasting på Mongstad-anlegget i 2014.
Statoils IT-sikkerhet har blitt gransket etter hendelsen for tre år siden, da en indisk IT-operatør ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet. Tastefeilen førte ham samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri.
I en ny rapport slår Petroleumstilsynet fast at det ble ikke påvist avvik fra regelverket i tilsynet.
«Det ble imidlertid påvist et forbedringspunkt knyttet til varslingsplikt for denne typen hendelser», skriver tilsynet i sin oppsummering.
Statoil har oppdaget flere feil siden 2014.
– Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, til NTB i fjor.
IT-konsulenter i India har ikke lenger tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer.
(©NTB)
Havarikommisjonen kommer med en ny foreløpig rapport om Turøy-ulykken 29. april – på dagen ett år etter den fatale helikopterstyrten.
Granskingsarbeidet etter ulykken er omfattende og komplisert, opplyser Statens havarikommisjon for transport. Det fortsetter med høyt aktivitetsnivå, men omfanget og kompleksiteten gjør det umulig å anslå et tidspunkt for når den endelige rapporten blir ferdig.
«Havarikommisjonen har til hensikt å utgi en ny foreløpig rapport 29. april 2017, med mindre det gjøres betydelig nye funn som nødvendiggjør en foreløpig rapport i mellomtiden», heter det i en fersk statusoppdatering.
Alle de 13 personene om bord mistet livet da det såkalte Super Puma-helikopteret mistet hovedrotoren og styrtet på en holme sør for Turøy utenfor Bergen 29. april i fjor. Helikopteret var på vei fra Gullfaks-feltet i Nordsjøen til Flesland da ulykken skjedde.
Fra før er det avdekket at ulykken var resultat av et utmattingsbrudd i ett av planetgirene i hovedgirboksen til helikopteret. Havarikommisjonen har ennå ikke avsluttet arbeidet med å kartlegge og forstå hvorfor utmattingssprekken oppsto og fikk utvikle seg.
Den forrige foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen kom i juni i fjor. Politiet var i desember ferdig med sin gransking av ulykken uten å finne noe straffbart, men etterforskningen blir ikke formelt avsluttet før kommisjonen har levert sin endelige rapport.
(©NTB)
Russlands president Vladimir Putin møter torsdag statsminister Viktor Orban i Ungarn for å diskutere en utvidelse av et ungarsk kjernekraftverk.
EU-skeptikeren Orban er kritisk til en forlengelse av EUs økonomiske sanksjoner mot Russland. Samtidig er Orban en av få ledere som støtter USAs president Donald Trump.
Møtet er Putins første besøk i et EU-land etter den amerikanske presidentinnsettelsen. Under besøket skal de to lederne diskutere økonomiske spørsmål, og særlig kjernekraftverket i Paks, som ligger 10 mil sør for den ungarske hovedstaden. Landet har inngått en avtale med det statlige, russiske kjernekraftselskapet Rosatom om å utvide anlegget.
Paks er Ungarns eneste atomkraftverk. Det stammer fra Sovjetunionens dager og har i dag fire reaktorer som til sammen står for over 40 prosent av landets strømforsyning. Det ble opprinnelig satt i drift i 1982.
(©NTB)
DNB må tåle større tap grunnet nedskrivninger og lavere renteinntekter i fjerde kvartal i fjor. Overskuddet er over milliarden lavere enn i 2015.
DNB satt igjen med et overskudd etter skatt i fjerde kvartal i fjor på 5,4 milliarder kroner. Det er et betydelig fall fra samme periode i 2015, da resultat etter skatt ble på 6,8 milliarder kroner. Årsresultat for 2016 endte på 19,3 milliarder kroner, ned fra 24,8 milliarder kroner i 2015.
Konsernsjef Rune Bjerke viser til lavere renteinntekter og større tap grunnet nedskrivninger innenfor oljerelaterte virksomheter og shipping som de viktigste grunnene til at resultatene faller.
Han påpeker at DNB dessuten hadde engangseffekter knyttet til restrukturering og overgang til ny pensjonsordning i fjerde kvartal 2015 på 1,8 milliarder kroner.
– Alt i alt er vi fornøyd med resultatene i 2016, tross økte tap og store valutasvingninger, sier Bjerke.
DNB driftsinntekter økte med 400 millioner kroner til 4,2 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, men de totale inntektene falt svakt fra 12,9 milliarder i fjerde kvartal 2015 til 12,6 milliarder kroner i samme periode i fjor. For 2016 som helhet hadde konsernet nesten 2 milliarder kroner mindre i inntekter i fjor enn i 2015.
Resultat før skatt endte på 5,6 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, mot 7,8 milliarder kroner i samme periode året før. På årsbasis falt resultat før skatt kraftig – fra 31,8 milliarder kroner i 2015 til 23,4 milliarder kroner i fjor.
Tross resultatfallet, anbefaler styret i DNB utbytteutbetaling til eierne på 5,7 kroner per aksje.
Nøkkeltall:
Driftsinntekter: 12.602 millioner kroner (12.888 millioner kroner)
Driftsresultat: 7.409 millioner kroner (9.262 millioner kroner)
Resultat før skatt: 5.644 millioner kroner (7.833 millioner kroner)
(©NTB)
Rex Tillerson ble onsdag kveld tatt i ed som USAs utenriksminister. Oppgavene står i kø for mannen som skal lede utenrikspolitikken i Trump-administrasjonen.
Den tidligere ExxonMobil-sjefen ble godkjent av Senatet onsdag og tatt i ed senere på kvelden, og 64-åringen tar dermed formelt over ledelsen av departementet. Der har det allerede i flere dager bredt seg en misnøye blant flere med innreiseforbudet som før helgen ble utstedt av Tillersons sjef, president Donald Trump.
Rundt 1.000 ansatte ved USAs ambassader og utenriksstasjoner over hele verden har signert et opprop der det midlertidige innreiseforbudet omtales som en fornærmelse mot amerikanske verdier. Forbudet ble vedtatt uten at ekspertene i departementet var involvert. Tillerson har ikke sagt hva han selv mener om den omstridte presidentordren, men Det hvite hus har vært urokkelig i møtet med protestene.
Egenskaper
Den ferske ministerens første møte ligger an til å bli med Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel, ifølge nyhetsbyrået AFP, men noen møtedato er ennå ikke klar.
Tillerson skal som utenriksminister ta hånd om en rekke av Trumps valgløfter, blant annet flytting av USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Videre vil USAs forhold til Kina og Russland legge beslag på Tillersons kapasitet. En revurdering av atomavtalen med Iran kan også bli en sentral sak. Det samme kan Ukraina-konflikten.
Demokrater, og også republikanere, har stilt spørsmål ved Tillersons egenskaper som utenriksminister. Tillerson kan oljebransjen til fingerspissene, men som innehaver av politisk verv i Washington står han på utsiden. Han har ingen politisk eller diplomatisk erfaring, men det betyr ikke at han mangler erfaring i internasjonale forhandlinger.
Nettopp det er en av egenskapene Trump har trukket fram ved Tillerson. Som ExxonMobil-sjef har Tillerson vært sentral i en rekke avtaler i flere land og med ulike regjeringer.
Knapt flertall
Trumps nominasjon av Tillerson ble vedtatt i Senatet onsdag med 56 mot 43 stemmer. Den republikanske veteranen John McCain, som har stilt seg skeptisk til nominasjonen av Tillerson, stemte ja. Tre demokrater stilte seg også på Trumps side – Heidi Heitkamp, Joe Manchin og Mark Warners. En fjerde demokrat – Chris Coons – avsto fra å stemme.
– Han har en internasjonal arbeidserfaring som vil komme til god nytte når han blir vår neste utenriksminister, sa republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, om Tillerson mandag.
Rice og Kissinger
Tillerson-avstemningen blir av New York Times beskrevet som den mest omstridte utenriksminister-avstemningen i nyere amerikansk historie. Hadde det ikke vært for at fire demokrater stemte for Tillerson, ville han ha fått stemmer kun fra de 52 republikanerne i Senatet. Det er 47 demokrater i forsamlingen.
I motsatt ende av skalaen befinner blant andre Condoleezza Rice seg. Hun ble godkjent som utenriksminister i 2005 med 85 mot 13 stemmer. Henry Kissinger ble i 1973 godkjent med 78 mot 7 stemmer.
(©NTB)
