Kategoriarkiv: MDG

Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar

Fredag kom stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, med eit representatforslag for å endre norsk oppdrettsnæring. Mellom anna vil han ha alle anlegg over på lukka teknologi. – Dette er eit tøyseforslag. Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra, seier Nilsen (H), og legg til: – Dette er politikk basert på mytar. – Føreslår utan kunnskap Stoknes vil òg endre «trafikklyssystemet», som han meiner ikkje er strengt nok i høve miljøkrava. Nilsen er einig i at systemet kan betrast, og peiker på at Stortinget allereie har vedteke å sjå på miljøpåverkninga i heilskap. – For det første er det gjort eit vedtak i Stortinget at ein skal sjå på trafikklyssystemet, og sjå på andre sider av næringa. Her slår han inn opne dører, seier han, og legg til: – Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap. Det er det som skjer her. – Rettar ikkje bakar for smed Nilsen er òg svært kritisk til forslaget om at trafikklyssystemet krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent. Les også: 23 flytende lukkede anlegg er på gang – Så han meiner at oppdrettsnæringa skal ta ansvar for alt anna som skjer òg? Dersom ein får eit oksygenutslepp frå eit kraftverk, som fører til at fisk døyr, så skal oppdrettsnæringa sin mengde fisk reduserast? – I norsk forvaltning har me ein regel om at ein ikkje rettar bakar for smed (ordtak for å straffe ein uskuldig for det ein annan har gjort, journ.anm.). – Næringa er løysinga, ikkje problemet Høyre-politikaren tykkjer MDG har feil fokus når dei ynskjer ein miljøreform i norsk oppdrettsnæring. Han peiker mellom anna på at partiet er positiv til landbruk, men kritisk til oppdrett. – Det dei legg vekt på gir eit karikert bilete av norsk oppdrettsnæring. Samstundes hyllar dei landbruksnæringa, som har eit mykje større klimaavtrykk. Dei hyllar den same metodebruken i landbruken som dei tek sterk avstand frå i merdane, seier Nilsen, og legg til: – Frå desse partia hadde eg venta at den husdyrproduksjonen som gir minst avtrykk av alle, vert sett på som ei løysing heller enn eit problem.

Slik vil MDG endre norsk oppdrett

– Dei har ein uakseptabel dyrevelferd, uakseptabel genetikktrussel og uakseptabel behandling av økosystemet, seier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, til iLaks. I eit representatforslag fredag kom Stoknes med åtte forslag til det han kallar ein «ekte miljøreform» i oppdrettsindustrien. Mellom anna vil han at regjeringa kun tildeler nye oppdrettskonsesjonar basert på lukka teknologi, og at regjeringa i samarbeid med oppdrettsindustrien legg fram ein plan for overgang til lukka teknologi på alle oppdrettsanlegg som i dag opererer med opne merdar. Les også: Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar Vil skilje laks frå lus I tillegg ber han regjeringa sørgje for at «trafikklyssystemet» krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent. – Kvifor vil du over i lukka anlegg? – Dette ynskjer eg for å skilje laks frå lus. I tillegg kan fiskeslam og organisk avfall frå produksjonen gå tilbake til ein sirkulær økonomi og nyttast til biogass, seier Stoknes til iLaks. – Dette vert svært dyrt? – Sjølvsagt vil kostnadane ved dette bli ei utfordring. Men det eksisterer løysingar for dette allereie i dag, og lønsemda i næringa er god. Smoltanlegg i dag er lukka, så teknologien er til stades. Ein oppskalering av dette er innanfor marginane denne næringa har, svarar han. – Teknologi under kontroll Han meiner vegen er kort frå dagens teknologi til oppskalering til lukka matfiskanlegg. – Mitt inntrykk frå leverandørar er at teknologien er under kontroll no. Det har vore sterk framdrift i teknologiutviklinga. Den er no klar for å skalerest opp. Det kan ikkje skje over natta, men me går hardt og tydeleg ut, seier Stoknes. Han ynskjer ikkje å uttale seg bastant om miljøstatus i fjordane langs vestkysten, men meiner likevel at norsk oppdrett har mykje å gå på. Drastiske endringar Blant dei åtte punkta finn me òg forbod mot kobberimpregnering og kritinhrmmarar, behov for fleire genbankar, strengare miljøindikatorar i trafikklyssystemet og merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan sporast tilbake til anlegget. – No er det om lag 400.000 villaks, og 400 millionar oppdrettslaks. Det å ta vare på villaksen er eit avgjerande ansvar vår generasjon har for framtida. – Og så er det det økologiske miljøet i fjordane. I tillegg til alt avfallet og kjemiikaliebruken, kjem dyrevelferd. Laksenæringa har ein svært høg dødelegheit.

MDG vil gi alle fri på verdens miljødag

Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår at miljødagen – 5. juni – gjøres om til nasjonal fridag fra neste år av. – Det er på høy tid at miljøsaken får en fridag. Dette engasjerer stadig flere folk, og vi vil også at miljødagen blir en dag man forbinder med noe positivt: Det å ha fri i sommervarmen, sier MDGs nasjonale talsperson Arild Hermstad til VG. For MDG er det imidlertid ikke snakk om å bytte... Source

Kontrollkomiteen vurderer sak mot Søviknes

SVs Torgeir Knag Fylkesnes er positiv til å åpne kontrollsak mot olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Ifølge MDG har han feilinformert Stortinget. – Rapporter har vist en rekke veldokumenterte og store feil i det faktagrunnlaget som ligger bak beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er ekstremt alvorlig, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. Både NRK og Dagbladet fortalte i forrige uke om brevet som Stoknes og De Grønne har sendt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Partiet er selv ikke representert i komiteen, men ber i brevet om at det åpnes sak mot statsråden. Positiv til å åpne sak Komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) sier til NTB at saken vil bli tatt opp til diskusjon under komiteens møte på torsdag. SVs Torgeir Knag Fylkesnes sier han i utgangspunktet er positiv til kravet fra MDG om å åpne en kontrollsak mot Søviknes. – Kjernespørsmålet er om Stortinget har fattet beslutninger på falskt grunnlag. Det er ikke småtterier, heller. Vi snakker om milliardbeslutninger og svært viktige havområder, sier Fylkesnes. Flere grunner I brevet til kontrollkomiteen hevder Stoknes at Stortinget har fattet beslutninger på feilaktig og mangelfullt grunnlag. Begrunnelsen som gis, er i fire deler: Bruk av feilaktige økonomiske anslag i konsekvensutredningen fra 2013. At statsråden benekter kjennskap til feil og mangler som er offentlig dokumentert. At beslutninger løpende fattes av OED på mangelfullt grunnlag. Manglende iverksettelse av korrigerende utredninger og tiltak for å gi Stortinget riktig og fullstendig informasjon. Med ro Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) uttalte i forrige uke til Dagbladet at han flere ganger har besvart spørsmål fra Stortinget om åpningsbeslutningen for Barentshavet sørøst. – Når MDG velger å angripe meg for noe som skjedde under de rødgrønne i 2013, så tar jeg det som et tegn på at jeg gjør en god jobb for olje- og gassindustrien, fulgte han opp overforNRK. Statsråden ble i fjor kraftig kritisert for tallgrunnlaget som han opererte med i tilknytning til Goliat-feltet i Barentshavet. (©NTB)

Olje-Venstre mot klima-Venstre i Stortinget om leterefusjonsordningen

Miljøpartiet De Grønne vil tvinge Venstre til enten å stemme mot sitt eget landsmøte, eller gå mot regjeringspartnerne i oljepolitikken. Torsdag skal Stortingets energi- og miljøkomité avgi klimameldingen, og i den forbindelse vil MDG fremme forslag om å avskaffe den såkalte leterefusjonsordningen. – Å ikke fjerne denne ordningen gjør at vi låser oss fast til oljeutvinning til langt ute på 2030-tallet, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Det virker nå som at klimaministeren og Venstre har forhandlet bort sin egen miljøpolitikk for å få noen statsrådsposter, fremholder Stoknes. Leterefusjonsordningen er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring og innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon. For bare halvannen uke siden vedtok Venstres landsmøte å skrote ordningen, men regjeringen lover i sin plattform å sikre næringen stabile vilkår. – Hører ikke hjemme Venstres Ketil Kjenseth bekrefter at partiet ikke kommer til å støtte MDG-forslaget. – Vi kommer ikke til å støtte dette forslaget. Det hører heller ikke hjemme i behandlingen av en melding som handler om ikke-kvotepliktig sektor, sier energi- og miljøkomiteens leder til NTB. Klima- og miljøminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen stemte på landsmøtet selv mot å skrote leterefusjonsordningen. MDG viser til at Elvestuen før valget i fjor høst varslet at kutt i ordningen kom til å bli et sentralt krav for Venstre i eventuelle regjeringsforhandlinger. Venstre gikk som kjent inn i regjeringen i januar. Kompromisser Venstre stemte også i februar i år mot sin egen oljepolitikk. I april i fjor sa nemlig partiets landsmøte ja til å stanse 24. konsesjonsrunde, mot partiledelsens vilje. Men for to måneder siden stemte partiet mot MDGs forslag om å stanse denne konsesjonsrunden. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa Kjenseth til Aftenposten i februar. Stiller krav I forkant av torsdagens avgivelse av den hardt kritiserte stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk fram til 2030 har Arbeiderpartiet og SV krevd at meldingen skjerpes. Aps Åsmund Aukrust krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. – For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sa han nylig til NTB. Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Aukrust minner også om at Elvestuen nå som statsråd har mulighet til å rette opp det han selv beskrev som en betydelig svakhet ved meldingen, nemlig at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. (©NTB)

Regjeringens klimamelding kan bli strammet opp

Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030. – For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB. Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt. Flere tiltak Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen. – Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust. Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen. For svak 16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar. – Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen. De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår. Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge. Høyere utslipp I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen. Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder. Må skjerpes SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet. – Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han. Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk. (©NTB)

Grønn forventning om oljepenger til vind og sol

Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen. – Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han. Miljøjubel Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs. – En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han. SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12. – SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun. I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland. Flere temaer I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet. Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet. Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.» Doblet avkastning Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar. – Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB. 66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent. Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer. Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid. (©NTB)

– Altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt

– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB. Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen. – Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes. Imot eget vedtak Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde. I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet. Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth. Smerter Unge Venstre Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen. Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde  Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.

MDG vil gi bygdefolket sponset elbil

Miljøpartiet De Grønne foreslår i sitt alternative statsbudsjett å sette av 170 millioner kroner til en støtteordning for bygdefolk som vil lease elbil. Pengene skal tilbys til folk som bor i områder hvor kollektivløsningene er dårlige, opplyser MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson til Dagsavisen. – Både 1.000 kroner i måneden for leasingbeløpet og et rentefritt lån for å betale engangsinnskuddet på 30.000-50.000 kroner, forklarer Hansson. Tanken er at a folk skal kunne søke kommunen sin om elbilstøtte, som de skal få av Husbanken. – Derfor styrker vi Husbanken med 170 millioner kroner som skal øremerkes til dette. Med denne ordningen regner vi med å få 10.000 nye elbiler på veiene i 2017, sier Hansson. MDG legger fram sitt alternative statsbudsjett torsdag. (©NTB)

– MDG vil ha null vekst

– En stor forskjell mellom MDG og Venstre er at de vil ha null vekst, mens Venstre vil ha grønn vekst, sier sentralstyremedlem Guri Melby etter angrepet fra Rasmus Hansson lørdag. – Det er fullt mulig å skape flere arbeidsplasser og samtidig få ned klimautslippene, mener Melby. Hansson sa lørdag at MDG «vil holde seg langt unna» et grønt skatteskifte der miljøavgifter veksles inn i generelle skattelettelser. I stedet ønsker MDG klimabelønning – der inntektene fra økt bensinavgift betales tilbake som et likt beløp til alle. Melby sier at MDGs modell ikke er et grønt skifte. – Det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i hverdagen innenfor for eksempel transport. Transportsektoren står for en tredel av utslippene, sier hun.