EU-kommisjonen vil høyst sannsynlig gå inn for å øke målet for energieffektivisering til 30 prosent. Det vil ramme gassmarkedet hardt.
Onsdag neste uke legger EU-kommisjonen fram «Vinterpakken», en omfattende samling med lover og reguleringer for energipolitikken fram mot 2030.
NTB har fått tilgang til lekkede dokumenter som viser at EU-kommisjonen legger opp til å øke målet for energieffektivisering fra 27 til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Ifølge EU-kommisjonens egne beregninger vil skjerpingen føre til en reduksjon i gassimporten på hele 12 prosent innen 2030.
Ser «enorme fordeler»
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete har lenge vært klar på at målet for energieffektivisering bør strammes opp.
– Det er ikke nok med 27 prosent, og 30 prosent vil gi enorme fordeler, sa han på et arrangement i regi av nettavisa Politico i Brussel fredag.
Ingenting er sikkert før lovforslagene legges fram, men det skjerpede målet har bred støtte internt i EU-kommisjonen, og også energikommissær Maros Sefcovic stiller seg bak det, ifølge Arias.
– Jeg mener det vil bli en viktig del av pakken å gjennomføre et mer ambisiøst mål. Energieffektivisering er vinn– vinn, sa han.
Mindre penger på gass
Kommisjonen opplyser til NTB at energieffektivisering på 30 prosent vil føre til at EU bruker 70 milliarder euro mindre på import av gass i 2030 enn hva tilfelle hadde vært hvis målet ble stående på 27 prosent.
I de lekkede dokumentene framheves det samtidig at oppstrammingen vil være positiv for både sysselsetting og økonomisk vekst.
Vel så viktig er likevel den store avhengigheten mange europeiske land har til Russland som gassleverandør. EU har et eksplisitt mål om å gjøre avhengigheten av eksterne leverandører mindre.
Norge i skvis
For Norges del er utfordringen at gassmarkedet som helhet ligger an til å krympe. Det kan utløse et priskappløp mot bunnen hvis norske produsenter skal forsvare de markedsandelene de har i dag.
Skal norsk gass komme ut av skvisen, kan det enten skje ved at land vender ryggen til Russland som leverandør, eller ved at enda hardere tiltak settes inn for å få kullkraften ut av systemet.
Norge er i dag verdens tredje største gasseksportør og står for om lag 20 prosent av gassen som forbrukes i EU. (©NTB)
Nav mottok varsler om permittering og oppsigelser av totalt 4.900 personer i oktober. Mer enn 40 prosent av varslene kommer fra Rogaland.
Av de 4.900 varslene, var det 3.000 permitteringsvarsler. Av årets ti første måneder, er det bare i september antallet permitteringsvarsler har vært høyere.
– Permitteringsvarslene holdt seg på et høyt nivå i oktober. En del av dette skyldes trolig streiken i oljeservicenæringen som varte ut i oktober, men noe skyldes nok også redusert aktivitet i oljerelatert virksomhet, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Antall varsler om oppsigelser holder seg derimot lavere enn gjennom fjoråret.
Flest varsler kom fra Rogaland, med 2.100.
Kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte, må varsle Nav. Det er heller ikke alle varsler som faktisk resulterer i permitteringer eller oppsigelser. (©NTB)
Isbreene i Norge er trolig mindre nå enn på mange hundre år, mener NVE. Smeltingen fortsetter, og i år har 30 breer minket.
Den største tilbakegangen i år har Gråfjellsbreen ved Folgefonna hatt. Denne breen har trukket seg hele 117 meter tilbake. I løpet av de siste ti årene har denne breen gått tilbake 425 meter.
Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har trukket seg 96 meter tilbake i år, mens Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har minket med 70 meter.
NVE har gjennomført målinger ved 36 breer. 30 har minket i år, fire er uendret, mens to breer har økt.
– Alle de målte breene er nå mindre enn de har vært siden frontposisjonsmålinger startet rundt år 1900, og trolig mindre enn de har vært på mange hundre år, sier Rune Engeset, seksjonssjef for bre-, is og snø i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE opplyser at tilbakegangen har vært særlig merkbar rundt Jostedalsbreen.
– Ved seks av de kjente brearmene har frontposisjonsmålingene blitt avbrutt fordi det enten har blitt for farlig eller for vanskelig å måle frontposisjonen, eller fordi brefronten har blitt liggende slik at det ikke er endring fra år til år. Et eksempel er Briksdalsbreen, der brefronten nå ligger på kanten av et stup, forklarer Engeset.
To breer i Sør-Norge har imidlertid vist fremgang. Det er Vetles Supphellebreen i Fjærland og Bøverbreen i Lom.
I Nord-Norge har ti av elleve målte breer trukket seg tilbake. (©NTB)
Produksjonen ble stengt ned og 67 personer måtte mønstre til livbåtstasjonene da brannalarmen gikk på Statoils Heimdal-plattform natt til fredag.
– Det ble ikke observert brann, flammer eller røyk, men det ble bekreftet varmeutvikling, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Brannalarmen gikk klokka 1 natt til fredag. Situasjonen var avklart 40 minutter senere.
Produksjonen var fortsatt ikke gjenopptatt fredag morgen. Området der det var varmeutvikling, er sperret av og skal undersøkes. (©NTB)
I 73 måneder på rad har temperaturen på Svalbard vært høyere enn normalen. Aldri før har man målt så stor oppvarming i permafrosten, forteller klimaforsker.
– Selv med en kald desember ser det ut til at får vi en ny, solid varmerekord siden målingene startet i 1899, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Gjennomsnittsgraden for hele året ligger an til å bli ca. null grader på Svalbard lufthavn.
– Det er to hele grader høyere enn forrige rekord i 2006. Vanligvis snakker vi om tideler, understreker forskeren.
Permafrost
Helt ferske målinger viser at varmerekorden i lufta også har store konsekvenser for permafrosten.
Om sommeren tiner det øverste jordlaget over permafrosten.
– Nå er det målt den største tinedybden noensinne, sier Isaksen.
– Oppvarmingen av permafrosten er størst nær overflaten, men som følge av de den kraftige temperaturstigningen i lufta registrerer vi nå oppvarming helt ned til 80 meter, sier han.
Økt skredfare
På grunn av den milde høsten har ikke bakken frosset til som normalt i september.
– Først i begynnelsen av november frøs bakken, og selv nå i november har det meste av nedbøren kommet som regn på Svalbard, sier Isaksen.
Forskeren understreker at hvis tinedybden øker dramatisk i årene som kommer, vil det få betydning for all infrastruktur, både bebyggelse, veier og vannledninger.
Geolog Odd-Arne Mikkelsen i NVE bekrefter at opptining av permafrost og høyere temperaturer i kombinasjon med økt nedbør øker faren for jord- og flomskred.
– Tidligere denne måneden så vi et eksempel på det. En ekstremnedbørsperiode utløste jord- og flomskred sier Mikkelsen, som er på Svalbard for å informere befolkningen om lokal snøskredvarsling for vinteren.
Etter den store skredulykken i desember i fjor har NVE tatt ansvar for varslingen i år.
– Når det blir varmere og våtere får vi nye utfordringer. Regn på snø gir umiddelbart større fare for snøskred, sier han.
Mindre isdannelse
De høye temperaturene har også konsekvenser for sjøisdannelsen i Arktis.
Isaksen forteller at sjøisen normalt skal fryse til ganske raskt i november, men at store områder av Barentshavet og Karahavet i år fortsatt er isfritt.
– På denne tiden i november har det siden målingene begynte på slutten av 70-tallet aldri vært registrert så lite is, sier Isaksen.
Professor i Polar oseanografi Lars Henrik Smedsrud ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret er på Svalbard for å holde kurs om isfrysing i Arktis.
Smedsrud forteller at det fortsatt er 3-4 grader i Isfjorden på vestkysten av Spitsbergen.
– Vanligvis fryser isen til i Arktis i oktober, nå fryser det mye seinere. Men vi forventer at det fortsatt vil fryse til om vinteren fordi det ikke er noe sol.
Smedsrud sier det er en ny situasjon at det er så lite is om sommeren, og at det fryser til så mye senere.
– Dette skyldes den globale oppvarmingen, understreker han.
Internasjonal direktør ved Polarinstituttet, Kim Holmén fastslår at det ikke lenger finnes normalvær på Svalbard.
– Vi ser et system i forandring, og det kommer til å være i forandring i lang tid framover. Temperaturen øker i havet, på land og i lufta, det får konsekvenser både for mennesker og dyr, sier han. (©NTB)
Fakta om global oppvarming:
Temperaturen på jorda lå i 2015 1,0 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Temperaturøkningen i Arktis vært omtrent det dobbelte.
Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.
Økende temperatur på jorda kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet.
Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.
(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)
Farstad Shipping har inngått en avtale med investoren Kristian Siem og bankene om et forslag til finansieringsløsning.
Avtalen innebærer at Siem Oilservice Invest Holdings garanterer for ny aksjekapital tilsvarende 1 milliard kroner og samtidig tar kontroll over aksjemajoriteten i Ålesund-rederiet tilsvarende 50,1 prosent, skriver Sunnmørsposten.
Oslo-investoren sa på en pressekonferanse torsdag at hovedkontoret fortsatt skal være i Ålesund.
– Første steg videre er å få på plass en finansiering for Farstad gjennom de dårlige tidene. Steg to er en sammenslåing av Farstad Shipping og Siem Offshore, sier han.
I løsningen som er lagt fram, ber rederiet obligasjonseiere om å konvertere lån på 1,4 milliarder kroner til aksjer i Farstad.
Ifølge rederiet støtter de største bankene løsningen. Noen av bankene blir bedt om å gjøre om sikker gjeld til aksjer og bidra til en gjeldsløsning som sikrer rederiet ut 2021, går det fram av en børsmelding.
Ifølge Sysla består rederiets flåte av 57 skip hvorav ett er under bygging. Farstad Shipping har i alt 1.885 ansatte på land og til sjøs.
Ved første kvartalsrapportering i år hadde selskapet en rentebærende gjeld på 11,8 milliarder kroner, inkludert to utestående obligasjonslån.
Farstad Shipping-aksjen falt torsdag til sin laveste sluttnotering noensinne på Oslo Børs. Aksjen endte på 3,85 kroner, ned 35,08 prosent. (©NTB)
Petroleumstilsynet skal granske brannen på boreriggen Scarabeo 5 på Njord-feltet tirsdag.
Det opplyser Petroleumstilsynet (Ptil) på sine nettsider torsdag.
En granskningsgruppe fra Ptil reiser ut til innretningen. Denne gruppen vil også bistå politiet i deres etterforskning av samme hendelse.
«Målet med Ptils gransking er blant annet å klarlegge hendelsesforløpet og identifisere utløsende og bakenforliggende årsaker for å bidra til læring og erfaringsoverføring», skriver tilsynet.
Til sammen 33 av et mannskap på 106 ble evakuert da brannen oppsto i babord maskinrom på riggen. Ingen ble skadd i brannen.
Scarabeo 5 opereres av Saipem Norwegian Branch. Operatør på Njord-feltet er Statoil. (©NTB)
FNs klimasjef Patricia Espinosa synes Norge godt kan skru opp ambisjonsnivået noen hakk.
– Klimakampen handler i bunn og grunn om å senke utslippene, og der ser vi at Norge gjør fremskritt. Ved å kutte subsidiene til oljeproduksjon har de tidligere fungert som et forbilde for flere land. Det håper jeg dere kan fortsette å være, sier hun i et intervju med VG i forbindelse med at hun denne uken har deltatt på Zerokonferansen i Oslo
– Etterspørselen etter fossil energi synker. Den utviklingen er nødt til å fortsette, og det virker det som om Norge har tatt innover seg, sier Espinosa. Hun påpeker samtidig at det alltid er rom for forbedringer, og at Norge, i likhet med mange andre land, bør øke ambisjonsnivået.
Mens mange er bekymret for USAs klimapolitikk når Donald Trump tar over som president, sier Espinosa at hun ser fram til å forhandle med ham.
– Det hjelper ikke noe å være bekymret. Jeg vil heller være aktiv og se fram mot nye forhandlinger og videre samarbeid. (©NTB)
Statoil ser på flere hendelser den siste tiden og skal blant annet sjekke om det er noen sammenheng mellom dem. Selskapet sier alle forhold skal vurderes, også kostnadskutt.
Lærdommen fra gjennomgangen skal bruke stil å bedre sikkerhetsarbeidet, skriver Stavanger Aftenblad.
– Vi jobber med å granske de hendelsene vi har hatt og ser hendelsene isolert. Samtidig bruker vi gjennomgangen til å se om det er noen sammenheng mellom hendelsene vi har hatt i løpet av kort tid. For oss er det viktig å avdekke om det er sammenhenger vi skal være oppmerksomme på, sier pressekontakt Ola Anders Skauby. På spørsmål om hvordan kostnadskutt vurderes i arbeidet, sier han at det er naturlig å se på alle mulige forhold.
– Arbeidet pågår nå, og det er for tidlig å si noe konkret om årsakssammenhengen. Det sentrale for oss er uansett at vi i tider med endring og omstilling har god kontroll på risiko og at sikkerheten blir opprettholdt.
HMS-ansvarlig Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi mener det er naivt å tro at kostnadskutt ikke virker inn på alle områder, inkludert sikkerheten.
– Det blir interessant å se hva Statoil finner ut. Parallelt med at Statoil arbeider med dette, fortsetter hendelsene å komme. Vi mener årsakene til hendelsene den siste tiden har kostnadskutt som en av faktorene, sier Aasen Bjerkeli. (©NTB)
Norge er kjent for å føre langsiktig politikk, mener Frankrikes tidligere utenriksminister Laurent Fabius, som i fjor ledet klimatoppmøtet i Paris.
Han viser til det norske oljefondet, hvor store deler av oljeinntektene våre er blitt plassert.
– Det ville ikke blitt opprettet uten en langsiktig politikk, sier Fabius til NTB.
Også i bekjempelsen av klimaendringene er det svært viktig å tenkte langt framover i tid, påpeker den tidligere utenriksministeren som onsdag deltok på Zerokonferansen i Oslo.
Fabius ledet klimatoppmøtet i Paris i fjor og spilte dermed en svært viktig rolle da Parisavtalen ble forhandlet fram. Norge bidro på en svært positiv måte i forhandlingene, mener eks-ministeren, som framholder Norges vilje til å bidra med økonomisk støtte til klimatiltak i fattige land.
I tillegg hadde Fabius under forhandlingene kontakt med utenriksminister Børge Brende (H), som bidro med å «overbevise» andre deltakere på møtet.
Samtidig sier Fabius at han antar det er et problem for Norge at oljeindustrien gjør det vanskelig å kutte egne klimautslipp, samtidig som vi støtter andre politiske tiltak for å bekjempe klimaendringene. (©NTB)
