Det var 120.000 arbeidsledige i februar, ifølge sesongjusterte tall fra SSB. Det tilsvarer 4,3 prosent av arbeidsstyrken, opp 0,1 prosentpoeng fra januar.
Ifølge E24 hadde Nordea og Handelsbanken på forhånd ventet at ledigheten skulle ligge uendret på 4,2 prosent, mens Bloomberg hadde estimert 4,3 prosent, ifølge Dagens Næringsliv.
Fra november 2016 til februar 2017 gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten ned med 0,4 prosentpoeng, eller 11.000 personer. Nedgangen er innenfor feilmarginen i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
Antall registrerte arbeidsledige og folk på ordinære tiltak hos Nav gikk ned med 3.000 personer i tilsvarende periode, ifølge SSB.
Siden årsskiftet 2014/2015 har det bare vært små endringer antall sysselsatte, men samtidig økte befolkningen i aldersgruppen 15–74 år. Dermed har sysselsettingsprosenten gått ned, fra 68,5 prosent i januar 2015 til 66,9 prosent i februar i år.
Olje- og gassbransjen fortsetter å bidra med negative sysselsettingstall.
– På årsbasis viser Arbeidskraftundersøkelsen fortsatt nedgang i tallet på sysselsatte i olje- og gassutvinning, hvor det ble om lag 13 000 færre fra 1. kvartal 2016 til 1. kvartal i år, skriver SSB.
Norges kraftproduksjon er så og si utelukkende fornybar, og 96,3 prosent av strømmen kommer fra vannkraftverkene. Resten kommer fra solenergi, vindkraft og varmekraft.
Foruten den store fordelen at vannkraften er fornybar og dermed veldig miljøvennlig, har den også en fantastisk egenskap i form av at produksjonen kan skrus opp og ned i tråd med etterspørselen. Sånn sett kan vannmagasinene ses på som naturlige batterier som lagrer strømmen, og som kan ta den i bruk ved behov. Forutsetningen er at vannmagasinene har nok vann, og dette avhenger av blant annet nedbør og snøsmelting.
Hver uke oppdaterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin oversikt over hvor stor fyllingsgraden på vannkraftverkene er. I dagens rapport kommer tallene for forrige uke, uke 16.
Den viser at fyllingsgraden for hele landet nærmer seg 30 prosent, av det som totalt sett utgjør en magasinkapasitet på 84,3 terawatt timer.
– Gjennom uken uken gikk fyllingsgraden ned med 1,8 prosentpoeng, mot en nedgang på 0,8 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige statusoppdatering.
Dette er under medianverdien for tilsvarende tidspunkt, men godt over bunnoteringen på 17,3 prosent. Ser vi på tallene i historisk perspektiv ser vi også at fyllingsgraden ligger omtrent på snittet for denne tiden, og at fyllingsgraden trolig begynner å øke igjen en av de nærmeste ukene.
De svarte linjene viser høyeste og historisk laveste målte fyllingsgradene. Den grønne linjen viser medianverdien, mens den røde streken viser utviklingen så langt i år.
Det norske strømmarkedet er delt inn i 5 spotområder:
NO1: Østlige deler av østlandet fra Buskerud og nordover
NO2: Sørlig del av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland og sørlige del av Hordaland
NO3: Nordre og vestre del av Sogn og Fjordane, deler av Oppland, Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene
NO4: Resten av Nord-Trøndelag og Nord-Norge
NO5: Midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn
NVE-statistikken viser magasinstatusen for disse regionene. Inndelingen brukes også til å vise import og eksport av strøm på tvers av de norske regionene, samt strømutveksling mellom de norske regionene og utlandet.
Ser vi nærmere på fyllingsgraden i de forskjellige regionene ser vi at det er store variasjoner i fyllingsgraden, men at de alle ligger omtrent på normalnivået for denne tiden av året.
enerWE ser for tiden nærmere på forskjellige deler av det norske strømmarkedet, og jobber blant annet med en sammenstilling av statistikkene for strømproduksjon, strømforbruk, strømpriser og import/eksport av strøm. Dette vil bygge videre på statistikken for fyllingsgraden som er presentert i denne artikkelen.
Aker Solutions forteller i en pressemelding at de har vunnet det de beskriver som strategisk viktige kontrakter for konseptstudier innen karbonfangst på Yara’s fabrikk på Herøya og Norcem’s produksjonsanlegg i Brevik.
Norcem og Yara er to av tre selskaper som får midler fra staten for å bygge og drifte full-skala karbonfangst.
– Perfeksjonering av karbonfangst er nøkkelen til å nå de globale klimamålene, sier Luis Araujo, administrerende direktør i Aker Solutions.
Aker Solutions har tidligere utført omfattende testing med et pilotprosjekt på fabrikken i Brevik. Resultatene var såpass lovende at Norcem valte Aker Solutions’ teknologi til et potensielt anlegg på sementfabrikken.
I jobben for Norcem skal Aker Solution designe en karbonfangstfabrikk som er integrert med sementfabrikken. Det inkluderer en prosess for å gjøre CO2 om til flytende stoff, samt fasiliteter som kan brukes til frakt. Fabrikken vil ha en kapasitet på omtrent 400.000 tonn CO2 i året.
På Yara skal de utvikle en karbonfangst for gass som også inkluderer å gjøre CO2 flytende. Begge konseptstudiene skal ferdigstilles innen september i år.
– Aker Solutions kan nå tilby karbonfangstfabrikker til lavere pris og med mindre energibruk ved hjelp av en ny miljøvennlig løsning, sier Oscar Graff, sjef for Aker Solutions karbonfangstsatsing.
Det gjenstår imidlertid å se hvor vellykket karbonfangst blir. I en større Fritt Ord-støttet reportasje har enerWE sett nærmere på Klemetsrudanlegget i Oslo, og snakket med miljøvernorganisasjonene. De er uenige om hvorvidt det er en god idé eller ikke.
Les også: Greenpeeace: – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor
SSB har nå lagt frem nye offisielle tall for av bensin og diesel, samt for offisielle gjennomsnittspriser. De viser at bensinsalget fortsetter å falle, mens dieselsalget stiger videre.
Totalt ble det solgt 86 millioner liter bensin, med 5,5 prosent fra 91 millioner i mars i fjor. Dieselsalget økte samtidig med 9,3 prosent fra 248 millioner liter i mars i fjor, til 271 millioner liter i mars i år.
Prisene har også gått opp, og de har gått mer opp enn hva avgiftsøkningen fra nyttår skulle tilsi.
En liter bensin kostet i snitt 14,61 kr i mars, mens dieselen hadde en snittpris på 13,50 kroner. Tilsvarende priser i fjor var 13,41 kroner for bensin og 11,86 kroner for diesel. Det betyr en prisøkning på 1,20 kroner på bensin og 1,64 kroner på diesel.
Sammenlignet med måneden før, hadde imidlertid både bensin og diesel en liten prisnedgang på henholdsvis 26 og 30 øre pr. liter.
Prisene på bensin og diesel økte mer enn avgiftsøkningen skulle tilsi ved årsskiftet. Den siste måneden har imidlertid prisen falt noe.
Les også:
Norge har verdens nest høyeste bensinpris
Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel
Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift
Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen
Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
SSB har lagt frem eksport- og importtallene for mars i år.
Økningen fra mars i fjor var ganske formidabel. Totalt økte eksporten med 29 prosent, og for råolje og naturgass var økningen på henholdsvis 50,7 og 29,3 prosent.
Millioner kroner
Økning
Total eksport
79.707
29 %
Råolje
18.216
50,7%
Naturgass
21.023
29,3%
Naturlige gasskondensater
493
26,9%
Skip og oljeplattformer
1.210
1820,6%
Fastlandseksport
38.764
17,4%
Fisk
8.814
19,4%
Det er også verdt å merke seg at råolje, naturgass og naturlige gasskondensater sto for hele 49,8 prosent av Norges eksport i mars,
I mars importerte Norge varer og tjenester for 56.987 millioner kroner. Dermed endte Norge med et overskudd på 22,7 milliarder kroner i overskudd på handelsbalansen.
Mars ble også nok en måned der gassinntektene var større enn oljeinntektene. Totalt eksporterte Norge olje for 18,2 milliarder, og naturgass for 21,0 milliarder kroner.
Arbeiderpartiet har sitt landsmøte denne helgen, og i den anledning samlet fagforeninger i Fellesforbundet og Industri Energi sine medlemmer til en markering for å støtte den norske olje- og gassindustrien.
– Den norske olje- og gassnæringen er ikke bare den viktigste økonomiske bærebjelken i vår velferdsstat, den er også den tyngste kompetanse-, teknologi og innovasjons-”fabrikken” i Norge, skriver arrangøren i sin invitasjon.
Hovedtalerne var Jørn Eggum i Fellesforbundet og Frode Alfheim i Industri Energi.
De gjorde et poeng av at dette var en forsamling arbeidere som ville fremheve det viktige bidraget som bransjen bidro med av inntekter til den norske stat, men at de ikke var motstandere av klimakampen og målene som er satt i Paris-avtalen. Tvert imot viste de til at tidligere konsekvensutredninger har tatt hensyn til miljøet, og at de har ført til utvinning når det har vært vurdert som trygt nok og at de har ført til at det ikke ble utvinning i andre tilfeller.
Nå håper de at Arbeiderpartiet på sitt landsmøtet ikke skal gi mer etter enn det som det er åpnet for i det foreslåtte kompromisset om konsekvensutredning av LoVeSe.
SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for de månedlige skatteinntektene.
Totalt sett ser det ikke så verst ut, men en økning på 2,1 prosent fra samme periode i fjor. Etter at årets første kvartal er unnagjort, har staten dratt inn totalt 235,6 milliarder kroner, opp fra 230,8 milliarder kroner på samme tid i år.
Det skjer på tross av at skatteinntektene fra utvinning av olje og gass har falt kraftig. Så langt i år viser postene «Ordinær skatt på utvinning av petroleum» og Særskatt på utvinning av petroleum» en nedgang på henholdsvis 20,4 og 17,2 prosent. Nedgangen kommer på toppen av fjorårets nedgang som var på hele 49,1 og 52,3 prosent.
Dermed ender skatteinntektene på utvinning av petroleum på 3,5 milliarder kroner, mens særskatten utgjør 5,7 milliarder kroner.
Merk at disse tallene ikke viser alle skatteinntekter som olje- og gassbransjen bidrar med. De viser kun den delen av skatteinntektene som kommer direkte fra inntekter på petroleumsutvinning or rørledningstransport, samt særskatten. Det er likevel skremmende å se at inntektene har falt fra henholdsvis 8,7 og 14,4 milliarder i første kvartal 2015 til 3,5 og 5,7 milliarder kroner i årets første kvartal.
KOMMENTAR av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i enerWE.
Jeg har nå jobbet i enerWE i litt over et halvt år, og det har vært en spennende tid der jeg har måtte sette meg inn i det som må sies å være Norges viktigste bransje. Samtidig er det en bransje som står overfor store utfordringer, og det er store beslutninger som nå må tas av våre folkevalgte politikere. Det blir ikke lett. Dilemmaet er stort og komplisert, og konsekvensene blir enorme uansett hva politikerne våre ender opp med å beslutte.
På den ene siden er olje og gass vår viktigste inntektskilde som selv i et dårlig år som i fjor bragte inn 233 milliarder kroner til statsbudsjettet. Det er nok til å betale for helsevesenet, forsvaret og landets høyere utdanning.
Uten disse inntektene blir det enten massive kutt i velferdsstaten og/eller massiv økning av skatter og avgifter.
På den andre siden er olje og gass forurensende energikilder som i utvinningen alene stod for 53,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i løpet av et år. Det gjør olje- og gassbransjen til Norges største kilde til CO2-utslipp, noe som er en stor utfordring for Norges arbeid med å innfri målene i Paris-avtalen.
Hvis Norge ikke skal kutte velferden må vi fortsette å tjene masse penger på oljen, men da fortsetter vi å forurense. Hvis vi ikke kutter oljen klarer vi ikke å nå klimamålene.
Alle vil ha velferd og alle vil ha et godt miljø, men hvordan skal vi greie begge deler samtidig?
På enerWE Communication Conference 10. mai skal jeg lede en paneldebatt om dette dilemmaet, og der skal jeg spørre politikerne om hvordan de mener at Norge skal håndtere dette.
Med meg i panelet har jeg politikere fra partier som har veldig forskjellig syn på dette:
Tina Bru, Høyre
Kari Elisabeth Kaski, SV
Per Rune Henriksen, Arbeiderpartiet
Anna Serafima S. Kvam, Miljøpartiet de Grønne
Ola Elvestuen, Venstre
Ingvil Smines Tybring-Gjedde, FrP
Jeg forventer på ingen måte at de skal være – eller bli – enige.
Jeg håper derimot på å få noen gode svar på hvordan de forskjellige partiene vil prioritere mellom velferd og miljø, og kan samtidig love at svarene vi får vil bli fulgt opp i tiden etterpå. Her skal man ikke slippe unna med flåsete overfladiske svar om at det løser seg etterhvert – enten det gjelder finansieringen eller forurensningen.
I enerWE skriver vi om olje, gass, vindkraft, solenergi og vannkraft. Det har gitt oss en ganske god forståelse av både mulighetene og utfordringene de forskjellige energikildene byr på, men det gjør oss ikke i stand til å legge frem fasiten for hvordan det vil gå om vi velger det ene eller det andre. Det vi kan gjøre, er å følge opp svarende vi får og undersøke hva slags konsekvenser det får – og det skal vi gjøre.
KOMMENTAR av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør enerWE.no
Her kan du lese mer om konferansen og resten av programmet på ECC 2017.
Les også:
– Vi vil trenge hver eneste krone vi kan få fra olje og gass
Olje- og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Eirik Værness er sjefsøkonom i Statoil. På Subsea Valley-konferansen som arrangeres denne uken i Telenor Arena på Fornebu holdt han en presentasjon der han tok for seg energimarkedets fremtid, og hvordan Statoil tror det vil gå fremover.
– Debatten karakteriseres av første verdens problemer. Det høres ut som at vi kan gå fornybart i morgen. Hører vi på utviklingslandene hører vi en annen historie, forteller Værness.
Værness mener bestemt at etterspørselen etter fossil energi som olje og gass vil forbli høy i mange år fremover.
Han drar frem en anekdote om da Kong Olav betalte for sin trikkebillett i forbindelse med oljekrisen i 1974. Da var 88 prosent av energibruken fossil. Mer enn 40 år senere er ikke situasjonen så veldig forandret.
– 82 prosent av energibruken er fortsatt fossil. Verden endrer seg ikke så raskt. Vi trenger massiv vekst i fornybar energi, og vi bør investere så mye vi kan i det, men det kan ikke ta over, sier Værness.
Han trekker frem at de to områdene med stort potensiale for å kutte i CO2-utslippene ligger i å elektrifisere bilparken og i å kutte bruken av kull til å generere kullkraft.
– Vi bør spørre oss hvordan vi kan få plass insentiver for å få fattige utviklingsland til å kjøpe gass fra Norge eller Russland istedenfor å fortsette å bruke egen kullkraft, sier Værness.
Han peker på at det uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil verden trenge mer og mer energi i årene fremover.
– Folkemengden øker, og energietterspørselen øker. Vi må levere mer energi, sier Værness.
Det vil skape økt etterspørsel etter alle former for energi, både fornybar og fossilt. Det vil også løfte oljeprisen.
– Oljeprisen kommer til å gå opp. Det er mulig at den må ned først, men vi tror den skal gå opp. Mye avhenger av hva OPEC bestemmer seg for, sier Værness.
Når enerWE snakker med Værness etter foredraget forteller han at Statoil tror på en oljepris rundt 75 dollar fatet.
– Vi tror at prisene skal øke noe, og har etablert en gjennomsnittspris for 2020 på 75 dollar fatet. Her er det betydelig usikkerhet, og prisene kan gå ned før de går opp, sier Værness til enerWE.
Utfordringen er at det er stor usikkerhet i markedet, og at energiprisene er for lave.
– Hvis dagens investeringsklima ikke blir bedre vil vi ikke levere nok energi. Hverken i fornybart eller i olje og gass. Med dagens energipriser er det vanskelig å overbevise investorer om å satse, sier Værness.
Når vi har ham på tomannshånd etter foredraget, spør enerWE om ikke overgangen til elbiler vil gå kraftig utover oljeetterspørselen. Det tror han ikke.
– En elektrifisering av bilparken vil primært bidra til å redusere veksten i etterspørselen etter olje, men det vil ikke dra etterspørselen ned, sier Værness til enerWE.
Han tror heller ikke at solenergi vil bli en utfordrende konkurrent. Oljen vil uansett ikke merke noe til det fordi de ikke konkurrerer direkte, mens gassen trolig vil merke det litt da den blant annet brukes til å generere elektrisitet i Europa..
– Ca en tredjedel av gassen vi sender til Europa går inn i kraftproduksjonen, sier Værness til enerWE.
På tross av at Statoil og bransjen vil måtte betale mer for forurensningen som slippes ut, er Værness helt klar på at de er med på å støtte opp om Paris-avtalen.
– Paris-avtalen og det å adressere klimautfordringene, er noe vi alle må bidra til å løse. Vi argumenterer for at verden må sette en pris på karbon. Vi kommer til å investere mye i ny fornybar energi hvis det er lønnsomhet, sier Værness til enerWE.
Etter foredraget og den påfølgende paneldebatten spør konferansemoderatoren om hva sjefsøkonomen ville investert i av energi hvis han skulle satset sine egne private penger.
– Jeg ville investert i et selskap som satser på olje, gas og fornybare energikilder. Jeg ville ikke investert i kull, sier Værness.
Se videointervjuet for å høre Eirik Værness fortelle mer om oljeprisen, fornybar energi og Statoils forhold til Paris-avtalen.
Denne uken arrangeres SSVkonferansen 2017 på Telenor Arena ute på Fornebu. enerWE er tilstede for å se hva som skjer i subsea-delen av bransjen, og vi tok blant annet turen innom Masterclass-presentasjonen av Johan Sverdrup-feltet. Den ble presentert av Trond Stokka Meling, teknisk direktør for Johan Sverdrup i Statoil.
– Dette er den siste elefanten i olje- og gassbransjen, i hvert fall i Norge, sier Meling.
Med en total investering beregnet til å være på mellom 140 og 170 milliarder kroner, er det lite som overgår Johan Sverdrup.
– Vi investerer tre millioner kroner for hver eneste time fra 2016 til 2018, sier Meling.
På sin presentasjon har en slide der det står at de har brukt 29 millioner arbeidstimer så langt, men Meling mener de allerede har passert det.
– Jeg tror vi har passert 30 millioner arbeidstimer nå. Vi har nesten passert to ganger Gudrun-feltet i arbeidstimer, sier Meling.
Så er da også feltet veldig stort. For å sette det i perspektiv, sammenligner Meling det med hvor stort det ville vært hvis det var på land.
– Feltet er på 200 kvadratkilometer. Til sammenligning er hele Oslo på omtrent 140 kvadratkilometer, sier Meling.
Samtidig gjør Meling et poeng av at det er mye som skal gjøres før de er klare.
– Vi har ikke produsert et eneste fat ennå, sier Meling.
Han anslår at de har utført ca. 40 prosent av prosjektet så langt.
– Det er mye usikkerhet knyttet til å utvikle et felt, og vi må ha noe å gå på med oljeprisen, sier Meling.
Meling forteller at de har en break even på under 20 dollar fatet i den første fasen i prosjektet, og litt i underkant av 30 dollar på den andre fasen. Totalt sett ligger de an til en break even på under 25 dollar fatet.
– Med dagens oljepris og vårt «break even»-nivå har vi et godt prosjekt, sier Meling.
Han bemerker at de har gjort mye for å kutte kostnadene, og tar også opp kritikken Statoil har fått om at de presser leverandørene for hardt. Det mener han at de ikke har gjort, og viser til at det har vært nødvendig. Han trekker også frem digitalisering og «big data» som et område der det kan være mye å hente på å samarbeide tettere med leverandørene.
– Med mindre de får data fra oss så klarer de ikke å forbedre sine produkter. Vi må dele hvis vi skal klare å forbedre oss sammen, sier Meling.
For å få til det ønsker de også å lage en digital utgave av Johan Sverdrup, litt på samme måten som bygg- og anleggsbransjen digitaliseres med BIM-systemer.
– Visjonen er full integrert digital tvilling av Johan Sverdrup. Det er en stor reise, men vi har startet, og vi har store ambisjoner, sier Meling.
Omfanget og kostnadene på Johan Sverdrup er enorme, men det er også inntektene.
– Feltet vil bidra med 670 milliarder kroner til den norske velferdsstaten, sier Meling.
Det er kjærkomne inntekter for den norske velferdsstaten.
– Vi har en nesten 50 år lang tidshorisont på dette feltet, sier Meling.
