Forfatterarkiv: Anders Lie Brenna

Grande dropper festmiddag for oljen

Regjeringen har invitert flere enn 400 gjester til festmiddag i Oslo rådhus for å feire oljenæringens 50 år i Norge. Festen finner sted uten Venstre-leder Trine Skei Grande. – Det er jo noe å feire at vi fant olje, men jeg vet ikke helt hva det er å feire nå, sier Grande, som beskriver festen som «litt pussig». Statsminister Erna Solberg (H) er vert for arrangementet, og kong Harald er æresgjest. Tidligere statsministre og statsråder, ordfører og en rekke andre representanter fra det offisielle Norge vil være til stede. Men altså ikke Venstres leder. Hun takker nei til invitasjonen. – Jeg bruker jo ikke å gå på sånne ting uansett, sier hun til NTB. Pikant timing Middagen finner sted i Oslo rådhus 3. november, to dager etter at Venstre legger fram sitt alternative statsbudsjett, der en hovedprioritering vil være å begrense forbruket av fossil energi. Bakgrunnen for markeringen er 50-årsjubileet for starten på olje- og gassaktivitetene på norsk sokkel. Det legges opp til festmiddag med taler og underholdning. Dette er en representasjonsmiddag som regjeringen står bak, opplyser Olje- og energidepartementet. – Bevertning skjer innenfor statens satser, heter det. Representanter for oljenæringen vil være til stede, i likhet med pionerdykkerne, som har betalt en høy pris for det som ofte kalles det norske oljeeventyret. Ja fra De Grønne Stortingspresidenten, de parlamentariske lederne og medlemmene av energi- og miljøkomiteen står også på gjestelista som teller flere enn 400 navn. Miljøpartiet De Grønne vil avvikle norsk olje- og gassnæring, men stortingsrepresentant Rasmus Hansson blir gjerne med på 50-årsfesten. – Oljeeventyret er en historisk epoke som det er all grunn til å markere. Men vi markerer også at vi nå har kunnskap om konsekvensene som gjør at eventyret er slutt og må avvikles, sier han til NTB. SV-leder Audun Lysbakken har ikke tatt stilling til om han vil delta. – Det er viktigere for SV å holde Norsk olje og ass unna Lofoten, Vesterålen og Senja enn Rådhuset. De får feire mens de kan, kampen mot klimaendringene gjør at det ikke blir noe 100 års jubileum, sier han til NTB. (©NTB)

– Vi bytter ut ca 500 strømmålere hver dag

På Sweco-seminaret Grønt Samspill denne uken presenterte Hafslunds konsernsjef Finn Bjørn Ruyter kraftselskapets løsninger og hva de jobber med for å bidra til det grønne skiftet. Et av områdene han trakk frem var de nye strømmålerne som nå settes inn i boligene. Disse målerne gjør det mulig å samle inn mye mer informasjon, samt at de åpner for toveiskommunikasjon. Dette gir mange nye muligheter. – Det går på to plan. For vår egen del får vi en helt annen diagnose. Det vil si at vi kan øke leveringssikkerheten fordi vi får tidlige signaler om at noe er feil. Det andre er bevissthet hos forbrukerne, og at vi kan gi prissignaler sånn at man er mye mer bevisst når man bruker strømmen, sier Ruyter til enerWE. På spørsmål om dette legger grunnlag for en fremtid der strømprisen kan variere gjennom døgnet, svarer Hafslund-sjefen bekreftende. – Ja. De som har muligheten til det kan da også tilpasse strømbruken sitt over døgnet, sier Ruyter. Med de nye strømmålerne får Hafslund veldig mye mer informasjon om nettet sitt, og Hafslund-sjefen beskriver det som et skifte der de går fra en tidsalder til en annen. – Vi får ca en måling pr kunde pr måned. Med de nye målerne blir det ca 50.000 målinger pr kunde, forteller Ruyter. Dette vil blant annet gjøre det lettere å planlegge vedlikehold og videre utbygging samt gjøre det mye raskere å rette opp feil. Hafslund installerer nye strømmålere fortløpende, og satser på å øke tempoet i tiden fremover. – Vi ligger nå på ca 500 målere om dagen, og skal gradvis opp på 1000 målere som skiftes ut i døgnet, sier Ruyter.

Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

KOMMENTAR: Mandag denne uken ble oljeprisen notert til den høyeste prisen så langt i 2016, og med 53,4 dollar fatet var det den høyeste prisen siden oktober 2015. Med dagens dollarkurs på 8,08 kroner tilsier det en pris på 431,50 norske kroner pr fat. Det er gode nyheter for AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år. Oljeprisen svinger kraftig, og det har den alltid gjort. Det er derfor vanskelig å budsjettere med hvor mye vi faktisk klarer å hente inn av inntekter fra år til år, og det blir ikke lettere av at valutakursene også beveger seg. Så langt har Norges regjeringer håndtert dette godt ved å være konservative og legge til grunn en oljepris som er markant lavere enn hva den faktisk har vært. Dette har gitt store «overraskende» overskudd i årene med oljepriser på over 100 dollar fatet, noe vi alle har nytt godt av. Det har også gitt relativt behagelige rammer for diskusjonene når regjeringen prøver å få budsjettene gjennom Stortinget. Så spørs det hvordan dette blir i årene fremover. I Nasjonalbudsjettet for 2017 skriver regjeringen at de legger til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet neste år: I Nasjonalbudsjettet 2017 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 379 kroner i år, 425 kroner neste år og 438 kroner i 2018, målt i faste 2017-kroner. Videre er det lagt til grunn at oljeprisen øker gradvis til 510 kroner per fat fra og med 2025 (målt i faste 2017-kroner). Det er ganske optimistisk. Regjeringen legger altså til grunn at snittprisen for oljen holder seg omtrent på samme nivå som årets toppnotering på 431 kroner (ca. 53 dollar). De nøyer seg heller ikke med det, men tar også utgangspunkt i at den vil fortsette stige til 438 kroner (ca. 54 dollar) i 2018 og ende på 510 kroner (ca. 64 dollar) i 2025. Det kan skje, men det kan like gjerne gå andre veien. I så fall får både politikerne våre og Norge en utfordring. Vi har riktignok et oljefond vi kan tære på, men det er ikke utømmelig. Dersom oljeprisen ikke stiger som forventet vil det relativt raskt få konsekvenser for budsjettene. Som nasjon er vi helt avhengige av oljeinntektene. Forstår politikerne våre og folk flest hvor mye oljen bidrar med, og hvor lite som skal til før vi må kutte hardt i statsbudsjettet vårt? Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør for enerWE.no, Vekst.media og Havbruk.media (Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør i enerWE)

Dvalin-kontrakt til Technip Norge

DEA Norge har nå tildelt EPCI-kontrakten for fabrikasjon og installasjon av små strukturer og rørledninger, samt installasjon av undervannsstrukturer og kontrollkabelen for Dvalin-utbyggingen til Technip Norge AS. – Denne kontrakten er nok et viktig element i utviklingen av Dvalin-feltet. Vi vil fremover samarbeide tett med alle leverandørene vi har valgt for å fortsette det effektive arbeidet med prosjektet, sier Hans-Hermann Andreae, administrerende direktør i DEA Norge, i en pressemelding. – Dvalin-lisensen har de siste dagene tildelt kontrakter verdt 4,5 milliarder kroner. Disse kontraktene vil skape hundrevis av jobber i en krevende tid for leverandørindustrien, sier Andreae. Senere i prosjektforløpet vil det bli tildelt flere andre kontrakter, blant annet kontrakten for boring av de fire produksjonsbrønnene. Utbyggingskostnaden for Dvalin-feltet er estimert til rundt 10 milliarder norske kroner, og planlagt produksjonsstart er i 2020. – Vi har grunn til å tro at ca to tredjedeler av kontraktsvolumet lander i Norge, sa olje- og energiminister Tord Lien til enerWE i forrige uke da planen for utbyggingen og driften av Dvalin ble lagt frem. Dvalin blir en havbunnsutbygging med fire brønner, knyttet opp mot Heidrun-plattformen. På Heidrun vil gassen bli delvis prosessert i en ny modul og deretter sendt videre i et nytt eksportrør til Polarled og videre til Nyhamna. Der vil gassen bli endelig prosessert før den transporteres videre til markedet i Europa.

Russland og Tyrkia inngår energiavtale

Russland og Tyrkia har inngått en avtale om bygging av to undersjøiske gassrørledninger i Svartehavet. Avtalen ble signert mandag ettermiddag av den russiske energiministeren Aleksander Novak og hans tyrkiske kollega Berat Albayrak i Istanbul, i nærvær av Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Rørledningene skal frakte russisk gass til Tyrkia og videre til mottakerland i EU. Rørledningsprosjektet TurkStream ble lagt på is som følge av konflikten de to landene har om Syria. Men Putin og Erdogan forsikret mandag hverandre om at samarbeidet nå skal fortsette. Putin og Erdogan møttes i forbindelse med åpningen av Verdens energikongress i Istanbul. I tillegg til å enes om rørledningsprosjektet, har Russland også fått i oppdrag å bygge Tyrkias første atomkraftverk. 2019 Rørledningene skal ligge på havbunnen og stå klar til bruk innen 2019, uttaler sjefen for det russiske gasselskapet Gazprom, Aleksej Miller. Ifølge Miller skal den ene rørledningen frakte gass til tyrkiske forbrukere, og den andre skal frakte gass via Tyrkia til Europa. Den årlige kapasiteten for hver av rørledningene blir på 15,75 milliarder kubikkmeter gass, til sammen over 30 milliarder kubikkmeter gass i året. Planen om bygging av TurkStream ble kunngjort av Putin i desember 2014, til erstatning for et annet rørledningsprosjekt som het South Stream i samarbeid med flere EU-land. South Stream ble skrinlagt etter flere års planlegging. Putin la skylden på EU. Høyere oljepris I en tale under energikonferansen i Istanbul sa Putin at Russland er rede til å begrense oljeproduksjonen for å sikre en høyere oljepris. – I den nåværende situasjonen tror vi at det å fryse eller kutte i oljeproduksjonen er den eneste måten å bevare stabiliteten i energisektoren og akselerere en rebalansering av markedet, sa Putin. Markedene reagerte umiddelbart på uttalelsen, og prisene på både nordsjøolje og amerikansk lettolje steg til det høyeste nivået så langt i år. Russland er i likhet med Norge ikke medlem av Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC). Pragmatisk Det er snart ett år siden Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly på grensen mellom Syria og Tyrkia. Det utløste den verste krisen mellom de to landene siden den kalde krigen. Nå har imidlertid Putin og Erdogan forsøkt å legge striden bak seg, og analytikere mener at begge land synes å følge en mer pragmatisk linje for at Syria-konflikten ikke skal ødelegge forholdet mellom dem. Blant annet har Tyrkia vært relativt taus når det gjelder det syriske regimets offensiv mot de opprørskontrollerte områdene av Aleppo, en offensiv som gjennomføres med russisk flystøtte. (©NTB)

Gode tider for eksport av fornybar-teknologi

Mens oljeleverandørene sliter, sender norske leverandører stadig merfornybar-teknologi ut av landet. Ifølge Teknisk Ukeblad solgte norske bedrifter i 2015 varer og tjenester innenfornybar energi for over 11 milliarder kroner i utlandet. Det er en økning på 3 milliarder fra året før, viser ferske tall fra Eksportkreditt. Selskapet Scatec Solars utbyggingsdel er den største eksportøren av fornybar-teknologi. De utvikler og bygger ut solkraftverk som de selv eier og driver. I 2015 eksporterte de for 789 millioner kroner. Om man legger til tjenester som Scatecs datterselskaper i utlandet leverer, blir totalt utenlandsomsetning nær 1,2 milliarder kroner. – Omsetningen er drevet fram av en fortsatt sterk vekst i utbygging av ny kapasitet i storskala solparker globalt, sier Mikkel Tørud, finansdirektør i Scatec Solar. Det siste året har to store prosjekter i Honduras og Jordan vært de viktigste for selskapet. Bak Scatec på lista over de størstefornybarleverandørene følger Siem Offshore og Fred. Olsen Ocean. (©NTB)

Offshore-fusjon godkjent

Fusjonen mellom Solstad Offshore og Rem Offshore ble godkjent i ekstraordinære generalforsamlinger i de to selskapene mandag. Fusjonen mellom Solstad Offshore og Rem Offshore ble mandag godkjent, melder Rem Offshore i en børsmelding mandag. Men fusjonen ble ikke klubbet gjennom uten protest, melder E24. – Det er ikke noe jeg har ønsket. Men jeg har forpliktet meg til å gjøre det, og det er bestemt i henhold til det. Rem er historie nå. Etter at kreditorfristen har gått ut får vi tildelt Solstad-aksjer for Rem-aksjen, sier grunnlegger av Rem Offshore Åge Remøy. (©NTB)

Midlertidig stenging av norske atomreaktorer

Atomreaktorene på Kjeller og i Halden skal stenges ned midlertidig, og 127 ansatte ved Institutt for energiteknikk (IFE) permitteres. Årsaken er økonomiske problemer. Oljekrisen har ført til svikt i antall oppdrag for instituttet. I tillegg sliter selskap som driver med atomkraft i hele verden som følge av innfasing av ny fornybar energi, melder Teknisk Ukeblad. Haldenreaktoren stenges i uke 41 og Jeep II-reaktoren på Kjeller stenges i desember. Av de 127 permitterte jobber 72 i Halden og 55 på Kjeller. 29 personer permitteres 100 prosent mens 98 permitteres 50 prosent, opplyser IFEs administrerende direktør Nils Morten Huseby. Han forsikrer at permitteringen og stengningen ikke skal gå utover sikkerheten. Ife har til sammen om lag 650 ansatte fordelt på om lag 600 årsverk. Miljøstiftelsen Bellona mener dette er dramatiske nyheter og sier det er viktig at staten kommer på banen så fort som mulig. – Den kompetansen som nå er permittert, er essensiell for å avslutte arbeidet ved reaktorene på en trygg måte, samt å sikre atomavfallet, sier atomfysiker i Bellona, Nils Bøhmer. (©NTB)

Høyeste oljepris så langt i 2016

Prisen på nordsjøolje steg mandag til det høyeste nivået så langt i år etter at president Vladimir Putin sa seg villig til å begrense Russlands oljeproduksjon. På ettermiddagen ble nordsjøolje av Brent-kvalitet omsatt for 53,4 dollar per fat. Dette var den høyeste prisen siden oktober i fjor. I en tale på en energikonferanse i Istanbul mandag sa Putin at Russland er rede til å begrense oljeproduksjonen for å oppnå høyere priser på verdensmarkedet. Oljeprisen gjorde et hopp i slutten av september da OPEC-landene ble enige om å kutte sin produksjon. Mange analytikere har imidlertid stilt spørsmål ved om kuttene vil bli gjennomført som planlagt. (©NTB)

Statoil får bore fire nye Sverdrup-brønner

Petroleumstilsynet har gitt klarsignal til Statoil for å bore fire undersøkelsesbrønner i tilknytning til Johan Sverdrup-feltet. De fire undersøkelsesbrønnene skal gi informasjon om resevoarforholdene på feltet som ligger på Utsirahøyden 155 kilometer vest for Stavanger. Med anslagsvis 1,7-3,0 milliarder fat olje, er feltet blant de fem største på norsk sokkel. Brønnene skal bores med Deepsea Atlantic. Boringene skal starte 1. november og er planlagt å vare i rundt fire måneder. Produksjonen fra Johan Sverdrup er forventet å stare i slutten av 2019. (©NTB)