Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslått det som raskt ble kalt «Tesla-skatten». Elbilene har avgiftsfritak i dag, og den nye avgiften går på vekten. Det gir utslag for store tunge elbiler. I praksis betyr det elbiler med store batterier og dermed lang rekkevidde.
Det er mange som har meninger om dette, og mye av kritikken går på at dette vil bremse overgangen til utslippsfrie biler.
Nå har Høyre fått SSB til å krysskoble kjøretøysregisteret med skattetallene for å finne ut hvor mye Tesla-eierne tjener. Ifølge NRK har de kommet frem til at de i snitt har en bruttoinntekt på hele 1,3 millioner kroner.
– Det at mange av dem eies av folk med mye penger, gjør jo at vi ikke frykter noen stor brems i elbil-salget, sier Mudassar Kapur som sitter i Stortingets finanskomite for Høyre, til NRK.no.
Av 20 tilgjengelige elbiler i det norske markedet, er det bare Tesla Model S og Tesla Model X som rammes av avgiftsforslaget. Det mener Høyre er helt greit.
– Det er på tide at også elbilene får en eller annen form for avgift, og da begynner vi med de største og tyngste bilene, sier Kapur.
Ifølge nettstedet Teslastats.no er det nå registrert 4242 Tesla Model X og 14.478 Tesla Model S i Norge. De som allerede er registrert slipper den foreslåtte avgiften, og det samme gjør de som får sin bestilte bil før jul.
Så spørs det om Tesla rekker å levere før avgiften slår inn. Ifølge historikken registreres det flest biler omtrent hver tredje måned, og den siste rekordmåneden var september da det ble registrert hele 2004 nye Teslaer på norske veier.
Les også:
Dagens Tesla-skatt vil bli en skatt på fremtidens familiebiler
Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Lars Erik Bartnes er HMS-direktør i Veidekke. På Høydekonferansen som enerWE arrangerte i forrige uke snakket han om farene ved å jobbe i høyden, og hvordan Veidekke jobber med hodet til de ansatte for å unngå fallulykker.
– Fall fra høyde er vår største risiko, sa Bartnes på sitt foredrag.
Veidekke er en av gigantene innen bygg og anlegg, men HMS-erfaringene de gjør seg er relevante for alle som jobber i høyden, enten det er på en byggeplass eller montering og vedlikehold av offshore-installasjoner med vindturbiner eller olje- og gassplattformer.
– I europeisk arbeidsliv er bygg og anlegg den farligste bransjen. Den står for hver fjerde dødsfall på arbeidsplassen, sier Bartnes.
Han forteller også at de har litt spesielle utfordringer som følge av at hvert prosjekt på alle måter blir helt nytt hver eneste gang.
– Vi jobber i en bransje med svært lav grad av standardisering. Veidekke har rundt 550 prosjekter gående til enhver tid. De bygger sjeldent det samme to ganger, Bartnes.
Det skaper store utfordringer, og for å lykkes med HMS må det jobbes kontinuerlig på alle nivåer i organisasjonen.
– Våre arbeidsplasser er aldri trygge. De blir trygge gjennom at vi kontinuerlig jobber med det, sier Bartnes.
Som en del av sin presentasjon viste Bartnes en tankevekkende video om hvor farlig flokkmentaliteten kan være. Veidekke gjorde et eksperiment der de testet om en person ville reagere på en brannalarm hvis ingen av de andre gjorde det. Skremmende nok ble personen sittende og jobbe videre med sin tildelte oppgave en god stund etter at alarmen hadde godt, og selv når det kom røyk fra rommet ved siden av.
HMS-direktøren koblet så dette opp mot problemstillingen med hvor vanskelig det kan være å si fra når noen bryter en sikkerhetsregel og og gjør noe farlig på arbeidsplassen.
For å unngå dette kjører Veidekke et eget program der de rett og slett trener på å si i fra. Det går på punkter som dette:
Si alltid ifra
Vær tydelig og vennlig
Ta imot med takk
Det kan kanskje virke litt enkelt og vel opplagt, men det viser seg å være nødvendig, og HMS-direktøren utdyper dette når enerWE tar en prat med ham etter foredraget.
– Vi jobber i en bransje der mange enkeltvalg er overlatt til enkeltpersoner. Vi er avhengig av at de valgene gjøres riktig, og da er det viktig at folk sier fra når noen gjør feil. Men det vet vi er en svært høy terskel å få folk til å si fra. Vi er et flokkdyr, vi er redd for de sosiale konsekvensene, sier Bartnes.
Nettopp derfor er det helt essensielt at hver enkelt medarbeider læres opp i å si fra, og også i å ta imot denne formen for konstruktiv kritikk.
– Det handler om kunnskapen og holdningene vi klarer å putte inn i hodet på hver enkelt, sier Bartnes.
Se videointervjuet øverst i artikkelen.
I dag arrangerer enerWE og AAK Safety Høydekonferansen på Lillestrøm. Her samles den delen av bransjen som jobber med avansert arbeid høyt oppe, enten det er i toppen av en vindturbin, en oljeplattform eller en ordinær bygning på land.
Arbeidstilsynet var tilstede, og Anne Sørum fortalte i sin presentasjon om erfaringene fra tilsynene der har gjort med arbeid i høyden på bygg- og anleggsplasser.
– Arbeidstilsynets to viktigste oppgaver er å forebygge og å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sier Sørum.
Hun forteller at Arbeidstilsynet har hatt 2768 tilsyn på bygg og anlegg hittil i år, og resultatet var nedslående.
– Det er mange byggherer som har en del å lære, sier Sørum.
Hun viser blant annet til omfattende problemer med HMS-kort som ikke var i orden.
Ettersom dette er en presentasjon på Høydekonferansen, hadde Arbeidstilsynet også med seg tall fra tilsynene. Det har vært et satsingsområde, og i løpet av to intense kontrollperioder har de totalt gjennomført 681 kontroller.
– 282 stanset på grunn av overhengende fare for liv og helse. Det er ganske mange, slår Sørum fast.
Det betyr heller ikke at resten hadde alt i orden. I tillegg kommer de som får overtredelsesgebyr.
– 142 saker vurderes for overtredelsesgebyr, sier Sørum.
For usikret arbeid i høyden kan Arbeidstilsynet utstede overtredelsesgebyr på mellom 50.000 og 1,4 millioner kroner.
Det vil være aktuelt for tilfeller som ikke er helt graverende, men som er kritikkverdige og som er av en viss alvorlighetsgrad.
Arbeid i høyden utgjorde 82 av varslene om overtredelsesgebyrene, og 54 av vedtakene.
Sørum trakk også frem litt statistikk for å si noe om hvor utfordrende arbeid i høyden er. Ut fra 176 ulykker i bygg og anlegg i 2015 utgjorde hele 45 prosent fallulykker.
Fall fra høyde toppet listen med 20 hendelser, mens fall fra stilas er nummer to med 11 hendelser. På femteplass er fall fra stiger med 8 hendelser.
Fallulykker utgjør 45% av ulykkene.
– Det som er viktig at alle enhver av oss sier ifra når ting ikke er i orden. Vi må bry oss og involvere oss. Alle må hjelpe til så vi får sikkert arbeid i høyden, avslutter Sørum.
Steinar Bysveen er konserndirektør for vindkraft, fjernvarme og prosjekter i Statkraft. På Energidagene i forrige uke tok han til ordet for større enheter i kraftbransjen.
– Det dreier seg om å økte konkurransekraften, sier Bysveen.
Han mener at de finansielle musklene er viktig for å kunne løfte satsingen som trengs i kraftbransjen, og trekker frem at det stort sett er de store selskapene som tar nye initiativer.
– De større produksjonsselskapene har tatt mange kabelinitiativer, sier Bysveen.
Det koster å satse, og det blir for smått hvis lokale eierne i form av små kommuner i for stor grad fokuserer på sine lokale miljøer og ønsket om å bevare lokale arbeidsplasser.
På kompetansesiden er det også lettere å investere i kompetanse når man blir store nok.
– Jo større man er jo mer kan man investere i kompetanse, og jo mer får man ut, sier Bysveen.
Han trekker frem at opprinnelsesgarantier var en ordning som åpnet for å bygge Smøla vindpark i 2001, og at det igjen gjorde det mulig å gå videre til havvind etterpå.
– Opprinnelsesgarantier gjorde det lønnsomt å bygge Smøla. Det gjorde oss i stand til senere å satse på offshore vind, sier Bysveen.
Når man har gjennomført et slikt prosjekt bygger man en erfaring og en kompetanse som kommer godt med når man løfter ambisjonen enda et hakk til neste prosjekt.
– Kompetanse bygger på tidligere kompetanse, sier Bysveen.
Han påpeker at dette også strekker seg til satsingsområder utenfor kraftfeltet, og trekker frem Lyse’s satsing på fiber, Altibox og Smarthome.
– Denne satsingen gjør at de er et av selskapene som er best rustet til å forstå hvordan digitaliseringen vil endre vår bransje, sier Bysveen.
På NVEs konferanse Energidagene holdt NVE-direktør Per Sanderud en presentasjon der han blant annet snakket om hva NVE tror om de norske kraftprisene i fremtiden. Samtidig la NVE ut sin nye kraftmarkedsanalyse hvor de tar for seg utviklingen i kraftmarkedet frem til år 2030.
I analysen tror NVE at kraftprisen stiger fra 23 øre/kWh i år til 30 øre/kWh i 2030. De har imidlertid gitt seg selv et lite slingringsmonn og sagt at selv om de tror den ender på 30 øre, så kan det svinge mellom 19 og 48 ør/kWh.
– Vi tror at kraftprisene heller kommer til å øke enn å gå ned. Retningen er oppover. CO2-priser og kabelpriser er de viktigste faktorene, sier Per Sanderud på sin presentasjon.
Utenlandskablene får litt av skylden, men bare litt. Per Sanderud anslår at den vil gi et utslag på 1-2 prosent på landsbasis, men at den gir noe mer utslag i Sør-Norge og Vestlandet der kablene knyttes
– Det bygges nå to nye utenlandskabler fra Norge. Disse kan presse kraftprisen i Norge litt opp. Samtidig investeres det i mye ny vindkraft, som trekker prisene noe ned. Det som likevel har mest å si for norsk kraftpris, er om EUs klimapolitikk gir en høyere pris på klimagassutslipp, eller ikke, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i NVE i en pressemelding.
Som en følge av høyere norske kraftpriser mot 2030, kan de beste vindkraftprosjektene bli lønnsomme uten støtte fra midten av 2020-tallet.
– Landbasert vindkraft konkurrerer allerede i dag med utbygging av vannkraft i Norge. Stadig bedre vindkraftteknologi til lavere priser, gjør det billigere å utnytte de gode vindressursene vi har her til lands, sier Skrivarhaug.
Norges kraftoverskudd øker fra rundt 5 TWh i dag, til i underkant av 15 TWh i 2030. Det bidrar til at det nordiske kraftoverskuddet i NVEs analyse firedobles mot 2030.
– Vi ser en utvikling der kraftproduksjonen er noe høyere enn forbruket. Denne overkapasiteten gir kraftoverskudd, men kraftprisen reduseres ikke på grunn av større utveksling med naboland, sier Anne Vera Skrivarhaug.
Her kan du laste ned rapportene:
Kraftmarkedsanalyse 2017-2030 : Underlagsrapport med detaljerte forutsetninger.
Kraftmarkedsanalyse 2017-2030 : Høyere kraftpriser til tross for økende kraftoverskudd.
I dag og i morgen arrangerer NVE energidagene på Fornebu. Under konferansen har NVE sendt ut en ny rapport om strømnettet.
Strømnettet må oppgraderes for å kunne levere nok strøm til elektriske biler, busser og ferger. Særlig elektriske ferger og landstrøm til skip krever nye nettinvesteringer i tillegg til oppgraderingene som allerede er planlagt. Det skriver NVE i en pressemelding.
– Nettselskapene har planlagt store oppgraderinger av strømnettet i årene som kommer, og strømnettet vil kunne levere nok strøm til elektriske kjøretøy og båter de fleste steder. Vi er derfor godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE.
I samarbeid med nettselskapene har NVE undersøkt hva elektrifisering av transportsektoren vil bety for strømnettet.
I rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger», har NVE tatt utgangspunkt i at det vil være 1,5 millioner elbiler på norske veier, 7000 nye hurtigladere til elbiler og at alle bybusser er elektriske i 2030.
I tillegg har NVE antatt at to av tre fergesamband drives med elektriske ferger, og at det er etablert landstrømanlegg som leverer strøm til skip i de største havnene.
Resultatene fra rapporten viser at elektrifisering av transportsektoren fører til at regionalnettet, altså nettet mellom distribusjonsnettet og sentralnettet, vil bli noe hardere belastet enn i dag. De planlagte investeringene i strømnettet gjør at nettet vil være sterkt nok de fleste steder. På enkelte punkter i nettet vil det likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030. Det er spesielt elferger og landstrøm som kan kreve nye nettinvesteringer.
– Det er viktig at vi klarer å bruke strøm på en slik måte at nettet blir utnyttet mest mulig effektivt. Batterier i nettet kan jevne ut strømforbruket og bidra til at man reduserer belastningen på nettet, og dermed behovet for nye nettinvesteringer. Dette kan være særlig aktuelt for elferger som ligger kort tid ved kai. Med batterier på land kan fergene lades raskt, uten at nettet overbelastes, sier Anne Vera Skrivarhaug. Lavere CO2- utslippMed NVEs scenario for elektrisering av transport, vil Norges årlige CO2-utslipp i 2030 bli seks millioner tonn lavere enn uten elektrifisering. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av de norske CO2-utslippene i 2015.
Her kan du laste ned NVE-rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger?»
Torsdag og fredag denne uken arrangerer NVE Energidagene på Fornebu. Her har de samlet energibransjen, samt viktige politiske aktører som olje- og energiminister Terje Søviknes. enerWE er tilstede for å rapportere fra hva som opptar bransjetoppene.
Olje- og energiminister Terje Søviknes åpnet konferansen med et foredrag der han tok for seg status i bransjen, samt utfordringene han så fremover.
– Det skjer enormt mye i klimabransjen, spesielt med det klimabakteppet vi har, sa olje- og energiminister Terje Søviknes.
Han begynte med å ta for seg oversvømmelsene på sørlandet.
– Vi har utfordringer knyttet til det naturgitte rundt oss, flom og regn knyttet til ekstremvær. Det er store midler som kreves i fremtiden for å forebygge i størst mulig grad, men med 4000 vassdrag og kuppert terreng kan vi aldri bevilge oss helt ut av problemet, sier Søviknes.
Han la likevel til at hvis det skulle oppstå situasjoner som tilsier det, så er det fullt mulig å gå inn med ekstra bevilgningen.Oppstår det situasjoner med ektraordinære tiltak så er vi der og har muligheter til å gå inn med ekstra bevilgninger. Samtidig poengterte han at det også kan være mye å hente ut på også dette området i vannkraftverkene.
– Regulering og vannkraftutbygging kan være god flomsikring, sier Søviknes.
Tilrettelegging for datasentere
– Vi er i en unik situasjon i Norge. Vi har overskudd av fornybar kraft. Det gir oss muligheter, sier energiministeren.
Han trakk blant annet frem datasentere og datalagring som en god fremtidsrettet mulighet der Norge burde ha alle muligheter for å lykkes.Muligheter knyttet til datasentere
– Vi har ren kraft, overskudd av kraft og kjølig klima. Vi har alle muligheter til å ta en posisjon i dette markedet, sier Søviknes.
Han knyttet dette opp mot regjeringens forslag til nytt statsbudsjett der de foreslår å frita utstyr fra eiendomsskatt. Det har vært et usikkerhetsmoment for aktører som vurderer å satse på datasentere i Norge.
– Vi kutter på utstyr, som for eksempel utstyr i datasenter, sier Søviknes.
Kraftskatten
Samtidig erkjente han at statsbudsjettet ikke bare inneholdt gode nyheter som er godt mottatt i kraftbransjen.
– Å redusere selskapsskatten bidrar positivt, men for vannkraftbransjen ligger det også en nedside i at vi øker grunnrenteskatten. Jeg skjønner dette, sier Søviknes.
Han lovte imidlertid å være lydhør fra innspill fra bransjen, og jobbe mer på denne fronten.
– Vi lytter til dere, selv om vi av og til ikke klarer å oppfylle deres forventninger. Sånn er det, og det vet dere, sier energiministeren.
Vindkraft
– Det bygges nå ut mer fornybar energi enn på 25 år, sier Søviknes.
Totalt dreier det seg om rundt 13,2 MWh med ny fornybar kraft. Mye av dette er innen vindkraft.
Energiministeren har stor tro på at vindkraft blir et viktig marked for Norge og norske bedrifter, men poengterte at det kanskje først og fremst er innen leverandørdelen av bransjen. Han viste spesielt til mulighetene som havbasert vindkraft åpner opp nå som Statoil med sin Hywind-åpning i går har vist at det fungerer å satse på havvind også der det er dypt vann.
– Det som skjedde i går mener jeg var en historisk dag. Det er en ny dimmensjon når vi går fra bunnfast til flytende installasjoner, sier Søviknes.
Han mener at det også bare er et spørsmål om tid før dette kan bygges ut uten subsidier, og viste til at de første anbudene i Tyskland allerede er der.
Utenlandskabler
Han kom også innom utenlandskablene som nå bygges, og trakk frem at dette egentlig ikke er noe nytt.
– Det handler om å fremskaffe energien vi trenger, til lavest mulig pris med best mulig sikkerhet, sier Søviknes.
Han la til at vi i har hatt en slik strømutveksling med våre nordiske naboland i flere år.
Effektprising
Mens energiministeren pratet kom nyheten om at NVE går inn for effektprising. Det blir nok ikke aktuelt før omtrent 2021, men er nok noe mange forbrukere i første omgang vil reagere litt negativt på.
Energiministeren var imidlertid klar på at det er nødvendig, og at det til syvende og sist kommer også forbrukerne tilgode.
– Det er viktig for energisystemene våre at vi jobber med effekt, sier Søviknes.
Kraftbransjen står foran en investering på hele 140 milliarder kroner for å oppgradere strømnettet. Dersom forbrukerne blir flinkere til å redusere effekttoppene kan denne investeringen dempes noe, og i såfall blir ikke økningen i nettleien så høy som den opprinnelige prognosen tilsier.
– Det er store kostnader på nettutbyggingen som står foran oss, og hvis vi kan ta ned noe av det kommer det forbrukerne til gode, sier Søviknes.
enerWE har i en serie artikler sett nærmere på solkraften i Norge, og forsøkt å finne frem tall for hvor mye strøm de installerte solpanelene genererer. Det finnes ingen offisielle statistikk for dette, og det har vist seg vanskelig å samle inn nøyaktige tall som kan legges til grunn for offisiell norsk statistikk.
Noe av utfordringen ligger i at solstrømmen produseres og forbrukes lokalt på hver enkelt installasjon, og at det kun er overskuddsstrømmen som selges tilbake til nettet som blir fanget opp og målt.
Dermed må vi ta utgangspunkt i andre tall, som for eksempel antall installerte solkraftanlegg og deres gjennomsnittseffekt.
Vi tok derfor kontakt med Enova for å høre hvor mange privatpersoner som har fått støtte til å installere solcellepanel på husene sine.
Tallene deres viser at det var 76 som fikk Enova-støtte til solpanel i 2015, 145 som fikk det i fjor, og at hele 387 har fått det hittil i år.
– Det er mer enn en dobling fra 2016 til 2017, og ennå er ikke året over, sier Espen Sletvold, kommunikasjonsrådgiver i Enova, til enerWE.
Størrelsen på installasjonene varierer avhengig av plass og solforhold.
– Gjennomsnittsstørrelse for anleggene vi har støttet i 2017 er på ca. 5,5 kW installert effekt, sier Sletvold.
Det betyr at Enova så langt i år har gitt støtte til solkraft tilsvarende 2,1 MW installert effekt. Hvor mange MWh det utgjør vil avhenge av hvor mye strøm som faktisk produseres på de installerte solpanelene, og det er som nevnt informasjon som ikke så enkelt lar seg innsamle.
Enova tror forøvrig at solcelleinteressen bare kommer til å fortsette å øke.
– Vi ser at solceller blir stadig mer populært, og at flere aktører som ser forretningsmuligheter i solcelleinstallasjoner kommer på banen. Vi tror derfor at utviklingen vil fortsette i minst samme tempo som de siste årene, sier Espen Sletvold, kommunikasjonsrådgiver i Enova, til enerWE.
Så er det verdt å påpeke at selv om alle som vil installere solpanel med all sannsynlighet vil søke Enova om støtte, så inkluderer nok ikke Enova-tallene alle privatpersoner som har installert solpanel. Regelverket er slik at man kun får støtte ett sted, og det finnes andre støtteordninger.
Oslo kommune har for eksempel sin egen støtteordning #OsloSola. Hvis man søker om og får støtte der, får man ikke også støtte fra Enova. enerWE har tatt kontakt Oslo kommune og bedt om tall fra de også, og vil komme tilbake med oppdatert statistikk når vi får det.
Les også:
Sol er den usynlige strømkilden som ikke fanges opp av statistikken
SSB må vente på Elhub for å kunne si noe om solkraften i Norge
58,2 prosent av strømmen kommer fortsatt fra fossil energi
Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden
Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Fyllingsgraden i norske vannmagasiner ligger nå på 85,7 prosent. Det er marginalt mer enn i uken før da den lå på 86,6 prosent.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 86,9 prosent, og minimumverdien 62,2 prosent, skriver NVE på sin hjemmeside.
Samtidig gikk prisene litt opp, ifølge NVEs ukentlige kraftrapport.
– I forrige uke gikk prisene opp igjen etter at de gikk ned i uke 40. Litt kjøligere vær, mindre vind- og kjernekraft, og at vannkraftprodusentene hadde mer kontroll på vannet medvirket til prisoppgangen, skriver NVE.
Prisene i engrosmarkedet lå i uke 41 på mellom 270,10 og 286,10 kr/MWh i de fem norske elspotmarkedene.
Vestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Østlandet
Sørvestlandet
Les også:
Nå er vannmagasinene 82,8 prosent fulle
Litt mindre vann i vannmagasinene
Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Energibransjen er en spennende bransje med store omveltninger og mye usikkerhet knyttet til hvor store de forskjellige energikildene blir i årene fremover.
Det lages prognoser og analyser, men det er ingen som med troverdighet kan slå fast at de har god kontroll på hvor raskt utviklingen går. Det gjelder spesielt solkraften, som vokser raskere enn mange hadde forestilt seg.
Likefullt er det lite statistikk å hente ut om hvor stor solkraften egentlig er i Norge. I SSBs månedlige statistikk for elektrisitetsproduksjon- og forbruk vises den ikke, og det kommer den heller ikke til å gjøre. Der vises kun tall for vannkraft, vindkraft og varmekraft.
– Vi publiserer dessverre ikke informasjon om hvor mye solkraft som produseres i Norge i elektrisitetsstatistikkene i dag, uttalte Thomas Aanensen i SSB til enerWE tidligere denne uken.
SSB har rett og slett ikke datagrunnlag for å kunne utarbeide statistikk for hvor mye solcelleanleggene bidrar med. De håpet imidlertid at de nye AMS-målerne ville kunne bidra med tall når det nye Elhub-prosjektet er oppe og går til høsten neste år.
Den datakilden må de nok se langt etter. I en Twitter-utveksling i går kom NVE på banen og slo fast overfor enerWE at de automatiske strømmålerne ikke vil kunne gi den informasjonen.
– AMS-måleren måler strøm inn og strøm ut på nettet. Må ha ekstra måler for å måle egenprodusert strøm som blir brukt bak måleren, skrev NVE på Twitter.
NVE gjorde det klart at AMS og Elhub ikke vil kunne registrere hvor mye lokal strøm solanleggene vil produsere.
Det betyr at det i praksis ikke blir mulig å samle inn informasjon om hvor mye strøm norske solcelleanlegg faktisk produserer. AMS og Elhub vil kun få vite hvor mye strøm solinstallasjonene leverer til nettet av sin overskuddsproduksjon. Dermed vil all strøm som produseres og brukes lokalt bli usynlig i elektrisitetsstatistikken.
Det vil med all sannsynlighet føre til at strømforbruket tilsynelatende går ned når man ser på statistikken, samtidig som solstrømmen vil få helt marginale tall i produksjonsstatistikken ettersom det kun er overskuddsproduksjonen som blir synlig.
Helt i blinde blir man likevel ikke. Det er fortsatt mulig å se på antall installasjoner og størrelsen på disse for å regne seg frem til hvor stor solstrømproduksjonen er. Man kan også gjøre stikkprøver og regne ut fra gjennomsnitts produksjon og forbruk. Disse tallene vil uansett ha en større grad av usikkerhet da det vil kunne være store variasjoner i hvor effektive forskjellige installasjoner faktisk er.
Når solenergiens bidrag ikke kan telles like godt som resten av strømnettet er det en utfordring for energimarkedet.
En god offisiell elektrisitetsstatistikk er viktig for mange aktører. For privatkunder vil det kunne si mye om hvor gode solenergiinstallasjonen kan forventes å være, for kraftselskapene sier den mye om hva slags investeringer og hvor stor produksjon de bør legge opp til, og for myndighetene vil tallene kunne påvirke hvilke strømkilder som får støtte eller avgifter – og hvor mye. Ettersom solkraft også er en spennende fornybar energikilde er det også problematisk at miljøorganisasjoner ikke får et nøyaktig tallgrunnlag å henvise til, samt til å bruke som underlag for sine argumenter.
– Solenergi kommer aldri til å bli den største energikilden i Norge, men den kommer etterhvert til å gi et bidrag som måles i TWh, uttalte Bjørn Thorud i MultiConsult til enerWE tidligere i år.
Han anslo da at solenergi nå utgjør langt under 1 prosent, men at den vokser kraftig og at den målt i installasjoner økte med hele 366 prosent i fjor. Det er nøyaktighetsgraden vi har å forholde oss til nå, og trolig også i tiden fremover.
Les også:
SSB må vente på Elhub for å kunne si noe om solkraften i Norge
58,2 prosent av strømmen kommer fortsatt fra fossil energi
Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden
Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
