I juli var det 400 færre helt arbeidsløse, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Andelen helt ledige er nå på 2,8 prosent av arbeidsstyrken.
– Det blir flere i jobb og færre arbeidsledige. Vi ser et tydelig bilde av et arbeidsmarked i bedring, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) i en pressemelding.
Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav, falt med 1.300 personer og utgjør nå 3,3 prosent av arbeidsstyrken.
– Arbeidsledigheten fortsatte å falle i juli. Så langt i år har antallet helt ledige falt med mer enn 7.000 personer, justert for normale sesongvariasjoner. Bedringen har kommet over hele landet, også i fylkene som ble hardest rammet av nedturen i oljebransjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i Nav.
Ved utgangen av juli var det registrert 77.400 helt arbeidsledige hos Nav. Det er en nedgang på 10.300 sammenlignet med samme tid i fjor.
Flere langtidsledige
Antallet som har gått ledige mer enn halvannet år øker med 14 prosent fra i juli i fjor, til 7.200. Nesten 8.100 har vært ledige i to år eller mer, noe som er en økning på 4 prosent.
Det er alvorlig både for den enkelte og samfunnet, påpeker Hauglie.
– Vi må unngå at arbeidsledige ender utenfor arbeidslivet selv etter at tidene er blitt bedre. Derfor har regjeringen også satt inn viktige målrettede tiltak for langtidsledige og de unge som er mest sårbare når det er tøffe tak på arbeidsmarkedet, sier statsråden.
Hauglie viser til SSBs tall fra Arbeidskraftundersøkelsen torsdag, som viste en økning i antall sysselsatte.
– Jeg vil rose arbeidsgiverne for at de skaper jobber og ansetter folk. Regjeringen legger til rette for mer jobbskaping slik at flere av dem som står på utsiden kommer seg i arbeid, mener arbeidsministeren.
SSBs tall viste en ledighet på 4,3 prosent.
Færre unge ledige
NAVs tall viser en positiv utvikling for de unge på arbeidsmarkedet. 20.500 personer under 30 år er registrert som helt ledige ved utgangen av juli, noe som er 4.500 færre enn for ett år siden – en nedgang på 18 prosent. Ledigheten er høyest blant folk i 30-årene (3,8 prosent), viser Nav-tallene.
Når det gjelder yrkesgrupper er nedgangen størst innen bygg- og anleggsarbeid (-22) og industriarbeid (-21). Også innen ingeniør- og IKT-fag går ledigheten ned. Ledigheten er høyest innen barne- og ungdomsarbeid, og lavest innen undervisning og akademiske fag.
Rogaland er det fylket som har høyest ledighet, med 4 prosent. Agder-fylkene og Finnmark har en ledighet på 3,3 prosent. Lavest ledighet har Sogn og Fjordane og Oppland, begge 1,6 prosent.
I 2015 svingte oljeprisen mellom 37 og 66 dollar fatet. Det var en enorm nedtur fra året før da oljeprisen var oppe i 114 dollar fatet.
Likevel var det olje og gass som dominerte den norske eksporten også i 2015. Nye tall fra SSB viser at på tross av den ekstreme nedturen med oljeprisen, så omsatte foretak innen bergverk og utvinning for 237,4 milliarder kroner i 2014. Det utgjør hele 40,2 prosent av en total eksport på 590,1 milliarder kroner.
De norske foretakenes eksport domineres av de store selskapene. Ifølge tallene fra SSB sto selskapene med mer enn 250 ansatte for hele 329,3 milliarder (56%) av eksporten, og de fem største selskapene sto for hele 32 prosent. Totalt sto de 20 største selskapene for rett under 50 prosent av den norske eksporten.
IEA og OECD har lagt frem oppdaterte tall for elektrisitetsproduksjonen på verdensbasis, i Europa og for hvert enkelt OECD-land.
De viser en total strømproduksjon på 871,6 TWh i mars måned. Av det utgjorde fossilt brennstoff hele 58,3 prosent, mens atomkraft sto for 18,1 prosent. Fornybare energikilder som vannkraft sto for 18,1 prosent mens geotermisk, vindkraft og solenergi sto for 9,2 prosent.
Tilsvarende tall for Europa viser en total produksjon på 304,5TWh hvorav fossilt brennstoff sto for 49,4 prosent. Deretter kommer atomkraft med 22,5 prosent, etterfulgt av vannkraft med 15,1 prosent og andre fornybare energikilder med 13,0 prosent.
Ifølge denne rapporten utgjør fossilt brennstoff 2,0 prosent av strømkraften som blir produsert i Norge, mens vannkraft utgjør 96,0 prosent. Andre fornybare energikilder utgjør 2,0 prosent. Totalt produserte Norge 12,8 TWh i mars.
Med utgangspunkt i disse tallene produserte Norge 4,2 prosent av strømmen i Europa og 1,5 prosent av strømmen på verdensbasis.
Her kan du laste ned og lese månedsrapporten fra IEA oo OECD om elektrisitetsproduksjonen.
Les også:
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Vannmagasinene fortsetter å øke, og på landsbasis er fyllingsgraden nå oppe i 61,0 prosent. Det er en økning på 6,3 prosentpoeng fra uken før.
Dette betyr også at fyllingsgraden nå er høyere enn hva den pleier å være på denne tiden av året, og det er den i alle elspotområder bortsett fra en.
På østlandet er fyllingsgraden høyest med en vannstand på hele 74,5 prosent.
På sørvestlandet er fyllingsgraden nå oppe i 69,0 prosent.
I midt-Norge ligger fyllingsgraden på 67,4 prosent.
Nord-Norge skiller seg ut fra de andre elspotområdene. Her er fyllingsgraden nå på 46,6 prosent, og det er det laveste nivået for denne tiden av året. Det er likevel en markant økning fra 38,8 prosent for en uke siden.
På Vestlandet er fyllingsgraden nå oppe i 54,4 prosent.
Les også:
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
SSB har lagt frem sin månedlige oppdatering av tallene for salget av petroleumsprodukter, og det inkluderer også prisen på bensin og diesel.
Prisene på bensin og diesel gjorde et prishopp ved årsskiftet. Deler av økningen kan forklares med økte avgifter, men prisene gikk opp mer enn det de skulle tilsi. Deretter har prisene falt jevnt og trutt til og med april, men i mai økte de litt igjen. Ifølge tallene til SSB lå snittprisen for bensin og diesel på henholdsvis 14,38 og 13,06 kroner literen i mai.
Både bensin- og dieselprisen gikk litt opp i mai etter å ha falt sakte nedover tidligere i år.
Snittprisen på bensin har svingt mellom 15,2 og 16,2 kroner literen så langt i år.
Snittprisen på diesel har svingt mellom 14 og 15 kroner i år.
Bensinsalget har falt jevnt og trutt de siste årene. I mai i år ble det solgt 104 millioner liter. Det er mye sammenlignet med resten av året, men det er nok en gang mindre enn samme måned i fjor. Da ble det solgt 105 millioner liter bensin.
Bensinsalget har falt jevnt og trutt de siste årene.
Dieselsalget har derimot økt jevnt og trutt de siste årene, og i mai endte salget på 274 millioner liter. Det er en økning på hele 16 millioner liter sammenlignet med mai i fjor.
Salget av diesel til bilparken har økt jevnt og trutt.
Slik fordeler salget av petroleumsprodukter seg gjennom året. De svarte linjene viser minimums- og maksalget, mens den grønne linjen viser gjennomsnittet. Den røde linjen viser salget så langt i år.
Salget av petroleumsprodukter svinger veldig i løpet av året, men trenden viser at totalsalget har gått ned.
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Når man i Norge diskuterer hva vi skal leve av etter oljen er det få som tar innover seg hvor lukrativt olje og gass har vært og er for landets økonomi. Det er ikke bare å erstatte de totalt 200.000 jobbene som bransjen direkte og indirekte skaper. Tilsvarende jobber i andre bransjer bringer rett og slett ikke inn like mye penger.
Statsminister Erna Solberg har trolig sagt det best da hun sa at «bare ulovlig virksomhet er i nærheten av å være like innbringende som olje og gass«.
VisualCapitalist.com har laget en infografikk som viser hvor mye høyere omsetningen er i olje- og energibransjen sammenlignet med resten av det amerikanske næringslivet.
Oversikten fra VisualCapitalist.com viser at de amerikanske olje- og energiselskapene har en omsetning pr. hode som er dobbelt så høy som neste bransje på listen. Selv IT-gigantene Apple, Facebook og Google (Alphabet) kan ikke hamle opp med olje- og energibransjen.
En gjennomsnittlig omsetning på 1,79 millioner dollar pr. ansatt tilsvarer omtrent 15,2 millioner norske kroner i omsetning pr. ansatt.
Mye av forklaringen ligger selvsagt i at oljebransjen er en bransje som krever massive investeringer, men det fjerner ikke poenget. Olje- og energibransjen er en bransje som involverer store summer, og det skal mye mer til for å erstatte en oljejobb enn bare å skape en ny i en tilfeldig annen bransje.
Her kan du se informasjonsgrafikken og lese mer om tallene for det amerikanske næringslivet.
Olje- og gassbransjen er en pengemaskin for AS Norge, og den norske økonomien ville ikke gått rundt hvis det ikke var for de enorme inntektene fra Norges offshorevirksomhet. Samtidig har det vært en tøff periode for bransjen, og den er ennå ikke over.
Oljeprisen er nå høyere enn i fjor, men skatteinntektene fra olje- og gassbransjen synker fortsatt.
I en oversikt fra SSB kommer det frem at Norge så langt i år har dratt inn 410,9 milliarder kroner i skatteinntekter. Av dette utgjør ordinær skatt på petroleum 6,8 milliarder mens særskatt på utvinning av petroleum utgjør 11,0 milliarder kroner.
På samme tid i fjor var disse skatteinntektene på henholdsvis 8,8 og 13,8 milliarder kroner, og året før (2015) lå de på henholdsvis 17,2 og 28,7 milliarder kroner. Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen har således falt med totalt 28,1 milliarder kroner.
Det gjenstår fortsatt mye av året, og olje- og gassbransjen bidrar fortsatt med enorme beløp til statskassen, men det er urovekkende at skatteinntektene fra Norges mest lønnsomme bransje fortsetter å falle så kraftig.
Les også:
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for den norske handelen med utlandet. De viser at vi importerte varer for 59,2 milliarder, mens vi eksporterte for 66,9 milliarder kroner.
– Utførselen av råolje utgjorde 18,1 milliarder kroner i mai – 16,6 prosent mer enn i samme måned i fjor. Både økt pris og volum bidrar til å trekke opp verdien. Det ble eksportert 43,2 milliarder fat råolje til en gjennomsnittlig pris på 420 kroner fatet, skriver SSB.
Dette betyr at oljen ble solgt til en pris som er hele 24 kroner lavere enn det regjeringen legger til grunn i sitt reviderte statsbudsjett. Der forventer de at oljen i snitt vil dra inn 444 norske kroner fatet.
Nå i juni har oljeprisen falt ytterligere.
I perioder selger Norge mer gass enn olje, men slik var det ikke i mai. Da eksporterte vi naturgass for 13,1 milliarder kroner.
Totalt sto olje- og gasseksporten for 46,7 prosent av Norges eksport i mai.
Revidert statsbudsjett forutsetter en oljepris på 444 kroner fatet (grønn linje). Det er markant høyere enn de 425 kronene som lå til grunn i det opprinnelige statsbudsjettet for 2017 (rød linje).
Les også:
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
enerWE tok en runde med Ruter for å høre hvor mye strøm trikkene og t-banene brukte. Det var mye totalt sett, med et årlig strømforbruk på hele 467 GWh. Fordelt på 106 millioner turer med t-banen og 53 millioner trikketurer kom imidlertid strømforbruket ned på henholdsvis 0,15 kWh og 0,12 kWh for hver kilometer t-banen og trikken fraktet én passasjer.
Kollektivtransporten generelt, og de strømforbrukene trikkene og t-banene spesielt, er gode miljøvennlige transportmidler. Ved å samle mange passasjer på hver vogn blir det en effektiv utnyttelse av energien som brukes. At dette er bedre for miljøet enn at hver enkelt kjører en forurensende bensin- eller dieselbil er helt opplagt, men vi var også nysgjerrig på hvordan elbilene kommer ut i en slik sammenligning.
– Vi pleier å bruke 0,2 kWh per km som et snitt for alle typer elbiler over hele året. Litt høyere for større elbiler og litt lavere for mindre elbiler. Kjørestil, hastighet, temperatur, vann/snø i kjørebanen og topografi påvirker også, sier Petter Haugneland, kommunikasjonsleder i Norsk elbilforening til enerWE.
Dette betyr at elbilene bare bruker litt mer energi enn trikkene og t-banene.
Samtidig ser vi at flere elbiltester viser til et strømforbruk som ligger under dette, og sånn sett kan elbilene konkurrere med kollektivtransporten om å være mest energieffektiv.
– 0,12 er mulig under ideelle forhold, men 0,2 er nok nærmere faktisk forbruk. Akkurat som fossile biler har høyere forbruk enn oppgitt fra europeisk testsyklus, sier Haugneland.
Det skal imidlertid ikke så mye til før elbilene blir en mer energieffektiv måte å transportere personer. Alt som trengs er at de tar med seg en passasjer.
– Med samkjøring blir forbruk per personkilometer halvert med bare en passasjer, sier Haugneland.
På den annen side har elbilene en opplagt fordel for de som kjører den. Trikken og t-banen kan ta passasjerene fra en stasjon til en annen, mens en elbil kan kjøre fra der personen er til dit personen skal. Det gir en fleksibilitet som kollektivtransporten ikke kan konkurrere med.
Samtidig er det et fortrinn som kun fungerer nettopp fordi veldig mange bruker kollektivtransporten.
– I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Skulle alle disse kjørt elbil hadde ingen kommet fram på grunn av kø, sier Gro Feldberg Janborg, kommunikasjonssjef i Ruter til enerWE.
Elbiler, trikker og t-baner drives alle av strøm, og i motsetning til mange andre land har Norge et kraftnett med 100 prosent fornybar energi. Vi importerer riktignok strøm fra våre naboland av og til, og ettersom de bruker kull, atomkraft og tildels gass i tillegg til vind- og solenergi kan deler av strømbruken komme fra forurensende energikilder.
Her er det imidlertid verdt å få med seg at Norge takket være vannkraftens fleksibilitet kan styre kraftproduksjonen slik at vi kan produsere mer når strømmen er dyr og mindre når den er billig ved å justere hvor mye vann som slippes gjennom vannkraftverkene. Strømmen i våre naboland er da også typisk billigst når det er mye vind eller mye sol. Dermed vil vi som regel importere strøm når det er overskudd av fornybar energi i det internasjonale kraftnettet.
Vi kan dermed slå fast at uansett hvordan man ser på det, så er både elbilen og kollektivtransportens trikker og t-baner gode miljøvennlige alternativer.
Les også:
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Strøm er en energikilde som de fleste tar for gitt i dagens teknologiske samfunn. De siste årene har noen begynt å interessere seg for hvor den kommer fra etterhvert som solenergi har blitt et spennende tema som mange snakker om, men fortsatt er det slik at folk stort sett tar den for gitt og ikke tenker over den annet når de sitter og betaler strømregningen sin.
Norge er en energinasjon med en ganske så unik strømsituasjon. Vi har for alle praktiske formål et kraftnett med 100 prosent fornybar energi. Mesteparten av dette kommer fra vannkraftverkene, mens noe kommer fra vindkraft og varmeenergi.
Ser vi på strømbruken i Norge, ser vi at omtrent to tredjedeler (64,9%) går til alminnelig kraftforsyning mens litt over en fjerdedel (28,9%) går til kraftintensiv industri. Den siste delen (6,3%) går til elektrisert utvinning av råolje og naturgass (6,3%).
Dette sier oss imidlertid ikke så mye, og for å sette det litt i perspektiv har vi sett litt på hvor mye strøm som faktisk brukes av en tjeneste som mange av oss bruker i det daglige. Vi tok derfor kontakt med Ruter for å høre litt om hvor mye strøm trikkene og t-banene i Oslo og Akershus bruker.
Gro Feldberg Janborg er kommunikasjonssjef i Ruter. Hun forteller at trikkene og t-banene totalt brukte hele 467 GWh med strøm i 2016.
Det er ganske mye, og en titt i NVE’s nye database med oversikt over de 1893 norske vannkraftverkene viser at det tilsvarer hele kraftproduksjonen til Norges 77. største vannkraftverk.
Selv om totalforbruket er høyt, blir det relativt lite når man bryter det ned på antall passasjerer.
– I 2016 var det totalt 350 millioner påstigninger i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. 106 millioner av disse var med T-banen og 53 millioner påstigninger var med trikken, sier Feldberg Janborg.
Dermed kan vi se på på hvor mye strøm som må til for å frakte én person én kilometer med t-banen.
– På T-banen har en helt ny vognpark bidratt til en nedgang i energibruken per personkilometer. Fra 2015 til 2016 har energibruken per personkilometer vært konstant, på rundt 0,15 kWh, sier Feldberg Janborg til enerWE.
Det tilsvarer omtrent strømforbruket til en TV i én time.
T-banen bruker omtrent 0,15kWh for hver kilometer den frakter én passasjer.
Trikken bruker litt mindre strøm enn t-banen, men det er ikke fordi den er mer effektiv.
– Som resultat av en aldrende vognpark klarer vi ikke å kjøre veldig mye mer, men passasjertallet øker stadig. Dette medfører at energibruken per personkilometer stadig synker, fra 0,23 kWh i 2007 til 0,12 kWh i 2016, kWh, mens den i 2008 var 0,20 kWh, sier Feldberg Janborg.
Trikkens strømforbruk pr. passasjerkilometer har falt fra år til år, men det er ikke fordi den har blitt mer effektiv. Nedgangen skyldes at den får flere og flere passasjerer å fordele strømforbruket på.
Mange har sikkert hørt om Ruters ambisjoner med elbusser, men de har ikke kommet i gang ennå.
– Høsten 2017 igangsettes tester med seks ulike batterielektriske busser, sier Feldberg Janborg.
Les også:
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
