Etter valget har det vært mye snakk om hvorvidt dagens regjering med Høyre og Fremskrittspartiet kommer til å gå inn for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja sammen med Arbeiderpartiet.
Ap-leder Jonas Gahr Støre var raskt ute med å si fra om at de var innstillt på det hvis regjeringen ikke får til en tilsvarende binding med støttepartiene Venstre og KrF slik de hadde i forrige stortingsperiode. Han gjorde det imidlertid klart at initiativet i så fall måtte komme fra Regjeringen.
Dette fikk miljøorganisasjonene til å reagere kraftig, og både Venstre og KrF har satt nei til konsekvensutredningen som absolutte krav for å kunne støtte den borgerlige regjeringen.
enerWE har tatt et lite dypdykk i tallene fra årets valg for å se på hvordan støtten til oljepartiene fordeler seg rundt om i landet. Vi har tatt utgangspunkt i at det er Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet som er for konsekvensutredningen, og sett på hvor de har mer enn 50 prosent støtte i befolkningen.
Med det som utgangspunkt viser det seg at det ikke er et eneste fylke der disse oljepartiene har flertallet bak seg.
Høyre, Frp og Ap har flertallet bak seg i samtlige av fylkene.
Fullt så klar er ikke situasjonen på kommunebasis, men også her har oljepartiene overveldende støtte. I 358 kommuner har de tre oljepartiene flertallet bak seg, mens de i 62 kommuner har mindre enn 50 prosents oppslutning. Det betyr at oljepartiene har flertallet bak seg i 85,2 prosent av kommunene.
Oljepartiene mangler flertall i 62 av kommunene. Den røde streken viser 50 prosent.
En slik gjennomgang som enerWE her har gjort kan ikke si noe direkte om hva folket faktisk mener om konsekvensutredningsspørsmålet. Det må overlates til meningsmålinger der spørsmålet tas opp.
Gjennomgangen kan imidlertid si noe om hva flertallet på Stortinget mener, og hvorvidt det er store forskjeller på landsbasis. Den viser da også at det på fylkesnivå ikke er så sprikende meninger, men at det blir mer markante meningsforskjeller på kommunesbasis.
Samtidig må det påpekes at langt fra alle som stemmer Høyre, Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet gjør det fordi de mener de har rett syn på konsekvensutredning. Spesielt Arbeiderpartiet har jo en stor intern uenighet, noe som da også resulterte i et internt forlik om å åpne for konsekvensutredning av kun deler av Lofoten.
På den annen side er det også mange oljetilhengere i partier som f.eks. Senterpartiet. Spesielt nestleder Ola Borten Moe har da også utmerket seg med et oljeentusiastisk politisk ståsted.
Nå gjenstår det å se om det er flertallet som vinner frem med sitt syn på konsekvensutredning, eller om støttepartiene Venstre og Krf går inn i regjeringen eller inngår en støtteavtale for å sikre vedtaket de fikk gjennom i forrige stortingsperiode.
Les også:
Oljebransjen ber Ap, Høyre og Frp levere om Lofoten-olje
LO-forbund krever Lofoten-handling fra Regjeringen
Søviknes taus om Lofoten-olje
Ultimatum fra sentrum kan verne Lofoten
Miljøbevegelsen raser mot mulig oljeåpning i Lofoten
Ap og de blåblå kan åpne for konsekvensutredning utenfor Lofoten
Pr. i dag er det 426 kommuner i Norge. Av disse har 98 prosent en ansatte som jobber i olje- og gassbransjen. Det viser en ny rapport fra SSB.
Antallet ansatte varierer veldig fra kommune til kommune, og i 137 av kommunene er det snakk om færre enn 10 ansatte. På den andre siden står oljekommunene Sola og Stavanger der henholdsvis 15,7 og 13,6 prosent av sysselsatte innen utvinning og utvinningstjenester bor.
Stord er kommunen med flest sysselsatte i bygging og innredning av plattformer og forsyningsbaser. 16,5 prosent av de som jobber med bygging og innredning holder hus på Stord.
SSB-rapporten «Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2016». Rapporten beskriver sysselsettingen i petroleumssektoren, det vil si næringene hvor virksomhetene er direkte involvert i utvinning av olje og gass og de næringer hvor alle virksomheter er indirekte involvert gjennom bygging og innredning av oljeplattformer samt drift av forsyningsbaser.
Siden 2003 har kvinneandelen i petroleumssektoren økt fra 16,4 til 20,0 prosent i 2016. Veksten er særlig blant kvinner med høyere utdanning. Av kvinnene i petroleumssektoren har 60,5 prosent høyere utdanning, mens tallet bare er 36,5 blant menn.
På sitt meste jobbet det 84.000 personer i sektoren i 2014 da oljeprisen lå på topp. Av de 63.000 tilsatte som var igjen i sektoren i 2016, var 2.500 bosatt i utlandet. De fleste var bosatt i enten Storbritannia, Danmark eller Sverige. Av de bosatte i Norge, er om lag 7.000 innvandrere. De største innvandrergruppene kommer fra Storbritannia, Polen og Sverige.
Her kan du laste ned og lese hele rapporten.
Valget er over, og selv om alle visste at det ville bli et spennende valg er det kanskje flere som har grunn til å være litt overrasket over resultatet. Utenlandske medier som Al Jazeera tror da også at den norske oljebransjen kanskje trekker et lettelsens sukk over at Miljøpartiet de Grønne ikke klarte å komme over sperregrensen.
Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass har i en kommentar før valget gått hardt ut mot de grønne og deres økonomiske politikk, samt deres ønske om å trappe ned den norske oljeaktiviteten så raskt som mulig. Nå gleder de seg over et valg som etter deres syn vil gi bransjen gode rammevilkår.
– Det er gledelig at et stort flertall av velgerne støtter opp om en politikk som sikrer stabile rammevilkår og en aktiv olje- og gassnæring for fremtiden, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til enerWE.
Samtidig gjør det olje- og industrivennlige Arbeiderpartiet et særdeles dårlig valg i år.
Norsk olje og gass påpeker likevel at de mest positive partiene samlet sett har fått bred støtte fra velgerne.
De viser til nettstedet Veivalg2017.no, der Norsk olje og gass sammen med Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet stilte fem spørsmål til partiene om hvordan de vil sikre en aktiv olje- og gassnæring.
Partiene fikk også muligheten til å svare på disse spørsmålene, samt komme med utdypninger i en paneldebatt på Fornebu før valget. Den kan du forøvrig høre i enerWE’s podcast her.
Slik svarte Miljøpartiet de Grønne (MDG):
VIL DERE SØRGE FOR AT PETROLEUMSINDUSTRIEN FÅR TILGANG TIL NYE LETEAREAL?
Nei. Verden har allerede funnet fem ganger mer olje, kull og gass enn klimaet på jorden tåler. Å fortsette å lete etter mer olje som skaper farlige klimaendringer vil være dypt uansvarlig. Dessuten er verden i endring nå. En rekke store og viktige land endrer sin energiforsyning fra fossil til fornybar energi. Fornybart blir stadig mer konkurransedyktig. Å bruke milliarder av kroner på å subsidiere leting etter en vare som vil bli utkonkurrert om få år, og som ikke kan utvinnes hvis verden skal nå klimamålene, er derfor også risikabel økonomisk politikk.
VIL DERE STØTTE ET PROGRAM FOR TEKNOLOGIOVERFØRING FRA PETROLEUMSINDUSTRIEN?
Ja, men ikke slik at den grønne omstillingen utsettes. Vi mener oljenæringen har enorm kompetanse som må utnyttes når Norge skal skape 150 000 nye grønne arbeidsplasser. MDG vil i stortingsperioden 2017-2021 investere minst 10 mrd. i året i grønn omstilling av oljebransjen og ny grønn verdiskaping i hele Norge. Det vil innebære tilsvarende en million til hver ny grønn arbeidsplass i form av en rekke virkemidler som for eksempel videreutdanning og nye oppstarter.
VIL DERE STØTTE ET LAVUTSLIPPSPROGRAM FOR PETROLEUMSSEKTOREN?
Vi vil stille krav om elektrifisering av nye oljefelt som allerede har fått tillatelse til utbygging og som ikke kan stanses. Samtidig mener vi at elektrifisering ikke bør brukes som unnskyldning for å åpne flere nye felt. Det er viktig å huske at utslippene fra selve utvinningen bare utgjør noen få prosent av utslippene ved bruk av olje. Skal vi redusere globale utslipp tilstrekkelig bør derfor norsk oljevirksomhet fases ut fullstendig.
VIL DERE SØRGE FOR EN HELHETLIG NÆRINGSRETTET UTDANNINGSPLAN SOM GIR INDUSTRIEN TILGANG PÅ KOMPETENT ARBEIDSKRAFT?
MDG vil sørge for en helhetlig næringsrettet utdanningsplan som gir industrien tilgang på kompetent arbeidskraft til å bidra til det grønne skiftet og omstilling fra en oljeøkonomi til bærekraftig verdiskaping i et lavutslippssamfunn.
VIL DERE VÆRE GARANTIST FOR STABILE OG FORUTSIGBARE SKATTEREGLER SOM GIR PETROLEUMSSELSKAPENE TRYGGHET TIL Å INVESTERE I NORSKE ARBEIDSPLASSER?
Nei. Vi mener at staten i dag bærer en altfor stor risiko ved å subsidiere klimafiendtlig oljeutvinning. Derfor vil fjerne oljesubsidier som leterefusjonsordningen, friinntekten og de gunstige avskrivningsreglene. Det vi vil garantere for er imidlertid en stabil og forutsigbar omstillingspolitikk som legger til rette for grønne investeringer. Fordelene oljenæringen har i dag, og som har bidratt til å gjøre norsk oljeindustri verdensledende, må nå flyttes til andre næringer. Hvis staten bidrar med kapital og reduserer risiko for nye næringer kan vi fremme ny grønn verdiskaping som reduserer utslippene og sikrer fremtidig norsk velferd.
Norsk olje og gass er glad for at MDG og de andre partiene som jobber for en raskest mulig nedleggelse av olje- og gassbransjen ikke fikk gehør hos velgerne i årets valg.
– Det er også interessant å se at partier som mener industrien bør bygges ned, blant andre MDG, gjør et svakere valg enn mange forventet på forhånd. Det tror vi handler om at det norske folk ser viktigheten av olje- og gass for arbeidsplasser, velferden og for å bevare en verdensledende teknologinæring, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.
Les også:
Vil partiene legge tilrette for en aktiv olje- og gassnæring i fremtiden?
– Oljefondet er ikke stort nok til å føre den politikken MDG ønsker
Tror oljebransjen trakk et lettelsens sukk
Dette er en artikkel for spesielt interesserte, og med det mener jeg folk som liker å jobbe med tall, analytikere med interesse for oljeprisen, journalister med interesse for datastøttet journalistikk og programmerere som er nysgjerrige på programmeringsspråket R.
I enerWE er vi glad i fakta. Tørre tall og konkrete saksopplysninger er sjeldent spennende i seg selv, men et godt faktagrunnlag utgjør et godt fundament for en saklig og opplyst debatt. Så kan kildene vi intervjuer få lov til å boltre seg med hva de mener er årsaker til – og konsekvenser av – disse faktaopplysningene.
Som en nettavis som skriver mye om og for oljebransjen, er oljeprisen og Norges inntekter fra oljebransjen noe vi naturlig nok er veldig opptatt av. Vi følger nyhetsbildet fortløpende, men vi bruker også tid og spalteplass på å finne frem og formidle hvordan det står til med nøkkeltallene bak nyhetene. Dette kan ta mye tid, og når vi skal gjøre det regelmessig må vi bruke teknikker og verktøy for å gjøre det så effektivt som mulig.
Et eksempel på det er våre tilnærmet månedlige artikler om hvordan oljeprisen påvirker inntektene til statsbudsjettet:
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Vi bruker derfor en del tid på å få på plass løsninger for det som gjerne kalles datastøttet journalistikk. Det går i korte trekk ut på å utvikle programvareløsninger for å automatisk samle inn, analysere og bearbeide og presentere data.
Slike programvareløsninger kan være alt fra små og enkle scripts til store omfattende løsninger. Vi foretrekker førstnevnte, og har derfor lagt vår elsk på programmeringsspråket R.
R er et programmeringsspråk og utviklingsmiljø for statistikk orientert utvikling, samt grafisk presentasjon av data. Det har en litt spesiell syntaks som kan være litt uvant for erfarne programmerere, men det har noen store fortrinn som gjør det godt egnet for journalister og andre som ikke nødvendigvis kan sitte og programmere på fulltid.
Mens andre programmeringsspråk fort kan bli både kompliserte og ganske langdryge, er R et programmeringsspråk der man kan få til veldig mye med veldig korte kodesnutter. Det gjør det perfekt til småjobber som man bruker alt fra moen få minutter til et par dager på å utvikle.
Som journalist og redaktører går jobben min først og fremst ut på å drive og organisere vanlig journalistikk, og det jeg gjør av programmering må jeg gjøre innimellom alt annet. Da nytter det ikke å sperre alt ute og grave meg dypt inn i store omfattende problemstillinger. Når jeg setter i gang med noe, bør det helst gi konkrete resultater i løpet av kort tid. Her er R i sitt ess.
Nedenfor er en av R-løsningene vi har utviklet.
Med kun 24 linjer kode kan vi samle inn oljekurs og dollarkurs, for så å regne ut prisen på oljefat i norske kroner og sette det opp i mot forventningene i statsbudsjettet.
Det er en kodesnutt som tar for seg følgende oppgaver:
Samle inn data
Bearbeide data
Presentere data
Først kobler vi oss opp mot en databank som heter Quandl. Der ligger det veldig mye interessant statistikk, og et bredt utvalg av datagrunnlag som kan være nyttig for forskjellige typer journalistikk. Vi bruker det til å hente ned oppdaterte kurser med historikk for oljeprisen og dollarkursen.
library(Quandl)
brent = Quandl(«CHRIS/ICE_B1″, collapse=»daily», start_date=»2017-01-01″, end_date=»2017-08-31″)
dollar <- Quandl(«BOE/XUDLNKD»)
Deretter filtrerer vi informasjonen slik at vi får historiske valutakurser for dollar mot kroner, og priser for Nordsjøoljen, for så å gange historiske dollarkurser opp mot historiske oljepriser. Dermed får vi oljeprisen pr. fat målt i norske kroner for hver eneste dag i perioden vi har valgt oss.
oiltable <- merge(dollar,brent, by.x = «Date», by.y = «Date»)
oiltable$dayofmonth <- substr(as.Date(oiltable$Date),9,11)
oiltable$Oljepris <- oiltable$Value*oiltable$Settle
Så lager vi grafer. Den første er for å vise oljeprisen i kroner:
jpeg(«Oljepris2017.jpg», width=650, height=400)
plot(main=»Oljepris», oiltable$Oljepris,ylab=»Oljepris (kr)», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(350,500), las=1)
abline(h=425,col=»red»)
abline(h=444,col=»green»)
#abline(h=451,col=»purple»)
axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth)
dev.off()
Her ser vi hvordan oljekrisen målt i norske kroner har utviklet seg. Den røde streken viser en pris på 425 kroner, som er det det opprinnelige statsbudsjettet la til grunn. Den grønne streken viser en pris på 444 kroner, prisen som ligger til grunn for det reviderte statsbudsjettet.
Her har vi også lagt inn to linjer som viser hva det opprinnelige statsbudsjettet og det reviderte statsbudsjettet har som forutsetning at oljeprisen skal ligge på.
Den andre grafen viser oljeprisen i dollar:
jpeg(«OljeprisDollar2017.jpg», width=650, height=400)
plot(main=»Oljepris», oiltable$Settle,ylab=»Oljepris ($)», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(45,60), las=1)
axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth)
dev.off()
Her ser vi oljeprisen for nordsjøolje så langt i år.
Og den tredje grafen viser dollarkusens utvikling:
jpeg(«Dollarkurs2017.jpg», width=650, height=400)
plot(main=»Dollarkurs», oiltable$Value,ylab=»Dollarkurs», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(7.5,9), las=1)
axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth)
dev.off()
Dollarkursen er fortsatt på et relativt høyt nivå, men den har falt ganske markant.
Alt som skulle til får å få til dette er altså 24 linjer med kode. Den kan også enkelt justeres for å endre tidsperspektivet.Vi kan for eksempel sette et annet start- og stopptidspunkt for å få tilsvarende grafer og tall for hver enkelt måned eller for flere tiår.
Det eneste som gjenstår etter å ha kjørt denne kodesnutten, er å skrive selve artikkelen. Det kan også automatiseres, men foreløpig har vi ikke tatt seriøse steg for å komme dit. Det ville svart seg hvis vi ønsket å kjøre en slik sak hver eneste dag, men når vi kjører den en gang i måneden blir det mer effektivt å heller skrive den manuelt og legge til litt menneskelig vurdering avhengig av hvordan måneden har gått.
Vi bruker imidlertid en del andre enkle kodesnutter for å regne ut nøkkeltall som for eksempel gjennomsnitt, og hvor stort utslag dette gir for statsinntektene.
Selv om kildekoden er kort og relativt enkel, tar det fortsatt litt tid å lære seg R. Det ville nok ikke svart seg hvis det bare kunne blitt brukt på denne saken, men slik er det heldigvis ikke. Vi bruker nesten den samme kildekoden på flere andre dataområder, blant annet på vår ukentlige oppdatering av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene:
Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,4 prosentpoeng
Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
Datastøttet journalistikk er et spennende fagfelt, og det har skjedd veldig mye de siste årene. Det er likevel opplagt at vi bare er helt i tidlig startfasen.
Hvis du er interessert i å høre mer om dette kan jeg anbefale dagsseminaret DATA-Skup som arrangeres lørdag 28. oktober.
Og hvis du ble nysgjerrig på R, er det mange gode kilder for dette rundt på nettet. Du kan begynne med å laste det programmeringsspråket her, og installere utviklingsverktøyet R Studio herfra.
Lykke til!
Det er tøffe tider i olje- og gassbransjen selv om ting ser lysere ut i år enn i fjor og i forfjor. Likevel bidrar bransjen med store beløp til statskassen i form av skatter og avgifter.
Nye tall fra SSB viser at statskassen totalt dro inn 489 milliarder i skatter og 392 milliarder på avgifter. Det er en nedgang på 10 milliarder i skatteinntekter, samtidig som det er en økning på litt over 16 milliarder i avgifter.
Av dette bidro olje- og gassbransjen med 49,7 milliarder i skatteinntekter, og 6,5 milliarder kroner i avgifter på petroleumsutvinning i fjor.
Skatteinntektene fra olje og gass fordeler seg med 19,5 milliarder på ordinær skattlegging av oljeutvinning, og 30,2 milliarder gjennom særskatten. Likefullt utgjør disse markant mindre enn året før, da disse skattene totalt dro inn 69,7 milliarder.
Merk at disse skatte og avgiftsinntektene ikke inkluderer andre inntekter som har fra olje- og gassbransjen.
Les også:
Sviktende skatteinntekter fra olje og gass
Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Bensin er en av de viktigste produktene som lages av oljen, og den er en kjærkommen melkeku for statlige inntekter. Samtidig er den en av de store utfordringene for forurensningen lokalt og klimaproblematikken globalt.
Avgiftene utgjør typisk mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen i Norge, og vi har et av verdens høyeste avgiftsnivåer. På avgiftssiden blir vi likevel slått av ett land: Nederland.
Uten avgiftene ville nordmenn betalt omtrent 5,50 kroner literen, med relativt store avvik avhengig av når på døgnet og hvilken ukedag man fyller tanken på.
Selv om vi har høye bensinpriser her i Norge, har vi ikke den høyeste prisen lenger.
I sin ukentlige oppdatering fra Europakommisjonen viser det seg at Norge nå har lavare bensinpris enn Nederland, og omtrent samme pris som Danmark.
Nå ligger den norske bensinprisen på omtrent samme nivå som i Danmark, og den er litt lavere enn i Nederland.
Tallene for bensinprisene er hentet inn for EU-landene 4. september, og de er basert på offisielle gjennomsnittstall. enerWE har regnet ut prisene i norske kroner ved å ta utgangspunkt i valutakursen samme dag slik at vi får se prisnivået i norske kroner. Tallet for bensinprisen i det norske markedet ligger imidlertid litt bak, så her har vi måtte bruke tall fra SSB som er litt over en måned gammel. Det gir noe usikkerhet knyttet til konklusjonen, men vi kan likevel konstatere at Norge ikke lenger har den udiskutabelt høyeste bensinprisen i Europa.
Mens Norge har en offisiell snittpris på 14,38 kroner literen for 95 oktan blyfri bensin, ligger Nederland på 14,54 kroner literen. Danmark har marginalt høyere bensinpris enn oss i Norge, med en offisiell gjennomsnittspris på 14,39 kroner, altså ett øre over den offisielle norske bensinprisen.
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
For første gang siden tidlig på sommeren, i uke 19, synker nå vannstanden i de norske vannmagasinene. Det er ikke med mye, og det er innenfor det som er helt naturlig.
– Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,4 prosentpoeng, mot en økning på 0,1 prosentpoeng uken før, skriver NVE på sin hjemmeside.
Med en fyllingsgrad på 80,7 prosent ligger det på normalt nivå, selv om det er litt under mediannivået på 83,6 prosent for denne tiden av året. På sitt minste har fyllingsgraden vært helt nede i 59,5 prosent på denne tiden.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Les også:
Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Oljeprisen har alt å si for Norges inntekter. Etter oljeprisfallet la den seg ganske stabil på starten av året med et prisnivå som var tilfredsstillende for norsk økonomi. Den falt etterhvert, og har gjort noen hopp og sprett i tiden etterpå.
Nå i sommer har den også tatt seg opp, og målt i dollar ligger den mellom 50 og 55 dollar fatet. Det er et prisnivå som i utgangspunkt burde være gunstig for norsk økonomi, og de økonomiske forutsetningene som ligger i statsbudsjettet.
Oljeprisen har tatt seg opp igjen.
Samtidig har dollarkursen falt, og det er dårlige nyheter for Norge.
Da oljeprisen falt ble nedturen for Norge noe dempet av at oljekursen omtrent samtidig steg til et relativt høyt nivå på over 8,50 kroner pr. dollar. Nå ligger den imidlertid mellom 7,50 og 8,00 kroner.
Dollarkursen er fortsatt på et relativt høyt nivå, men den har falt ganske markant.
Den lave dollarkursen gjør at forutsetningene i statsbudsjettet ikke lenger går helt opp.
I det opprinnelige statsbudsjettet lå det som premiss at oljeprisen i snitt ville ligge på 425 kroner fatet i år. Dette så ut til å gå fint, men så ble forventningen jekket opp til 444 kroner fatet i revidert statsbudsjett. Omtrent samtidig falt oljeprisen, og dermed ligger prisnivået under begge forutsetningene.
Selv om oljeprisen har tatt seg opp og ligger der den normalt sett burde ligge, har dollarkursen ødelagt for de norske inntektene fra oljen.
Ved utgangen av august ligger oljeprisen målt i norske kroner fortsatt under både den opprinnelige prisforventningen på 425 kroner og den reviderte prisforventningen på 444 kroner fatet.
For året som helhet ligger imidlertid snittprisen midt i mellom, med en snittpris så langt på 435,87 kroner fatet. Snittprisen fortsetter imidlertid å synke, og i skrivende stund ligger oljeprisen på 415,07 kroner fatet.
Les også:
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Oljefondet har passert 8.000 milliarder kroner. Samtidig har oljeprisen falt kraftig de siste årene. Det førte til at 2016 ble det første året der avkastningen fra oljefondet ga mer penger i statskassen enn det olje- og gassbransjen klarte å levere av inntekter.
Miljøpartiet de Grønne (MDG) mener at det viser at den oljeaktiviteten raskt kan trappes ned, mens interesseorganisasjonen Norsk olje og gass påpeker at staten er helt avhengig av fortsatt tilførsel fra oljebransjen for å kunne være i nærheten av å dekke opp for de stadig økende pensjonsutgiftene.
Vi tok kontakt med Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero for å høre hva de mener om saken. Litt overraskende velger han med å holde litt igjen på miljøargumentet, og heller begynne med rent finansielle poenger.
– Hvis vi opprettholder et høyt investeringsnivå så vil det gi mindre til oljefondet på kort sikt, sier Holm.
Bare i år forventer oljeselskapene å investere 155 milliarder kroner, og neste år ser det foreløpig ut til at det blir snakk om ca. 144 milliarder kroner. Dropper man de investeringene, eller trapper de ned, så vil det raskt bli synlig på det kortsiktige resultatet.
En slik tilnærming er i tråd med det MDG snakker om, men Zero-sjef Holm er tydelig på at et kutt i investeringene vil påvirke det langsiktige resultatet. Han mener imidlertid at det er langt fra gitt at det å investere i olje og gass er en god strategi for fremtiden.
– På lang sikt vil resultatet være avhengig av om man investerer riktig, sier Holm på telefon til enerWE.
Hvis etterspørselen etter olje går ned som følge av et økt fokus på fornybare alternativer, vil også oljeprisen gå ned. Da er det ikke sikkert at norsk olje og gass er konkurransedyktig i et marked der det produseres mer olje og gass enn det etterspørres.
– Da kan vi få mindre penger på bok enn hvis vi invester mindre, poengterer Holm.
Holm tar til orde for at Norge må ta innover seg det at avkastningen nå er viktigere enn inntektene fra oljebransjen, og at det må føre til en endring av hvordan oljefondet investerer.
– Vi må begynne å se nærmere på hvordan vi forvalter fondet nå som kapital er vår «viktigste eksportnæring», sier Holm.
Han poengterer at oljefondet i seg selv ikke er en egen eksportnæring.
– Hvis kapital er vår «viktigste eksportnæring», så bør vi ha et bevisst forhold til hva vi investerer i for å skape arbeidsplasser i Norge, sier Holm.
Han trekker frem den raske utviklingen i økonomiene i Afrika og Asia der energi er en viktig faktor. Her kan det gå mye i kull og gass eller i fornybare energikilder som sol- og vindkraft.
– Det er i vår interesse å bidra til at det blir en fornybar vekst, sier Holm.
Og her kan oljefondet bidra, for eksempel ved å investere i fornybar energi.
Samtidig erkjenner Holm at fondet ikke kan kjøre på med investeringer bare fordi det er fornybart.
– Man skal ikke tro at det er risikofritt å investere i fornybart, sier Holm.
Det må ligge et godt forretningscase i bunnen, og det må gjøres for å tjene penger på investeringene.
– Vi ønsker å investere i infrastrukturprosjekter med lange kontrakter på salg av fornybar kraft, sier Holm.
Han mener at det trolig er gode investeringer i en verden som må forholde seg til Paris-avtalen.
– Vi bør umiddelbart gjøre en følsomhetsanalyse om oljevirksomheten tåler Paris-målet. Hvor mye vil det påvirke oljeetterspørselen, og er norsk olje konkurransedyktig i et slikt marked?, sier Holm.
Det er spørsmålet Holm og Zero mener at vi bør stille når vi ser på videre oljesatsing.
Han er samtidig klar på at Norge kan fortsette å hente ut oljen fra feltene som er igangsatt, men han vil ha en mer restriktiv utdeling av nye konsesjoner slik at det blir et gradvis lavere tempo.
I bransjen er mange opptatt av at en eventuell nedtrapping av oljeaktiviteten vil gå utover arbeidsplasser som mange er avhengig av. Zero og Holm ser det fra en litt annen synsvinkel.
– Det er lite rom for kreativitet i andre næringer når det er mye å gjøre i olja, sier Holm.
Her får han støtte av de siste ledighetstallene som viser at den offisielle arbeidsledigheten nå er nede i 2,7 prosent.
– Vi må diskutere om det er riktig å subsidere letearbeidet med mange milliarder kroner, og om det er forsvarlig å bygge ut nye oljefelt langt inn i nullutslippssamfunnet, sier Holm.
Han er også mer opptatt av å legge tilrette for overgangen til fornybare energikilder enn å legge på restriksjoner.
– Det viktigste vi gjør er å stimulere etterspørselen mot som konkurrerer mot fossile energikilder, sier Holm.
Han trekker frem elbil-insentivene som et godt eksempel på tiltak som gjør det mulig for et fornybart alternativ å bli konkurransedyktig med dagens etablerte bilpark.
– Det som har størst effekt er å endre etterspørselen. Etterhvert som elbiler og el-lastebiler blir konkurransedyktig så slår det inn i alle markeder, også de som ikke bryr seg om eller har råd til å bry seg om klimautfordringene. Hvis vi lykkes med å industrialisere nullutslippsteknologier så får utfasingen av olje et mye bedre momentum, sier Holm.
Selv om han ikke er helt på linje med MDG i deres ønske om å trappe ned oljeaktiviteten så raskt som mulig, er han klar på at han og Zero støtter retningen og det de ønsker å få til.
– Jeg støtter at vi bør bremse oljeutvinningen i Norge, sier Holm.
For Holm og Zero er det imidlertid viktigere å få med seg det politiske flertallet på et retningsskifte.
– Politisk sett er vi opptatt av å få de store partiene til å skjønne at de må endre kurs, sier Holm.
Les også:
– Oljefondet er ikke stort nok til å føre den politikken MDG ønsker
Nå tjener Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen
– Jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull!
Hva koster MDGs oljepolitikk?
