Innleggsnavigasjon
Fornybar energi vil stå for 28 prosent av verdens strømproduksjon i 2021, tror Det internasjonale energibyrået (IEA).
Byrået opplyste tirsdag at det oppjusterer prognosene for verdens bruk av fornybar energi. Anslaget for fornybarveksten fram mot 2021 heves med 13 prosent. Hovedårsaken er sterkere politisk satsing på fornybar energi i USA, Kina, India og Mexico.
2015 beskrives som et vendepunkt for solceller, vindkraft og andre former for grønn energi. De fornybare energikildene sto for over halvparten av all ny produksjonskapasitet som ble installert i løpet av fjoråret.
I gjennomsnitt ble det installert en halv million solcellepaneler i verden hver eneste dag. To nye vindturbiner ble bygget hver eneste time.
Fornybar energi regnes som et svært viktig tiltak for å begrense utslippene av CO2. IEA er ofte blitt kritisert for å operere med altfor lave anslag for veksten i bruk av fornybar energi. (©NTB)
Leverandørselskapet Fluid Control må melde oppbud etter store tap som følge av oljekrisen. Selskapet har 101 ansatte.
De ansatte i selskapet fikk beskjed om konkursen under et informasjonsmøte tirsdag formiddag, ifølge Sysla Offshore.
Fluid Control leverer moduler og tjenester for væskeoverføring, samt kraft- og kontrolløsninger til olje- og gassindustrien. Selskapet har hovedkontor i Bergen.
I oppbudsbegjæringen til Bergen tingrett framkommer det at selskapet har en gjeld på rundt 60 millioner kroner. Selskapets aktiva anslås til omtrent like mye.
– Selskapet antas derfor å være ute av stand til å dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Betalingsvanskene er ikke av forbigående art, heter det i kjennelsen fra Bergen tingrett.
Selskapet hadde en omsetning på 257 millioner kroner i fjor, ned fra 314 millioner kroner i 2014. Fjorårets driftsresultatet ble minus 26,3 millioner kroner. (©NTB)
Åtte landanlegg for norsk olje og gass har ikke samme sikring mot terror som plattformene ute i havet, viser en analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Norsk gass som føres i land i Storbritannia kommer til anlegg med væpnede vakter. I Norge er anleggene kun sikret med innleide sivile vakter med begrensede fullmakter, skriver VG. Anleggene på land er ikke sikret i henhold til sikkerhetslovens krav til det som kalles skjermingsverdige objekter. De er heller ikke en del av offshoreberedskapen politiet og Forsvaret øver på.
«Et godt planlagt angrep vil være gjennomført før ordensmakten har rukket å mobilisere tilstrekkelige ressurser», skriver FFI i sin analyse og sier videre at «angrep mot landanleggene kan også få store konsekvenser og føre til stans i leveransene av gass». Instituttet har tatt for seg åtte store anlegg langs kysten fra Slagentangen i Vestfold til Hammerfest.
Kommunikasjonssjef Ole Berthelsen i Olje- og energidepartementet skriver til VG at de ikke har funnet grunnlag for å utpeke «skjermingsverdige objekter etter sikkerhetsloven i sektoren.»
Statoil sier selskapet samarbeider godt med myndigheten i sitt sikkerhetsarbeid og at sikringstiltakene på deres anlegg er betydelig oppgradert de siste årene. (©NTB)
Produksjonen på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen kan komme i gang før jul etter at Oljedirektoratet har gitt sitt samtykke.
Operatøren på feltet, Aker BP, planlegger å starte utvinningen av olje og gass i desember. Aker BP er en sammenslåing av selskapene Det norske og BP.
Feltet er bygd ut med en bunnfast produksjonsinnretning på 110 meters dyp. Olje og gass som blir hentet opp på feltet, skal slutt-prosesseres på Edvard Grieg-feltet, som også skal sørge for strøm til Ivar Aasen-feltet fram til det er etablert en felles løsning, opplyser Oljedirektoratet.
En endelig avtale om levering av strøm fra land skal være klar i slutten av 2018.
De utvinnbare reservene fra Ivar Aasen er beregnet til 23,3 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje, 4,4 milliarder Sm3 gass og 0,9 millioner tonn NGL.
Mange steder i landet kan strømkunder rammes av at vedlikehold av nettet settes på hold når EL og IT Forbundet fra mandag tar ut samtlige medlemmer i streik.
Streiken brøt ut etter at meklingen mellom EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta og Parat og motparten KS Bedrift 22. september ikke førte fram. Streiken har allerede pågått en måned og blitt trappet opp to ganger.
Kan miste strømmen
Fra mandag er 1.091 ansatte i 74 energibedrifter i streik. Alle EL og IT Forbundets medlemmer i de aktuelle bedriftene er nå tatt ut.
– Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sa forhandlingsleder Bjørn Fornes i EL og IT Forbundet til NTB i forrige uke.
Energistreiken omfatter bedriftene organisert i KS Bedrift, mens driften hos bedrifter organisert i Energi Norge går som normalt, presiserer informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge.
Nesten 400.000 kunder
Bedriftene som er rammet av streik, har rundt 380.000 av landets om lag 2,5 millioner strømkunder.
Ifølge EL og IT Forbundet dreier konflikten seg om uenighet om avspasering etter beredskapsvakter som strekker seg over sju dager i strekk. Forbundet ønsker å tariff-feste tre avspaseringsdager, fremfor de to dagene som er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Totalt dreier det seg om ti hviledager i løpet av et år. Ifølge montørene er belastningene blitt større med langvaktene.
– Det er mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og en forventet responstid på null. Da er det totalt urimelig å frata vaktene hvile, heter det på forbundets nettside.
Arbeidsmiljøloven
KS Bedrift mener på sin side at avspaseringsordninger ut over arbeidsmiljøloven må forhandles lokalt og ikke inngå i den sentrale tariffavtalen.
– Arbeidsgiversiden ser det som vanskelig å inngå sentrale tariffestede rettigheter som påfører lokale selskaper store kostnader. Arbeidsgiverne og partene lokalt må se på hvilken avspaseringsordning som er mest riktig. Er man uenig, kan man klage til Arbeidstilsynet, uttalte forhandlingsleder Bjørg Ravlo Rydsaa i KS Bedrift da den siste opptrappingen ble varslet. (©NTB)
Oljeprisen falt relativt fort mandag etter at Irak meldte at de ikke tar del i OPEC-avtalen om produksjonskutt.
Prisen på et fat nordsjøolje var 51,59 dollar klokken halv 4 natt til mandag. Det er et fall på 19 cent siden markedet stengte. Prisen på amerikansk lettolje gikk ned 22 cent til 50,63 per fat.
Irak sier landet ikke vil slutte seg til avtalen om produksjonskutt som OPEC-landene skal vedta på et møte 30. november.
Irak er OPECs nest største produsent etter Saudi-Arabia. Hvis Irak ikke undertegner avtalen, kan det bli vanskelig for OPEC-landene å gjennomføre den. Iraks viseoljeminister Falah al-Amir sier søndag at landets oljeproduksjon ligger på 4,77 millioner fat om dagen, med en eksport på 3,87 millioner fat.
– Vi vil ikke under noen omstendigheter kutte i produksjonen. Ikke for OPEC og ikke for noen andre, sier al-Amir, som også leder det statlige oljeselskapet.
OPEC inngikk forrige måned en avtale om å redusere den daglige produksjonen til mellom 32,5 og 33 millioner fat. Nyheten sendte oljeprisen opp 15 prosent. I september lå produksjonen på 33,39 millioner fat per dag. (©NTB)
Russlands oljeminister signaliserer mulig samarbeid med Saudi-Arabia som jobber for å overtale oljeland til videre kutt i produksjonen.
Russlands olje- og energiminister Alexander Novak møtte Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih søndag i Riyadh. Novak sa etter møtet at partene hadde diskutert spesifikke produksjonskutt for Russland og andre nasjoner som muligens vil være med i samarbeidet om produksjonskutt. Målet for avtalen Saudi-Arabia vil forhandle fram, er å kutte produksjonen av olje for å øke prisene.
Oljeministeren nevnte imidlertid verken tall eller forpliktelser i forbindelse med avtalen.
– Vi ser nødvendigheten i å balansere markedet de nærmeste månedene for å øke investeringene og redusere ustabiliteten, sier Novak i en pressemelding.
Saudi-Arabias oljeminister sier at det er nødvendig å bedre balansen i markedet etter at økt produksjon av olje har ført til en dramatisk nedgang i prisene de siste årene.
OPEC inngikk forrige måned en avtale om å redusere den daglige produksjonen ned til 32,5 og 33 millioner fat. Dette sendte prisen på råolje opp 15 prosent. OPEC-medlemmene skal legge en plan før et nytt møte 30. november i Wien, og Novak sier nye forhandlinger vil finne sted før den tid. (©NTB)
LO-topper beskylder hverandre for ødeleggende virksomhet i kampen om oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, der store forbund står på hver sin side.
Tunge forbund som Fagforbundet, Handel og Kontor og Norsk Tjenestemannslag har gått ut og sagt at de vil verne det såkalte LoVeSe-området mot fremtidig oljevirksomhet. Det er et standpunkt som møter motstand fra de oljeansatte som er organisert i andre deler av LO, skriver Dagens Næringsliv.
– Vi har ambisjoner om at petroleumsvirksomheten i Norge skal vare i minst 50 år til. Da er det veldig beklagelig at det er våre egne kamerater i LO som stikker kjepper i hjulene, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi.
Fagforbundets leder, Mette Nord, sier derimot at oljevirksomheten er ødeleggende for hennes medlemmer, de kommuneansatte.
– Det er de som rydder opp etter skadene fra det ekstremværet vi etter hvert har fått. Det ser vi både når det gjelder ras og flom.
På LO-kongressen i mai neste år kan det bli en tøff debatt mellom LO-medlemmer og – forbund som går inn for vern og dem som vil åpne opp for å utvide oljevirksomheten. I dag er LO for konsekvensutredning med tanke på oljevirksomhet i LoVeSe, men til våren skal organisasjonen stake ut kursen for de neste fire årene. (©NTB)
Oljefondet vil være tomt for penger om 27 år dersom økningen i oljepengebruken fortsetter med dagens tempo, viser beregninger som Klassekampen har fått utført.
Det er avtroppende sjeføkonom i DNB Markets og påtroppende sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, som har gjort regnestykket for Klassekampen. Spørsmålet var opprinnelig stilt fra Arbeiderpartiet til Finansdepartementet i forbindelse med budsjettarbeidet på Stortinget, men Siv Jensen (Frp) nekter å svare.
– Det gir lite mening å lage slike beregninger, lyder begrunnelsen som er gjengitt i avisen. Aps finanspolitiske talsperson Marianne Martinsen mener at Jensen forsøker å vri seg unna en ubehagelighet.
– Å svare at et slikt regnestykke ikke gir mening, er en innrømmelse av at oljepengebruken er helt ute av kurs, sier hun til avisen.
Dørum understreker at regnestykket er teoretisk:
«Det synes lite realistisk at fremtidige regjeringer vil styre statsfinansene blindt mot avgrunnen, slik beregningene viser», understreker han. Men det betyr ikke at regneøvelsen er uten verdi. Dørum har nemlig også gjort alternative beregninger der innfasingstempoet reduseres til det halve av hva det har vært i årene 2014-2017 og med en realavkastning på 4 prosent. Selv med slike forutsetninger vil fondet tømmes på sikt.
«Dette illustrerer at budsjettpolitikken må strammes betydelig til om fondskapitalen skal bevares for kommende generasjoner», understreker sjeføkonomen. (©NTB)
Les også enerWE-kommentar: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Alt vedlikehold av strømnettet settes på hold og feil vil ikke bli rettet når EL og IT Forbundet fra mandag tar ut samtlige medlemmer i streik.
Streiken har allerede pågått en måned og blitt trappet opp to ganger.
I øyeblikket er 685 montører i streik, men fra mandag trappes konflikten opp betydelig. Da vil nær 1.100 ansatte i 73 selskaper være omfattet av streiken.
Liv og helse
– Folk og bedrifter kan miste strømmen. Det er beklagelig, men vi gir selvsagt dispensasjoner dersom liv og helse er i fare. Målet er først og fremst å få KS Bedrift til å forhandle om akseptable løsninger, sa forhandlingsleder i EL og IT Forbundet, Bjørn Fornes til NTB tidligere i uken.
Ifølge EL og IT Forbundet dreier konflikten seg om uenighet om avspasering etter beredskapsvakter som strekker seg over sju dager i strekk. Forbundet ønsker å tariff-feste tre avspaseringsdager, fremfor de to dagene som er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Totalt dreier det seg om ti hviledager i løpet av et år.
Økt belastning
Ifølge montørene er belastningene blitt større med langvaktene.
– Det er mer ekstremvær, større vaktområder, mindre bemanning og en forventet responstid på null. Da er det totalt urimelig å frata vaktene hvile, heter det på forbundets nettside.
Lokalt
KS Bedrift mener på sin side at avspaseringsordninger ut over arbeidsmiljøloven må forhandles lokalt og ikke inngå i den sentrale tariffavtalen.
– Arbeidsgiversiden ser det som vanskelig å inngå sentrale tariffestede rettigheter som påfører lokale selskaper store kostnader. Arbeidsgiverne og partene lokalt må se på hvilken avspaseringsordning som er mest riktig. Er man uenig, kan man klage til Arbeidstilsynet, uttalte forhandlingsleder for KS Bedrift, Bjørg Ravlo Rydsaa, til NTB da EL og IT Forbundet varslet opptrapping av streiken mandag. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
