Oljeprisen begynte på 69 dollar og endte på 66.29 i februar. På det laveste var den nede i 62.5 dollar og på det høyeste var den oppe i 70 dollar. Gjennom måneden lå snittprisen på 65.82 dollar.
Samtidig lå dollaren på mellom 7.67 og 7.98 kroner. Det betyr at oljeprisen i norske kroner lå mellom 495.02 og 534.35 kroner. Der er 76.75 kroner mer enn forutsatt i statsregnskapet.
Hvis snittprisen hadde ligget på dette nivået i hele år ville det tilsvart en ekstrainntekt på 33 milliarder kroner i år. Det er gode tall, men det er likefullt lavere enn tallet for januar. Med januarsnittet ville den ekstraordinære inntekten vært helt oppe på 46 milliarder kroner.
Oljeprisen falt i februar, men holder seg fortsatt høy.
Dollaren svinger noe gjennom året.
Oljeprisen i norske kroner har falt i februar, men den ligger fortsatt skyhøyt over forutsetningen i statsbudsjettet (den røde linjen). Det sikrer staten en stor ekstrainntekt.
Folk flest tenker ikke så mye over strømmen de bruker med mindre det er iskaldt og strømforbruket går i været samtidig som prisene går opp, eller ved strømbrudd.
Strøm er da også et produkt som ikke kan differensieres. Det er ingen kvalitetsforskjeller. Du kan ikke kjøpe bedre strøm fra en leverandør enn en annen, og for sluttkunden er det egentlig et veldig enkelt produkt. I leverandørkjeden bak strømleveransen er det imidlertid et svært og komplisert system som må spille sammen for å kunne levere dette enkle, men samtidig helt essensielle produktet.
Vi tok en titt på hvordan det fungerer, og snakket med Fjordkraft for å høre litt om hvordan de og andre strømleverandører faktisk tjener sine penger på å levere strøm til kundene sine.
Tre typer selskaper i kraftbransjen
– Vi tenker at det er et godt utgangspunkt å klarlegge oppgave- og rollefordelingen i strømmarkedet. Dette opplever vi hver eneste dag at kunder blander, sier Jeanne Katralen Tjomsland, kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, til enerWE.
Hun henviser til Fjordkrafts hjemmeside, og forklarer at kraftbransjen grovt sett kan deles opp i tre typer aktører:
Kraftprodusenter
Nettselskaper
Strømleverandører
Kraftprodusenter eier kraftverk og vannmagasiner, og de selger sin produksjon til strømbørsen.
NASDAQ OMX er den finansielle strømbørsen mens NordpoolSpot.com er den fysiske strømbørsen. Dette er markedsplassen der nordiske kraftprodusenter selger sin produksjon og der nordiske strømleverandørene kjøper inn strøm. Prisene dannes som følge av tilbud og etterspørsel.
Antall kraftselskaper er litt vanskelig å finne frem til, men i NVEs oversikt er det registrert 1893 kraftverk som leverer strøm i Norge. Mange av disse har samme eier, og listen inkluderer ikke solpanel som er satt opp på egne hus eller bygninger.
Nettselskapene har ansvaret for strømmåleren og det lokale ledningsnettet. De er de som rykker ut ved eventuelle strømbrudd, og det er de som tar seg av å åpne og stenge strømmen. Det er 154 slike nettselskaper i Norge, og de har monopol på nettleien. Samtidig kan de ikke ta den prisen de vil. Den er regulert av myndighetene.
Strømleverandørene produserer ikke strøm. De lever av å kjøpe og selge strøm. Fjordkraft er et eksempel på dette, og selv om de har eiere som har egne kraftverk og kraftnett, så er de på mange måter et virtuelt kraftselskap. Det er ca. 110 strømleverandører i Norge.
For mange kan denne tredelingen være litt forvirrende, og mange klarer heller ikke å skille mellom hva de betaler for selve strømforbruket og hva de betaler for nettleien.
– Mange strømleverandører sender sammen med strømregningen også ut regningen for nettleie på vegne av nettselskapet. Da får kunden betale alt samtidig og strømleverandøren legger ut for nettleien slik at nettselskapet får betalt av strømleverandøren, sier Tjomsland.
Det er også verdt å merke seg at elavgiften legges på nettleien. Den utgjør i år 16,58 øre/kWh, og forventes å dra inn omtrent 11,5 milliarder kroner til staten i år. Totalt utgjør merverdiavgiften og elavgiften omtrent 40 prosent av strømregningen.
Strømleverandøren kjøper strømmen
Som en følge av tredelingen er det vanlig at strømselskapet ikke selv produserer sin egen strøm, men at de kjøper den inn for så å selge den.
Ut fra årsrapporten for 2016 ser vi at Fjordkraft kjøpte strøm for ca 3,95 milliarder og solgte for ca 4,66 milliarder kroner i 2016. Det utgjør omlag 98 prosent av driftsinntektene og 88 prosent av driftsutgiftene i Fjordkraft. Resten av inntektene og utgiftene går på andre områder, og det kan variere fra strømselskap til strømselskap.
– Fjordkraft er landets nest største strømleverandør og fra april 2017 har selskapet også blitt en leverandør av mobiltelefoni. Selskapet selger også tjenester til små energiverk fordelt over hele landet, sier Tjomsland.
Når strømselskaper som Fjordkraft kjøper strøm for så å selge den videre til sine kunder, er det ikke like enkelt som å kjøpe en vare og selge den videre. Det er mange hensyn som må tas.
– Utgangspunktet er at strømprisene kan variere svært mye gjennom året – og fra år til år fordi det er så mange forhold som påvirker strømprisene. Et vannkraftbasert system som det norske kan produksjonskapasiteten mellom et tørt år og et vått år variere opptil 40 prosent. Produksjon og etterspørsel påvirker markedsprisene på strøm. I tillegg er det mange andre forhold som virker inn f.eks.: olje- og kullpris, valutakurs, temperatur og forbruk i Norden og Europa, produksjonskapasiteten til svenske kjernekraftverk og vindkraftproduksjonen i Danmark – for å nevne noe, sier Tjomsland.
Det er også store forskjeller på kundene.
– Det er stor forskjell på å jobbe med en stor bedriftskunde, en kommune eller en vanlig husholdingskunde. En stor industribedrift bruker kanskje like mye strøm som 10.000 husstander. Bedriftskunder har ulike behov og ulike ønsker for risikoprofil i sin strømhandel. Noen ønsker at vår forvaltning av strømavtaler for dem skal ha som mål å «slå markedet» mens for andre er forutsigbarhet viktigere. For kommuner er forutsigbarhet ofte avgjørende. De har et til budsjettet de har lagt for strømbruk til kommunenes bygg og eiendommer, sier Tjomsland.
For bedrifter og kommuner kan det bli ganske avanserte løsninger, og på samme måte som i andre finansmarkeder finnes det forskjellige handelsinstrumenter for å strukturere opp de forskjellige avtaleformene.
– Det kan være flere årskontrakter, kvartalskontrakter, månedskontrakter, spot eller kombinasjoner. Det varierer også hvor stor det av forbruket som skal sikres og til ulike årstider, sier Tjomsland.
Det går både i korte og langsiktige avtaler.
– Store bedriftskunder har gjerne langsiktige avtaler. Offentlige kunder benytter anbudsrunder. Privatkundene har generelt kortsiktige avtaler uten bindingstid, sier Tjomsland.
Når Fjordkraft kjøper strømmen de skal selge videre, gjør de det både gjennom Nordpool-børsen og gjennom forskjellige direkteavtaler med kraftprodusenter.
– Her har vi praktisert begge deler, uansett er det prisen på strømbørsen som setter prinivået, sier Tjomsland.
Kraftsystemet må være i balanse
Foruten at strømmen er et standardisert udifferensierbart produkt, er det også spesielt i den form at det som produseres til enhver tid må være like mye som det som forbrukes. Det stiller store krav til at strømleverandører som Fjordkraft har en klar formening om hvor mye strøm deres kunder til enhver tid vil bruke, slik at de kan kjøpe akkurat like stor mengde på kraftbørsen.
– Kraftsystemet må være i momentan balanse til enhver tid, dvs. økt forbruk må umiddelbart følges av en økning i produksjon. Når en forbruker slår på varmeovnen eller en bedrift kjører i gang produksjonen, må en eller flere kraftverk foreta en produksjonstilpasning. Denne balansen overvåkes fra ulike driftssentraler i systemet, hvor operatører overvåker systemet kontinuerlig, sier Tjomsland.
Her er det mange utfordringer som må håndteres.
– I engrosmarkedet skjer prisdannelsen for hver enkelt time i det påfølgende døgnet, basert på strømleverandørers etterspørsel på vegne av kundene og kraftprodusentenes tilbud av produksjon, gitt tilgjengelig nettkapasitet, sier Tjomsland.
Det betyr at strømleverandøren må vite hvor mye strøm kundene kommer til å bruke – før de faktisk bruker strømmen.
– Strømleverandører som oss må vi hver dag innen kl 12 melde inn hva vi forventer kommer til å være det totale forbruket for våre kunder påfølgende dag. Enkelt sagt er den en bestilling alle leverandører legger inn så produsentene får beskjed om hvor mye som skal produseres. Dette krever nøye analyser av hvilken værtype, temperatur samt bruk av historikk basert på om den er en ukedag, feriedag eller julaften. Alle slike ting påvirker forbruket, sier Tjomsland.
Som en del av dette må strømleverandøren ha en god forståelse av været.
– Norge har et kraftsystem som er nær 100 prosent basert på vannkraft. Dette innebærer at klimatiske forhold, som nedbør, kulde/varme vind etc. spiller en stor rolle, sier Tjomsland.
I et tidligere intervju med Agder Energi kom det da også frem at et selskap som Agder Energi faktisk har sin egen meterolog ansatt for å bistå med dette.
Med tanke på hvor komplisert dette er, og de store utfordringene med å analysere seg frem til hvor stort strømforbruket vil bli, er det egentlig litt rart at kraftbransjen frem til disse dager i stor grad har basert seg på manuelle månedlige avlesninger av strømforbruket. Dette er i ferd med å endres nå som omtrent halvparten av husholdningene har fått automatiske strømmålere (AMS).
– Viktig å huske at bedriftskundene har hatt AMS målere i mange år og timesfordelt forbruk. Når det gjelder privatkundene har strømleverandørene alltid måttet betale for strømkjøpet for kundenes samlede og faktiske forbruk per time. Med AMS blir fordelingen per kunde faktisk og individuell istedenfor etter en profil eller «sjablong» for alle privatkunder, sier Tjomsland.
Å analysere disse dataene, samt informasjon om været og data fra forskjellige andre kilder, krever kompetanse og ressurser. Fjordkraft har både egne ansatte som jobber dedikert med det, samtidig som de samarbeider med andre og kjøper inn analyser fra andre aktører.
– Vi samarbeider med Statkraft som er et ledene kraftforvaltningsmiljø og analysemiljø. I tillegg innhenter vi analyser fra andre kanaler og har våre egne erfarne krafthandlere og analytikere, sier Tjomsland.
Private spotkunder og varierte bedriftskunder
På spørsmål om hva slags avtaler som er mest populære hos kundene, forteller Fjordkraft at det går et klart skille mellom privatkunder og bedriftskunder.
– I privatmarkedet er det spotprisbaserte avtaler som er hyppigst bruk. I bedriftsmarkedet for de større kundene er det større variasjon i avtalene og mer individuelt tilpasset, sier Tjomsland.
Folk flest er ikke så interessert
Mange har sterke meninger om strømprisene, nettleien og utenlandskabler, men det er langt fra alle som er interessert i hvordan kraftmarkedet egentlig fungerer. Tjomsland mener derimot at dette er en spennende bransje å jobbe i.
– Å jobbe med strøm er naturligvis spennende synes vi. Det er et verdifullt produkt som alle har behov for til alt, så vi møte aller typer næringsliv og alle typer mennesker, sier Tjomsland.
Samtidig bekrefter hun at folk flest ikke er så veldig interessert.
– Samtidig er det en erkjennelse at folk flest ikke er så veldig interessert i strøm i sin hverdag. Mobilbruk og mobiltelefonen engasjerer folk i større grad, har vi merket etter at vi begynte tilby kundene mobiltelefoni også. Men mobilen må også ha strøm, sier Tjomsland.
Kommunikasjonsdirektør Jeanne Katralen Tjomsland i Fjordkraft synes det er spennende å jobbe med strøm, men erkjenner at det er et område som folk flest ikke er så interessert i.
Digitalisering er nøkkelordet og buzzordet i energibransjen nå om dagen, og det gjelder både olje- og gassdelen av bransjen, samt kraftbransjen. Som en del av det kommer maskinlæring og kunstig intelligens for fullt, og det skjer i stor grad med hjelp fra IT-selskaper som utvikler og integrerer de siste og mest spennende teknologiene.
Et av disse IT-selskapene er konsulentselskapet Acando. De arrangerte i dag et frokostseminar om kunstig intelligens, maskinlæring og noe som kalles FPGA. enerWE tok turen innom for å høre litt om hvordan dette kan brukes i energibransjen.
Robert Engels er Acando’s programleder for kunstig intelligens og maskinlæring. Han har lengre erfaring enn de fleste på dette området, og er en entusiast som sysler med det meste innen utforskende bruk av IT. Som eksempel kan det nevnes at han allerede tilbake i 2009 lagde sin egen helelektriske motorsykkel.
Som en del av sin presentasjon tar Engels en gjennomgang av hvordan maskinlæring er bygget opp, og viser til noen interessante eksempler på bruk i for eksempel elbiler.
Et av områdene som maskinlæring har kommet langt på, er på bildegjenkjenning og Engels viser til et prosjekt i regi av Mercedes der man brukte maskinlæring og kunstig intelligens til å gjenkjenne ansiktsutrykk og bruke det.
– Vi kan kjenne igjen når føreren har panikk, for så å hjelpe de til å bremse, forklarer Engels.
Bakgrunnen for en slik tilnærming er at folk som får panikk i det en farlig situasjon oppstår, rett og slett kan bli så redde at de fryser og ikke klarer å trykke på bremsen.
Et litt mer morsomt eksempel på hvordan en slik teknologi kan brukes, er å ta futten ut av hissige bilister.
– Er føreren litt sint? Da kan vi kanskje ta litt kraft bort fra motoren, sier Engels.
Så spørs det kanskje om noen er interessert i å betale ekstra for en funksjonalitet som tar fra deg autoriteten din når du føler størst behov for å uttrykke den.
Nettopp bilen er er et av de områdene der maskinlæring har imponert mest, og det er ingen tvil om at de har kommet langt innen for eksempel selvkjørende biler. Likefullt er det et godt stykke som gjenstår, og noe av det må nok gjøres med en annen tilnærming enn i dag.
– En Tesla i Tyskland er sensordreven, men den har ingen begrep om lovverket, sier Engels.
Når Teslaen kjører langs veien fanger den for eksempel opp hvor fort det er lov til å kjøre på veien. Den har imidlertid ingen forståelse av lovverket for hva som er lov og ikke lov å gjøre på veiene, og det er en mangel.
– Teslaen skjønner ikke at Tyskland ikke har en hastighetsbegrensning på autobahn, sier Engels.
Den skjønner derfor ikke at det kan komme en bil bakfra i 300 km/t.
For å få til en slik forståelse må det bygges opp en egen bakgrunnskunnskap i maskinene, og så langt har utviklingen foreløpig ikke kommet.
Rent teknisk mener imidlertid Engels at det ikke er noe i veien for for eksempel å bygge en digital kunnskapsmodell av Norsk lovdata slik at maskinene kan ta med seg dette i sin kunstige intelligens.
Etter en mer generell gjennomgang av hvordan maskinlæring fungerer, og hva det kan brukes til, tok Espen Tallaksen ordet. Han jobber i Bitvis, et datterselskap som Acando kjøpte 1. oktober i fjor.
Espen Tallaksen i Acando’s nyervervede datterselskap Bitvis forklarer hvordan FPGA gir høy ytelse samtidig som strømforbruket er lavt.
– Vi driver med to ting: embedded software og FPGA, sier Tallaksen.
Embedded software er spesialisert programvare som kjører på dedikert maskinvare. FPGA (Field-Programmable Gate Array) er en slags omprogrammerbar prosessor. Den er et alternativ til CPU og ikke minst GPU-er.
– En FPGA er et slags fleksibelt kretskort. På et kretskort skal man ut og inn av diverse komponenter. I en FPGA er alle koblinger interne og ekstremt raske. I motsetning til en microprosessor er FGPA maskinvare som kan endres. Den har høy ytelse, og lavt strømforbruk, forklarer Tallaksen.
Han forteller at de jobber med en rekke forskjellige prosjekter sammen med sine kunder, og nevner eksempler som fulgeradar på Værnes, Spesialiserte projektorer, kryptering, ground penetrating radard og industriell sveising. Alle eksempler på prosjekter der det dreier seg om å prosessere store mengder data.
For energibransjen nevner han også som eksempel et produkt som gjør gassrørinspeksjon.
– Vi sjekker ved å sende en dings gjennom gassrørene for å vurdere om det finnes sprekker eller andre problemer, sier Tallaksen.
Mens en CPU er veldig fleksibel og kan brukes til omtrent hva som helst, er en FGPA mer spesialisert. Den kan brukes til flere ting, og man kan omprogrammere den for å få den til å kjøre optimalt. Ytelsesmessig for maskinlæring er den på høyden med en GPU (grafikkprosessor).
– En CPU er det mest fleksible du kan ha. FPGA og GPU vinner i forskjellig bruk. Sammenligninger viser alt fra ti ganger bedre på den ene til ti ganger bedre på den andre, sier Tallaksen.
Hvem som har best ytelse avhenger derfor veldig av hva man bruker den til, men det er et fortrinn som gjør FPGA det soleklare valget i noen situasjoner.
– Det er ingen tvil om at energieffektiviteten er mye bedre på en FPGA. Strømforbruket er alt fra to til ti ganger bedre på en FPGA, sier Tallaksen.
Når enerWE spør om dette kan være løsningen for det enorme strømforbruket som brukes til mining av Bitcoin og andre kryptovalutaer, får vi til svar at det allerede gjøres. Det at avanserte grafikkort til tider er utsolgt som følge av kryptoentusiaster henger mer sammen med at det er en enklere tilgjengelig teknologi. De som satser stort på kryptomining har enten gått for FPGA eller mer dedikerte ASIC.
– Man gikk over til FPGA på mining for ganske mange år siden, sier Tallaksen.
Som nevnt er FPGA veldig mye mer energieffektiv enn grafikkprosessoren GPU, og det kan bli et viktig fortrinn for bruk i energibransjen.
– Embedded software og FPGA hører egentlig veldig tett sammen, sier Tallaksen.
Engels trekker frem et eksempel med droner som brukes til overvåkning av energinettverk. De flyr rundt og sjekker kabler ute i skogen. De blir i dag stort sett styrt av en operatør på bakken som er avhengig av en kontinuerlig internettoppkobling slik at dronene kan styres og informasjonen som samles inn kan analyseres av et sentralt system.
Han trekker frem et eksempel med en komersiell tilgjengelig drone som Phantom Dj3. Den har en estimert flytid på ca 23 minutter med det som trengs av kamera ombord. Hvis den skulle gjort avansert prosessering for enten å autoamtisere flyruten eller analysere bildene den tar, så ville den med et godt NVIDIA grafikkort lagt til ås mye vekt og brukt så mye strøm at flytiden ville blitt redusert til noen få minutter.
– Med en FPGA kan den fullautomatiseres, forklarer Engels.
Det vil gi nødvendig prosesseringskraft, samtidig som vekten og strømforbruket ikke lengre blir et problem.
Droner som brukes til å inspisere strømnettet kan bli smartere uten at det går så kraftig ut over strømforbruket og dermed flytiden, hvis man tar i bruk FPGA istedenfor GPU, forklarer Robert Engels i Acando.
Som en ekstra gevinst, vil det også kunne åpne for at man sender ut mange droner samtidig, istedenfor å bare styre en og en.
– Vi kan sende ut flere droner som en swarm, sier Engels.
Det ligger store gevinster i å ha flere små enheter, og en av de er at man da kan få inn så mye informasjon at man ikke får store problemer dersom teknologien skulle svikte på noen.
– Hvis du sjekker oljeledninger kan man ha litt svinn underveis og likevel få fullført jobben, sier Engels.
I går skrev enerWE om et analysenotat fra Thema Consulting Group som tok for seg fleksibiliteten i vannkraften, og vi snakket med Energi Norge
– Verdien i markedet av vannkraftens unike reguleringsegenskaper ville vært mye større om adgangen til et større marked hadde vært bedre, sa Magne Fauli, næringspolitisk rådgiver for fornybar energi i Energi Norge, til enerWE.
Vi spurte derfor Thema Consulting Group om den norske vannkraften rett og slett får for dårlig betalt for fleksibiliteten den tilbyr det norske strømmarkedet.
– Jeg vet ikke om jeg egentlig ville sagt at vannkraften får dårlig betalt for fleksibiliteten. Da høres det kanskje ut som om prisen er «urettferdig» på et vis, men det er nok riktig som du sier at det er et veldig stort tilbud av fleksibilitet i Norge fordi vi har så mye fleksibel vannkraft. Dette gjør at prisene på fleksibilitet i de tilfellene fleksibiliteten handles i et marked blir relativt lave sammenlignet med en del andre land, sier Ingar Beck Landet i Thema Consulting Group til enerWE.
Det norske strømnettet er ikke adskilt fra omverdenen. Vi har utenlandskabler som gjør at vi kan utveksle strøm med andre land. Flere utenlandskabler er også under utbygging og planlegging, og dette er noe som det er mange som har sterke meninger om. Her er det godt mulig at det kan gi norsk vannkraft bedre betalt for fleksibiliteten.
– Et interessant videre spørsmål er da hva som kan skje på etterspørselsiden med økt andel vindkraft i Norden og økt kapasitet på forbindelser til UK og Tyskland – og hvordan tilbudssiden vil utvikle seg i disse landene i konkurranse med eventuell eksport av fleksibilitet fra norsk vannkraft, sier Landet.
Det er da også denne konkurransesituasjonen Thema Consulting Group var interessert i når de utarbeidet analysenotatet.
Når enerWE spør om det er store forskjeller i gjennomsnittprisen som henholdsvis vannkraft og vindkraft oppnår i markedet, får vi et oppsiktsvekkende svar.
– Når det gjelder gjennomsnittspriser for vannkraft og vindkraft er dette ting vi regner ganske mye på i våre jevnlige prisprognoser. Dette er interessant og ganske spesielt for Norge, der vindkraft faktisk henter ut noe høyere priser enn gjennomsnittet på grunn av produksjonsprofiler som matcher ganske bra med forbruksprofilene, sier Landet.
Han viser til at den norske vindkraftproduksjonen er høyere om vinteren når nordmenn bruker mer strøm. Samtidig poengterer han at dette kan endre seg på litt lengre sikt når andelen vindkraft i Norden øker.
Det må uansett anses som et svært interessant poeng med tanke på den norske satsingen på vindkraft.
Les også:
Europeisk havvind økte kapasiteten 25 prosent i 2017
– Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år
Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft enn i 2017
Thema Consulting Group har kommet med et analysenotat der de skriver om vannkraftens fleksibilitet. Der trekker de frem fleksibiliteten som et stort konkurransefortrinn, men at det kan bli delvis utfordret av alternativer som batterier, svinghjul og elkjeler i tilfeller der det bare er snakk om å levere midlertidig tilleggsstrøm i korte perioder.
Vannkraftens fleksibilitet i form av regulerbarhet er noe de fleste av oss tar litt for gitt her i Norge, men det er en viktig egenskap som også bidrar til å holde prisene mer stabile enn de ellers ville vært.
Det å kunne styre produksjonen etter etterspørselen er også en egenskap som bør kunne gi vannkraftprodusentene bedre gjennomsnittspriser for strømmen de leverer, og enerWE tok kontakt med Energi Norge for å høre mer om dette.
– Den regulerbare vannkraften kjennetegnes ved at eier/operatør i større eller mindre grad kan velge hvilke timer i året kraftverket skal kjøres. Tilgjengelig mengde vann vil begrense hvor mange timer det kan kjøres. Operatøren vil forsøke å velge de timene med best pris og vil derfor som oftest kunne hente ut en pris som er bedre enn årlig gjennomsnittspris på børsen. Hvor mye bedre vil avhenge av hvor store prisforskjeller vi har mellom årets timer, sier Magne Fauli, næringspolitisk rådgiver for fornybar energi i Energi Norge, til enerWE.
Denne fleksibiliteten gjelder imidlertid ikke for alle typer vannkraft.
– Andre vannkraftverk, typiske elvekraftverk, er lite regulerbare og må kjøre når vannet kommer. Disse risikerer at prisene blir lave i disse timene siden mange må kjøre samtidig, sier Fauli.
Når det gjelder vindkraften, kan det gå begge veier.
– For vindkraften er det slik at det blåser mest om vinteren. Siden prisene ofte er bedre om vinteren kan vindkraft, hvis det ikke er for mye av den i et område, også få en pris som er bedre enn årsgjennomsnittet på børsen. På den annen side er det slik at når det er mye vindkraft i et område kan den presse prisen ned når det blåser fordi alle da produserer for fullt samtidig. Vi sett flere eksempler på at dette gir kraftpriser lik null eller lavere, for eksempel i Danmark, sier Fauli.
På disse tidspunktene importerer ofte Norge mer strøm enn vi eksporterer, og det har vi gjort relativt mye i årets første måned. Da importerte vi mer enn vi eksporterte i 30,8 prosent av tiden.
– I Norge er det så mye regulerbar vannkraft at vi sjelden får de helt store prisvariasjonene. Bedre forbindelser til land med mangel på regulerbarhet kan gi større utslag, sier Fauli.
I rapporten til Thema skriver konsulentselskapet at batterier og andre kilder snart kan konkurrere med vannkraft når det gjelder kortvarige strømtilskudd til kraftnettet, men at de ikke vil klare det når det er snakk om midlertidig ekstra kraft som går over flere timer.
– I Norge har vannkraften alltid levert all fleksibilitet som trenges. I fremtiden skal vi ikke utelukke at batterier nært variabelt forbruk eller variabel produksjon kan dekke noe av fleksibilitetsbehovet, men i så fall mer for å avlaste nettet enn for å avlaste vannkraften, sier Fauli.
I rapporten antydes det at vannkraftselskapene ikke får så godt betalt for fleksibiliteten i Norge. Det skyldes i stor grad at vi har så mye vannkraft her i landet, at vannkraftprodusentene ikke får så godt betalt som de kunne ha fått et annet sted.
– Verdien i markedet av vannkraftens unike reguleringsegenskaper ville vært mye større om adgangen til et større marked hadde vært bedre, sier Fauli til enerWE.
Hvert kvartal kommer SSB med statistikk som viser hvor mange ledige stillinger det er i Norge, samt i de forskjellige bransjene.
Ifølge disse tallene var det totalt 63.200 ledige stillinger i fjerde kvartal i fjor, og det er 3000 mer enn kvartalet før. Det betyr at det er 2,2 prosent ledige stillinger for hver eksisterende jobb.
Ser vi nærmere på tallene som berører henholdsvis olje- og gassbransjen, samt elektrisitetsdelen av energibransjen, ser vi at tallene for oljebransjen har gjort et hopp mens elektrisitetsbransjen har hatt et markant fall.
Innenfor det som SSB kategoriserer som bergverksdrift og utvinning var det nå 1000 ledige stillinger. Det utgjør 1,6 prosent av de besatte stillingene i bransjen, og det var nesten en dobling fra de 600 ledige stillingene i fjorårets tredje kvartal.
For elektrisitetsdelen av bransjen gikk det motsatt vei. Der var det 300 ledige stillinger i fjerde kvartal, ned fra 500 ledige stillinger kvartalet før.
Antall ledige stillinger har tatt seg kraftig opp for olje- og gassbransjen, mens den har falt for elektrisitetsdelen av bransjen.
Norge er en energinasjon, og totalt sett gjennom året produserer vi mer strøm enn vi bruker. Det gir oss en kjærkommen ekstrainntekt når vi selger strøm til utlandet, og inntektene derfra er med på å betale for blant annet nettinfrastrukturen. Det gir lavere nettleie for norske strømforbrukere.
På den andre siden gjør strømeksporten det mulig å tjene mer penger på å selge norsk strøm til et marked som i snitt har høyere strømpriser enn i Norge. Mange er derfor sterkt negative til at det skal bygges flere og kraftigere strømforbindelser til utlandet.
Situasjonen er imidlertid ikke så sort/hvit som mange tror og påstår.
enerWE har tatt en titt på import- og eksporttallene for strømmen i januar, og tallene fra Statnett viser at Norge totalt sett importerte mer strøm enn vi eksporterte i fem av januaråmånedens 31 dager:
14. januar
15. januar
24. januar
28. januar
29. januar
Det utgjør 16,1 prosent av tiden.
Går vi litt dypere ned i tallene, og ser på import/eksport på timesbasis blir det imidlertid raskt en annen virkelighet. I januar var det totalt 744 timer fordelt på 31 dager, og i 229 av disse timene importerte Norge mer strøm enn vi eksporterte. Det betyr at vi faktisk importerte mer strøm enn vi eksporterte i 30,8 prosent av tiden.
Setter vi opp klokkeslettene, ser vi at det er på nattestid at Norge importerer mest strøm:
På natten importerer Norge mer strøm enn vi eksporterer.
Årsaken til dette er at Norge gjennom vannkraften har muligheten til å regulere produksjonen i henhold til etterspørselen. Når strømmen er dyr økes produksjonen, og når den er billig holdes den igjen. Det gjør at det norske markedet gjennom internasjonal strømutveksling får mer stabile priser ettersom vi nyter godt av at strømprisene svinger mer i våre naboland.
Les også:
– Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft i Norge enn i 2017
2017 var et av de våteste årene noensinne
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Årets første måned er unnagjort, og det har vært en god måned for Norge og norsk olje.
Oljeprisen tok seg kraftig opp i fjor, og den har i januar vært over 70 dollar fatet. I snitt lå den på 69,07 dollar fatet i årets første måned.
Oljeprisen holdt seg i snitt på 69,07 dollar fatet i januar.
Samtidig har dollarkursen falt noe. Den har gått fra litt over 8 kroner til å nærme seg 7,50 kroner. Det gir litt utslag for hva Norge får for oljen når vi måler i norske kroner.
Dollarkursen svingte mellom 7,66 og 8,14 kroner i januar.
I statsbudsjettet for 2018 legges det til grunn en forventning om en gjennomsnittlig oljepris på 438 kroner fatet. I januar lå prisen langt over dette. I snitt lå den på 545,67 kroner fatet, og det betyr at Norge har fått hele 17,67 kroner mer enn forventet pr. fat.
Et grovt anslag tilsier at hvis dette skulle forbli gjennomsnittsprisen gjennom hele 2018, så vil det tilsi en kjærkommen ekstrainntekt på hele 46,3 milliarder kroner til den norske statskassen.
For å sette det i perspektiv, så er det mer penger enn de 39 milliardene Norge bruker på høyere utdanning og fagskoler, og det er litt mer enn de 55 milliardene vi bruker på Forsvaret.
Oljeprisen svingte mellom 528,90 og 558,67 kroner fatet i januar. I snitt lå den på 545,67 kroner.
Norsk elbilforening og opinion presenterte i dag Elbilbarometeret 2018 på Oslo Plaza. Det la de frem tallene for 2017, og en prognose for fremtiden.
– Norske forbrukere er klare for elbilskiftet. Nå er det opp til politikerne og industrien å bidra med sitt, sier generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu.
Bergentningene i undersøkelsen anslår at det vil kjøre 400.000 elbiler på norske veier ved utgangen av 2020.
Hvis prognosen slår til betyr det at Norge er godt i rute for å nå målet om at alle solgte biler i Norge er nullutslippsbiler i 2025.
I 2017 utgjorde rene elbiler 21 prosent av nybilsalget. Elbilforeningen mener at tallet kunne vært høyere.
– Per i dag er det lange ventelister på en rekke elbilmodeller. Etterspørselen vi vil se kommer til å være større enn hva bilprodusentene er i stand til å levere på kort sikt. Det blir en utfordring. I tillegg trenger vi en storstilt utbygging av ladestasjoner for å dekke behovet til alle de nye elbilene som politikerne sterkt oppførdrer folk å bytte til, sier Bu.
Saken oppdateres
Bernt Viggo Matheussen er forsker og prosjektleder ved Universitetet i Agder. Han jobber også som leder for Agder Energis avdeling for kraftteknologi- og utvikling. På arrangementet Klimafrokost som ble arrangert av Norsk klimastiftelse på Grand Hotell i Oslo i dag holdt han en presentasjon av hvordan kraftbransjen kan få mer ut av mindre ved bruk av kunstig intelligens.
Matheussen forsker på hvordan kunstig intelligens til å løse en rekke problemer, og han jobber mye med hvordan det kan brukes i kraftbransjen. Han beskriver kunstig intelligens som algoritmer og metoder som ligner på hvordan vi mennesker tenker, lærer og kommuniserer, og han trekker frem flere områder der maskinlæring kunstig intelligens har store muligheter til å bidra i kraftbransjen:
Automatisering
Prognosering
Optimalisering
Tidsbesparelser
Kausale sammenhenger
– Maskinlæring kan etterhvert automatisere alle repetetive oppgaver som mennesker gjør, sier Matheussen.
Et av prosjektene han er involvert i går på bruk av maskinlæring til å drive produksjonsplanleggingen på et vannkraftverk. Det er et treårig prosjekt som er støttet av Forskningsrådet
– Produksjonsplanlegging går ut på å finne ut av om man skal skru produksjonen på i dag eller om man ikke skal skru den på, sier Matheussen.
Dette er en jobb som krever at man forstår situasjonen, og at man tar hensyn til en rekke faktorer. Det kan for eksempel være fyllingsgraden i vannmagasinet, hvordan snøsituasjonen er, hva slags strømetterspørsel som forventes, og mange andre faktorer.
– Vi må også forstå flomsituasjoner. Det er også en samfunnsrisiko, sier Matheussen.
Noen ganger må vannkraftverkene slippe gjennom vannet uavhengig av om de får betalt for strømmen eller ikke for å hindre eller redusere konsekvensene av flommen.
– Alle faktorene må verktøyet kunne håndtere hvis det skal kunne brukes, sier Matheussen.
Systemet mates inn med all informasjon som er tilgjengelig, og så brukes nevrale nettverk til dyp forsterkningslæring,
– Vi har testet dette på et lite kraftverk, Kvinesdal kraftstasjon, forteller Matheussen.
Kvinesdal kraftstasjon er en av tre kraftverk i Kvinesdal kommune. Det er et lite kraftverk som leverer 6 GWh i året, og det utgjør bare 0,07 prosent av Agder Energis totale gjennomsnittlige årsproduksjon på 8200 GWh. Den forsyner omtrent 300 husstander med strøm.
Matheussen forteller at de kjører sitt prosjekt på en liten kraftstasjon først, men at erfaringene kan oppskaleres til større kraftverk etterhvert. Seks måneder inn i prosjektet er det allerede på et veldig godt nivå sammenlignet med den vanlige løsningen for å håndtere produksjonsplanleggingen.
– Når vi sammenligner maskinlæringsteknikkens evne til å generere den beste løsningen, ser vi at nevralnettet er like god, og av og til litt bedre, sier Matheussen.
Selv om resultatet «bare» er like godt, og av og til litt bedre, kan det ha mye å si for produksjonsplanleggingen i fremtiden. Dagens metoder er tidkrevende, men med maskinlæring kan analysene kuttes ned til et sekund eller to.
– I fremtiden vil dette med hastighet på beregningene få mer å si. Hvis man trenger en prognose på et sekund eller to kan man kjøre flere tusen beregninger umiddelbart, sier Matheussen.
Han mener at teknologien er tilgjengelig, og at arbeidet med maskinlæring først og fremst går på å ta det inn i verdikjeden. Det er likevel mye som fortsatt gjenstår, og forskningsprosjektet skal jobbe videre med å modellere mer komplekse systemer.
– Vi synes det har vært en overraskende god start på prosjektet, sier Matheussen.
Bernt Viggo Matheussen jobber med å bruke maskinlæring til å styre produksjonsplanlegging på vannkraftverk.
Les også:
– All produksjon av fornybar energi er åpenbart prisgitt været
PODCAST: Nå satser oljebransjen på maskinlæring og digitalisering
– Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene
– Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig
