Denne uken arrangerte Standard Norge frokostseminar om NORSOK-standardene der de presenterte resultatene fra NORSOK-analysen. enerWE var tilstede for å høre mer om standardiseringsarbeidet som pågår i offshore-delen av næringen.
NORSOK-standardene utvikles av den norske olje- og gassbransjen i fellesskap, og den eies av Norsk olje & gass, Norsk Industri og Rederiforeningen. Totalt er det snakk om 75 forskjellige standarder som skal sørge for felles tilnærming til sikkerhet, verdiøkning og kostnadseffektivitet i offshore operasjoner.
Av disse foreslås det nå at 13 av standardene trekkes av forskjellige grunner. Det betyr ikke at innholdet forsvinner, men at de flyttes til andre standardisteringsorganisasjoner som ISO. Gjennom NORSOK-analysen har de også kommet frem til at fire av standardene skal foreslås som internasjonale standarder, og på sikt er målet at de resterende 57 NORSOK-standardene helt eller delvis skal bli internasjonale standarder.
– I våre øyne er norsk sokkel en av de best drevne i verden, sier Hans Petter Rebo, fagsjef for olje og gass i Norsk Industri.
Han mener det er viktig å ta vare på dette, og trekker frem hvor viktig standarder er for dette.
Han viste blant annet en PowerPoint-slide med en Requirement Rose der forskjellige krav ble lagt inn, og hvordan tre forskjellige leverandører forholdt seg til disse. Så viste han hvor mye utslag hvis ett av disse kravene ble endret.
– Hvis et krav endres krever det mye spesialoppfølgning av for eksempel underleverandører, sier Rebo.
Dermed blir det fort dyrt og tidkrevende. Hvis det må til så må det til, men som bransje er det mye å hente på å unngå unødvendige spesialkrav.
Når det gjelder analyserapporten, forteller han at det ble opprettet en arbeidsgruppe for hver av NORSOK-standardene. Disse besto typisk av 4-5 deltagere. Det har vært opprettet en gruppe for hver NORSOK-standard.
– Arbeidet er avsluttet. Nå handler det om å gjennomføre endringene, sier Rebo.
Hans Petter Rebo i Norsk Industri fortalte at en endring av et krav kan få store konsekvenser for blant annet underleverandører.
Bransjen kan spare store beløp på å standardisere, og Per-Arne Rødstadsand fra Statoil viste til et eksempel på det. Han trakk frem en ferskvannsmaskin som Statoil i utgangspunktet måtte spesialbestille for å tilfredsstille sine krav.
Så tok de en runde med leverandørene på markedet, og fant en standardløsning som nesten dekket deres behov. Den trengte bare noen få tilpasninger. Dermed kunne de kutte 40 prosent av vekten, 50 prosent av plassen den tok og samtidig få ned kostnaden med hele 90 prosent. Alt dette uten at det gikk ut over ytelsen.
– Denne er fullt ut tilfredsstillende for vårt behov, sier Rødstadsand.
Per-Arne Rødstadsand i Statoil trakk frem et eksempel der de hadde oppnådd en besparelse på omtrent 90 prosent ved å bruke standard hyllevare istedenfor å kreve en Statoil-spesifikk løsning.
Kostnadsgevinsten er åpenbar, men det er ikke den eneste gevinsten. Tidsperspektivet er også viktig når man jobber med store prosjekter offshore.
Her trakk Rødstadsand frem et prosjekt der leverandøren mente at de kunne kutte tidsbruken betraktelig, samt kostnadene noe, dersom de fikk gjøre jobben ut fra samme krav som de gjorde på et tilsvarende prosjekt før. I dette tilfellet var det ikke kostnadsreduksjonen som var det viktigste, men det at prosjektet kunne gjennomføres på kortere tid.
– Vi ønsker å redusere de selskapsspesifikke kravene så mye som mulig slik at våre leverandører kan jobbe med felles standarder så mye som mulig, sier Rødstadsand.
Felles standarder har mye for seg, men det er lett å se for seg at det fort kan bli mye byråkrati og unødvendig ekstraarbeid hvis standardene blir for rigide. Gjennomgangstonen på frokostseminaret var derimot at standardene har bidratt positiv retning.
– Kostnadsveksten har i veldig liten utstrekning kommet fra NORSOK-standarden, sier Rødstadsand.
NORSOK-analysen kan lastes ned her.
Samfunnet er helt avhengig av kraftbransjen og tjenesten den leverer. Uten jevn produksjon av nok strøm er det lite som ville fungert i dagens moderne verden. Historisk har det vært en relativt enkel og oversiktlig bransje med relativt store kraftverk som har levert strøm inn til kraftnettet, og kunder som har kjøpt strømmen som ble produsert.
I Norge kommer denne strømmen primært fra vannkraft, men det blir også mer kraft fra vindkraft, samt fra den raskt fremvoksende solenergien. Samtidig bygges det nye kabler til utlandet som gjør oss i stand til å eksportere og importere strøm. Legg så til at solenergien gjør det mulig for kundene å også bli produsenter, og man ser raskt at energibransjen går fra å være relativt enkel og oversiktlig til å bli ganske kompleks.
– Fra å være sentralisert blir det mer distribuert. Digitaliseringen og automatiseringen forutsetter at man integrerer flere aktører på tvers av bedriftsgrensene, sier Thorsten Heller, gründer og daglig leder i Greenbird.
Selskapet hans leverer programvareløsninger for å integrere informasjon fra forskjellige datakilder gjennom sitt nettbaserte system i skyen.
– 80 prosent av omsetningen kommer fra energi og kraftbransjen, forteller Heller.
Greenbird lager systemer for å samle opp og analysere data fra blant annet automatiske strømmålere (AMS). Disse dataene integreres så med energiselskapenes fagsystemer slik at informasjonen kan brukes på best mulig måte.
Dette er langt mer enn bare å samle inn måleravlesningstall, og legge de inn i en sentralisert database. Ved å integrere dataflyten med fagsystemene som kraftselskapene bruker, kan de ble en del av en definert arbeidsprosess.
– Ved for eksempel feil på måleren må den byttes. Arbeidsorderen må inneholde informasjon om den gamle måleren og den nye, og gå på tvers av forskjellige aktører i markedet, forklarer Heller.
Det behøver ikke nødvendigvis å være feil på selve AMS-måleren. Den kan også rapportere andre feil som den oppdager.
– Med målinger kan vi utnytte alle feilmeldinger. AMS kan sende informasjon om spenningsfeil, jordfeil og strømbrudd. Noen må ta imot de meldingene, prosessere de og fordele de til systemene som skal bearbeide de, sier Heller.
Han mener at energibransjen bare så vidt har begynt arbeidet med digitalisering.
– Energibransjen er i startfasen med digitalisering, sier Heller.
Nå er veldig mye av fokuset på å få AMS opp og gå. Innen 1. januar 2019 må alle være byttet. Det er viktig nok i seg selv, men det er egentlig bare startskuddet for alt som kommer etterpå.
– Utnyttelsen fra dataene, bortsett fra faktureringen, er bare i startfasen, sier Heller.
Han viser til at bedriftene gjerne har hatt klart definerte prosesser før, men at de har bestått av mange manuelle ledd der de for eksempel har utvekslet filer manuelt.
– Vi må sammenstille informasjon fra mange forskjellige systemer og håndtere det, sier Heller.
Nettskyen
Greenbird leverer i utgangspunktet sin løsning som en nettbasert tjeneste som kunden kan abonnere på. Det gjør at de ikke trenger å gjøre store installasjoner av programvaren ute hos kunden, og at løsningen er raskt oppe og går. Samtidig erkjenner de at det kan være andre krav som gjør at kundene ønsker å ha en lokal installasjon, og de har derfor utviklet løsningen som en hybrid der hele eller deler av løsningen kjøres i nettskyen mens deler eller kjører på serverrommet til kundene.
– Integrasjon er vanligvis et prosjekt. Vi leverer den som Software as a Service. Istedenfor et prosjekt med stor investeringskostnad får man det som en månedlig utgift, sier Heller.
Det gjør det også enklere å drive kontinuerlig videreutvikling ettersom enhver endring kan legges inn fortløpende, istedenfor at kundene må laste ned og installere oppdateringer. Det blir bare viktigere og viktigere etterhvert som kraftbransjen forandres.
– Vi lever av at energisystemet går fra å være sentralisert med store aktører blir mer og mer distribuert. Hele systemet må digitaliseres og automatiseres, sier Heller.
Satser internasjonalt
Brorparten av kundene er fortsatt i Norge og Skandinavia, men nye case er nå primært i utlandet. Heller trekker frem Midtøsten og Asia som eksempler på markeder der det skjer mye for tiden.
– Når disse markedene bygger nytt bygger de med det nyeste. Der snakker vi vann, energi, gass og alt de driver med må være smart, sier Heller.
Mye er nytt for det norske selskapet når de går inn i disse markedene, men overraskende mye er faktisk ganske likt likevel.
– Vi har de samme utfordringene og de samme fagsystemene, sier Heller.
Det er snakk om rundt 20 forskjellige fagsystemer fra kjente internasjonale IT-selskaper som SAP, Oracle, GE og ABB.
Det blir som regel litt arbeid med noen lokale tilpasninger, men når man først har knyttet seg til et fagsystem er det en relativ grei jobb å gjøre de tilpasningene.
Andre bransjer
Greenbird jobber primært for energiselskaper, men i bunn og grunn er de et programvareselskap som utvikler løsninger for å samle inn og bearbeide data fra mange sensorer og enheter. Det åpner for å satse også i andre bransjer og markeder.
– Det er det samme vi gjør for energiselskapene. Vi kan like gjerne implementere sensorene for olje og gass. Det samme gjelder også industri 4.0. Med masse smarte sensorer som leverer data i sanntid, sier Heller.
«Big data»
Han trekker frem at de med dette datagrunnlaget og den tilhørende dataflyten er i en god posisjon for å utnytte «big data»-analyser.
– Har et lag på toppen som analyserer data i sanntid ved hjelp av kunstig intelligens. Vi kan dermed ekstremt kjapt identifsere et mønster, og kan generere smarte alerts. De signalene mater vi inn til driftssystemene, sier Heller.
Dermed kan kraftselskapene være litt i forkant av hva som skjer hvis for eksempel dataene indikerer at en komponent i nettverket er i ferd med å feile.
Fra produsenter til integratorer
Digitalisering er et buzzword i de fleste bransjer for tiden, og energibransjen er intet unntak. Det holder imidlertid ikke å bytte ut penn og papir med digitale systemer for å oppnå effektiviseringsgevinstene. Det hele må integreres, og det forandrer litt på måten aktørene må se på seg selv.
Heller mener at energiselskapene må gå bort fra å se på seg selv som strømprodusenter.
– De må mer og mer bli en integratør, sier Heller.
Les også:
Oljebransjen må digitalisere for å overleve
Digitalisering handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi
Foreløpige produksjonstal i juli 2017 fra oljedirektoratet viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon på to millioner fat olje, naturgass og kondensat.
Dette er en oppgang på 93.000 fat sammenlignet med juni.
– Det totale gassalget var 10,6 milliardar standard kubikkmeter, dette er 2,0 GSm3 mer enn måneden før og er høyere enn noen gang for juli måned, skriver Oljedirektoratet.
Oljeproduksjonen ligger ca. 7,0 prosent under produksjonen i fjor.
Den totale petroleumsproduksjonen så langt i år utgjør om lag 140,1 millionar standard kubikkmeter oljeekvivalentar (MSm3 o.e.). Av dette er om lag 55,5 MSm3 o.e olje, om lag 13,1 MSm3 o.e NGL og kondensat, og det er solgt om lag 71,5 MSm3 o.e gass. Totalvolumet er 2,1 MSm3 o.e. høgare enn i 2016.
Oljeproduksjon så langt i 2017.
Gassproduksjon så langt i 2017.
Væskeproduksjon så langt i 2017.
21. august skal det være en solformørkelse der månen dekker solen. Ifølge nettstedet Himmelkalenderen, som drives av astronomen Jan-Erik Ovaldsen, er det snakk om en ørliten solformørkelse i Sørvest-Norge.
I USA derimot, er det snakk om en total solformørkelse, og det er noe som kan skape problemer for kraftnettet. Der utgjør solenergi mellom en og to prosent av strømmen som produseres til kraftnettet.
Det er i seg selv ikke et kjempestort problem, og det forventes ikke store strømavbrudd under solformørkelsen. USA har flere tidssoner, og klokken 14:21 lokal tid vil solformørkelsen starte i California.
– Månen vil dekke 76 prosent av solens stråler i Nord-California, og 58 prosent i Sør-California, sier Anne Conzalez, talskvinne for en uavhengig systemoperatør i California, til Wired.
De forventer at solformørkelsen vil være omfattende nok til at strømproduksjonen faller med hele 6.000 megawatt i de to og en halv timene som solformørkelsen vil vare. Ifølge Wired tilsvarer det strømforbruket til 6 millioner hjem i California.
Den tapte strømproduksjonen er en liten utfordring. Det store problemet er at solformørkelsen gjør at strømproduksjonen reduseres raskt og kommer raskt tilbake. Det fører til press på resten av kraftnettets evne til å produsere og absorbere nok strøm. Etterhvert som månen dekker for solen forventer kraftselskapet at de vil miste 70 megawatt pr. minutt.
De har forberedt seg på dette i et år nå, blant annet med hjelp fra NASA. For å sikre en stabil strømforsyning gjennom solformørkelsen har de lagt opp til å bruke mer naturgass, og de har lagt ned mye jobb i å sørge for at ingen kraftanlegg er nede for vedlikehold. De har også sørget for at alt ligger tilrette for et jevnt trykk i rørene som frakter naturgassen.
I Norge er ikke solkraften like utbredt, og som nevnt vil heller ikke solformørkelsen gi så stort utslag her i landet. Det blir derfor neppe noe mer en et kuriøst tilfelle å følge med på for entusiaster med egne solpanel.
Dersom Norge hadde kommet lenger i utbyggingen av solkraft ville det heller ikke skapt store problemer ettersom vi har vannkraften som enkelt kan regulere hvor mye strøm som produseres. De er nå 79,5 prosent fulle, og ville således hatt mer enn nok å gå på hvis det skulle blitt behov for det
– Norsk kraft kan absorbere mer solenergi på grunn av vannkraften. Solkraften produserer mye på våren før snøen smelter og magasinene er tomme, forklarte Bjørn Thorud i MultiConsult til enerWE tidligere i sommer.
Så mens USA’s kraftanlegg jobber på spreng med å forberede seg på problemene som solformørkelsen kan skape, kan norske kraftprodusenter ta det med ro og bare nyte solformørkelsen i ro og mak.
Les også:
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
I den siste oppdateringen fra NVE viser tallene for uke 32 at fyllingsgraden nå er oppe i 79,5 prosent. Det er 1,7 prosentpoeng mer enn uken før, og det er en mindre økning enn uken før det da fyllingsgraden steg med 2,7 prosent.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarande tidspunkt for årene 1990-2016 var 80,9 prosent, og minimumverdien 57,0 prosent, skriver NVE.
Midt-Norge og Nord-Norge har høyest fyllingsgrad med 81,3 prosent, mens Sørøst-Norge hadde lavest fyllingsgrad med 77,4 prosent.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Les også:
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme.
Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass.
Alt burde derfor være rosenrødt når det kjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder.
Ifølge varedeklarasjonen for Norge kommer 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder, 21 prosent fra atomkraft, og kun 14 prosent fra fornybare energikilder. Det er på tross av at vi produserer tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og fjernvarme.
Dette gjør at vi, i hvert fall på papiret, er dårligere enn verdensgjennomsnittet. Ifølge tall fra IEA og OECD står fossil energi for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.
For nordmenn flest er nok dette vanskelig å forstå, og ikke minst å akseptere. Vi har jo lokale vannkraftverk som produserer strømmen vår. Andelen strøm som kommer fra henholdsvis fossil energi, atomkraft og fornybar energi er da også en utregnet andel.
– En reell fysisk sporing fra produksjonskilde til forbrukssted er ikke mulig. Den fysiske strømmen som kommer i stikkontakten er den samme med og uten opprinnelsesgarantier, forklarer Stian Andre Staurvik i NVE til enerWE.
I bransjenormen for opprinnelsesgarantier bruker energibransjen følgende analogi for å forklare sporingsutfordringen:
Opprinnelsesdeklarasjon for strøm har mange likhetstrekk med kontoutskriften fra banken. Pa? kontoutskriften framga?r det nøye hvem som har satt penger inn pa? din konto og hvor mye. Men, pengesedlene som du tar ut av minibanken er ikke de samme som ble satt inn pa? kontoen din. Det er viktig a? ha oversikt over kontoen, men det er ikke viktig a? vite akkurat hvor selve pengeseddelen du tar ut kom fra.
I praksis vil strømmen gå til nærmeste punkt der den brukes, og dermed er opprinnelsesgarantien en papirøvelse. Det betyr ikke at den ikke er reell.
– Opprinnelsesgarantiordningen er en merkeordning for strøm som garanterer at det er blitt produsert samme mengde fornybar strøm som man forbruker, forklarer Staurvik.
For resten av strømmen som ikke selges med opprinnelsesgaranti gjør NVE en regneøvelse når de setter opp den nasjonale varedeklarasjonen. Dermed ender Norge opp med et høyt forbruk av strøm som på papiret kommer fra fossile energikilder.
– I Norge består denne av 64 prosent fossil varmekraft og dette henger sammen med hvordan elektrisiteten produseres i det europeiske markedet, sier Staurvik.
Han forteller at det også i Norge kjøpes strøm med opprinnelsesgaranti.
– 16 prosent av strømmen som ble brukt i Norge i 2016 ble solgt med opprinnelsesgarantier, sier Staurvik.
Totalt omsettes det opprinnelsesgarantier for flere hundre millioner kroner hvert år, og det er en betydelig inntektskilde for aktørene som produserer fornybar kraft til strømnettet.
– Opprinnelsesgarantier gir kraftverk som produserer strøm fra fornybare energikilder en mulighet til å få litt ekstra betalt for dette i tillegg til strømprisen, sier Staurvik.
I 2016 ble det utstedt 136 millioner opprinnelsesgarantier i Norge, noe som tilsvarer 136 TWh. Kun 21 TWh av det ble innløst, altså brukt, i Norge.
– Opprinnelsesgarantier har ulik verdi avhengig av blant annet energikilde, størrelsen på kraftverket og om kraftverket har mottatt støtte. Norske opprinnelsesgarantier kommer stort sett fra vannkraftverk, sier Staurvik.
NVE har ingen oversikt over verdien av opprinnelsesgarantiene som selges i markedet.
Som forbruker, enten man er privatkunde eller bedriftskunde, kan man kjøpe opprinnelsesgarantier for strømmen man får levert. Det gjør blant annet de store internasjonale IT-gigantene som Facebook og Google når de bygger sine kraftkrevende datasentere.
Takket være opprinnelsesgarantier kan de si at de kjører utelukkende på fornybar kraft selv om de utplasseres i land som Danmark der 57,6 prosent av strømproduksjonen faktisk kommer fra fossil energi – ifølge tall fra IEA.
Ved å selge opprinnelsesgarantier til aktører i utlandet selger man ut miljøargumenter til andre land som i praksis ikke har den samme miljøvennlige fornybare kraftproduksjonen som Norge har.
Norske kunder er tydeligvis ikke like opptatt av opprinnelsesgarantier som utenlandske aktører, men NVE mener de ser en økt interesse i tallene.
– I 2016 ble 16 prosent av strømmen som ble solgt i Norge solgt med opprinnelsesgarantier. Dette er en liten økning fra året før og viser at norske aktører er opptatt av dette. Dette er forbrukernes mulighet til å vise sine preferanser, og mange europeere er villige til å betale noe mer for strøm fra fornybare energikilder, sier Staurvik.
Han tror at nordmenn kanskje har tatt vannkraften litt for gitt.
– At man i Norge har nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon kan ha bidratt til misforståelser rundt systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon, som gjelder for forbruk, ikke produksjon, sier Staurvik.
Han mener også at det ikke er noe i veien for at norske aktører også kan bruke opprinnelsesgarantier for å få internasjonale datasentere til Norge.
– Det er gode forutsetninger for etablering av datasentre i Norge også, og det arbeides for å få flere slike sentre til Norge. Fornybar strøm med opprinnelsesgarantier kan en få også i Norge, men det er flere forhold enn tilgang på fornybar energi som kan være avgjørende for valg av plassering, sier Staurvik.
Senest denne uken kom da også nyheten om at Ballangen kan få verdens største datalagringssenter.
Opprinnelsesgarantier er ikke ukontroversielt, og olje- og energidepartementet har varslet at de vil utrede systemet nærmere. Utfordringen er at det kommer fra EUs fornybarhetsdirektiv, og at det i praksis ikke er mulig for å Norge å gå bort fra systemet på egenhånd.
Med dagens system tjener de fornybare kraftprodusentene flere hundre millioner kroner i året på å selge opprinnelsesgarantier, og så lenge bare 16 prosent av disse kjøpes av norske kunder hjelper det ikke at Norge egentlig er en supernasjon når det kommer til fornybar energi.
Vi er best i praksis, men på papiret er vi dårligere en snittet på verdensbasis.
Les også:
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
– Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull
Norge henter enorme summer fra olje og gass, og med en skattesats på 78 prosent blir det fort penger i denne superlukrative bransjen. Det nyter Norge godt av, men inntektene svinger samtidig kraftig i takt med at oljeprisen går opp og ned.
I sin månedlige oppdatering har SSB nå lagt frem tallene for skatteregnskapet hittil i år. De viser en total skatteinntekt så langt på 508 milliarder kroner etter årets syv første måneder. Det er 11 milliarder mer enn samme tid i fjor, men 15 milliarder mindre enn på samme tid i 2015.
Av dette bidro oljebransjens to skatteposter med nesten 24 milliarder kroner. 9,0 av disse kom fra «ordinær skatt på utvinning av petroleum» og 14,6 milliarder kom fra «særskatt på utvinning av petroleum».
Dette er markant lavere enn de siste årene. På sitt høyeste i 2014 utgjorde disse to skattepostene henholdsvis 44,5 og 74,8 milliarder kroner.
Skatteinntektene fra olje og gass etter at 7 måneder av året er unnagjort.
Skatteinntektene fra olje og gass er dermed på sitt laveste nivå på mange år, og de er redusert til en tredjedel av hva de var for to år siden i 2015.
Les også:
Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
