Industri Energi og Safe representerer de ansatte, mens Norges Rederiforbund representerer arbeidsgiverne i meklingen, der forbundene ville ta ut henholdsvis 922 og 664 medlemmer i streik fra fredag om de ikke kom til enighet innen midnatt torsdag. Fire timer på overtid ble enighet oppnådd, etter 16 timer forhandlinger.
– Vi er overbevist om at den reelle streikeviljen i organisasjonen spilte en viktig rolle for å nå dette resultatet. Som forhandlingsutvalg var det viktig å ha dette mandatet i ryggen, opplyser Safe på sine nettsider
3,6 prosent opp
Resultatet etter meklingen innebærer at det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent i gjennomsnitt, men minimum 24.679 kroner.
For gruppen individuelt avlønnede i den enkelte bedrift gis et lønnstillegg innenfor en ramme på 3,6 prosent i snitt, dog slik at hver individuelt avlønnet skal være sikret et lønnstillegg på 2,6 prosent. Minstelønnssatsene for gruppen individuelt avlønnede økes med 24.670 kroner.
I tillegg blir nattillegget økt med 3 kroner til 85 kroner per time, og helligdagsgodtgjørelsen økes med 50 kroner til 2.025 kroner per dag.
Fornøyde
– Vi må si oss fornøyd med resultatet til tross for at forventningene var noe høyere. Likevel har vi fått økt det tilbudet som arbeidsgiverne ga oss i forhandlingene betraktelig, opplyser Safe.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet et skikkelig lønnsløft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
Også Alfheim understreker at meklingen førte med seg et resultat langt bedre enn tilbudet fra forhandlingene i slutten av mai.
Utfordrende
Rederiforbundet beskriver forhandlingene som svært utfordrende, men er tilfreds med at en streik blant i underkant av 1.600 riggarbeidere er avverget.
– Av hensyn til konkurransesituasjonen og arbeidsplasser på norsk sokkel er det helt avgjørende at vi har unngått konflikt og føler begge parter har måttet gi og ta, sier forhandlingsleder for Rederiforbundet Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Resultatet gjøres gjeldende fra 1. juni 2019.
Tirsdag startet årets lønnsforhandlinger for offshoreansatte på norsk sokkel, mellom bransjeforeningen Norsk olje og gass og fagforbundene Industri Energi, Safe og Lederne.
I natt ble det brudd i forhandlingene med Lederne. Industri Energi forlot også forhandlingene. Safe aksepterte ikke tilbudet, men har signert protokoll på at partene er uenige. Verken Industri Energi eller Safe har streikerett i årets oppgjør.
– Oppgjøret låses ved brudd. Uten streikerett har vi da to muligheter: Signere protokoll om at vi er uenige, eller gå uten å signere protokoll, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
-Vi er så langt ikke fornøyd med tilbudene vi har fått og velger å forlate forhandlingene med Norsk olje og gass. Vi forventer å bli innkalt til nye forhandlinger når arbeidsgiverne er klar, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Overfor NTB understreker Alfheim at Industri Energi ikke har streikerett og at oppgjøret derfor ikke kan tas til mekling for deres del. Han sier forbundet har gått fra bordet for å vurdere sine muligheter.
Mellomoppgjør
Industri Energi forlot forhandlingene uten at det ble signert protokoll. Oppgjøret med Lederne går videre til mekling.
– Bransjen må fortsatt fremstå attraktiv for ungdom i en tid da mange oljearbeidere føler seg stigmatisert. Slik sett blir disse forhandlingene viktige, uttaler forbundsleder Audun Ingvartsen.
– Det ble fremlagt tilbud til alle tre som hadde en ramme som er på linje med det som ble gitt i de sentrale forhandlingene mellom hovedorganisasjonene tidligere i år, opplyser forhandlingsleder Jan Hodneland i Norsk olje og gass i en pressemelding.
Årets forhandlinger er et mellomoppgjør – som betyr at det bare forhandles om lønn.
Tidlig i april møtte en offshorearbeider Lundin Norway i Asker og Bærum tingrett. Mannen hadde saksøkt selskapet med krav om fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år – fra 7. januar 2015 til 26. desember i fjor.
Arbeidsmiljøloven gir rett til fast ansettelse dersom en person har vært leid inn til en bedrift i fire år.
Vil bli anket
Nå er dommen klar, og den 37 år gamle arbeideren fikk ikke medhold. Dermed får han ikke fast jobb i Lundin. Dommerne presiserer at avgjørelsen er tatt under tvil.
– Vårt medlem og tillitsvalgte i Lundin er naturligvis skuffet. Dommen vil bil anket, skriver advokat Karianne Rettedal i en e-post til Sysla.
Offshorearbeider har saksøkt Lundin med krav om fast jobb
Rettedal er advokat i fagforeningen Industri Energi og representerer mannen.
– Fast ansettelse er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og departementet har klart uttrykt at det ikke er ønskelig med en utvikling som legger opp til at virksomheter begrenser fast ansatte til en kjernestab, og at innleide og midlertidig ansatte dekker faste arbeidsoppgaver i tillegg. Dommen er ikke i tråd med dette og undergraver innleides stillingsvern, mener advokaten.
Lundin ønsker ikke å kommentere rettens avgjørelse.
– Dommen taler for seg. Utover det har vi ikke behov for å kommentere saken, skriver kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i en tekstmelding.
Karianne Rettedal. Foto: Jon Ingemundsen
Spesialavtale
Retten har spesielt lagt vekt på at det var inngått en spesialavtale som ga rom for ekstra innleie på Edvard Grieg fra 12. desember 2017 og ett år framover mellom Lundin og fagforeningen Safe. Denne avtalen gjorde ifølge dommen at det var innenfor regelverket å leie inn instrumentteknikeren.
– Etter min vurdering legger retten mye mer i avtalen enn partene selv har gjort, og strekker den lenger enn intensjonen. Innleiere vil, om dommen står, kunne inngå tidsubegrensede avtaler om innleie som strekker seg langt ut over avtalens faktiske gyldighet så lenge innleie er gjort innenfor avtaleperioden. Det er ikke i tråd med arbeidsmiljøloven, mener Rettedal.
– Oljeselskapene har utnyttet desperate arbeidere under krisen
Ifølge dommen bekreftet representanter for Lundin i retten at selskapet “forholdt seg til fireårsregelen”. Dommerne presiserer at dette ikke er en akseptabel praksis.
“En omgåelse av regelen ved ikke å forlenge med en som nærmer seg fire års midlertidig ansettelse, og erstatte vedkommende med en annen som utfører helt tilsvarende arbeid, er imidlertid etter rettens oppfatning ikke i tråd med arbeidsmiljølovens intensjon og er etter rettens oppfatning heller ikke holdbar,” står det i dommen.
Må ikke betale erstatning
I et intervju i forkant av rettssaken avviste Lundin at selskapet spekulerer i fireårsregelen.
– Vi omgår ikke fireårsregelen, sa juridisk direktør Ian Anders Tobiassen da.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
– Er det vanlig praksis i Lundin at innleide må ut når de nærmer seg fire år i selskapet?
– Det vil jeg ikke svare på, sa Tobiassen og viste til at selskapet ville prosedere sin sak i rettssalen.
Ifølge hovedregelen har Lundin krav på erstatning for sine saksomkostninger etter seieren i tingretten. Offshorearbeideren er imidlertid ikke dømt til å betale disse, noe det ifølge dommen er flere grunner til.
“Det vises her særlig til at saken har budt på tvil og til at Lundin ved avslutningen av innleieforholdet begrunnet dette med en praktisering av “fireårsregelen” som retten har funnet uholdbar,” skriver dommerne.
Riggoperatørene er blant selskapene som ble hardest rammet av oljekrisen. Selv om det nå ser bedre ut, er markedet langt fra fullstendig friskmeldt.
Det skyldes blant annet at leieprisene for rigger er lavere enn før.
– Selv om det er økende aktivitet i markedet, er fortjenesten fortsatt ikke der den bør være. Det gjelder for rigg, offshoreservice og den øvrige leverandørindustrien. Vi skal drive en sunn forretning med fornuftige marginer, og derfor ser vi løpende tiltak for å optimere driften, sier administrerende direktør Jakob Korsgaard i Maersk Drilling Norge til Sysla.
Landjobber under lupen
Derfor vurderer selskapet nå nye tiltak for å kutte kostnader og bedre effektiviteten. Denne gangen er det støttefunksjoner på land som påvirkes. Det kan være jobber innen finans, regnskap, personal, innkjøp, logistikk og IT.
– Vi vil gjerne skape en effektiv og skalerbar organisasjon, som tar høyde for at markedet er i endring og at kundene ønsker integrerte tjenester. Det krever at vi ser på måten vi er organisert på i våre støttefunksjoner, det vi internt kaller våre «Global Business Solutions», sier Korsgaard.
Prosessen er satt i gang fra København, og målet er å se på noen av disse arbeidsoppgavene på tvers av landegrensene. Noe av det man vurderer, er hvorvidt arbeidsoppgaver kan flyttes mellom selskapets ulike kontorer. Det påvirker også det norske kontoret i Stavanger, der Maersk Drilling har 70 ansatte. I tillegg har selskapet 800 offshorearbeidere i Norge. Før krisen jobbet totalt 1350 for selskapet i Norge.
– Det er ikke tatt noen endelige avgjørelser, og det er fortsatt usikkert hva som blir utfallet. Vi er i tidlig fase, sier Korsgaard.
Børsnotering
Selskapet har kalt inn fagforeningene til drøftelser om mulige masseoppsigelser. Det gjøres i tilfeller der mer enn ti medarbeidere kan påvirkes. Det skal imidlertid ikke være bestemt at det blir oppsigelser. Et annet alternativ er at ansatte får nye oppgaver.
I forrige uke ble Maersk Drilling notert på børs i København. Det skjedde etter at morselskapet A.P. Møller – Mærsk i lang tid hadde forsøkt å selge riggdatteren. Den danske giganten ønsker å rendyrke seg som logistikkselskap.
Ifølge Korsgaard har de nye endringene ingenting å gjøre med at selskapet nå er på børs.
– Det er ingen sammenheng mellom noteringen og denne prosessen. Dette er en del av vårt løpende arbeid for å bedre konkurranseevnen, sier Korsgaard.
Misnøye
Blant de ansatte har prosessen skapt uro. Fagforeningen Industri Energi har i et skriv til sine medlemmer gitt uttrykk for at man ikke er fornøyd med hvordan de ansatte er involvert i prosessen.
– Vi er i det store og hele veldig misfornøyd med prosessen. Men jeg vil gi ledelsen en mulighet til å rydde opp, sier foreningsleder Frode Larsen, som også representerer de ansatte i bedriftens styre.
– Vi vil gjerne være med på å finne gode løsninger i denne prosessen, men det skal skje på en ordentlig måte, sier han.
I skrivet vises det spesielt til paragraf 5.9 i hovedavtalen. Den sier at ansatte har rett til drøftelser med konsernledelsen i prosesser som dette. Spørsmålet er hvorvidt de har den retten når konsernledelsen sitter i utlandet.
– Vi mener bestemt at denne paragrafen ikke gjelder internasjonalt, sier Korsgaard, som likevel synes det kan være interessant å få en prinsipiell avgjørelse på om den gjør det.
– Jeg er helt uenig og mener saker fra andre selskaper underbygger det, svarer Larsen.
Etter påske er det likevel lagt opp til et møte i København. Der skal både konsernledelsen, norsk ledelse og ansatte i Norge delta. Møtet er imidlertid ikke offisielle drøftinger.
– En god dialog mellom ledelse og medarbeidere er nyttig uavhengig av referanse til avtaleverk, og det mener jeg vi er flinke på, sier Korsgaard.
NB: I forbindelse med børsnoteringen ble det kjent at selskapet skifter navn til The Drilling Company of 1972. Ifølge Korsgaard er dette en børsteknisk endring. Selskapet skal fortsatt operere som Maersk Drilling.
Mandag skrev Sysla om en offshorearbeider som saksøker Lundin med krav om fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år.
Karianne Rettedal, advokat i fagforbundet Industri Energi, har jobbet med ulovlig innleie i mange år. Under oljekrisen har det vært få slike saker på bordet, men nå begynner det å bli flere.
– Vi ser allerede et oppsving og venter mer framover. Nå kommer de som under oljekrisen ikke våget annet enn å akseptere innleie. Mange har bare vært glade for å ha jobb, sier Rettedal til Sysla.
Offshorearbeider har saksøkt Lundin med krav om fast jobb
– Jeg tror selskapene har utnyttet oljekrisen og desperate oljearbeidere. Mange benytter seg av innleie i større grad enn loven gir rom for. Det er viktig å følge opp slike saker for å unngå at praksis endres fra hovedregelen om fast ansettelse, legger hun til.
Rettedal er klar på hva som er Industri Energis standpunkt: Innleie skal skje i tilfeller der arbeidsoppgaven er midlertidig. Målet er ikke at det skal bli slutt på all innleie av arbeidskraft.
– Vi anerkjenner behovet for å leie inn ved sykdom og ekstra aktivitet. Men langvarig, planlagt innleie vil forbundet til livs, sier hun.
Unntakstilstand
Wenche Voll-Tungland og Helen Totland Christensen er advokater i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY, der de gir kundene juridiske råd knyttet til arbeidsliv og innleie. De kjenner seg igjen i Rettedals utsagn.
– Vi er veldig enige i at det vil komme flere slike saker nå, sier Voll-Tungland. Advokatene mener det har vært en slags unntakstilstand i bransjen under krisen.
– Det har vært en periode med mye nedbemanning. Situasjonen har vært vanskelig både for bedrifter og ansatte. Derfor har det vært forståelse og fred mellom partene. Nå er det høyere aktivitet, og da endrer situasjonen seg, sier Christensen.
– Med bedre tider blir det nok mer oppmerksomhet rundt disse spørsmålene, mener Voll-Tungland.
Wenche Voll-Tungland og Helen Totland Christensen. EY. Foto: Ola Myrset
Skjevt maktforhold
Juristene peker på to hovedgrunner til at de har hatt færre innleiesaker de siste årene:
Det har vært mindre innleid arbeidskraft i de fleste virksomheter som følge av lavere aktivitet.
Arbeidstakerne har ikke turt å stå opp for rettighetene sine.
– De har vært redde for å bli stående uten jobb. Derfor har de ikke ønsket å komme på kant med arbeidsgiver. Høyere aktivitet gjør det lettere å ta opp kampen, blant annet fordi arbeidstakerne har flere alternativer i andre bedrifter, sier Voll-Tungland og peker på at det er et misforhold i styrkeforholdet mellom partene i denne typen saker.
– En enkelt arbeidstaker blir liten i møte med store bedrifter, sier hun.
Norsea-ansatte ble sparket fra selskap de ikke var ansatt i
EY-advokatene kommenterer ikke detaljer rundt Lundin-rettssaken, men bekrefter at dette er et typisk eksempel på en slik sak. Generelt sier de at regelverket gir mindre rom for innleie i store selskaper.
– De har ofte mange prosjekter gående og dermed et større behov for permanent arbeidskraft. Ved løpende behov er det veldig vanskelig å komme unna fast ansettelse, sier Christensen.
Hun viser også til at arbeidsmiljøloven ble ytterligere strammet inn ved nyttår. Det skal gjøre det vanskeligere å benytte seg av innleid arbeidskraft uten legitim begrunnelse.
– Lovens hovedregel om fast ansettelse er styrket, og rommet for å ty til innleie svekket, sier Christensen, som også tror manglende kunnskap om detaljene i lovverket er en viktig årsak til konflikter knyttet til innleie.
Ingen endring
Jan Hodneland er arbeidslivsdirektør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, der oljeselskapene er organisert.
– Jeg har ikke observert noen spesiell endring hos våre medlemsbedrifter når det gjelder praksisen rundt innleie, sier Hodneland.
– Så du er uenig i at selskapene har utnyttet situasjonen de siste årene?
– Ja, jeg har ikke noe grunnlag for å hevde at de har det, sier Hodneland.
– Det vil alltid være litt innleie, men jeg har ikke inntrykk av at situasjonen forandret seg betydelig under krisen, legger han til.
Tirsdag og onsdag møter en offshorearbeider Lundin Norway i Asker og Bærum tingrett. Han har saksøkt oljeselskapet og krever fast jobb etter å ha gått i turnus som innleid instrumenttekniker på Edvard Grieg-plattformen i nesten fire år.
– Han har vært en del av den daglige driften og jobbet skulder ved skulder med fast ansatte. Lundin spekulerer i fireårsregelen, sier Karianne Rettedal til Sysla. Hun er advokat i fagforbundet Industri Energi og representer offshorearbeideren.
Arbeidsmiljøloven gir rett til fast ansettelse dersom en person har vært leid inn til en bedrift i fire år.
Lundin avviser kravet.
– Dette er en privatperson som er leid inn gjennom et bemanningsselskap. Vi mener å ha leid inn i tråd med de reglene som gjelder. Vi ønsker imidlertid ikke å prosedere saken i media, men vil komme med alle våre synspunkter i retten, sier juridisk direktør Ian Anders Tobiassen i Lundin Norway.
13 dager
Offshorearbeideren, som er i slutten av 30-årene, hadde sin første arbeidsdag på Edvard Grieg-plattformen 7. januar 2015.
Da var plattformen fortsatt på Stord, der den ble bygget.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lundin Norway
Olje- og gasselskap som er datterselskap av svenske Lundin Petroleum.
Hovedkontor: Lysaker
Ansatte: 370
Toppsjef: Kristin Færøvik
I november samme år startet produksjonen på feltet 180 kilometer vest for Stavanger. Instrumentteknikeren gikk i fast turnus på plattformen fram til han dro hjem fra sitt siste skift 2. juledag i fjor – 13 dager før han ville ha jobbet der i fire år.
På den siste turen var det også leid inn en ny tekniker fra et annet bemanningsselskap. Ifølge Rettedal er denne personen foreløpig engasjert ut 2019 i samme stilling og rotasjon.
– Min klient lærte opp sin etterfølger, som deretter gikk inn i hans turnus. Dette er ikke i tråd med regelverket. Det er ikke meningen at man skal leie inn en person i fire år, for deretter å hente inn en ny når perioden er over.
– At han måtte ut like før det hadde gått fire år, viser at Lundin spekulerer i fireårsregelen. Selskapet driver en systematisk omgåelse av regelverket, mener Rettedal, som hevder fagforeningen har fått flere henvendelser om lignende tilfeller.
Lundin avviser påstanden.
– Vi omgår ikke fireårsregelen, sier Ian Anders Tobiassen.
– Er det vanlig praksis i Lundin at innleide må ut når de nærmer seg fire år i selskapet?
– Det vil jeg ikke svare på, sier Tobiassen.
Karianne Rettedal. Foto: Jon Ingemundsen
Ekstraordinært behov?
Et sentralt punkt i retten blir hvorvidt saksøker har utført vanlig eller ekstraordinært arbeid. Loven åpner for innleie for å ta unna midlertidige arbeidstopper. Advokat Rettedal mener imidlertid at mannen har fylt et løpende og permanent behov.
Lundin hevder på sin side at han har utført både vanlig og ekstraordinært arbeid, viser sluttinnlegget som er sendt retten. Sluttinnleggene sendes inn på forhånd og inneholder blant annet informasjon om partenes påstander og aktuelle lovbestemmelser.
Selskapet viser i sitt innlegg til at det har vært særskilt mye arbeid som følge av at Edvard Grieg-feltet har vært i en oppstartsfase.
Lundin deler hemmeligheter om Edvard Grieg-feltet
«Avgjørende er at det er en sterk økning i arbeidsmengden i innkjøringsfasen, som er ekstraordinær sammenlignet med normal drift på plattformen,» skriver Lundin-advokat Kjersti Lyster Ryen i sitt innlegg og viser til at det derfor er tydelig at mannen ikke var leid inn for å dekke et permanent arbeidsbehov.
Ryen skriver også at det ikke har betydning at mannen i tillegg har deltatt i den ordinære driften.
– Jeg er helt uenig. Loven er klar på at faste oppgaver skal løses av fast ansatte, svarer Karianne Rettedal.
Lang innkjøringsperiode
Hun undrer seg også over at Lundin argumenterer med at Edvard Grieg har vært i en innkjøringsfase.
– Dette var kanskje riktig tidligere. Nå har plattformen vært i drift i over tre år, og det har vært behov for høyere bemanning hele perioden, sier Rettedal.
Ian Anders Tobiassen ønsker ikke å kommentere hva selskapet anser som en rimelig innkjøringsperiode.
Lundin har tidligere selv framhevet at oppstarten på Edvard Grieg har gått svært bra.
«Siden oppstart i 2015 har teamet som jobber om bord sørget for at plattformen har produsert med svært høy regularitet helt fra første dag,» skrev selskapet på egen hjemmeside i februar i fjor.
Tror på dobbelt så mye produksjon på Edvard Grieg
I sitt sluttinnlegg viser Lundins advokat til at arbeidsbehovet ble kartlagt i en studie utført av Safetec før feltet kom i drift.
Dagens faste bemanning tar utgangspunkt i denne rapporten.
– Dette har ikke på noe tidspunkt vist seg å stemme. Lundin har hele tiden benyttet mye innleid arbeidskraft, og det blir ikke lovlig fordi de trodde de skulle klare seg med færre, sier Rettedal.
Et annet vesentlig punkt i saken er at fagforbundet Safe i desember 2017 inngikk en avtale med Lundin som åpnet for utvidet innleie i ett år. Karianne Rettedal mener hennes klient ikke omfattes av denne fordi han allerede var satt opp i turnusplanen da avtalen ble inngått. Lundin hevder på sin side at alle innleieforhold, også de som allerede eksisterte, var omfattet av spesialavtalen.
Etterlyser flere faste
Morten Eriksen er hovedtillitsvalgt for Safe i Lundin. Han er selv instrumenttekniker på Edvard Grieg og har vært arbeidsleder for mannen som nå går til søksmål.
– Jeg forventer at han kommer til å vinne. Slik jeg kjenner arbeidsmiljøloven, har han en god sak, sier Eriksen.
– Det er ikke riktig å hive ham ut, for så å leie inn en ny i hans sted. Jeg oppfatter at det har skjedd her, legger han til.
Ifølge Eriksen er det til enhver tid tre instrumentteknikere på jobb på Edvard Grieg-plattformen – to faste og én innleid.
– Vi mener det er permanent behov for tre instrumentteknikere. Arbeidsmengden tilsier det. Fagforeningene har lenge kjempet for å få inn en ekstra person for å kunne ta unna alt arbeidet, sier han.
Safe-lederen er ikke imponert over Lundins argument om at feltet har vært i en innkjøringsfase.
– Det er litt tynt. Feltet har vært i produksjon siden november 2015, og man har vel knapt sett bedre regularitet for en ny plattform i Nordsjøen, sier Eriksen.
Det er signalene fra det nye selskapet Tios Subsea som får alarmklokkene til på ringe hos de to store forbundene som organiserer oljearbeidere.
– Dette er arbeidsoppgaver som er innenfor NR-avtalens (flyteriggavtalen) virkeområde. Denne avtalen er viktig for oss. Dersom Tios får til det selskapet prøver på, ligger hele NR-området til for hogg, da kan andre selskap forsøke det samme. For oss er derfor dette en kjempeviktig sak, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe til Aftenbladet.
NRK Radio omtalte saken torsdag. Her var Rysst bekymret for dårlige arbeidsvilkår og verre skiftordninger for de ansatte om Tios får gjennomslag. Dette kan legge press på hele skiftordninger i Nordsjøen innenfor det aktuelle avtalefeltet, mener de.
Fakta
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til Tios.
Tios har en uttalt ambisjon om å bli verdensledende innen fartøysbasert brønnservice. Men så langt har selskapet sagt nei til å videreføre flyteriggavtalen. Selskapet har meldt seg inn i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og uttalt at de ønsker en annen tariffavtale med de ansatte.
Etter at noen har gått av med pensjon og andre gått over i andre jobber, er det nå 34 arbeidstakere som går fra Island Offshore over i det nye selskapet Tios fra 1. januar.
Da Tios sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver, ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver. Dette endret seg imidlertid i midten av desember.
Møte på nyåret
Odd Strømsnes, som skal lede det nye selskapet Tios, sier til Aftenbladet at selskapet ikke har landet på hvilken avtale selskapet ønsker å gå inn på.
– Vi er opptatt av å ha en god dialog og tar møte med de andre partene på nyåret. Ingenting er forandret siden sist og vi står der vi sto, sier han.
Strømsnes har overfor Aftenbladet tidligere begrunnet at satsingen som selskapet skal gjøre, krever rotasjonsordninger og systemer som får ting til å fungere som de skal – og da er fleksibilitet et nøkkelord. Dermed er for eksempel en gitt arbeidstidsordning med to uker jobbing og fire uker fri ikke nødvendigvis den rette:
– Vi er i en bransje hvor forutsigbarheten er mindre enn for eksempel i tyngre utbyggingsprosjekter. Derfor trenger vi en fleksibel organisasjon både på land og til havs, sa Strømsnes til Aftenbladet i begynnelsen av desember og la til:
– Flyteriggavtalen er tilpasset norsk sokkel, men vi skal også jobbe mange andre steder. En tariffavtale er bra, men vi må finne den rette avtalen.
Aksepterer ikke dårligere vilkår
Selv om Island Offshore-ansatte går over til det nystiftede selskapet Tios fra 1. januar, understreker forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi at NR-avtalen/flyteriggavtalen også skal gjelde for det nye selskapet.
– Vi har vært veldig klar på at vi ikke skal ha noen tariffhopping mellom avtaler og sagt klart i fra at vi ikke aksepterer en avtale med Norsk Industri med dårligere vilkår for arbeidstakerne, sier Alfheim.
– Hvor viktig er denne saken?
– Det er med på å rote til det mønsteret vi har for arbeidsgiver og arbeidstakersiden, og det kan vi ikke akseptere. Vårt klare utgangspunkt er at dagens avtale skal gjelde også når de ansatte går over til nytt selskap fra 1. januar, sier Alfheim.
I midten av januar skal det være et møte mellom forbundene Safe, Industri Energi og Tios. Hvis forbundene ikke når fram her, sier Rysst at da må den “lange veien” gås, både med tariffmessige spor og saken må tas med i vårens tariffoppgjør.
– Forbundet vårt står helt bak at det er NR-ordningen som gjelder for arbeidet disse arbeidstakerne utfører. Alle lovlige midler vi kan ta i bruk vil kunne brukes for å nå fram i denne saken, sier Rysst.
Torsdag ettermiddag var streiken på norsk sokkel over etter halvannen uke. 1550 arbeidere på 28 installasjoner var i streik.
Selv om partene, fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund, ble enige og signerte avtalen, er de fortsatt uenige om hvem som vant.
– Vi er veldig fornøyd. Vi har fått gjennomslag for vårt hovedkrav knyttet til pensjon, sier nestleder Roy Aleksandersen i Safe til Sysla.
Forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Rederiforbundet er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen. Denne konflikten var helt unødvendig og ødeleggende, og det har vi ment hele tiden. Safes aksjon var uforståelig, sier Korsgaard.
Andre forbund sa ja
Konflikten mellom partene sto om lønn og pensjon.
Alt du trenger å vite om riggstreiken
Safe mente Rederiforbundet ville svekke pensjonsrettighetene for eldre, nyansatte arbeidstakere. Dette er aktuelt fordi flere nå får ny jobb etter å ha blitt sagt opp under oljekrisen. Samtidig hevdet Safe at riggarbeiderne har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre i oljeindustrien.
Bakteppet for det hele var at de andre fagforeningene i samme tariffområde, Industri Energi og DSO, allerede hadde akseptert avtalen Safe gikk til streik på.
Roy Aleksandersen. Foto: Jan Inge Haga
Ingen ekstra lønnsøkning
Løsningen partene kom fram til torsdag innebærer følgende:
Safe får ingen lønnsøkning utover det de andre forbundene fikk. Det er gitt et generelt lønnstillegg på 20.000 kroner.
Nyansatte arbeidstakere har fortsatt rett til førtidspensjon på 66 prosent av sluttlønn fra de er 60 til 67, uavhengig av opptjeningstid. Dette er en ordning personer som i dag er ansatt allerede har.
– Eldre får ikke jobb
Jakob Korsgaard mener dette vil gjøre det mye vanskeligere for eldre arbeidstakere å få ny jobb.
– En slik ansettelse vil innebære en stor ekstraregning for selskapene, fordi den aktuelle personen etter få år vil ha krav på høy pensjon. Det vil føre til at personer over 58 år ikke blir ansatt, sier Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Fagforbundet Industri Energi frykter nettopp den effekten.
– Jeg er redd det eneste Safe har oppnådd er en avtale som gjør det vanskeligere å ansette eldre arbeidstakere med kort pensjonsopptjening. Det er grunnen til at vi skrev under på vår avtale, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Det har lenge pågått et arbeid for å endre hele sjømannspensjonsordningen, og den betente ordningen er dermed trolig bare aktiv til dette er på plass. Industri Energi vil nå legge press på regjeringen for å få fortgang i prosessen.
Alfheim erkjenner at problemstillingene knyttet til pensjon er komplisert.
– Vi har brukt mye tid på å forklare dette overfor våre medlemmer, sier han.
Frode Alfheim. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Berømmer partene
Nestleder Aleksandersen avviser alt.
– Jeg frykter overhodet ikke at eldre arbeidstakere ikke blir ansatt. Dette var ikke et problem før 1. juni, hvorfor ble det plutselig det nå? spør han.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
– Det sier seg selv at en ekstra prislapp i millionklassen gjør ansettelser av en eldre arbeidstaker uaktuell for bedriftene. Dette har de andre forbundene forstått, svarer Korsgaard.
Det var mekler Carl Petter Martinsen som mandag tok initiativ til at partene skulle tilbake til forhandlingsbordet. Da de tok opp dialogen torsdag, rullet ballen fort.
– Partene skal ha honnør for at de responderte da det kom et initiativ, sier Martinsen.
Forhandlingene kom i mål natt til fredag, skriver Industri Energi i en pressemelding.
– Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet en solid lønnsøkning og økt kjøpekraft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
I forhandlingene representerte han 80 prosent av alle som jobber under den såkalte «Tariffavtale for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger samt boring og forpleining på permanent plasserte innretninger på norsk kontinentalsokkel».
Industri Energi fikk gjennomslag for økt lønn i tråd med økt oljepris.
Industri Energi og Norges Rederiforbund har kommet til enighet i tarifforhandlingene på flyteriggområdet. Avtalen omfatter drøyt 4.000 medlemmer. Forhandlingene kom i mål natt til fredag, skriver Industri Energi i en pressemelding. – Vi har sikret medlemmene våre på flyteriggområdet en solid lønnsøkning og økt kjøpekraft, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi. I forhandlingene...
Source
