På enerWE Communication Conference som enerWE arrangerte på Lillestrøm onsdag 10. mai holdt analysesjef Thina Saltvedt et foredrag om den norske gassen, og hun tok utgangspunkt i at mediene skrev mye om oljeprisen, men lite om gassprisen.
Hun mente det ikke bare var pressens skyld, og viste til at problemet starter allerede med navnet til olje- og energidepartementet.
– Hva heter ministeriet? Allerede her ser vi hva det legges vekt på, sier Saltvedt.
I flere av fjorårets måneder var faktisk de norske gassinntektene større enn oljeinntektene. Slik har det også vært hittil i år.
– Faktisk utgjør gassen rundt 28 prosent av verdens totale energiforbruk, og det er verdens tredje største energikilde etter olje og kull, sier Saltvedt.
Hun gjorde også et poeng av at det nå er store endringer på gang i konkurransesituasjonen til oljen, og det er med på å gjøre gassen viktigere.
– Olje har ikke hatt noen særlig konkurranse frem til nå. Transport begynner å endre seg mye, og det går raskt. Vi kommer til å se en stor endring innenfor transportsektoren. Transportsektoren har vært helt avgjørende for oljeetterspørselen. Det har gjort at verden er helt avhengig av olje, men det er i ferd med å skifte, sier Saltvedt.
Saltvedt trekker frem transportsektoren som avgjørende for fremtiden til både olje og gass.
– Transportsektoren utgjør en veldig stor del av oljesektoren. Dette er en reell trussel mot oljeforbruk i verden, men det er også en mulighet. Hvis dette fører til store endringer i transportsektoren, så er det noe vi må ta innover oss. Hvis ikke politikerne bestemmer, så vil markedet ordne det selv. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo så vil det være en stor utfordring for olje og gass i løpet av neste tiår, sier Saltvedt.
Hun ser på naturgass og gasskip som en mulig løsning for Norge på dette området.
– Norge er faktisk ledende på dette. Det hører vi lite om, men dette er superspennende, sier Saltvedt.
Etter foredraget tok enerWE et videointervju med Saltvedt, og spurte mer om gassen og gasskip.
– Det vi ikke har fokusert så mye de siste årene er at inntektene fra gass har vært omtrent like store som oljen. Det er det nok mange som glemmer. Det har vært mest fokus på olje historisk sett i Norge, sier Saltvedt.
Saltvedt mener bransjen ikke har lykkes med å selge inn gassen som et grønnere alternativ enn for eksempel kull.
– Gass har lenge prøvd å selge seg inn i Europa som en brobygger til det grønnere samfunnet, og man har ikke lykkes helt med det, sier Saltvedt.
Hun peker på at det er usikkerhet knyttet til hvor mye mer miljøvennlig gassen egentlig er, og viser blant annet til problemene med methan-utslipp.
– Jeg tror gassen hadde vært tjent med å selge seg inne med en mer positiv vinkling. Man har kanskje klaget litt for mye over subsidier til grønnere energi. Det tror jeg ikke man skal klage på, sier Saltvedt.
Hun mener det er bedre muligheter for en god grønn gasshistorie innen skipsfarten.
– Norge er ledende på å utvikle dette med gasskip. Nå kommer det strengere regler for utslipp fra transportsektoren til havs. Det gir Norge en spennende mulighet, sier Saltvedt.
Her mener hun at Norge har naturlige fortrinn fra vår lange offshoreerfaring som kan komme godt med.
– Mitt råd er å fokusere på de mulighetene vi har for gassektoren til å selge seg inn i det grønne skiftet som noe positivt, og det mener jeg transportsektoren til havs burde være en god mulighet til, sier Saltvedt.
Les også:
#DenNyeOljen kåret til årets bransjeambassadør
Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen
SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for handelsbalansen, og de viser en god utvikling takket være høyere inntekter fra eksport av olje og gass.
– I april utgjorde eksporten 66,2 milliarder kroner, 7,5 prosent mer enn i april 2016. Økte inntekter fra sokkelvarer som olje og naturgass bidro til et solid handelsoverskudd i april, skriver SSB.
Handelsoverskuddet endte på 22,2 milliarder kroner i april, og det er en tilnærmet dobling fra året før.
Den kraftige økningen skyldes i hovedsak økte priser for olje og gass, og kommer på tross av at fastlandseksporten i samme periode ble redusert med 812 millioner kroner. Det var også en nedgang i vareimporten.
– Eksportverdien for råolje utgjorde i april 19,2 milliarder kroner, over 30 prosent mer enn i samme måned et år tilbake. Fordi antall eksporterte fat råolje var omtrent som i april i fjor, skyldes veksten prisoppgang på nær 100 kroner per fat, skriver SSB.
Les også:
Olje og gass sto for 49,8 prosent av Norges eksport i mars
Prisfall på olje og gass ga laveste handelsoverskudd på 17 år
I går, torsdag 11. mai, la regjeringen frem revidert statsbudsjett. Der justerte de på budsjettet, og fokus lå på hvem som fikk mer penger, samt at regjeringen nå legger opp til å bruke 4,7 milliarder kroner mindre.
Som vanlig er det lite fokus på selve inntektene. De tas stort sett for gitt, og det ble opp til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass å fortelle at det reviderte statsbudsjettet faktisk viser at olje- og gassbransjen bidrar med hele 54 milliarder ekstra kroner i år. Hadde en slik ekstrainntekt kommet fra en hvilken som helst annen bransje hadde det vært toppsak i alle nettaviser og det hadde dominert enhver nyhetssending, men slik er det ikke når det kommer fra olje- og gassbransjen.
Inntektene har uansett veldig mye å si for budsjettet, og noen små justeringer av prognoser kan gi store utslag. Når enerWE leter i budsjettet ser vi at regjeringen har oppdatert forventningen om årets oljepris fra 425 til 444 kroner pr. oljefat.
I det opprinnelige statsbudsjettet ble det lagt til grunn en forventning om at oljeprisen i år i snitt ville ligge på 425 kroner fatet. Da budsjettet ble lagt frem så det ikke så lovende ut, men i tiden frem til jul løftet oljeprisen seg ganske kraftig. Den så også ut til å holde seg stabilt lenge i år, og frem til helt nylig holdt den seg godt over 425 kroner.
I dagene før fremleggelse av revidert statsbudsjett svingte den imidlertid over og under 425 kroner.
Grafen viser oljeprisen omregnet til norske kroner hittil i år. Den røde streken viser forventet oljepris i det opprinnelige statsbudsjettet, mens den grønne viser den oppdaterte prisforventningen i det reviderte statsbudsjettet.
Sånn sett kan det se ut til at departementet har vært uheldig med timingen for når de valgte å jekke opp forventet oljepris.
Når enerWE spør finansdepartementet om hvordan de har kommet frem til sin oppdaterte prisforventning, får vi høre at de har tatt utgangspunkt i prisene i terminmarkedet.
– Det er prisene i terminmarkedet i begynnelsen av mai, samt dollarkursen på samme tidspunkt, som ligger til grunn for anslaget på råoljeprisen, skriver finansdepartementet i en epost til enerWE.
437 kroner neste år
Interessant nok forventes det i revidert statsbudsjett at oljeprisen vil falle igjen neste år. Der anslår de at den i snitt i 2018 vil ligge på 437 kroner fatet neste år
– At prisanslaget neste år er lavere enn i år følger av forløpet på terminpriskurven (markedet forventer en liten nedgang), skriver finansdepartementet i sitt svar.
Da SSB la frem sine prognoser for oljeprisen i desember i fjor, kom de frem til at den ville ende på 451 kroner i år og 464 kroner neste år. Sånn sett har regjeringen lagt seg under SSB’s forventninger.
Snittpris på 458,08 kroner
Hittil i år har oljeprisen ligget på 458,08 kroner fatet, og den ligger dermed gått over regjeringens oppdaterte forventning og også SSBs anslag. I vår siste månedlige oppdatering om oljeprisens utvikling kom vi frem til at den høye oljeprisen har ført til at oljeinntektene lå ca 5 milliarder kroner foran skjemaet. Regjeringen har dermed litt å gå på før den lave oljeprisen eventuelt ødelegger regnestykket.
Forskjellen på en gjennomsnittlig oljepris på 425 eller 444 kroner er imidlertid betydelig, og det vil gi store utslag for Norges inntekter.
– En enkel virkningsberegning for betydningen av endringer i oljeprisen indikerer at dersom oljeprisen i 2017 blir 10 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017, gir det en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm. Ved en eventuelt lavere oljepris anslås virkningen å bli den samme, men med motsatt fortegn, har Finansdepartementet forklart til enerWE.
Med det som utgangspunkt kan vi anslå at forskjellen mellom det opprinnelige anslaget på 425 og det reviderte anslaget på 444 kroner fatet vil utgjøre ca 8,17 milliarder kroner. Altså markant mer enn de 4,7 milliardene som Regjeringen reduserer bruken av oljepengene med.
Les også:
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Solenergi er en ung og lovende teknologi, og forventningene er enorme. Utviklingen går fort, men det er fortsatt fra et relativt lavt nivå.
I dag ble Solenergidagen arrangert på Ingeniørenes hus i Oslo, og enerWE var tilstede for å fange opp hva som skjer i denne delen av energibransjen. Der fortalte Øystein Holm fra Multiconsult om arbeidet han gjør som en del av IEA PVPS task 1 gruppen, samt at han presenterte status og trender for solenergien.
– I fjor gikk markedet opp til 75GW, og det har skjedd de siste ti årene, sier Holm.
Av dette står Kina alene for over 34 prosent, mens USA følger på andre og tredjeplass med henholdsvis 14,7 og 8,6 prosent.
– Kina har seilt opp som den største produsenten, men også den største installatøren av solceller, sier Holm.
Han viste til at Asia har tatt over markedet med 60 prosent av kapasiten.
Selv om det har gått fort å komme opp i 75GWh er det fortsatt et godt stykke igjen til andre mer etablerte energiteknologier. Utviklingen har imidlertid gått raskt nok til at det begynner å gi ordentlig utslag i kraftstatistikken til stadig flere land.
– Nå begynner det å bety en god del for strømforsyningen i en del land, sier Holm.
Hvorvidt man er positiv eller avventende innstilt til solenergi kan i relativt stor grad avgjøres av hva man tror om hvor fort utviklingen kommer til å gå fremover. Her spiller IEA (International energy Agency) en viktig rolle. Deres prognoser tillegges stor vekt av blant annet olje- og gassnæringen.
Solentusiastene er imidlertid ikke like begeistret, og mener stort sett at de underslår hvor fort solenergi og annen fornybar kraft faktisk vokser.
Som en del av IEA PVPS task 1 gruppen er Holm på en måte en del av systemet, men han har ikke støttet IEA-prognosene.
– Vi har formidlet norsk kritikk mot IEAs prognoser. De har systematisk undervurdert utviklingen år etter år, forteller han.
Han tilskriver det konservative holdninger, og tror ikke det ligger noe mer enn det bak det han og solenergibransjen mener er konsekvent undervurdering av solenergien.
Solenergien har så langt vært avhengig av subsidier for å lokke frem investeringer, og slik vil det nok fortsette en stund til. Det har likevel kommet noen prosjekter som ikke er avhengig av støtte.
– I økende grad er markedene selvdrevet og ikke insentivdrevet, forteller Holm.
Dette skyldes i stor grad en kraftig kostnadsreduksjon i kombinasjon med prosjekter som med iverksettelse noen år frem i tid.
Norge ligger imidlertid litt etter resten av Norden i dette markedet.
– Danmark har et 70MWh market, vi har 11MWh i Norge. Tidsmessig ligger vi omtrent fem år bak Sverige i utviklingen, sier Holm.
Han ser imidlertid flere lyspunkter.
– 8 av de 10 største solanleggene ble installert i fjor, sier Holm.
Les også:
Ikea vurderer å selge solcelleløsninger i Norge
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
NVE har lagt ut sin ukentlige status for kraftsituasjonen, samt oppdatert tallene for fyllingsgraden i vannmagasinene.
Der slår de fast at både forbruket og produksjonen av strøm gikk kraftig ned i forrige uke.
– I uke 18 gikk den gjennomsnittlige temperaturen opp over hele landet. Sammen med fridagen 1. mai førte det til at forbruket gikk ned med 15 prosent. Resten av Norden hadde også den samme forbruksutviklingen, skriver NVE.
– Nedgangen i etterspørselen etter kraft i Norden kombinert med en økning i vindkraftproduksjonen medvirket til lavere kraftpriser. Dette bidro til en reduksjon i den norske kraftproduksjonen på 552GWh, tross høyere tilsig, skriver NVE.
Samtidig fortsetter fyllingsgraden i vannmagasinene å falle.
– Ved utgangen av uke 18 var fyllingsgraden i norske magasin 28,6 prosent, skriver NVE.
Dette er en nedgang på 0,9 prosentpoeng fra uken før.
Fyllingsgraden fortsetter å falle. Nå ligger den litt lavere enn den pleier, men den er fortsatt godt innenfor normalområdet.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarande tidspunkt for årene 1990-2016 var 34,9 prosent, og minimumverdien 19,4 prosent, skriver NVE.
Fyllingsgraden varierer veldig mellom de fem elspotområdene.
Høyest magasinfylling hadde Vest-Norge med 38,3 prosent, mens Sørøst-Norge hadde lavest fylling med 22,2 prosent. Midt- og Nord-Norge hadde en fyllingsgrad på 29,1 prosent, skriver NVE.
Les også:
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Nå er fyllingsgraden under 30 prosent
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
På enerWE Communication Conference som blir arrangert på Lillestrøm i dag var Øistein Johannesen fra Statoil tilstede for å fortelle om Statoil og bransjens kommunikasjonsutfordringer. Johannesen er kommunikasjonssjef for Norsk Sokkel i Statoil, og har mye å bryne seg på i dagens samfunnsdebatt.
Han valgte en linje der han påpekte at bransjen har et kommunikasjonsproblem, og at de har undervurdert folkeopinionen.
– Distansen til oss har blitt mye større. Vi har blitt profesjonelle kommunikasjonshus som oppleves som en mur, sier Johannesen.
Han påpekte samtidig at bransjen ikke måtte gjøre tabben å gå rett i angrep på de som uttaler seg kritisk. Johannesen mener at det er noen få som er for full stans, men at de fleste har et fornuftig syn på bransjens viktighet selv om de er kritiske.
– Olje- og gassindustrien er enormt viktig. Det tror jeg alle skjønner, sier Johannesen.
Han mener at bransjen burde tatt kommunikasjonsspørsmålet på alvor på et mye tidligere tidspunkt.
– Vi er ikke flinke nok til å anerkjenne at det er forskjellig syn på vår industri. Vi går rett i skyttergraven og pøser på med motargumenter. Vi burde nok brukt mer tid på å forstå hva som egentlig ligger bak kritikken vi får. Der tror jeg at vi som industri har bommet, sier Johannesen.
Samtidig klarte han ikke å dy seg fra å komme med noen stikk i form av en vitsetegning der en klimaaktivist protesterer samtidig som vedkommende er kledd opp med produkter som kun er tilgjengelige som en følge av at det utvinnes olje og gass.
– Olje og gass er en del av problemet, men må bli en del av løsningen, sier Johannesen.
– En av de store kommunikasjonsutfordringene jeg tror vi virkelig har bommet på er at folk ikke forstår hva vi bruker olje og gass til i dag, sier Johannesen.
Han påpekte at oljen og gassen brukes til mye mer enn bare drivstoff for biler, båter og fly.
– En mobiltelefon inneholder omtrent 40 prosent olje og gass, og det trengs to liter olje for å lage tastene på et PC-tastatur, mens en vanlig sofa trenger ca 60 liter olje, sier Johannesen.
Han la også til at 80 prosent av medisiner og kosmetikk er helt avhengig av olje og gass, samt at kunstgjødsel lages som følge av bruk av naturgass.
Johannesen påpekte at alt tyder på at transportsektoren i stor grad vil bli elektrifisert, og at det vil gå utover olje- og gassetterspørselen. Han mente imidlertid at det ville veies opp av annen bruk som vil føre til økt etterspørsel totalt i årene fremover.
Johannesen mener det blir helt feil at den norske klimadebatten har blitt en slags for eller mot olje- og gassbransjen.
– Det er så fortvilende at debatten er så svart/hvitt som den er i Norge. Den er altfor viktig til det, sier Johannesen.
Han påpekte også at olje- og gassbransjen har et langsiktig perspektiv, og at den gjennom historien har vist seg i stand til å klare det som mange på et tidspunkt har sagt at var umulig.
– Undervurder aldri norsk sokkel og hva norsk olje og gassbransje er i stand til, sier Johannesen.
