enerWE tok kontakt med Morten Eek i Statoil for å høre hvor mange som jobber i Nord-Norge, og hvordan rekrutteringen der avhenger av eventuell konsekvensutredning av Lofoten. Eek er informasjonssjef med ansvar for utvikling, produksjon og utforskning på de norske feltene.
Han forteller at Statoil nå har 1018 ansatte i de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark.
– Av disse jobber 348 offshore og 670 på våre kontorsteder og landanlegg, sier Eek.
Han viser også til en rapport fra IRIS om øvrig sysselsetting i olje- og gassbransjen i Nord-Norge. Den viser at det allerede er ganske mange ansatte ii olje- og gassbransjen i Nord-Norge:
Uavhengig av konsekvensutredning
Hvorvidt det blir mange flere ansatte i Nord-Norge avhenger trolig av hva som skjer med konsekvensutredningen av Lofoten. Statoil sier at de forholder seg til de behovene de har nå og som de vet om.
– Vi rekrutterer ut i fra det aktivitetsnivået på leting og drift vi skal ha knyttet til planlagt aktivitet, sier Eek.
Han påpeker også at det ikke er en automatikk i at konsekvensutredning er ensbetydende med olje- og gassutvinning.
– Eventuelle framtidige konsekvensutredninger betyr ikke at det åpnes opp for petroleumsvirksomhet, sier Eek.
Ved to tidligere tilfeller ble det gjennomført konsekvensutredning uten at det endte med oljeutvinning. Det var tilbake i 1994.
Tilbyr ikke pendlervilkår
Statoil kan ikke svare på hvor mange nye stillinger de kommer til å rekruttere til i Nord-Norge.
– Rekrutering henger sammen med aktivitetsnivå og behov for stillinger der de trengs, i nord som ellers i selskapet, sier Eek.
Han trekker frem Hammerfest og Harstad som eksempler på hva slags stillinger det er snakk om.
– Her har vi landanlegg i drift og til enhver tid lokalt ansatte og personell som kommer tilflyttet fra andre deler av landet. I Harstad har vi driftsorganisasjoner for felt i drift og geologi- og letemiljø, med ansatte fra hele landet og nær sagt hele verden, sier Eek.
På spørsmål om Statoil ansetter lokalt i Nord-Norge eller om de flytter ansatte fra andre deler av landet, forteller Eek at de ansetter der det er behov.
– Ledige stillinger nordpå som sørpå blir annonsert, og vi tilbyr i utgangspunktet ikke pendlervilkår, sier Eek til enerWE.
Mange lærlinger
Eek forteller også at det kommer 141 nye lærlinger til Statoil i år.
– En tredjedel av disse er fra Nord-Norge, sier Eek.
Les også:
– Må konsekvensutrede hele området
– Av alle mulige vedtak er dette langt fra det verste
Ap får på pukkelen for mellomløsning i oljestriden
Olje- og gassbransjen er Norges soleklart største bransje, og er også den som bringer inn mest til statskassen. Tidligere i år kunne enerWE fortelle at 262 oljeselskaper bidro med halvparten av selskapsskatten selv om det totalt er hele 301.847 selskaper i Norge. Oljeselskapene bidro med dette selv om det er dårlige tider i bransjen.
Hvor dårlig tidene er, har vi fått nok en pekepinn på i dag. SSB har lagt frem nye tall for Norges skatteregnskap, og de viser en nedgang i de totale skatteinntektene på 40 milliarder kroner i 2016. Skatteinnbetalingene endte på totalt 755,7 milliarder kroner, mot 795,7 milliarder i 2015.
Årsaken er først og fremst lavere inntekter fra olje- og gassbransjen. Bransjen betaler både en ordinær selskapsskatt og en utvidet petroleumsskatt.
– I 2016 har de samlede skatteinnbetalingene blitt redusert som følge av lavere innbetalinger av petroleumsskatt. Siden midten av 2013 har petroleumsskattene falt gjennomgående, og ved utgangen av 2016 lå innbetalingene på 63 milliarder kroner under beløpene innbetalt i 2015, skriver SSB.
Noe av dette dekkes opp av økte innbetalinger fra personlige og det SSB kaller upersonlige skatteytere.
– Personlige skatteytere har i 2016 betalt inn 645 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på 21 milliarder kroner sammenlignet med 2015. Av denne summen gikk 173 millarder til staten, 179 milliarder til kommuneforvaltningen og 293 milliarder til folketrygden. Også upersonlige skatteytere utenom petroleumsskattene har økt innbetalingene siden i fjor. Deres innbetalinger økte med 1,4 milliarder kroner, og de utgjør ved utløpet av 2016 nesten 69 milliarder kroner, skriver SSB.
Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Norge merker det når skatteinntektene fra olje- og gassbransjen går fra 103,7 milliarder til 41,1 milliarder fra ett år til et annet. Det er en nedgang på hele 62, 6 milliarder kroner, eller 60,4 prosent.
Samtidig har oljeproduksjonen tatt seg opp, og det samme har oljeprisen. Det lover forhåpentligvis godt for skatteinntektene i år.
Slik fordeler Norges skatteinntekter i 2016 seg:
Totalt
kr 755 738 000 000
Ordinær skatt til staten
kr 39 573 000 000
Ordinær skatt på utvinning av petroleum
kr 16 034 000 000
Særskatt på utvinning av petroleum
kr 25 059 000 000
Fellesskatt til staten
kr 198 086 000 000
Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)
kr 31 384 000 000
Ordinær skatt til primærkommunen
kr 149 818 000 000
Medlemsavgift til folketrygda
kr 132 363 000 000
Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda
kr 161 036 000 000
Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar
kr 2 385 000 000
Merk at staten også har andre inntekter fra olje- og gassbransjen utover de direkte skatteinntektene. Det gjelder for eksempel Petoro og eierandelen i Statoil. Skattebetalingen gir derfor ikke det hele og fulle bildet av hvor mye oljebransjen bidrar med av inntekter til den norske staten.
Les også:
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Solberg avlyser jakten på den nye oljen
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
96,1 prosent av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet, ettersom vårt fokus er rettet mer mot utslipp i transportsektoren, samt det vi produserer av olje og gass.
Selv om norsk vannkraft er både fornybar og miljøvennlig, er det likefullt motstand mot å bygge ut mer vannkraft. Naturvernforbundet gikk i går ut og mente at klimaproblemene ikke kan løses ved å bygge ut norske vassdrag.
Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som er medlem av NHO. De er ikke enige med Naturvernforbundet.
– Norges tilgang på fornybar energi gjør det enklere og rimeligere å nå de klimamålene vi har forpliktet oss til. I tillegg legger det grunnlag for nye arbeidsplasser både i den tradisjonelle industrien og i nye kraftkrevende næringer som datalagring, samt i elektrifisering av vei- og sjøtransport. Her er det et stort og spennende potensial hvor Norge gjennom vannkraften har et naturgitt konkurransefortrinn, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE.
Han påpeker at det er mye å hente i eksisterende vannkraftverk, og at det kan gi økt produksjon uten at det må gjøres store inngrep i naturen.
– Norge er et av verdens største vannkraftland og har store ressurser som kan utvikles videre. Det viktigste er at vi får mulighet til å investere i de kraftverkene som allerede ligger der. Når gamle kraftverk skal rehabiliteres, kan en ofte oppnå økt produksjon uten store naturinngrep, sier Øverås.
Energi Norge mener også at det er nye prosjekter som bør kunne gjennomføres med dagens strenge miljøkrav.
– Vi må huske på at vannkraftverk i dag bygges med en helt annen miljøstandard enn for 50 år siden, sier Øverås.
Det er mye snakk om det grønne skiftet, både i Norge, Europa og resten av verden. Det mange ikke tenker over er at Norge allerede er langt fremme i dette skiftet som følge av vår vannkraftbaserte strømproduksjon.
– Grønn omstilling og økt verdiskaping kan skje både gjennom næringsutvikling innenlands og gjennom krafthandel med landene rundt oss. Mens resten av Europa bruker milliarder på å avkarbonisere kraftproduksjonen sin, har vi vært utslippsfrie fra dag én, sier Øverås til enerWE.
Norge er selvforsynt med elektrisk kraft, men vi importerer også litt. I 2015 importerte vi 90 TWh, mens vi eksporterte hele 2.142 TWh med strøm, ifølge SSB. Tallene kunne vært mye større hvis vi hadde hadde flere og bedre strømforbindelser til utlandet.
– Derfor er det positivt at vi kan selge overskuddskraft til andre land – og kjøpe tilbake når prisene på kontinentet er lave, sier Øverås.
Resten av Europa bruker i stor grad kull, samt gass som de blant annet kjøper fra Norge. Deler av dette kunne vært erstattet med mer miljøvennlig strømproduksjon hvis Norge trappet opp produksjonen av fornybar vannkraft, samt investerte mer i utenlandskabler.
Les også:
Naturvernforbundet misfornøyd med Høyres vannkraftplaner
SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for salg av petroleumsprodukter til og med desember 2016. De viste nok en nedgang for bensinsalget, og en marginal økning for dieselsalget.
En titt på tallene for de tre siste årene viser at selv om bensinavgiftene har steget litt hvert år, så har gjennomsnittsprisen likevel falt.
I 2016 endte gjennomsnittsprisen opp på 13,55 kroner for bensin, og 11,66 kroner for diesel. De endte på henholdsvis 13,96 kroner og 12,23 kroner i 2015, og 14,78 kroner og 13,11 kroner i 2014.
Dermed har gjennomsnittsprisen for både bensin og diesel falt to år på rad.
I samme periode har både veibruksavgiften og CO2-avgiften økt:
2014: 4,87 kr i veibruksavgift & 0,93 kroner i CO2-avgift
2015: 4,87 kr i veibruksavgift & 0,95 kroner i CO2-avgift
2016: 4,99 kr i veibruksavgift & 0,97 kroner i CO2-avgift
Disse avgiftene økte også i år:
2016: 4,19 kr i veibruksavgift & 0,97 kroner i CO2-avgift
I snitt utgjorde avgifter 64,0 prosent av bensinprisen i 2016, 61,7 prosent i 2015 og 59,3 prosent i 2014.
Hvorvidt prisnedgangen fortsetter gjenstår å se, men SSB har ikke samlet inn tall for årets to første uker. Mye tyder imidlertid på at årets avgiftshopp er såpass stort at trenden har snudd. Det er også usikkert om bensinstasjonkjedene fortsetter å presse prisen ned, eller om de benytter anledningen til å løfte prisene utover avgiftsøkningen.
Les også:
Nedgang i salget av petroleumsprodukter
Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Økte bensinavgifter var det store stridstemaet da regjeringen forhandlet med sine støttepartier i høst om statsbudsjettet. Høyre og Fremskrittspartiet innførte en økning på nesten 34 øre literen for bensin og 55 øre literen for diesel. Støttepartiene Venstre og Krf ville ha enda høyere avgifter, men fikk ikke gjennomslag for det.
Fra og med 1. januar 2017 er det følgende avgifter på bensin (2016-avgifter i parantes):
Veibruksavgift: 5,19 kr (4,99 kr)
CO2-avgift: 1,04 kr (0,97 kr)
Merverdiavgift: 25% (25%)
Med disse satsene utgjør avgiftsøkningen totalt sett 33,75 øre, hvorav merverdiavgiften står for 6,75 øre av økningen.
Uten at vi kan vise til en vitenskapelig anerkjent undersøkelse, sitter vi igjen med et generelt inntrykk av at bensinprisene økte mer enn dette fra 2016 til 2017. Det er da også store variasjoner i bensinprisen gjennom året, og ikke minst gjennom uken. I redaksjonen har vi observert priser mellom 13 og 17 kroner liter i løpet av årets to første uker.
Med det som utgangspunkt har vi gjort en regneøvelse som viser at avgiftene nå utgjør mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen.
Grafen viser hvor stor andel av prisen som er avgifter (rødt) ved bensinpriser på mellom 13 og 17 kroner literen.
Slik fordeler avgiftene seg på forskjellige prisnivåer fra 13 til 17 kroner literen:
Bensinpris
Veibruksavgift
CO2-avgift
MVA
Avgiftsandel
kr 13,00
kr 5,19
kr 1,04
kr 2,60
67,9 %
kr 13,50
kr 5,19
kr 1,04
kr 2,70
66,1 %
kr 14,00
kr 5,19
kr 1,04
kr 2,80
64,5 %
kr 14,50
kr 5,19
kr 1,04
kr 2,90
63,0 %
kr 15,00
kr 5,19
kr 1,04
kr 3,00
61,5 %
kr 15,50
kr 5,19
kr 1,04
kr 3,10
60,2 %
kr 16,00
kr 5,19
kr 1,04
kr 3,20
58,9 %
kr 16,50
kr 5,19
kr 1,04
kr 3,30
57,8 %
kr 17,00
kr 5,19
kr 1,04
kr 3,40
56,6 %
Bensinstasjonkjedene opererer med veiledende priser som vanligvis oppdateres hver uke. I skrivende stund har Cirkle K en veiledende pris på 16,29 kroner literen for 95 blyfri, mens Shell har satt prisen til 15,60. Hva som er gjeldende pris på de enkelte stasjonene varierer imidlertid veldig ut fra den lokale konkurransen, transportkostnadene og hvilket tidspunkt det er snakk om.
Med disse prisene bidrar Cirkle K med 10,30 kroner i avgift pr. liter, og sitter igjen med 5,99 kroner til å dekke sine utgifter og skape en fortjeneste. Shell på sin side bidrar med 10,13 kroner literen til statskassen, og sitter igjen med 5,47 kroner pr. liter.
Det blir fort penger av dette. Ifølge SSB selges det nå litt i underkant av 100 millioner liter bensin hver måned.
Mange vil nok mene at et avgiftsnivå på mellom 56 og 68 prosent må anses som veldig høyt, mens andre kanskje trodde at det var enda høyere.
Samtidig sitter bensinstasjonkjedene igjen med mellom 4,17 kroner og 7,37 kroner literen når vi ser bort fra avgiftene. Det er en prisforskjell på hele 3,20 kroner, noe som tilsvarer en rabatt på 43,5 prosent fra høyeste til laveste pris.
Les også:
Anbefaler å fylle tanken på torsdager
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Selger mindre bensin og petroleumsprodukter
Sjøfartsdirektoratet forteller på sin hjemmeside at de er med på innovasjonsprosjektet HYBRIDskip der de sammen med Fiskerstrand og flere andre skal sparke i gang prosessen for å skape verdens første hydrogenferge.
Idéen med HYBRIDskip (Hydrogen? og Batteriteknologi for Innovative Drivlinjer i skip) er å etablere det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å realisere utslippsfrie fremdriftssystemer for lengre overfarter og større fartøy, basert på batteri? og hydrogenteknologi. Det er Fiskerstrand Holding AS som er primus motor bak prosjektet, som i desember ble tildelt støtte gjennom PILOT-E, et finansieringstilbud fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.
– Resultatet av pilotprosjektet skal bli en hybridferge, som skal være i drift før 2020, opplyser konsernsjef i Fiskerstrand, Rolf Fiskerstrand. Fergens hoveddrift vil være basert på hydrogen og brenselceller. For å få en energieffektiv drift vil også batterier bli brukt.
Ved å ta tak i en konkret skipstype skal prosjektet også bidra til å fremskynde Sjøfartsdirektoratets godkjenningsprosess for bruk av hydrogen som drivstoff i maritim transport. Det samme gjelder klasseregler fra DNV GL.
– Det er positivt at direktoratet nå i stadig større grad blir involvert tidlig i innovative prosjekter. Dette betyr at vi er bedre forberedt i de tilfellene der den nye teknologien ikke er fanget opp av dagens regelverk. Men vi tolker det også som at næringen nå i enda større grad ser på Sjøfartsdirektoratet som en viktig samarbeidspartner i utviklingen av nye løsninger, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.
Arbeidet med HYBRIDskip startet formelt den 9. januar. Første fase vil bli brukt til kartlegging av tekniske og regulatoriske krav som må oppfylles, undersøkelse og testing av brenselceller brukt under maritime betingelser, og å utarbeide løsninger og prosedyrer for fylling av og drift med hydrogen.
Partnere i HYBRIDskip:
Fiskerstrand Holding AS – prosjekteier, overordnet prosjektansvar
Fiskerstrand Verft AS – teknisk detaljering og ombygging
Multi Maritime AS – design? og konstruksjonsarbeid
Stiftelsen SINTEF – hybridmodell, marin bruk av hydrogen og brenselcelleteknologi
NEL ASA – fylling/bunkring, samt teknologisk og økonomisk analyse inkl. hydrogensikkerhet
Hexagon Raufoss ASA – hydrogenlagring og transport
DNV GL – sikkerhet, risiko og sertifiserings- og godkjenningsprosesser (klassifisering)
Sjøfartsdirektoratet – dialogpartner i maritim godkjenningsprosess
DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) – dialogpartner i godkjenningsprosess ang. landanlegg
Møre og Romsdal fylkeskommune – stille passende samband til rådighet for pilotering
Denne uken la NVE frem rapporten «Status og prognoser for kraftsystemet 2016». hvor de anslå at det over de neste ti årene vil investeres totalt 140 milliarder kroner. Dette er betydelige beløp, og utgjør et snitt på hele 14 milliarder pr. år.
Sammenlignet med olje- og gassbransjen er det imidlertid som småpenger å regne.
Ifølge tall fra NorskPetroleum.no, som drives av Oljedirektoratet, var investeringene på felt, feltutbygginger og funn over det beløpet i 2015 alene. Da ble det investert for hele 148 milliarder kroner på ett år alene.
– Investeringene i sektoren står for om lag en fjerdedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge, skriver NorskPetroelum.no.
Etter det har investeringssummene gått nedover, og foreløpige tall viser at det ble investert for 133 milliarder i fjor. For årene fremover blir det ytterligere nedgang, før det forventes at investeringene stabiliseres og øker noe. NorskPetroleum.no antar at årets investeringer ender på omtrent 119 milliarder kroner, og at det i årene 2018 til 2020 vil ligge på mellom 107 og 111 milliarder kroner.
Hvis vi for enkelhets skyld antar at snittet de neste årene blir liggende på 110 milliarder kroner i årlige investeringer, betyr det at olje- og gassbransjen investerer nesten 8 ganger så mye som kraftbransjen.
Nå skal det sies at prognosene har store usikkerhetsmomenter, og det avhenger i stor grad av hva som skjer på det internasjonale markedet og hvordan det går med oljeprisen. Likevel sier tallene noe om hvor massiv olje- og gassbransjen faktisk er, og hvor stor tro eierne og investorene har på at bransjen også i fremtiden blir en gigantisk pengemaskin.
Investeringene i olje- og gassbransjen går til eksisterende felt, nye felt og leting etter nye funn. I Kraftbransjen går investeringene til oppgradering av regionalnettet, sentralnettet, distribusjonsnettet og automatiske målesystemer.
Det er således forsvinnende små beløp som går til ny fornybar kraft som solenergi og vindkraft. Sånn sett kan det se ut som at det grønne skiftet lar vente på seg ettersom det fortsatt investeres markant mye større beløp i fossil enn i fornybar kraft.
Samtidig er det ikke annet å forvente i Norge, ettersom kraften i all hovedsak er fornybar den dag i dag. Ifølge de siste tallene fra SSB kommer nå 96,1 prosent av strømmen fra vannkraft, mens varmekraft bidrar med 2,1 prosent og vindkraft med 1,8 prosent.
Norge eksporterer også mer strøm enn vi bruker, men det er ikke mer enn at vi også må importere strøm. Slik vil det også fortsette å være i uoverskuelig fremtid.
– Generelt så tar det lang tid å endre energimarkedet. Det tok faktisk 40 år før olje utgjorde 10 prosent av det samlede energiforbruket i verden. For gass tok det 50 år, sier Bjørn Harald Martinsen, fagsjef i Norsk olje og gass til enerWE i et tidligere intervju.
Les også:
Forventer 140 milliarder i kraftinvesteringer
Økt total strømproduksjon, men mindre fra vindkraft
Fornybarentusiastene må smøre seg med tålmodighet
Strømforbruket økte, men bransjen tjente mindre
Han er mest kjent som oljearbeideren, en aktiv blogger med klare meninger om arbeidsforhold og politikk i og rundt oljebransjen. Der jobber Idar Martin Herland som elektriker hvor han har fagbrev som skopselektriker, elverksmontør gruppe A, elektriker gruppe L og automatiker.
– Jeg begynte på begynnelsen av 2000-tallet å jobbe offshore. Først som kontraktør, og så i Statoil, sier Herland.
Han har jobbet i Statoil siden 2008, og er ikke redd for at hans mange til tider kontroversielle meninger skal skape problemer for ham.
– Nei, jeg er elektriker og trives godt i jobben. Jeg har ingen planer om å klatre på karrierestigen, så jeg er ikke redd for at dette skal slå tilbake. Jeg blogger generelt om politikk, og mine innlegg er ikke direkte mot Statoil. Jeg er ikke redd for at Statoil skal gi meg fyken pga. bloggingen. Jeg forventer at det er lov å ha meninger om de store spørsmålene i samfunnet, selv om jeg er Statoil-ansatt, sa han til enerWE i et tidligere intervju.
I sine mange engasjerte innlegg går han ikke av veien for å slå hardt til mot meningsmotstandere, og han er oppgitt over at mange ikke forstår hvor viktig oljebransjen er for det norske velferdssamfunnet.
Oljeindustriens Arbeidersamfunn
Nå har han og et par andre tatt initiativ til å etablere gruppen Oljeindustriens Arbeidersamfunn. Målet er å forme Arbeiderpartiets politikk innen arbeidsliv og olje/energi.
– Vi er åpen for alle som en gang i livet har hatt nytte av petroleumsprodukter. I praksis betyr det alle, sier Herland.
Oljeindustriens Arbeidersamfunn er opptatt av spørsmål om hva Norge skal leve av, samt hvordan næringen drives. De er skeptiske til utflagging og de de mener er sosial dumping i bransjen.
– Politikken i Norge må styres av politikerne og ikke markedet, mener Herland.
Herland har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 2013, og mener partiet sitter med nøkkelen til oljebransjens fremtid. Han viser til at Loven om Petroleumsvirksomheten, og mener at de 10 oljebudene er sosialdemokratiske byggverk:
At nasjonal styring og kontroll må sikres for all virksomhet på den norske kontinentalsokkel.
At petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje.
At det med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet.
At utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og natur- og miljøvern.
At brenning av unyttbar gass på den norske kontinentalsokkel ikke må aksepteres unntatt for kortere prøveperioder.
At petroleum fra den norske kontinentalsokkel som hovedregel ilandføres i Norge med unntak av det enkelte tilfelle hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning.
At staten engasjerer seg på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor norsk petroleumsindustri og til oppbygging av et norsk, integrert oljemiljø med såvel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt.
At det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske og utenlandske oljeinteresser.
At det nord for 62. breddegrad velges et aktivitetsmønster som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen.
At norske petroleumsfunn i større omfang vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver.
Mener regjeringen er passiv
Herland mener at den sittende regjeringen er mye mer passiv enn den tidligere rødgrønne regjeringen.
– 2003 og 2015 har store likhetstrekk, men i 2005 fikk vi en rødgrønn regjering som satte inn konkrete tiltak. Dagens regjering overlater en større grad av styringen til markedskreftene, og det blir destruktivt, mener Herland.
Han er sterkt kritisk til hva som skjedde i budsjettforhandlingene, og mener at det blir for mye symbolpolitikkk når regjeringen må forhandle med sine støttepartier.
– Nå har vi hatt en regjeringskrise, og det de har kranglet om er bensinavgiften. Nå har vi 140000 arbeidsledige, og 40.000 er folk fra oljebransjen. Denne regjeringskrisen skulle handlet om landets levebrød fremfor symbolpolitikk, sier Herland.
Som så mange andre, er han redd for at bransjekrisen langt fra er over selv om oljeprisen har tatt seg kraftig opp den siste måneden.
– Jeg er redd 2017 gir oss mange konkurser, sier Herland.
Ønsker regjeringsskifte
– Jeg håper at vi får et regjeringsskifte til høsten, og jeg håper at oljeindustriens arbeidersamfunn blir hørt når den nye regjeringen skal stake ut sin kurs, sier Herland.
På spørsmål om det ikke må forventes at Arbeiderpartiet vil få akkurat de samme utfordringene med sine eventuell støttepartier, er Herland optimist på Arbeiderpartiets vegne. Han tror og håper at de vil klare seg uten støtte fra Miljøpartiet de Grønne.
– Jeg ser det at MDG har mistet ganske mange medlemmer. Mange ser at MDG mangler realisme. De har egentlig ikke en politikk. De er mer en interesseorganisasjon med en enkeltsak de kjører på. Vår viktigste jobb er å sørge for at Arbeiderpartiet blir så store at de klarer seg uten MDG, sier Herland.
Så håper han at Arbeiderpartiet blir såpass sterkt at de får gjennomslag også overfor SV.
Konsekvensutredning
Selv om Herland og Oljeindustriens Arbeidersamfunn får det de ønsker seg i valget, er det likevel ikke gitt at de får gjennomslag får sitt syn om f.eks konsekvensutredning av Lofoten. Arbeiderpartiet er sterkt splittet i dette spørsmålet, og AUF presser hardt på får å få moderpartiet til å verne Lofoten.
– Vi i oljeindustriens arbeidersamfunn kan bidra til fakta slik at beslutningen fattes på bakgrunn av fakta og ikke følelser. Jo flere medlemmer vi får jo mer innflytelse får vi på Arbeiderpartiet, sier Herland.
Samtidig erkjenner han at det kan gå galt hvis man presser på for hardt.
– Det er viktig å ikke presse på for hardt hvis vi da risikerer varig vern. Da er det bedre å vente til vi har mer fakta slik at vi kan ta en faktabasert beslutning. Vi må ikke ta viktige nasjonale beslutninger kun basert på følelser, sier Herland.
Les Oljearbeiderens kronikker:
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Kan Norge leve av å selge strøm
Hvor er oljeindustriarbeiderne i Arbeiderpartiet?
Hvem tjener hva, og er det rettferdig?
Petroleumstilsynet (Ptil) har satt «Trenden skal snus» som sitt hovedtema for 2017, og i den forbindelse har de lansert et eget prosjektnettsted.
– Hovedtemaet Trenden skal snus er gjeldende i ett år. Arbeidet med dette skal være høyt prioritert både i Ptil og industrien de neste månedene, skriver Ptil på sin hjemmeside.
På adressen www.trendenskalsnus.no skal Ptil legge ut informasjon om bakgrunn, hva de vil oppnå og informasjon om det de definerer som sine tre spissinger:
Partssamarbeid
Robusthet
Standardisering
Partssamarbeid
Ptil er bekymret for det økte presset de merker på partssamarbeidet, og lover at de skal følge opp:
Kapasitet og kompetanse hos vernetjenesten:
Organisering, rolleforståelse, ressurser/tid, saksunderlag og involvering i viktige beslutningsprosesser
Bruk av AMU og forholdet mellom vernetjeneste og AMU
Samarbeid på tvers av aktører, særlig i grensesnittet mellom operatør og entreprenør
Bekymringsmeldinger.
– Den siste tiden har vi fått flere varsler og bekymringsmeldinger som gir indikasjoner på en negativ utvikling innen partssamarbeidet. Vi følger opp hvert varsel og hver bekymringsmelding. Vi følger også opp selve varslerordningen, i samarbeid med Arbeidstilsynet, skriver Ptil.
De lover også et eget seminar om varsling i samarbeid med Arbeidstilsynet 31. mai 2017.
Robusthet
– I løpet av det siste året har vi registrert et høyt antall alvorlige hendelser og svekkede HMS-resultater. Nå trenger næringen økt oppmerksomhet på robusthet for å kunne håndtere endrede forutsetninger og tilløp til hendelser, skriver Ptil.
Ptil lover å følge opp med tilsyn rettet mot:
overordnede systemer og styring
verifikasjoner ute i den spisse enden, for å se på hvordan selskapene konkret sørger for robusthet i tekniske anlegg
hvordan organisasjonen er satt opp for å få til robust planlegging
Standardisering
– Sett fra Ptils side er det overraskende lite penger og midler som brukes på standardisering i forhold til de gevinstene som ligger i å kunne bruke og ha tilgang til hensiktsmessige, gode og oppdaterte standarder, skriver Ptil.
Dette lover Ptil å følge opp med mer innsats enn det de har gjort så langt, og de forteller at de blant annet vil se på hvordan selskapene bruker de nasjonale og internasjonale standardene som finnes.
Synlig påvirkning og målbare resultater
– I løpet av 2017 vil Ptil gjennomføre en rekke tilsyn og prosjekter rettet mot selskapenes arbeid for på snu en bekymringsfull utvikling. Effekten av innsatsen skal overvåkes og måles, både underveis og etterpå, skriver Ptil.
Det ble mange diskusjoner om klimaforandringer og det grønne skiftet i fjor, og det er lite som tyder på at det blir mindre debatt om disse temaene i år.
I en serie artikler har enerWE sett på norske problemstillinger knyttet til det grønne skiftet. Vi har blant annet sett på hva som må til for å finansiere det grønne skiftet, fulgt opp fornybarhetsmulighetene, sett på hvor mye olje- og gassbransjen forurenser, samt rapportert om hvordan gassbransjen ønsker å sammarbeide med fornybar energi.
Kortversjonen er at Norge er fullstendig avhengig av olje og gass for å få økonomien til å gå rundt, samtidig som oljebransjen har et udiskutabelt forurensningsproblem.
Da enerWE spurte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass om hvorfor CO2-utslippene fra norsk olje og gass økte, fikk vi vite at dette skyldes økt produksjon. De påpekte imidlertid at klimagassutslippene per produserte enhet gikk ned fra 52,9kg CO2 per prduserte enhet, til 52,5 kg per enhet.
Dette ble også fremhevet av statsministeren da hun avlyste jakten på «den nye oljen».
Under én prosent
En nedgang fra 52,9kg til 52,5kg er imidlertid veldig lite, og enerWE har derfor tatt kontakt med Bellona for å høre om de tror det er realistisk å få til en reduksjon som monner.
– Reduksjonen representerer under 1 prosent pr. produsert enhet. Det er helt klart potensiale til utslippsreduksjoner fra olje og gass, men ikke med dagens tilnærming. Når vi i tillegg vet at utslippene øker etter hvert som feltene modnes vil utslippstallene øke i årene fremover, sier oljerådgiver Sigurd Enge i Bellona til enerWE.
Bellona trekker frem CO2-fangst og elektrifisering, men mener at det alene ikke er nok
– Co2-fangst og elektrifisering er de eneste tiltakene som faktisk kutter store utslipp fra produksjonen. Til syvende og sist er det kun å stoppe tildelinger av nye konsesjoner som vil monne i fremtiden, sier Enge.
Bellona mener at Norge allerede med dagens felt vil slite med å innfri våre klimaforpliktelser.
– Vi har allerede Johan Sverdrup som vil kunne drive utvinning til 2069. Det er ikke forklart hvordan denne produksjonen kan forsvares med dagens planer for tiden etter 2030. Etter 2050 har ikke dette feltet livets rett med utslipp av klimagasser, sier Enge.
Forbruket er problemet
– Det er viktig å ha perspektivene klart for seg. Utslippene knyttet til produksjon representerer under 3 prosent av de totale utslippene fra en enhet olje eller gass. Elefanten i rommet er altså ikke produksjonen, men forbruket, sier Enge.
– EUs tilnærming er kvotehandel, og det vil bli færre og dyrere kvoter i årene som kommer. Hvis denne politikken videreføres vil det på et tidspunkt bli ulønnsomt å utvinne olje og kjøpe kvoter for utslippene. Alle felt under utbygging og planlegging i dag må derfor basere seg på Co2-fangst og elektrifisering for å kunne forsvares, sier Enge.
Svak metode
Bellona er skeptisk til å fokusere mye på forurensning per produserte enhet.
– Utslipp per produserte enhet er ikke en brukbar metode for å få ned totalutslippene. Naturen bryr seg ikke om prosentregning. For å nå 2-gradersmålet og nærme oss 1,5-gradersmålet må vi redusere utslippene – punktum. Alt annet er å manipulere med tall for å holde liv i en fossil bransje vi snart må tore å legge en avviklingsstrategi for, sier Enge til enerWE.
Les også:
Oljebransjen: – Vi støtter FNs klimapanels konklusjoner
Inviterte til samarbeid mellom gass og fornybart – ble kontant avvist
Olje og gass er den store norske CO2-synderen
Fornybar-entusiastene må smøre seg med tålmodighet
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
– CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
Derfor tar klimaskeptikeren feil
