Forfatterarkiv: Anders Lie Brenna

Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på hustaket ditt?

Solenergi er en rask voksende energikilde, og også i Norge har det begynt å bli populært med solpanel på taket til næringslivsbygg og etterhvert også privatboliger. For entusiastene er solpanelene et spennende tiltak, mens andre reagerer negativt på det de mener er stygge paneler på hustakene. I et land der «Den jævla naboen» har vært et eget TV-program og der det finnes folk som går ut og kapper nabohuset i to kan man ikke se bort fra at også solpanel kan bli et betent tema i nabolaget. enerWE har da også fått høre om naboer som har protestert på utplassering av solpanel. Vi tok derfor kontakt med Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) for å høre om man må søke om byggetillatelse og eventuelt sende ut nabovarsel før man setter opp solpanel på taket. – I eksisterende bygg kan det settes opp enkle installasjoner uten at det sendes søknad om tillatelse, sier Frode Grindahl, seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet, til enerWE. Han legger til at dette gjelder innenfor det han kaller en bruksenhet eller en branncelle, og forklarer at en enebolig regnes som en enkelt branncelle. – Solcellepanel på taket av en enebolig blir vurdert til å være en enkel installasjon og dermed blir dette omfattet av unntaket. Når det ikke er nødvendig å søke om tillatelse er det heller ikke et krav om å sende nabovarsel, sier Grindahl. Det betyr ikke at det automatisk er fritt frem for å sette opp solcellepanel. – Kommunen kan ha planbestemmelser som kan få betydning for omfanget eller plassering av solcellepanelet, sier Grindahl. Hvis det ikke er tilfelle, har naboen en mulighet til. – Naboen kan eventuelt bruke naboloven for å hevde at solcellepanelet i det enkelte tilfellet er ulovlig. I slike tilfeller blir dette en privatrettslig sak mellom partene, sier Grindahl. Naboloven har konkrete lovparagrafer, men de er relativt vage og det legges opp til at domstolene må ta en individuell vurdering basert på skjønn om hvor grensen går mellom lovlige og ulovlige tiltak på eiendommen. For de som vurderer om de skal installere solpanel kan det også være verdt å merke seg at det kan være forskjell på et solpanel som settes opp for et enkelt hus, og solpanel som deles av flere. – Større solcellepanel kan være søknadspliktig. Dette gjelder blant annet når anlegget skal betjene flere bruksenheter eller flere brannceller, sier Grindahl. Konklusjonen blir altså at naboen i utgangspunktet ikke kan nekte deg å sette opp solpanel, men at det finnes muligheter hvis du er så uheldig at du har en kranglefant av en nabo. Les også: – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen  

Norge leverte 9,25 prosent av Europas olje og gass

I International Energy Agency (IEA) sin månedlige oljestatistikk kommer det frem at Norge i mai produserte totalt 7,7 millioner tonn råolje og naturgass. Det gjør oss nesten dobbelt så store som Storbritannia som produserte 4,1 millioner tonn, og markant større enn de andre europeiske landene som produserte mellom 0 og 555.000 tonn. Rapporten tar for seg produksjon og import i OECD-landene, og det betyr at land som Russland og OPEC-landene ikke er med i statistikken. OECD er organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, og de har totalt 35 medlemsland. Ifølge IEA-statistikken importerte de europeiske OECD-landene 50,8 millioner tonn olje og naturgass. 4,7 millioner av dette kom fra Norge. Norges bidrag i mai var 800.000 tonn mindre enn mai i fjor, men så langt i år har Norge eksportert 27,9 millioner tonn til europeiske land, og det er ca. 800.000 tonn mer enn på samme tid i fjor. Russland var i mai den største leverandøren til Europa med totalt 19,5 millioner tonn olje og gass.

MDG: – Støres drømmeregjering blir mareritt for miljøet

Under MDGs valgkampåpning kom Rasmus Hansson med klar tale til Ap-leder Jonas Gahr Støre: Hans drømmeregjering med Ap og Sp kan bli et mareritt for miljøet. Miljøpartiet De Grønne innledet sin valgkamp i Oslo torsdag ettermiddag. – Når Støre forhandler med Sp og Vedum, kan han fort ofre dyrene og miljøet. Dermed kan vi få Ola Borten Moe som mulig oljeminister, oljeboring i Lofoten og mer lidelse for dyra gjennom for eksempel fortsatt pelsdyroppdrett, sier nasjonal talsperson Rasmus Hansson til NTB. MDG stiller to krav de kaller ufravikelige til partier som vil inngå et samarbeid. – Frp ut av regjering. Og nei til ny oljeleting, ikke bare i Lofoten, men generelt, sier Hansson. I talen under åpningen inviterte Hansson andre partier til et samarbeid under valgkampen. – I resten av valgkampen vil vi legge maksimalt press på Høyre og Ap. Vi inviterer alle partier til å støtte oss i dette, sa Hansson fra talerstolen. I en meningsmåling utført av Opinion har gjort på oppdrag av ANB , får MDG en oppslutning 4,3 prosent. Det vil i så fall gi partiet åtte mandater, og Hansson har planene klare dersom dette blir en realitet i september. – Da blir Støre og Solberg nødt til å lytte til våre krav. Vi setter miljøet først, vi vil ha Frp og fryktpolitikken til Jensen og Listhaug ut av regjeringen, sier han. I tillegg krever partiet 10.000 grønne arbeidsplasser. De vil sette av 10 milliarder, altså én million per grønne arbeidsplass, som skal gis som omsettingsstøtte til bedrifter. (©NTB)

Prisene på naturgass falt med over 9 prosent

Produsentprisindeksen falt fra juni til juli, og det var femte måned på rad, ifølge oppdaterte tall fra SSB. Gassprisene falt med over 9 prosent, og dermed ledet de an i prisnedgangen for indeksen som måler uprisutviklingen innen råolje og naturgass. – Prisutviklingen på naturgass er i stor grad knyttet til sesong. Når det er lave temperaturer i Europa, øker typisk etterspørselen og dermed også prisene, skriver SSB. Likevel, prisnedgangen er ikke et sesongmessig blaff. – Fra juli i fjor til juli i år har prisene på tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning falt med over 20 prosent, skriver SSB. Dette henger sammen med prisfallet på oljen i 2014. – Prisene på utvinningstjenester har stort sett vært nedadgående i nesten to år, skriver SSB. Prisindeksen for utvinningstjenester har fallt siden oljeprisfallet høsten 2014.

Godt fylte vannmagasin etter sommeren

Vannkraften har et stort fortrinn i at det er en fornybar energikilde som kan justere produksjonen etter behovet. Så lenge det er nok vann i vannmagasinene, kan kraftproduksjonen justeres opp og ned etter behov og etter strømprisen i Norge og internasjonalt. Vannmengden svinger i løpet av året, og er som regel på sitt laveste på våren. Så øker den på forsommeren, og holder seg stabilt høyt gjennom høsten og våren. Da skolen var ferdig i slutten av juni hadde de norske vannmagasinene en total fyllingsgrad på 61,0 prosent. I løpet av sommeren har de steget betraktelig, og nå er fyllingsgraden oppe i 77,8 prosent. På Østlandet har årets fyllingsgrad svingt nedom bunnivået i vinter og på våren, mens den nå svinger rundt normalnivået. den ligger nå på 82,3 prosent, og har dermed den nest høyeste av alle fyllingsgradene. Østlandet har nest høyest fyllingsgrad med 82,3 prosent. Sørvestlandet har ligget jevnt på normalnivået i hele år. Midt-Norge er oppe i 84,2 prosent I Nord-Norge har fyllingsgraden gått fra historisk bunnivå tilbake til normalnivået. Vestlandet har den laveste fyllingsgraden med 74,6 prosent. Les også: -Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Overraskende fall i industriproduksjonen

Norsk industriproduksjon falt for andre måned på rad i juni og har nullvekst de siste tolv månedene. Industriproduksjonen falt med 0,6 prosent i juni, etter et fall måneden før på 0,3 prosent. I andre kvartal i år var det en vekst i industriproduksjonen på 0,7 prosent, mens tolvmånedersutviklingen er nøytral, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Byrået har sett «en viss økning i aktiviteten» siden september i fjor. I andre kvartal er det først og fremst skipsbygging, bygging av oljeplattformer og produksjonen til leverandørindustrien som bidrar mest til veksten. Oljeproduksjonen er blant faktorene som trekker i motsatt retning. Den negative utviklingen i juni kommer overraskende på sjeføkonom Jørgen Gudmundson i Sparebanken Vest og analytiker Marit Øwre-Johnsen i DNB Markets. Gudmundson hadde på forhånd ventet vekst fordi «flere tillitsindikatorer viser positive tendenser», som han skriver i sin morgenrapport mandag. – Vi venter positiv vekst i industriproduksjonen som vil trolig vedvare framover, skriver han. – Vi venter at tallene viser en vekst på 0,4 prosent i juni etter et fall på 0,3 prosent måneden før, skriver Øwre-Johnsen i sin morgenrapport. Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets fastslår overfor E24 at utviklingen i mai og juni var «litt svak», men konstaterer at produksjonstrenden svakt positiv. – Jeg tror fortsatt det verste er bak oss etter oljesmellen, sier han. (©NTB)

Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte

SSB har lagt frem sin siste månedlige oppdatering for norsk elektisitetsproduksjon og -forbruk. Den viser at det ble produsert 11.068 GWh med strøm, hvorav 96,4 prosent kom fra vannkraft. Resten kom fra varmekraft (2,2 prosent) og vindkraft (1,3 prosent). Av dette ble 7.953 GWh brukt i Norge. 56,5 prosent av strømmen ble brukt innen allminnelig forsyning, mens kraftkrevende industri brukte 37,1 prosent. 6,4 prosent av strømmen ble brukt i forbindelse med utvinning av råolje og naturgass. Det betyr at Norge brukte 71,9 prosent av strømmen selv, mens de resterende 28,1 prosentene ble eksportert. Først og fremst takket være vannkraften kommer 100 prosent av den norske kraften på strømnettet fra fornybare energikilder. Den har også det store fortrinnet at strømproduksjonen kan økes og justeres avhengig av etterspørselen, samt strømprisene på eksportmarkedet. I Norge bruker vi mye strøm til oppvarming på vinteren, men har ikke samme behov som andre europeiske land til å forsyne f.eks. airconditioningsanlegg med strøm på sommeren. Samtidig er det stort potensiale for solenergi i sommermånedene, og det vil trolig gi økt effekt på produksjonen av strøm i sommermånedene etterhvert som solpanelene installeres rundt om i Europa. Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Norge i front med å fjerne fossilbiler

Norge har gått inn for å fase ut fossilbiler innen 2025, som er tidligere enn de fleste andre europeiske land. Men Ap og Høyre vil ikke lovfeste forslaget. Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero. Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030. Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall. Vil ikke lovfeste Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli. – Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han. Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land. – Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land. – Unødvendig Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark. – Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru. At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå. – Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust. Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys. – Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun. (©NTB)

Ny regjering kan skrote klimapakt med EU

Arbeiderpartiet og Senterpartiet nekter å binde seg til planen om å nå klimamålene i fellesskap med EU. Kommer de i regjering, kan kartet bli tegnet på nytt. – Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB. Han vil ikke uten videre stille seg bak ideen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene. En viktig grunn er usikkerhet om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge. Støre sier han ikke har tatt stilling til om en løsning innenfor rammene av EØS er noe han kan svelge. – Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han. Vil ha ny vurdering Hos Senterpartiet er skepsisen mer uttalt. – Vi ønsker ikke å ta stilling til avtalen før vi har et konkret forslag på bordet. Vi forbeholder oss retten til å se både avtalens innhold og avtalens form før vi tar endelig stilling til det, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi– og miljøkomiteen på Stortinget. Hun mener en revurdering av klimasamarbeidet vil være uunngåelig ved et regjeringsskifte. Grunnen er at forutsetningene har forandret seg. Da Stortinget først gikk inn for klimasamarbeid med EU, var premisset at det skulle inngås en bilateral avtale. Den ideen ble umiddelbart skutt ned i Brussel. – Det vi kan stå overfor nå, er noe langt mer enn en bilateral avtale, sier Arnstad til NTB. EØS kan bli utvidet EU-kommisjonens holdning er at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen. Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Det har Norge motsatt seg sterkt. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS. – Jeg tror det kan være en fordel med felles europeisk gjennomføring av klimapolitikken, men jeg ønsker ikke at det skal skje på en slik måte at EU får styringsmulighet over berørte sektorer som transport, landbruk og skogbruk, sier Arnstad. – Det vil i tilfelle bli en utvidelse av EØS, og det vil være uheldig. Men denne avveiningen må vi ta den dagen vi har en avtale på bordet, sier hun. Protokoll 31 Den sittende regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 som et kompromiss. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde Norge til også å godta framtidige reguleringer. Men forslaget har møtt motbør i EU. Kommisjonens eksperter har vanskelig for å forstå hvorfor de skal måtte gi en slik spesialbehandling til Norge. Forhandlingene pågår Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass. Harde forhandlinger pågår i dag mellom medlemslandene om hvordan klimaplanen skal se ut. Utfallet av disse forhandlingene vil også få stor betydning for hvor stramt regimet vil bli i Norge. Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland. (©NTB)