Forfatterarkiv: NTB

AUF har håp om Lofoten-seier på Aps landsmøte

Motstanden mot oljeutvinning i nord har økt i Arbeiderpartiet, og AUF håper å få samlet partiet om et nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja under landsmøtet. – Vi nærmer oss flertall dersom alle fylkespartiene reiser til landsmøtet med sine vedtatte standpunkt, sier AUF-leder Mani Hussaini til Klassekampen. Han ønsker et varig vern av områdene, men sier at nå er første prioritering å få sagt nei til konsekvensutredning, som er første steg i en prosess som kan ende med olje- og gassutvinning. Totalt åtte fylkespartier har fattet vedtak mot konsekvensutredning. I en fersk meningsmåling svarer 50 prosent at de er mot og 35 prosent er for oljeboring i disse områdene, skrev Klassekampen tirsdag. (©NTB)

– Oljebunnen er ikke nådd

Nedgangstidene i oljebransjen fortsetter i 2017, mener næringsminister Monica Mæland (H). Leverandørindustrien venter ytterligere nedbemanning. – På Sør- og Vestlandet, og spesielt bedrifter som er tilknyttet oljeindustrien, sliter fremdeles hardt. Det nedbemannes, vi ser for stor arbeidsledighet, for mange skip i opplag og omstillingsarbeidet pågår for fullt. Den situasjonen tror jeg fortsetter neste år, sier Mæland til NRK. I dag ligger halvparten av alle norske rigger til havn, og til sammen er 40.000 oljejobber borte. – Det er ennå store kutt som gjenstår på nyåret, sier direktør Knut Sunde i Norsk industri. Området som rammes hardest er ifølge Sunde fra Kristiansand til Kristiansund. (©NTB)

– Stor motstand mot oljeboring i Nord-Norge

Nesten 50 prosent av de spurte i en ny meningsmåling er negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Hele 49,6 prosent svarer nei, mens 35,5 prosent er positive og 15 prosent svarer at de ikke har gjort seg opp en mening ennå, skriver Klassekampen. Ikke overraskende er nordlendinger mest negative til tanken på oljeboring utenfor døra. I Nord-Norge sier nemlig 56,9 prosent nei, noe som er høyest i landet sammen med Oslo, der like mange sier nei til oljeutvinning. Andelen tilhengere er imidlertid litt høyere i hovedstaden enn nord i landet, 32,4 prosent sier ja i Oslo, mot 30,4 prosent i Nord-Norge. På Vestlandet er man mest positive til oljeboring i Nord-Norge, 38,5 prosent sier ja, men fortsatt er motstanderne i flertall. Blant partiene er velgerne til Frp og Høyre de eneste som er for oljeboring, i samtlige andre partier er nei-siden i stort flertall, skriver avisen. Undersøkelsen er utført av Sentio på oppdrag fra Klassekampen. (©NTB)

Ap-leder i Nordland tror på Lofoten-kompromiss

Leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Selnes Skjæran, tror partiet kan ende med et nytt kompromiss om delutredning eller utsettelse av konsekvensutredningen av oljevirksomhet i nord. – Det er ikke tvil om at det er bevegelse i Lofoten-saken. Det ser du både i Arbeiderpartiet og LO, sier Skjæran til Dagens Næringsliv. I dagens partiprogram fra Ap sies det et tydelig ja til konsekvensutredning av de omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. På vårens landsmøte skal utredning igjen tas opp, etter at kravet om fredning har økt både i partiet og fagbevegelsen. Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark har sagt nei til å konsekvensutrede oljevirksomhet. Det samme har ulike LO-forbund utenfor industrien. Nordland Ap skal ta opp saken under årsmøtet i mars. – Arbeiderpartiet har tradisjon for å finne kompromisser som vektlegger både industri, verdiskaping og andre hensyn og dessuten er basert på kunnskap, sier Skjæran og legger til at de to mulige kompromissene er utsettelse eller utredning av kun deler av områdene. En ny undersøkelse Klassekampen har gjort viser at 50 prosent er negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 35,5 prosent er positive. (©NTB)

Oljefondet vraker 15 kullavhengige selskaper

Norges Bank kaster ut 15 selskaper fra oljefondet fordi de baserer en stor del av virksomheten på kull. Totalt har Norges Bank utelukket 59 selskaper og satt ytterligere 11 selskaper til observasjon i henhold til det såkalte produktbaserte kullkriteriet. Kriteriet innebærer at selskaper som har termisk kull som en betydelig del av virksomheten, kan utelukkes fra fondet. Termisk kull er kull som benyttes til kraftproduksjon. Kullkriteriet trådte i kraft 1. februar i år, og omfatter også ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner. I den første analyserunden i april ble 44 selskaper og 8 ikke-børsnoterte datterselskaper som utsteder obligasjoner kastet ut av Statens pensjonsfond utland. I den andre analyserunden like før jul ble ytterligere 30 datterselskaper omfattet. 21 av dem er datterselskaper til selskaper som ble kastet ut i april. Norges Bank varsler at flere selskaper vil havne på svartelisten i løpet av 2017.

Nødnettet sviktet under ekstremværet

Nødnettet for politiet, brannvesenet og helsetjenesten gikk ned samtidig 40 steder under ekstremværet Urd. Totalt er det 2.100 basestasjoner for nødnettet i Norge, og 40 av disse hadde tirsdag formiddag vært ute av drift siden 22-tiden mandag kveld på grunn av strømbrudd, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til NRK. I Hordaland ble 10 av 190 basestasjoner i kommunene Vaksdal, Lindås, Masfjorden, Osterøy og Radøy satt ut av drift. DSB vet bare hvor mange basestasjoner som sviktet samtidig, og har ikke oversikt over hvor mange stasjoner som til sammen har vært nede. (©NTB)

Eksperter spår høyere oljepris i 2017

Tidligere olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og et knippe andre analytikere spår en snittpris på 58,2 dollar fatet for nordsjøolje neste år. Det skriver Finansavisen, som har spurt 15 oljeeksperter om sine spådommer for det kommende året. Snittprisen ekspertene spår er så vidt høyere enn dagens oljepris på 55,2 dollar fatet, men betydelig høyere enn snittprisen for nordsjøolje i løpet av det som har vært et tungt år for oljebransjen. Kun noen uker ut i 2016 lå oljeprisen nede på sitt laveste på 13 år, da et fat olje gikk for 26.7 dollar. I snitt spår ekspertene en minstepris på 46,5 dollar fatet, fortsatt mer enn snittprisen i år på 45 dollar, mens optimistene tror på en pristopp på opptil 75 dollar. Samtlige eksperter, blant andre NHH-professor Rögnvaldur Hannesson og DNB Markets-analytiker Torbjørn Kjus, peker på de planlagte kuttene til oljekartellet OPEC som en viktig prisvekstdriver. – Totalt sett tror vi de elleve landene som har blitt enige om å kutte, kommer til å levere cirka 60 prosent av det nettokuttet som er lovet i forhold til referansemåneden, som er oktober 2016, sier Kjus. Det ventes at USA vil øke produksjonen av skiferolje dersom oljeprisen øker som følge av Opecs planlagte kutt. – Den største jokeren er skiferoljeproduksjonen, men det vil uansett ta tid å øke den betraktelig, sier Hannesson. (©NTB)

Bensin kan bli opptil en krone dyrere

I 2017 vil bensinprisene øke med 34 øre og diesel med 55 øre, men økningen kan komme til å bli nærmere én krone, ifølge oljeanalytiker. Bilistene får fra 1. januar kjenne de økonomiske følgene av statsbudsjett-kompromisset. Generalsekretær i interesseorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise Nøstvik sier det blir en trippeløkning i avgiftene med økning i veibruksavgift, CO2-avgift samt merverdiavgift. På den måten øker bensinprisen 34 øre med moms, og diesel 55 øre, skriver E24. Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets sier det er fire variabler som spiller inn for drivstoffprisene. For det første er oljeprisen ventet å stige, deretter stiger også raffineringsmarginene. Saltvedt forklarer at det skjer når etterspørselen etter olje øker. For det tredje slår kronekursen inn, og til sist er det lokal priskonkurranse, hvor pumpeprisene kan variere med flere kroner i samme område. – På grunn av alle variablene er det vanskelig å si akkurat hvor mye de vil stige, men jeg venter de vil stige sikkert nærmere én krone, sier Saltvedt til E24. (©NTB)

Jonas vil ikke særbehandle Lofoten

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre vil ikke behandle Lofoten annerledes enn andre potensielle områder for oljeboring og sier klima ikke kan brukes som argument i bare ett område. Ap-lederen avviser dermed klimaargumentene fra tunge LO-forbund. – Det må være en gjenkjennelighet i hvordan vi vurderer dette området slik vi vurderer andre områder hvor en regions muligheter og sårbarhet veies ut ifra de kriterier vi gjør andre steder langs kysten. Det er uheldig å ta et område ut og si at her gjelder det helt særegne kriterier, sier han i et intervju med Dagens Næringsliv. Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark har sagt nei til å konsekvensutrede oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det samme har ulike LO-forbund utenfor industrien. – Det er ikke noe tvil om at det er stort engasjement for området Lofoten og Vesterålen om fisk, miljø og andre næringer opp mot olje- og gassindustrien. Det skal vi lytte til. Det vil veie inn i de avgjørelsene Ap skal ta, sier Støre. I dagens partiprogram fra Ap sies det et tydelig ja til konsekvensutredning av de omstridte områdene i nord. Statsminister Erna Solberg (H) tror mange langs kysten vil reagere hvis Ap lander på et nei. – Ekstremt mange blir skuffet over Arbeiderpartiet dersom de ender opp med å gå imot, sier hun. (©NTB)

Oppstart på Ivar Aasen-feltet julaften

Julaften ble den første oljen produsert fra Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen. Feltet ligger vest for Johan Sverdrup- feltet, rundt 175 kilometer vest for Karmøy, melder Stavanger Aftenblad. Operatøren på feltet, Aker BP, skriver i en pressemelding at oppstarten er i tråd med tidsplanen. – Oppstarten er en stor milepæl for Aker BP som selskap. Som operatør har vi gjennomført utbyggingen i en krevende periode for næringen. Derfor er det ekstra tilfredsstillende at vi har levert innenfor budsjett og til rett tid, sier administrerende direktør Karl Johnny Hersvik i Aker BP Feltet er bygd ut med en bunnfast produksjonsinnretning på 110 meters dyp. Olje og gass som blir hentet opp på feltet, skal slutt-prosesseres på Edvard Grieg-feltet, som også skal sørge for strøm til Ivar Aasen-feltet fram til det er etablert en felles løsning, opplyser Oljedirektoratet. En endelig avtale om levering av strøm fra land skal være klar i slutten av 2018. De utvinnbare reservene fra Ivar Aasen er beregnet til 146,6 millioner fat olje og 4,4 milliarder Sm3 gass. (©NTB)