Sju gruvearbeidere mistet livet i en gasseksplosjon i den kinesiske provinsen Hubei i den seneste i en rekke ulykker i landets gruver den siste tiden. Fire personer er savnet.
Redningsarbeidere forsøker å ta seg fram til de som sitter fast under bakken etter eksplosjonen mandag og pumper luft ned i gruvegangen.
Myndigheten opplyser mandag at fem av arbeiderne døde umiddelbart i eksplosjonen. Det var den tredje større ulykken på en uke, og til sammen har 60 mennesker mistet livet de siste dagene.
Kina er verdens største produsent og forbruker av kull. Dødsulykker skjer ofte, til tross for gjentatte forsikringer om å bedre sikkerheten for de ansatte i gruvene. De siste ulykkene ser ut til å være et tilbakeslag for sikkerhetsarbeidet, og myndighetene har sendt ut nye påminnelser om å sette sikkerheten foran lønnsomheten.
En annen utfordring for Kina er å finne balansen mellom landets enorme energibehov, en gruveindustri som er en økonomisk livslinje mange steder i landet og forpliktelsen i Parisavtalen om å kutte i CO2-utslippene. Flere av landets store byer er også plaget av tidvis svært høy luftforurensing. (©NTB)
Sju gruvearbeidere mistet livet i en gasseksplosjon i den kinesiske provinsen Hubei i den seneste i en rekke ulykker i landets gruver den siste tiden. Fire personer er savnet.
Redningsarbeidere forsøker å ta seg fram til de som sitter fast under bakken etter eksplosjonen mandag og pumper luft ned i gruvegangen.
Myndigheten opplyser mandag at fem av arbeiderne døde umiddelbart i eksplosjonen. Det var den tredje større ulykken på en uke, og til sammen har 60 mennesker mistet livet de siste dagene.
Kina er verdens største produsent og forbruker av kull. Dødsulykker skjer ofte, til tross for gjentatte forsikringer om å bedre sikkerheten for de ansatte i gruvene. De siste ulykkene ser ut til å være et tilbakeslag for sikkerhetsarbeidet, og myndighetene har sendt ut nye påminnelser om å sette sikkerheten foran lønnsomheten.
En annen utfordring for Kina er å finne balansen mellom landets enorme energibehov, en gruveindustri som er en økonomisk livslinje mange steder i landet og forpliktelsen i Parisavtalen om å kutte i CO2-utslippene. Flere av landets store byer er også plaget av tidvis svært høy luftforurensing. (©NTB)
Stadig flere velger å kjøpe mer miljøvennlige biler. Det fører til at norske bilister til neste år vil betale over 9 milliarder kroner mindre i bil- og drivstoffutgifter enn før regjeringen Solberg tiltrådte.
Det viser en utregning Aftenposten har foretatt basert på en gjennomgang av statsregnskapet for 2013 og det vedtatte budsjettet for 2017.
En oversikt utarbeidet av Frps stortingsgruppe viser at den direkte effekten av de politiske endringene som er gjort i bilavgiftene siden 2013 skal være på 1,5 milliarder kroner. Denne utregningen tar utgangspunkt i at man kjører like mange biler av samme type og med samme drivstofforbruk nå som for fire år siden.
Men regnestykket til Aftenposten tar også hensyn til at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift og med svært lav årsavgift, at avgiftene er forandret slik at det blir mer gunstig å kjøpe biler med lave utslipp, og at nyere biler med nyere teknologi bruker mindre drivstoff. Tallene viser at den klart største nedgangen i statens inntekter kommer fra den reduserte engangsavgiften, hele 5,8 milliarder kroners nedgang på fire år.
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener at dette først og fremst er bra og viser at miljøpolitikken til regjeringen fungerer, men mener man i framtidige statsbudsjetter i så fall må tilpasse seg nedgangen i inntektene.
Miljøbevegelsen Zero mener på sin side at tallene viser at regjeringen kunne økt avgiften på biler med høye CO2-utslipp enda mer. (©NTB)
Les også:
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Stadig flere velger å kjøpe mer miljøvennlige biler. Det fører til at norske bilister til neste år vil betale over 9 milliarder kroner mindre i bil- og drivstoffutgifter enn før regjeringen Solberg tiltrådte.
Det viser en utregning Aftenposten har foretatt basert på en gjennomgang av statsregnskapet for 2013 og det vedtatte budsjettet for 2017.
En oversikt utarbeidet av Frps stortingsgruppe viser at den direkte effekten av de politiske endringene som er gjort i bilavgiftene siden 2013 skal være på 1,5 milliarder kroner. Denne utregningen tar utgangspunkt i at man kjører like mange biler av samme type og med samme drivstofforbruk nå som for fire år siden.
Men regnestykket til Aftenposten tar også hensyn til at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift og med svært lav årsavgift, at avgiftene er forandret slik at det blir mer gunstig å kjøpe biler med lave utslipp, og at nyere biler med nyere teknologi bruker mindre drivstoff. Tallene viser at den klart største nedgangen i statens inntekter kommer fra den reduserte engangsavgiften, hele 5,8 milliarder kroners nedgang på fire år.
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener at dette først og fremst er bra og viser at miljøpolitikken til regjeringen fungerer, men mener man i framtidige statsbudsjetter i så fall må tilpasse seg nedgangen i inntektene.
Miljøbevegelsen Zero mener på sin side at tallene viser at regjeringen kunne økt avgiften på biler med høye CO2-utslipp enda mer. (©NTB)
Les også:
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Fagforeningen Safe og Kielland-nettverket vil markere kravet om en ny gransking av Alexander Kielland-ulykken på Stortinget før jul.
Fagforeningen ber om et møte med presidentskapet i et brev til stortingspresident Olemic Thommessen. Kravet skal markeres ved å overlevere 169 eksemplarer av en ny bok om ulykken, som en symbolsk handling for å gi Stortingets folkevalgte representanter innsikt i bakgrunnen for kravet, skriver Stavanger Aftenblad.
– Jeg ser fram til svaret fra Thommessen, slik at vi får satt en dato for markeringen, sier nestleder Roy Erling Furre i Safe.
I slutten av oktober skrev avisen at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og slitt i stykker. Flere av de etterlatte og overlevende, avtroppende biskop Erling Pettersen og LOs distriktssekretær Øystein L. Hansen i Rogaland har tatt til orde for en ny gjennomgang av årsaken til ulykken. 123 oljearbeidere mistet livet da boreplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980. (©NTB)
DNB Markets anslår at boligprisene vil øke ytterligere neste år, at oljeinvesteringene vil gå ned, og at oppsvinget i norsk økonomi vil være tregt.
Det går fram av rapporten «Økonomiske utsikter 2017» som DNB Markets la fram tirsdag. I makrorapporten heter det at veksten i norsk økonomi vil bli moderat neste år.
– Aktiviteten er gradvis på vei opp, men oppsvinget er tregt, heter det i rapporten der veksten i Fastlands-BNP anslås til å bli 1,3 prosent i 2017. Det er 0,6 prosentpoeng høyere enn anslaget for 2016.
Omslag i boligprisene
DNB-analytikerne anslår at boligprisene vil øke med 8,3 prosent i år, og 9,0 prosent neste år i landet som helhet.
Omslaget til lavere vekst kommer ikke før i første halvdel av 2017 Lavrentepolitikken stimulerer boligmarkedet, men vi er i ferd med å nå en grense, ifølge makrorapporten.
Rentene vil ikke falle ytterligere, og dagens veksttakt med stadig høyere gjeld i husholdningene er ikke bærekraftig. DNB Markets peker også på at boligbyggingen er på vei opp, og at det ligger an til strengere regulering av boliglån fra nyttår, påpeker analytikerne.
Fortsatt oljefall
DNB Markets ser ingen raske omslag i oljeinvesteringene. De anslås å falle med 15 prosent i år, og ytterligere 10 prosent neste år.
– Det svekker grunnlaget for vekst i investeringene i deler av fastlandsnæringene, og vi venter videre fall i investeringsandelen, heter det i rapporten.
Analytikerne ser for seg at reduksjonen i oljeinvesteringene motvirkes av en ekspansiv finanspolitikk. Men arbeidsledigheten ventes å stige litt neste år.
DNB-økonomene tror ikke at styringsrenta blir justert av rentemøtet i Norges Bank i neste uke, men peker på at sentralbanken selv har indikert at det skal være 40 prosent sjanse for rentekutt i mars.
– Men den sterke oppgangen i boligpris og gjeld veier tungt, påpeker DNB-analytikerne som tror renten vil holde seg på rekordlave 0,6 prosent. (©NTB)
Energiselskaper i Tyskland har rett til passende erstatning etter at myndighetene i 2011 besluttet å avvikle bruken av atomkraft i landet, slår Tysklands grunnlovsdomstol fast.
Det er de store konsernene EON, RWE og svenske Vattenfall som har brakt saken inn for retten, med krav om 180 milliarder kroner i erstatning.
Statsminister Angela Merkels måtte gjøre helomvending i spørsmålet om atomkraftverk etter Fukushima-ulykken i 2011.
Helomvending
Den forrige regjeringen lovet i 2002 å stenge ned de tyske atomkraftverkene, en beslutning Merkel omgjorde da hun overtok makten tre år senere. Merkel forlenget da atomkraftverkenes levetid til 2036.
Press fra opinionen etter Fukushima-ulykken i Japan tvang Merkel til å love snarlig stengning av de åtte eldste atomkraftverkene, mens de siste ni etter planen skal fases ut innen 2022.
Kostbar lagring
Kravet om kompensasjon fra eierne av kraftverkene, er møtt med kritikk fra enkelte som påpeker at de samme selskapene fikk store statlige subsidier da kraftverkene ble bygd og satt i drift.
Selv om den tyske grunnlovsdomstolen gir selskapene rett til kompensasjon, slår en ny lov som er på trappene fast at de samme selskapene selv må ta hånd om atomavfallet fra de nedstengte kraftverkene.
Ifølge lovutkastet må EON, RWE og Vattenfall innen 2022 bidra med drøyt 210 milliarder kroner til et statlig fond som skal dekke kostnadene ved lagring av radioaktivt avfall fra kraftverkene. (©NTB)
Både OPEC-medlemmer og land utenfor organisasjonen skal lørdag møtes i Wien, opplyser Russlands energiminister Alexander Novak.
Møtet finner sted halvannen uke etter at OPEC-landene for første gang på åtte år ble enige om å kutte sin samlede oljeproduksjon med 1,2 millioner fat per dag, til 32,5 millioner fat per dag fra årsskiftet.
Russland har godtatt å kutte den daglige produksjonen med 300.000 fat i første halvår 2017. Russlands produksjon vil med dette kuttet være på 10,9 millioner fat per dag. Saudi-Arabia skal kutte 500.000 fat.
Enigheten satte en stopper for mange uker med usikkerhet og ustabile oljepriser etter at nøkkelspillere i OPEC argumenterte fram og tilbake om hvem som skulle påta seg den største byrden av kuttene.
Da kunngjøringen kom 30. november, gikk oljeprisene opp. Kuttet som ble vedtatt, var større enn det som mange analytikere hadde ventet på forhånd. (©NTB)
Miljøbevegelsen er svært skeptisk til et av regjeringens viktigste klimatiltak i statsbudsjettet: Den massive satsingen på biodrivstoff.
I budsjettforhandlingene godtok regjeringspartiene Venstres krav om at hele 20 prosent av drivstoffet i veitrafikken skal være biodrivstoff innen 2020.
Tiltaket er omstridt, siden det i mange tilfeller er vanskelig å vite om biodrivstoff fører til kutt i de globale utslippene av klimagasser. Konsekvenser for natur og matproduksjon kan også være negative.
– 20 prosents innblanding av biodrivstoff er altfor høyt, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.
Bellona-leder Frederic Hauge er også kritisk. Han tror ikke det blir bygget opp noen stor norsk biodrivstoff-industri, slik Venstre og regjeringen håper.
– Og det er kanskje like greit, sier Hauge til NTB.
Han peker på at biodrivstoffet i årene framover må konkurrere med elbiler med stadig bedre rekkevidde.
– Kan bli stort miljøproblem
Hauge understreker at han tror biodrivstoff kan bidra til å kutte utslipp fra flytrafikk og skipsfart i framtida. Samtidig erkjenner han at det ofte er uklart om biodrivstoff fører til reelle utslippskutt samlet sett.
– Noen steder vil det gjøre det, andre steder skjer det ikke, sier han.
Sterk konkurranse fra utlandet er også et problem for norske bedrifter som vil satse på biodrivstoff basert på skogråstoff. Hauge mener finske bedrifter sitter på så god teknologi at det blir vanskelig å konkurrere med dem.
Leder for Greenpeace i Norge, Truls Gulowsen, er «veldig redd» for at satsingen på biodrivstoff vil ødelegge natur i Norge eller andre land.
– Dette kan bli et stort miljøproblem selv om hensikten er god, sier han til NTB.
Zero gleder seg
Også Natur og ungdom og WWF er skeptiske til at satsingen trappes kraftig opp.
– Det er ekstremt viktig at det stilles strenge miljøkrav til biodrivstoffet som skal brukes i Norge, sier WWF-leder Nina Jensen.
Klimastiftelsen Zero skiller seg fra de andre organisasjonene og har lenge vært svært positiv til biodrivstoff. Zero-leder Marius Holm mener denne typen drivstoff er den beste løsningen for å kutte utslippene fra tungtransport og fly.
– Vi må stimulere til bruk av bærekraftig biodrivstoff, noe som vil være helt avgjørende for å nå klimamålene både på kort og lang sikt, sier Holm til NTB.
– Utfordrende internasjonalt
Det aller meste av biodrivstoffet som brukes i Norge i dag, er laget av raps og andre jordbruksprodukter som dyrkes i EU.
Problemet med slik produksjon er at den kan føre til økt import av mat fra land hvor regnskog hogges ned for å gjøre plass til jordbruk – noe som medfører klimautslipp.
Regjeringen og støttepartiene er enige om å øke bruken av såkalt avansert biodrivstoff, produsert av ulike typer avfall. Dette regnes som et bedre alternativ, og Zero tror mye av det avanserte drivstoffet til norske kjøretøyer vil bli laget av biprodukter fra skognæringen i Norge, Sverige eller Finland.
Regjeringen erkjenner selv at det kan bli vanskelig å garantere at biodrivstoff-satsingen vil kutte de globale utslippene av klimagasser.
– Det vil gi kutt i utslippene av klimagasser i Norge, men det er mer utfordrende internasjonalt, sa statsminister Erna Solberg (H) til Bergens Tidende etter at budsjettenigheten med støttepartiene var i havn. (©NTB)
Fakta om biodrivstoff:
Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, mais, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall.
Bioetanol kan brukes av bensinbiler, mens biodiesel brukes av dieselkjøretøyer.
Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt biodrivstoff, «suges» CO2 ut av lufta.
I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv.
Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for mange typer biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruksjord, kan utslippene i praksis bli svært høye.
Norske myndigheter har stilt krav om økt bruk av biodrivstoff de siste årene. Fra nyttår må denne typen drivstoff utgjøre minst 7 prosent av alt drivstoff til veitrafikk.
Såkalt avansert biodrivstoff, produsert av avfall, rester eller skogråstoff, skal utgjøre 1,5 prosent av totalforbruket.
Visse gunstige typer drivstoff «telles dobbelt» når drivstoffleverandørene skal oppfylle myndighetenes krav.
Regjeringen og støttepartiene er enige om å øke biodrivstoff-andelen til 20 prosent innen 2020.
(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, NTB)
Selv om Luftfartstilsynet skulle oppheve flyforbudet for Super Puma-typen som styrtet ved Turøy, slik EU har gjort, kommer ikke Statoil til å benytte helikopteret.
Statoil vil ikke ta i bruk H225-helikopteret, selv om Luftfartstilsynet skulle oppheve flyforbudet etter press fra den europeiske luftfartsmyndigheten EASA og overvåkingsorganet ESA, skriver Stavanger Aftenblad.
Norge og Storbritannia er alene om å opprettholde flyforbudet for to typer såkalte Super Puma-helikoptre etter Turøy-ulykken i april. 12 menn og én kvinne omkom i ulykken.
Før ulykken brukte selskapet til sammen sju Super Puma-helikoptre av typen H225 på norsk sokkel. Nå er disse erstattet av helikoptertypen Sikorsky S-92. (©NTB)
