Tidligere denne uken publiserte enerWE en større gjennomgang av elavgiften, hva den er, hvem som må betale den og hvor mye den utgjør for statens inntekter. Kort fortalt er den nå på 16,32 øre pr. kWh, og den vil bringe inn 10,5 milliarder kroner til statskassen i år. Det er mye penger, men de færreste har et klart forhold til hvor mye litt over 10 milliarder faktisk er. Vi tenkte derfor at vi skal se litt på hvordan elavgiften står seg opp mot andre særavgifter som den norske stat ilegger forskjellige typer forbruk. For å få et ordentlig perspektiv har vi valgt å se på tallene både litt bakover og fremover i tid. Ved å se på offentlige tall fra Statsregnskapet.no og statsbudsjettet for 2018, samt litt god hjelp fra Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) har vi satt opp statens inntekter for utvalgte særavgifter fra 2010 og frem til neste år. For perioden 2010 til 2016 baserer vi oss på faktiske tall, mens vi for inneværende år baserer oss på foreløpige tall og prognoser. For 2018 tar vi utgangspunkt i estimatene som Finansdepartementet oppgir i statsbudsjettet for 2018. Fra 7,3 til 11,1 milliarder kroner Tallene viser at statens inntekter fra elavgiften har økt kraftig de siste årene. I 2010 dro staten inn 7,3 milliarder kroner i elavgift, og den lå på mellom 7 og 8 milliarder kroner frem til og med 2014. Etter det steg den kraftig, og den passerte 10 milliarder kroner for første gang i 2016. Neste år forventes det at den stiger til 11,1 milliarder kroner. Elavgiften bidro med 7,3 milliarder kroner til statskassen i 2010. I 2018 forventes det at den drar inn 11,1 milliarder kroner. Fra 11,01 til 16,58 øre kWh Noe av dette skyldes økt forbruk, men mye skyldes økt avgift. Fra 2010 har elavgiften steget fra 11,01 øre pr. kWh til 16,32 øre i år. Til neste år øker den til 16,58 øre pr. kWh. Elavgiften har økt fra 11,01 øre pr. kWh i 2010 til 16,58 øre kWh neste år. Fra minst til nest størst Ser vi på elavgiften opp mot andre særavgifter som alkoholavgiften, tobakksavgiften og veibruksavgiftene for bensin og diesel, ser vi at elavgiften har gått fra å være den minste av disse i 2010 til å bli den nest største i 2018. Den tykke blå linjen viser statens inntekter fra elavgiften, mens den røde er alkoholavgiften, den brune er tobakksavgiften, den gule er veibruksavgiften på bensin og den grønne er veibruksavgiften på diesel. Større enn tobakksavgiften Mens elavgiften går fra 7,3 milliarder i 2010 til 11,1 milliarder i 2018, har tobakksavgiften gått fra 7,4 til 7,1 milliarder kroner. Alkoholavgiften utgjør fortsatt markant mer enn elavgiften, men forskjellen er ikke lenger like stor. Den har gått fra 11,3 milliarder kroner i 2010 til 13,6 milliarder neste år. Det betyr at elavgiften har gått fra å utgjøre 64,6 prosent av alkoholavgiften til å utgjøre 81,6 prosent av den. Det betyr at dersom utviklingen fortsetter er det bare et spørsmål om tid før elavgiften også blir større enn alkoholavgiften. Elavgiften vs bensin og diesel Det er også interessant å se at elavgiften er i ferd med å bli større enn veibruksavgiftene for både bensin og diesel. Veibruksavgiften er en avgift som må betales for hver liter, og den utgjør brorparten av bensin- og dieselavgiftene. For bensin er den nå på 5,19 kroner pr. liter mens den for diesel er 3,80 kroner literen. Veibruksavgiften for bensin har gått fra å dra inn 7,4 milliarder kroner i 2010 til 5,2 milliarder kroner neste år. Nedgangen kommer på tross av at denne avgiften har økt i løpet av perioden, og det er fordi det selges stadig mindre bensin. For diesel har veibruksavgiften gått fra 8,5 milliarder kroner i 2010 til 10,2 milliarder neste år. Den har altså økt, men ikke like mye som elavgiften. Så må det bemerkes at veibruksavgiften ikke er den eneste avgiften på bensin og diesel. De ilegges også CO2-avgift, og den er på 1,04 kroner pr. liter for både bensin og diesel. Det betyr at diesel fortsatter bringer inn mer penger til statskassen enn elavgiften når man legger sammen veibruksavgift og co2-avgift, men at elavgiften fortsatt er større enn vebruksavgiften og CO2-avgiften for bensin. Oppsiktsvekkende utvikling Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge synes tallene er interessante og oppsiktsvekkende. – Det mest oppsiktsvekkende er at inntektene fra elavgiften øker såpass mye i perioden, mens fossile avgifter faller eller flater ut, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge til enerWE. Energi Norge mener dette er en god illustrasjon på hvor problematisk skatte- og avgiftsnivået er for norsk kraft. – Tallene er egentlig enda høyere, fordi det også betales moms på toppen av avgiften. Strømregningen består nå av 40 prosent avgifter. Det mener vi er uheldig av flere grunner. Både fordi det sender et signal om at det skal straffe seg å bruke klimavennlig energi. Men også fordi politikerne skyver en større regning over på forbrukerne, som de kommende årene også må regne med å betale mer for de store investeringene som er planlagt i strømnettet, sier Øverås. Interesseorganisasjonen mener at den norske kraftbransjen totalt sett skattlegges for hardt, og mener det blir feil at fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass når man tar med selskapsskatten, eiendomsskatten, naturressursskatten, konsesjonsavgiftene og grunnrenteskatten. Greit for Zero Energi Norge får likevel ikke støtte for sitt syn hos Miljøorganisasjonen Zero. De ser i utgangspunktet ikke noe galt i at elektrisiteten avgiftslegges på denne måten selv om det er en avgift på en fornybar energikilde. – Det er generelt fornuftig å hente inntekter fra energiforbruk, fordi det gir incentiver til effektivisering og atferdsendring. Selv om inntekten fra elavgiften totalt sett er høyere enn fra dieselavgiften og bensinavgiften, er det heldigvis slik at avgiften per kWh fossilt drivstoff er langt høyere enn på elektrisitet, sier Holm til enerWE. Holm er mer opptatt av at avgiftene på fossilt drivstoff må økes. – Vi ønsker at avgiftene på fossilt drivstoff skal øke gradvis, og ønsker ikke tilsvarende økning på el, fordi det vil svekke lønnsomheten i elektrifisering, altså at vi erstatter fossil energibruk med strøm i alle sektorer der det er mulig. Samtidig er det ønskelig med avgift på el for å stimulere energieffektivisering, men vi mener det viktigste er å svekke konkurransekraften til fossile energibærere, sier Holm. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Så mye strøm bruker trikken og t-banen Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

enerWE er en nettavis som skriver om energibransjen, og vi har som mål å skrive om og for bransjen på en måte som folk flest forstår. Som en del av det prøver vi å gå inn i forskjellige deler av energibransjen for å forklare hvordan den henger sammen, og hvordan ting vurderer. Elavgiften er et område der vi sitter med inntrykk av at folk flest – og også mange i bransjen – ikke har en god oversikt over. I denne artikkelen skal vi derfor ta den for oss, og forhåpentligvis gi våre lesere noen interessante aha-opplevelser og en større forståelse av den norske kraftbransjen. Folk flest har ikke et nært forhold til strømmen de bruker, og mange sliter med å forstå noe så grunnleggende som å forstå hvorfor strømregningen er delt i to. Den ene delen går på selve strømforbruket, mens den andre går på nettleien pluss elavgiften. 10,5 milliarder kroner Elavgiften er en avgift som nesten alle må betale på strømmen de kjøper fra strømnettet. Det er en såkalt særavgift som ble innført i 1951, og som har blitt gradvis justert opp gjennom årene. I 2015 bidro den med 8,6 milliarder kroner til statskassen, og det økte til 10,1 milliarder i 2016. I år forventes det at den vil bidra med omtrent 10,5 milliarder kroner. – Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skal også bidra til å begrense energiforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet. Det betyr at elavgiften er innført for å gi staten inntekter, og nå som den har passert 10 milliarder kroner er det snakk om et betydelig beløp hvert år. Det er ikke begrunnet hvorfor det er viktig å begrense energiforbruket i Norge ved hjelp av elavgiften. I andre land der det brukes strøm som produseres ved hjelp av fossile energikilder som kull og gass har det en miljøeffekt, men i Norge får vi tilnærmet 100 prosent av strømmen vår fra fornybare energikilder. På den annen side må det norske kraftnettet oppgraderes for totalt 140 milliarder kroner, og en mer effektiv strømbruk kan redusere investeringsbehovet. 40 prosent av strømregningen Avgiften er delt opp i to nivåer. Den ordinære elavgiften som folk flest må betale er i år på 16,32 øre pr. kWh, og den prisjusteres for neste år slik at den ender på 16,58 øre. Deler av industrien har en egen redusert sats, og den ligger i inneværende år på 0,48 øre pr. kWh. Det gjelder den såkalt kraftintensive delen av industrien. Den blir ikke oppjustert til neste år. – Redusert sats er bestemt av minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. Satsen blir derfor ikke prisjustert, men endres når det skjer store endringer i kursforholdet mellom norske kroner og Euro, opplyser Finansdepartementet til enerWE. Merverdiavgiften skal også betales for elavgiften. Den er på 25 prosent, og det utgjør 4,08 øre på dagens elavgift. Totalt belaster altså elavgiften strømregningen med 20,04 øre pr. kWh. Det betyr at elavgiften utgjør litt under 20 prosent av strømregningen med dagens norske strømpriser. Legger man sammen den totale merverdiavgiften og elavgiften utgjør de til sammen nesten 40 prosent av strømregningen. Noen får redusert elavgift På et overordnet nivå er det den kraftkrevende industrien som nyter godt av å betale 0,48 istedenfor 16,32 øre pr. kWh. Ser man litt nærmere på regelverket ser man at det er litt mer innviklet enn som så. I forskrift om særavgifter, kapittel 3.12 Avgift på elektrisk kraft, står det hvem som får nyte godt av redusert elavgift: Industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon Fjernvarmeprodusenter Datasentre (forutsatt uttak av mer enn 0,5MW) Skip i næring Forskriften har en egen paragraf som slår fast at administrasjonsbygg som tilhører den kraftkrevende industrien ikke får redusert elavgift på sine strømavgifter. Disse slipper elavgiften Det er også noen som slipper elavgiften fullt og helt. Det gjelder for følgende: Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg og mikrokraftverk (mindre enn 100KvA) Kraft levert til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metalurgiske og mineralogiske prosesser Kraft som brukes i veksthusnæringen Kraft i tiltakssonen Kraft til framdrift av skinnegående transportmiddel Med kraft i tiltakssonen menes kraft som selges i Finnmark og deler av Nord-Troms. Det betyr at alle som bor i disse kommunene slipper å betale elavgiften: Karlsøy (Nord-Troms) Kvænangen (Nord-Troms) Kåfjord (Nord-Troms) Lyngen (Nord-Troms) Nordreisa (Nord-Troms) Skjervøy (Nord-Troms) Storfjord (Nord-Troms) Alta (Finnmark) Berlevåg (Finnmark) Båtsfjord (Finnmark) Gamvik (Finnmark) Hammerfest (Finnmark) Hasvik (Finnmark) Karasjok (Finnmark) Kautokeino (Finnmark) Kvalsund (Finnmark) Lebesby (Finnmark) Loppa (Finnmark) Måsøy (Finnmark) Nesseby (Finnmark) Nordkapp (Finnmark) Porsanger (Finnmark) Sør-Varanger (Finnmark) Tana (Finnmark) Vadsø (Finnmark) Vardø (Finnmark) Totalt slipper altså 26 av Norges 426 kommuner å betale elavgiften. Fritaket for skinnegående transportmiddel betyr at togene, trikkene, t-banene – og også trolleybusser – slipper å betale elavgift. Det kommer trolig godt med. enerWE tidligere rapportert at trikkene og t-banene som Ruter er ansvarlig for i Oslo brukte 164 GWh i 2016. Hvis de skulle betalt full elavgift ville det gitt de en ekstrakostnad på 26,8 millioner kroner i elavgift. 55 prosent betaler full elavgift Med så mange fritak og så mange som betaler redusert elavgift, blir det fort store kutt i statens inntekter fra elavgiften. De 10,5 milliardene som staten får inn kunne blitt mye mer hvis alle hadde betalt. – Strømkunder som betaler ordinær sats, i hovedsak husholdninger, primærnæringer, tjenesteytende næringer og offentlig sektor, står for omtrent 55 pst. av det totale sluttforbruket. Rundt 30 pst. av sluttforbruket i kraftsystemet har fritak eller omfattes ikke av avgiften, i hovedsak kraftintensiv industri og petroleumsvirksomhet på sokkelen. Øvrig industri, landanlegg for petroleumsvirksomheten mv. som betaler redusert sats, utgjør rundt 15 pst. av sluttforbruket, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet. På spørsmål fra enerWE om hvor mye staten går glipp av som følge av redusert og fritatt elavgift i den kraftkrevende industrien, får vi vite at det er snakk om betydelige beløp. – Skatteutgiften av fritak og redusert sats for industri mv. i elavgiften er anslått til 7.950 mill. kroner i 2016 og 8.125 mill. kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE. Fritaket i Finnmark og Nord-Troms gir ikke så stort utslag. Det er snakk om 280 millioner i tapte inntekter i fjor, og anslås til å utgjøre 290 millioner kroner i år. Vi har ikke tilsvarende tall for hvor mye staten går glipp av som følge av fritaket i Finnmark og Nord-Troms eller hvor mye som går med til tog, t-banene og trikkene. Elavgift for elbiler Enn så lenge slipper elbiler å betale avgiftene som vanlige bensin- og dieselbiler må betale. Elavgiften slipper de imidlertid ikke unna. Elavgiften er en særavgift som også påvirker de totale bilavgiftene. Med sine 0,1 milliarder kroner utgjør den imidlertid ikke nok til å synes på grafen. – Inntektene fra elavgiften kan anslås til 0,1 mrd. kroner i 2018 og er derfor ikke synlige i figuren, skriver Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Så mye strøm bruker trikken og t-banen Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Da enerWE besøkte vindkraftforeningen Norwea, fortalte spesialrådgiver Andreas T. Aasheim entusiastisk om mulighetene i Finnmark, samtidig som han mente at fylket hadde store utfordringer med strømnettet. – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig, sa Aasheim til enerWE. enerWE tok derfor kontakt med Statnett for å høre hva de har å si om nettet i Finnmark. På tross av at fylket egner seg godt for vindkraft, er det i perioder avhengig av strømimport fra Russland for å dekke sitt strømbehov. Det er på tross av at Norge totalt sett har strømoverskudd, og eksporterer mer enn vi importerer. Det er imidlertid ikke bare å transportere strømmen fra strømoverskudd lengre sør i landet så lenge strømnettet ikke har kapasitet til det. Vi begynte derfor med å spørre om hvor avhengig Finnmark er av import av strøm fra Russland. – Statnett har en kraftledning til Russland hvor det kun er mulig å importere vannkraft fra Boris Gleb mot det norske nettet. I år har ikke denne vannkraften blitt importert, da det er kommet mye vind i Øst-Finnmark og kapasiteten har vært begrenset, sier Berit Erdal, kommunikasjonssjef for region nord i Statnett, til enerWE. Tidligere har det imidlertid blitt importert strøm. – I snitt kan ca. 28 MW med vannkraft importeres fra Boris Gleb, sier Erdal. Med økt vindkraftproduksjon burde det være mulig å også eksportere strøm til Russland fra Finnmark. Slik det er nå, skjer imidlertid ikke dette. – Vi har ingen kraftledninger inn til det Russiske kraftnettet for eksport av kraft. Det foreligger eldre planer for dette, men norske myndigheter krever at de to eldste reaktorene ved kjernekraftverket på Kola stenges ned før planene videreføres, sier Erdal. På vindkraftverkene i Finnmark er det frustrasjon over at de ikke får kjørt full produksjon på grunn av begrensninger i strømnettet. Det har blant annet ført til at overskuddsproduksjon av strøm måtte dumpes fordi det ikke var mulig å transportere den til andre steder i landet eller til utlandet. Statnett forteller at det normalt skal være nok kapasitet i nettet, men at det på grunn av utbygging vil være noen begrensninger i kapasiteten. – Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i fylket, men grunnet utbygging av ny 420 kV Balsfjord-Skaidi nær eksisterende kraftlinjer må vi koble disse ut og begrense kapasiteten noe. Dette er løst ved bruk av spesialreguleringer hvor Statnett betaler produsentene for å redusere produksjonen. Resten av konsesjonsgitt vindkraft kan ikke bygges ut før sentralnettet er forsterket ytterligere, forklarer Erdal. Kraftnettet i Norge står foran store oppgraderinger, og det er planlagt en rekke prosjekter rundt om i landet. Finnmark står imidlertid ikke øverst på prioriteringslisten. – Det er gjort en analyse av hva som kan komme av nytt forbruk og hvilke tiltak i sentralnettet som kan møte forbruket ut fra størrelse, plassering og tid. I dag er det ikke nye forbruk i regionen som tilsier at nettet må bygges ut utover det som allerede er pågående fra Balsfjord til Skaidi, sier Erdal. Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig

Statssekretær Elnar Remi Holmen i olje – og energidepartementet var til stede på Norwea’s høstkonferanse som vindkraftorganisasjonen arrangerer i samarbeid med Arntzen de Besche. I sitt foredrag om norsk energipolitikk i vinden tok han til ordet for økt kraftproduksjon i Norge. – Vi blir mye mer avhengig av å ta kraften i bruk i Norge fordi det er det som er avgjørende for fremtidig næringsutvikling, sier Holmen. Han trakk frem vindkraft som en av de fornybare energikildene med stort potensiale. – Det å ta krafta i bruk handler om å skape nye verdier og nye lønnsomme arbeidsplasser som gir inntekter til fremtidig velferd. Lønnsom produksjon av vindkraft kan være med å bidra til det i mye større grad i årene foran oss, sier Holmen. Han gjorde et poeng av at vindkraftprosjekter kan være enorme prosjekter hvor investeringene gir store ringvirkninger. – Utbyggingen av Fosen er den største investeringen på fastlandet på lang tid, sier Holmen. Selv om vindkraft i seg selv i en driftsfase ikke genererer så mange faste ansatte, så bidrar det med mye gjennom investeringene. Etter at et nytt vindkraftverk er oppe og går bidrar det også med inntekter til den lokale kommunen gjennom eiendomsskatten. Holmen anerkjenner at mange innen vann- og vindkraft har påpekt at eiendomsskatten er en utfordring, og trekker spesielt frem den delen som gjerne kalles ”maskinskatten”. Det vil si den delen av eiendomsskatten som ilegges maskiner og utstyr på kraftverkene. – Vi vil eiendomsskatten på maskiner og utstyr til livs, sier Holmen. Han mener at det vil komme alle kraftverkene til gode, men trekker samtidig frem datasentre som et viktig område. Dette ønsker han og regjeringen å løfte som et satsingsfelt for Norge. – Datasentrene krever store mengder med strøm, og i Norge har vi det som trengs. Vi har den fornybare kraften de etterspør, og vi har et kjølig klima som egner seg godt til lagring av varme servere, sier Holmen. Han mener at Norges tilgang på ren kraft gir oss som nasjon noen store muligheter og noen gode fortrinn. – Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har, sier Holmen. Vindkraften vokser raskt, og er spådd en stor rolle i Europas overgang til fornybar energi i strømnettet. Fortsatt er den avhengig av subsidier, men dette forventes å være et tilbakelagt stadium om få år. – Målet må være lønnsom produksjon uten subsidier, sier Holmen.