DNBs fond har solgt sine eierandeler i selskapene som bygger den omstridte rørledningen i Nord-Dakota i USA. Det opplyser informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til Aftenposten. Årsaken er alle spørsmålene som er reist rundt forholdet til indianerne i et av områdene ledningen skal gå gjennom, der den skal krysse en elv som er Standing Rock-siouxenes hovedkilde til drikkevann. Siouxindianerne sier milliardprosjektet truer både drikkevannet og områder som er viktige for deres kultur. Er fortsatt långiver DNB-fondenes eierandeler var verd rundt 3 millioner dollar (26 millioner kroner). I tillegg kommer tre ulike lån som DNB har gitt til finansieringen av ledningen, totalt på rundt 2,8 milliarder kroner. Dette tilsvarer knapt 10 prosent av prosjektets kostnadsramme. – Vi har tatt initiativ til en uavhengig vurdering av hvordan urfolks rettigheter er ivaretatt i denne prosessen. I tillegg har vi intensivert dialogen med kundene for å bruke posisjonen vår som bank til å påvirke til en løsning på konflikten, sier Westerveld. Greenpeace i Norge hilser beslutningen velkommen, men konstaterer at DNB fortsatt er långiver til prosjektet. – Må avslutte lånet – Det er bra at DNB har solgt sine eierandeler i den omstridte rørledningen, og det er et tydelig signal om at det nytter at folk sier ifra når urett begås. Vi forventer nå at DNB avslutter lånet umiddelbart, sier Martin Norman, rådgiver for bærekraftige investeringer i Greenpeace, i en kommentar til NTB. – Det bør være en klausul i lånekontrakten som omhandler brudd på menneskerettigheter, og den bør DNB benytte til å kreve hele lånet sitt tilbakebetalt og avslutte kundeforholdet umiddelbart. Hvis DNB ikke sørget for en slik klausul i låneavtalen, så bør de erkjenne at de har for dårlige avtaler og avslutte forholdet uten å få pengene tilbake, mener Norman. – Oljefondet bør være neste SV er også positive til DNBs reaksjon, og mener at DNB nå har gjort det oljefondet burde ha gjort. – DNB er her et eksempel til etterfølgelse. Nå må staten følge etter. Oljefondet kan ikke krenke urfolksrettigheter gjennom sine investeringer. SV fremmer forslag i Stortinget i dag om å få inn urfolks rettigheter i de etiske retningslinjer for oljefondet, sier SVs stortingsrepresentant Kirsti Bergstø. Hun sier det er viktig at oljefondet investerer i selskap som respekterer urfolksrettigheter, og at disse rettighetene ikke er blitt tatt hensyn til av selskapene bak rørledningen ved Standing Rock. (©NTB)

Forhandlingene om flere viktige temaer på klimamøtet i Marokko er allerede over, ifølge forsker Steffen Kallbekken. På møtet i Marrakech har det pågått samtaler om en rekke ulike temaer parallelt. Forhandlingene om flere av temaene var onsdag avsluttet, opplyser Kallbekken til NTB. Klimamøtet i Marrakech varer fram til fredag. At noen av forhandlingsgruppene blir ferdige før tiden, er ikke uvanlig på FNs klimamøter. Men Kallbekken sier det er unormalt at ikke forhandlerne fortsetter uformelle samtaler om de samme temaene. – Dette er uventet, og dårlig utnyttelse av tiden, sier CICERO-forskeren, som selv er til stede på møtet i Marrakech. Det har ikke vært ventet mange viktige vedtak på FNs første store klimamøte etter toppmøtet i Paris i fjor. Kallbekken mener resultatene så langt er blandede. Forhandlerne som diskuterte rapportering og måling av klimautslipp, klarte å bli enige om en plan for det videre arbeidet – noe Kallbekken betegner som positivt. Samtalene om selve regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen gikk imidlertid tregere. Forhandlingene om finansiering av klimatiltak i u-land er ikke ferdige, og de vil trolig fortsette til møtet avsluttes. Fakta om klimamøtet: FNs første store klimaforhandlingsmøte etter klimatoppmøtet i Paris i fjor. Holdes i Marrakech i Marokko fra 7. til 18. november. Frankrikes president François Hollande, en rekke afrikanske statsledere og USAs utenriksminister John Kerry er til stede under høynivådelen, som begynte 15. november. Er formelt sett det 22. partsmøtet for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon. Omtales som COP 22. Reglene for gjennomføringen av Parisavtalen er et viktig tema i forhandlingene. Det er ikke ventet mange viktige vedtak i Marokko. Landene skal etter planen bli enige om en tidsfrist for når regelverket skal være ferdig. Er blitt preget av Donald Trumps seier i presidentvalget i USA. Trump har tidligere varslet at han vil «kansellere» Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak. (Kilder: NTB, UNFCCC)

Norge fortsetter å falle på en rangering av lands innsats for å bekjempe klimaendringene. Innsatsen vår beskrives nå som «dårlig». I løpet av de siste årene har Norge gradvis falt på rangeringen som organisasjonene Germanwatch og Climate Action Network står bak. Først på 38. plass finner vi Norge i den oppdaterte utgaven av listen. De tre første plassene på listen står imidlertid tomme, siden organisasjonene mener ingen land gjør seg fortjent til medaljeplass. Så Norges 38. plass er reelt sett en 35. plass. Økende utslipp Siden i fjor har vi falt to plasser, og den norske innsatsen beskrives som dårlig. Dette er samme karakter som gis til Polen, Bulgaria, Ukraina og USA. – Hovedgrunnen til at Norge kommer dårligere ut, er at utslippene fra oljeindustrien nesten har doblet seg siden 1990, sier Naturvernforbundets leder Silje Lundeberg i en uttalelse. I 2013 havnet Norge på 24. plass i kåringen. I årets rangering, som ble presentert onsdag på klimamøtet i Marokko, ligger Frankrike og Sverige øverst. Danmark ligger på 13. plass. – Rapporten viser at vi har en stor jobb å gjøre i Norge, sier Lundeberg. – Aktivisme, ikke forskning SV-representant Heikki Eidsvoll Holmås mener rangeringen viser at regjeringen «skulker klimadugnaden». – Det er fullt fortjent at regjeringens klimapolitikk får den dårligste rangeringen noensinne. Mens våre naboland kutter utslipp i stort monn, øker Erna Solberg Norges klimaforurensing, sier Holmås. I fjor økte Norges klimautslipp med 1,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Utslippene lå 3,9 prosent over nivået i 1990. Klima- og miljødepartementet mener imidlertid at rangeringen gir et feilaktig bilde av Norges innsats for å bekjempe klimaendringene. – Dette virker mer som aktivisme enn forskning, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte. – Norge produserer nesten kun fossilfri elektrisitet. Vi har den sterkeste utbyggingen av fornybar energi på rundt 25 år. Likevel får vi dårlig karakter på dette feltet på grunn av målemetoden, legger han til. (©NTB) (©NTB)

Arbeiderpartiet vil sette et tak på hvor stort avgiftsfritak dyre elbiler skal få. Det kan gjøre Tesla et par hundre tusen dyrere. Dagens Næringsliv har de siste ukene skrevet om hvordan Tesla-eiere til sammen har sluppet unna en momsregning på over to milliarder kroner til tross for at de har en snittinntekt på over 1,1 millioner kroner. I lys av dette har Ap konkludert med at dagens regime ikke kan fortsette. – De dyreste Teslaene bør ikke subsidieres like sterkt lenger, sier Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, til avisen. I dag koster elbilregimet fire milliarder kroner i året. – Vi bruker såpass mye på elbiler at vi må ha maksimal effekt ut av det. Det er ikke et ubegrenset antall milliarder som kan brukes på klimapolitikk, sier Marthinsen. Finansminister Siv Jensen (Frp) slo i forrige uke fast at regjeringen ikke vil røre dagens elbilregime. (©NTB)

Statoils konsernsjef Eldar Sætre tror ikke CO2-pris vil være nok til å ta knekken på kullet. Han mener sterkere lut må til. – Europa må adressere kull langt mer kraftfullt, sier Sætre til NTB. Han mener prising av CO2-utslipp gjennom kvoter og avgifter har virket for dårlig. Kullet må fases ut raskere, og da er det direkte reguleringer som trengs. – Vi ser at det virker, sier Sætre. – I dag er ikke CO2-prisen høy nok. Inntil man får bredere dekning og mer effektive systemer, er reguleringer et nødvendig virkemiddel, sier han. Viser til USA Sætre viser til USA, som har brukt direkte reguleringer som et kjerneelement i sin politikk for å få ned kullutslippene. Der har dette vært det eneste tilgjengelige virkemiddelet fordi det ikke har vært noen politisk realisme i å få satt en høy nok CO2-pris på føderalt nivå. – USA har ikke noen annen måte å gjøre det på, poengterer Sætre. Et annet eksempel er Storbritannia, som har innført en høy CO2-avgift, men som bruker reguleringer på toppen av dette for å fase ut kullet raskere. – I Storbritannia har vi sett hvordan den skatten de har introdusert, kombinert med reguleringer, har gitt en ganske umiddelbar effekt inn i kraftmarkedet, sier Sætre. Utslippsstandarder Sætre vil ikke gå så langt som til å si at kull bør forbys. Men over tid må kullforbruket kraftig ned. Statoils eget anslag er at kullforbruket i kraftsektoren må kuttes med tre firedeler fra dagens nivå innen 2040 hvis verden skal nå togradersmålet. En vanlig måte å regulere vekk kullet på er å innføre utslippsstandarder som er så strenge at de er vanskelige for kullkraftverk å møte, forklarer Steffen Kallbekken, direktør ved klimaforskningssenteret CICEP. – Avgifter er det ideelle virkemiddelet, men det er vanskelig å få innført en høy nok pris, sier han. Bekymret for kullplaner Ifølge klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) fins det grovt sett tre typer virkemidler som myndighetene kan sette inn. – Det er skatter og avgifter, det er reguleringer, og det er insentivordninger for teknologiutvikling, forskning og innovasjon. Alle disse virkemidlene må brukes, sier Helgesen. Han mener den teknologiske utviklingen nå går så raskt at det er godt håp om å vinne kampen mot kullet. Men det fins fortsatt mørke skyer på horisonten. – En del store land vurderer store satsinger på kull i kraftsektoren. Det gjelder særlig en del av de tyngre framvoksende økonomiene. Det blir viktig å unngå, advarer Helgesen. Vil selge gass Statoils egeninteresse i saken er åpenbar. Målet er at norsk gass skal fortrenge kull i kraftproduksjonen. Gass gir vesentlig lavere klimautslipp, og så lenge gassen erstatter kull, vil den hjelpe Europa med å nå klimamålene, påpeker Sætre. Han spår at gassproduksjonen vil holde seg høy med de riktige prissignalene og politiske signalene. – Jeg forstår ikke hvordan verden kan tillate seg ikke å bruke den muligheten, sier Sætre. (©NTB)