Innleggsnavigasjon
Konsumprisindeksen (KPI) steg 0,5 prosent fra september til oktober.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var hovedårsaken til oppgangen en solid økning i strømprisene, som inkludert nettleie steg 8,8 prosent.
Dette var årets nest største månedsoppgang, og prisnivået var i oktober på sitt høyeste siden mars 2011.
Tolvmånedersendringen i KPI var 3,7 prosent i oktober, 0,1 prosentpoeng høyere enn i september. (©NTB)
Regjeringen innrømmer at de ikke har noen plan for å nå klimaforlikets mål om kutt av sju millioner tonn CO2 innen 2020.
Klimaforliket som ble vedtatt av Stortinget i 2008 og styrket i 2012, slår fast at Norge skal slippe ut maksimalt 47 millioner tonn CO2 årlig innen utgangen av 2020. I fjor var norske utslipp på rundt 54 millioner tonn.
Det betyr at om målet skal nås må utslippene reduseres med nær sju millioner tonn, 13 prosent av totale norske CO2-utslipp på drøye tre år, skriver Klassekampen.
Tina Bru, klimapolitisk talsperson i Høyre, sier til avisen at målene fortsatt gjelder.
– Men de vil være ekstremt krevende å nå. Man satte veldig ambisiøse mål i 2008, og så var man tregt i gang. Vi har prøvd å øke innsatsen, men nå er vi veldig nære 2020, sier Bru.
Hun trekker fram en satsingen på elbiler og milliardsatsing på energiteknologisatsing gjennom statsforetaket Enova som eksempler på at regjeringen likevel har styrket klimaforliket.
Klimaminister Vidar Helgesen (H) har heller ikke en plan for å nå 2020-målene.
– Jeg jobber mer med planen for 2030 enn beregninger knyttet til hvor mye vi vil ha klart å kutte utslippene et enkelt år, sier Helgesen.
Han vil ikke avlyse målene, men beskriver dem også som «meget krevende» å nå. (©NTB)
Ap legger torsdag fram sin slagplan for å nå målene i Parisavtalen om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Pakken innebærer store utslippskutt i transportsektoren.
Klimapakken legges fram sammen med Aps alternative statsbudsjett for 2017, skriver Aftenposten.
– Vi må ha en radikal omlegging for transportsektoren når det gjelder utslippskutt. Klarer vi ikke det, når vi ikke 2030-målsettingen, sier partiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen til avisen.
Pakken innebærer blant annet fortgang i utbyggingen av ladestasjoner og hydrogenladestasjoner, økt støtte til Enova, flere lastebiler med nullutslipp, satsing på karbonfangst, grønnere skipsfart og økt satsing på kollektivtrafikk, sykkel- og gangveier. Dessuten vil partiet ha på plass en forpliktende plan for innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel. 10 prosent innen 2020, 25 prosent innen 2025 og 40 prosent innen 2030.
– Det er to elementer som ligger bak våre kutt for transportsektoren. Vi har tro på teknologien, samtidig må vi bygge infrastruktur med fyllestasjoner som gjør nullutslippsteknologi tilgjengelig for folk over hele landet, sier Aps energipolitiske talsperson Terje Lien Aasland.
Partiet vil la regjeringens forslag til økning i bensinavgiften stå, men foreslår å legge på 15 øre per liter diesel. (©NTB)
Det kalde været fortsetter, og det gjør også økningen i prisen på strøm. På to måneder har kraftprisen økt med 67 prosent.
På grunn av en kald høst økte kraftprisen i oktober med 40 prosent. Da lå prisen på 35 øre per kilowatt time, mot knappe 24 øre i september. Kulden de siste dagene har ført til at prisen har steget ytterligere og ligger på i overkant av 40 øre, skriver VG.
– Det tørre høstværet gjorde at vi ikke fikk påfyll i magasinene, og det drev prisene opp. De siste dagene har kulden gjort at vi har brukt mer strøm, og det har gitt prisene enda et lite spark oppover, sier kraftanalytiker John Brottemsmo i kraftmeglerselskapet Bergen Energi.
Brottemsmo ser ikke bort ifra at vi kan nå rekordprisene fra januar og desember i 2011. Da lå prisen per kilowatt time på 60 øre.
– Det er avhengig av kuldeperioden. Hvis det holder seg kaldt i fire uker, er vi der, sier han.
Situasjonen i Europa har også innvirkning på prisnivået her til lands. I Frankrike er mange kjernekraftverk for tiden stengt på grunn av vedlikehold, i tillegg til at det er kaldt. Det har ført til at prisen har nådd 90 øre per kilowatt time. Et så høyt nivå vil vi derimot ikke se i Norge, mener Brottemsmo.
– I Norge har Oslo-området de høyeste strømprisene, mens prisene er lavest i Nord-Norge, sier han. (©NTB)
Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) vil fremme en nasjonal opptrappingsplan for studieplasser i fagskolen for å møte framtidens behov for fagskoleutdannede.
Studentene mener det er behov for en selvstendig yrkesfaglig høyere utdanning som baserer seg på erfaringskunnskap og utviklingsarbeid.
– Vi ønsker å styrke fagskolens egne yrkesfaglige kvaliteter, og mener det best lar seg gjøre ved å etablere fagskolen som et likeverdig studietilbud med annen høyere utdanning. Fagskolen er yrkesfagenes svar på høyere utdanning, sier ONF-leder Silje Kjørholt etter helgens landsmøte.
Seniorrådgiver for arbeidsliv og kompetanse i NHO, Kari Minge, fremhevet i sitt innlegg på møtet betydningen av fagkompetanse for verdiskaping i Norge. I dag er det en underdekning av fagskoleutdannende hos NHOs medlemsbedrifter spesielt i tekniske fag og håndverksfag.
Både NHO og LO har tatt til orde for å øke tilskudd og antall studieplasser til fagskolene. ONF støtter partene i arbeidslivet og vedtok søndag 6. november å fremme en nasjonal opptrappingsplan for studieplasser i fagskolen.
Før jul vil regjeringen legge fram stortingsmeldingen om fagskolen som vil ta stilling til utviklingen av fagskolesektoren i Norge. (©NTB)
Prisen på et fat nordsjøolje er ned 1,30 dollar etter at de amerikanske valgpilene peker i retning seier for Donald Trump.
Finansmarkedene har reagert svært negativt på utviklingen gjennom natten, og også oljeprisen har falt markant. Spotprisen på nordsjøolje lå ved 5.30-tiden på 44,50 dollar fatet, en nedgang på 1,30 dollar eller 2,8 prosent.
Amerikansk lettolje har falt enda mer og kostet på samme tidspunkt 43,49 dollar fatet, en nedgang på 1,49 dollar eller 3,3 prosent. (©NTB)
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Den snart sju uker lange streiken blant over tusen medlemmer i EL og IT Forbundet er over etter at arbeidstakerne og arbeidsgiverne ble enige om en ny avtale tirsdag.
Streiken har pågått siden 22. september, da meklingen mellom EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Parat og arbeidsgiversiden ved KS Bedrift brøt sammen. Etter flere opptrappinger var over tusen ansatte i 73 selskaper i streik da streiken ble avsluttet tirsdag.
Bedriftene som var rammet av streiken, hadde rundt 380.000 av landets om lag 2,5 millioner strømkunder.
– God løsning
Konflikten dreide seg først og fremst om avspaseringsordningen til beredskapsvaktene. Løsningen innebærer at vaktene ikke lengre er obligatoriske gjennom den sentrale tariffavtalen. Vaktenes innhold og kompensasjon må avtales mellom partene i hvert enkelt selskap, dersom energimontørene skal ha plikt til å delta.
– Vi har kommet fram til en god løsning. Nå må hvert enkelt selskap finne en ordning som gir trygg og sikker beredskap, og det er vi gjerne med på å avtale lokalt, sier Bjørn Fornes, EL og IT Forbundets forhandlingsleder.
Forbundet ønsket å beholde dagens avspasering på en time per femte time på vakt. KS Bedrift ønsket en avspaseringsordning på en time per sjuende time på vakt.
– Det var svært viktig for oss å stanse den svekkelsen som KS Bedrift foreslo i den sentrale avtalen. At det ble gjort ved å gjøre vaktene frivillig er helt i tråd med forbundets vedtatte prioriteringer, sier Fornes.
Uravstemning
Forhandlingsresultatet skal nå ut på uravstemning blant EL og IT Forbundets medlemmer på energiavtalen med KS Bedrift.
Forhandlingsutvalget i KS Bedrift sier de er tilfreds med at konflikten ble løst gjennom dialog mellom partene.
– På vegne av strømkundene er vi fornøyd med at streiken er over og at arbeidet i bedriftene kan gjenopptas så snart som praktisk mulig, sier administrerende direktør Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift. (©NTB)
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
Jeg har jobbet i oljebransjen siden 2001, og jeg kan med hånden på hjertet si at for meg har NOC vært blant de aller viktigste møteplassene i industrien. The Norwegian Operators Conference (NOC) har blitt gjennomført hvert år siden 2003.
I min tidligere jobb var jeg salgs- og markedsdirektør i et selskap som solgte produkter og tjenester til oljebransjen. Det var viktig å være tilstede der beslutningstakere møttes. På NOC mingler Kong Salamo og Jørgen Hattemaker.
Under foredragene lytter de som tilbyr de gode løsningene til de som leder oljeselskapene. I pauser, under lunsjen og på middagen er det rollebytte. Da tar de som leder oljeselskapene seg tid til å lytte til de som tilbyr de gode løsningene. Ofte ender diskusjonene opp i business.
Vi er nå inne i en tid der kostnadskutt og oppsigelser er malen. For det er fortsatt mange muligheter i olje- og gassbransjen. Vi må ikke kutte av den greinen vi sitter på, men vi må plante nye frø i en industri i omstilling.
Jeg er nå over i ny jobb som Administrerende direktør i enerWE, og vi er stolte av å være mediepartner for NOC. Vi skal delta med stand, og vi vil gjøre en rekke redaksjonelle intervjuer både som tekst og video.
Vi gleder oss til årets NOC, og vi heier på gjengen i Offshore Media Group (se bilde øverst) som i tøffe tider står på og jobber hardt for å skape møteplassene der bransjen deler erfaringer og gjør business.
Vi sees!
Chul Christian Aamodt, Adm. Dir. enerWE AS.
Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) tar til orde for økte investeringer i oljeindustrien, slik at man kan garantere stabilitet og leveranser.
De 14 OPEC-landene skriver i organisasjonens årlige rapport om sektoren at det er behov for store investeringer fram til 2040.
– Mens oljemarkedet til nå har vært preget av overforsyning, er det helt nødvendig at industrien forsikrer seg om at ikke mangel på investeringer fører til problemer med å forsyne markedet i framtiden, heter det i rapporten.
De 14 OPEC-landene står for rundt en tredel av verdens oljeproduksjon. I rapporten tas det til orde for at både medlemsland og land utenfor kartellet, trapper opp investeringene.
Lave oljepriser vil skade industriens investeringer i leting etter nye oljefelt og i vedlikehold av eksisterende felt, mener OPECs generalsekretær Mohammad Sanusi Barkindo.
Han understreker samtidig OPECs nylige forpliktelse fra møtet i Algerie, der kartellet tok til orde for å kutte i oljeproduksjonen fra dagens nivå på 33,4 millioner fat per dag til mellom 32,5 millioner og 33 millioner fat daglig. Medlemslandene er ikke enige om hvordan byrden skal fordeles, og målet er å inkludere ikke-medlemsland som Russland og Brasil.
Det er ventet at OPEC på det neste møtet i Wien 30. november skal enes om en løsning. (©NTB)
Rundt 450 kunder hos Agder Energi var tirsdag ettermiddag fortsatt uten strøm etter lørdagens strømbrudd.
– Tallet går ned, og det er vi svært glade for, sier direktør for samfunnskontakt i Agder Energi, Unni Farestveit, til NTB like før klokken 13 tirsdag.
Da var tallet 452 strømløse kunder.
Hun sier det er snakk om kompliserte feil, som vil ta tid å rette. Spesielt dreier dette seg om et område i Risør hvor det trengs en ny trafo.
– Målet er å rette opp feilen for alle berørte kunder i løpet av dette døgnet, sier Farestveit.
Agder-fylkene har vært rammet av strømbrudd siden lørdag formiddag. På det meste var rundt 9.000 husstander uten strøm. Strømbruddene skyldes i hovedsak at det har falt trær over strømlinjene som følge av det store snøfallet.
Også i Telemark og Vestfold har mange vært rammet av strømbrudd, men ifølge Skagerak Energi var kun 33 kunder uten strøm tirsdag ettermiddag.
– Situasjonen for disse kundene er svært krevende. De er inne i sitt fjerde døgn uten strøm, og det er alvorlig nå når det er kaldt, sier kommunikasjonssjef i Skagerak Energi Thor Bjørn Omnes, til Telemarksavisa.
Han håper at feilene vil bli rettet i løpet av dagen, men ønsker ikke å gi noen garanti.
Begge selskapene opplyser at kunder som har vært uten strøm i mer enn 12 timer har krav på kompensasjon etter gitte satser. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
