Hafslund skriver i en pressemelding at de oppnådde et resultat etter skatt i 2. kvartal 2018 på 124 millioner kroner, mot 137 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Høye kraftpriser, høy investeringsaktivitet, 18.000 nye kunder mot fjoråret, og lavere driftskostnader preger kvartalet. Mange tror kanskje at høye kraftpriser kommer alle aktørene i kraftbransjen tilgode, men slik er det ikke.
Source
Forbrukertilsynet mener oppringingen fra Hafslund Strøm til private forbrukere er ulovlig og har varslet selskapet om forbudsvedtak med tvangsmulkt.
– Hafslund har drevet telefonmarkedsføring til forbrukere som er reservert i Reservasjonsregisteret og har ikke fulgt kravene i angrerettloven. Derfor har vi nå varslet at vi vil fatte forbudsvedtak med tvangsmulkt dersom selskapet ikke endrer praksis, sier Elisabeth Lier Haugseth.
Vedtaket kommer etter klager fra personer som har blitt oppringt av Hafslund selv om de har reservert seg mot telefonsalg.
Hafslund hevder at personene ikke kan regnes som forbrukere fordi de er kontaktpersoner for bedrifter, og derfor ikke er vernet av markedsføringsloven og angrerettloven, skriver Forbrukertilsynet. Dette er Forbrukertilsynet uenig i.
– Alle som kjøper varer og tjenester til privat bruk er forbrukere, og har krav på vern etter markedsføringsloven og angrerettloven, sier Haugseth.
Hafslund Strøm har frist til 2. mai 2018 med å endre praksis. Skjer ikke dette, risikerer de å få en tvangsmulkt på 40.000 kroner per forbruker, opplyser Forbrukertilsynet.
(©NTB)
Saken ble først publisert på Vekst.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Vamma kraftverk er et vannkraftverk i Glomma i Askim og Skiptvet kommuner i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 28,5 meter mellom Kykkelsrud og Vamma og er et elvekraftverk.
Arild Moe er konserndirektør for Anlegg i AF Gruppen. Han forteller til enerWE at prosjektet har betydd omkring 270 millioner kroner for AF Gruppen.
Heldigitalisert prosjekthverdag
Moe forteller at Vamma kraftverk er det første prosjektet som er heldigitalisert, og at digitalisering kommer til å prege fremtiden i anleggsbransjen.
– Hva legger du i begrepet digitalisering?
– Hovedgreia er at man bygger et kraftanlegg uten papirtegninger, forteller Moe til Vekst.media. Det startet med prosjektererne som prosjekterer hele prosjektet digitalt. Vi leser tegninger på iPad og vi gjør bestillinger av varer og tjenester i prosjektet gjennom digitale kanaler. Det er egentlig en annen hverdag både for ledelsen og de som gjør jobben. Vi må forholde oss til iPad istedenfor papirtegninger.
Et generasjonsskifte
– Hvordan opplever den eldste delen av arbeidsstokken i AF Gruppen digitaliseringen?
– Det er en tilvenning, men skiftet skjer gradvis. Vi ser at de mer erfarne medarbeiderne takler dette. De yngre medarbeiderne våre som har kommet de siste årene fra skolene er på et høyere nivå. Til sammen blir dette en veldig bra kombinasjon mellom god erfaring på anleggsteknikk og god innsikt og forståelse i bruk av teknologi.
– Hva er den største gevinsten med digitalisering for AF Gruppen
– Det er litt tidlig å si, men for AF Gruppen er det viktig å være med på den digitale veksten som skjer. Vi må være med å opparbeide oss intern kompetanse slik at vi kan forholde oss til de rammebetingelsene vi møter i prosjektet. Over tid vil vi øke presisjonen både når det gjelder bestilling av varer og tjenester, kvalitetssikring av anleggene og hvordan man dokumenterer det. Selv om det er litt jobb å implementere disse teknologiene, så vil presisjonen totalt sett øke på det vi gjennomfører.
—
Saken ble først publisert på Vekst.media – Bygg, anlegg- og eiendomsbransjens digitale kanal.
Onsdag denne uken arrangerte Sweco sitt Grønt samspill-seminar der de tok for seg hovedstadens ambisiøse klima- og energistrategi. Målet er å redusere klimagassene med 50 prosent innen 2020 og 95% innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.
Dette blir krevende nok i seg selv, men på toppen kommer også utfordringen at Oslo er en by i kraftig vekst med flere innbyggere og flere som daglig pendler inn til byen for å jobbe.
Kraftig vekst
– Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad, og vi har en uvanlig ung befolkning. Det setter et enormt krav til ressurser samtidig som vi skal håndtere klimautfordringene, sa Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco da hun åpnet seminaret.
Det forventes nå at Osloregionen vil øke med 350.000 innbyggere i tiden frem til 2030, hvorav 200.000 i Oslo og 150.000 i Akershus-kommunene. For å lykkes med det grønne skiftet må flere velge bort personbilen, og den jobben overlates i stor grad til Ruter.
Fokus på transport
– Vårt viktigste mål, er å ta trafikkveksten, Vi må heie på sykkel, vi må heie på gange og så må vi øke antall kollektivreisende, sa Frode Hvattum, strategisjef i Ruter.
Selv om Ruter jobber med kollektivtransport er heller ikke de helt i mål med miljøvennlige transportmidler.
– Vi har klare mandater. Vi skal bli fossilfrie i 2020, sier Hvattum.
Mens t-banene og trikkene går på strøm, er det fortsatt en jobb å gjøre med bussene, men der har Ruter tatt grep. Elbusser testes ut, og Ruter utfordrer alle sine operatører og leverandører til å tenke fremtidsrettet.
Hvattum hevdet at det nytter, og trakk frem at det gikk kort tid fra en situasjon der ingen leverandører hadde det Ruter etterspurte til så og si alle kunne tilby det når de først kom i gang. Han er derfor optimist om at Ruter vil klare å bidra med sin del for at Oslo skal lykkes med sin miljøstrategi.
Samspill
For å klare det, er det mange aktører som må bidra, og det er Oslo kommune også klare på.
– Vi tror veldig på samspill. Dette er et alt for stort løft til at vi kan gjøre det alene, sa Øystein Ihler, fungerende direktør i Klimaetaten i Oslo kommune, da han presenterte kommunens planer og ambisjoner.
Han trakk også frem at Oslo på mange måter er i en heldig situasjon ettersom vi i liten grad har forurensende kraftverk, og at det er derfor mye av innsatsen rettes derfor mot transportsektoren. Det betyr ikke at det ikke er noe å gjøre i kraftselskapene.
Fornybar kraft
Konsernsjefen i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter, fortalte at de har gått fra 16% fossildrevet kraft til bare 1,3%, og at de går ned mot null. Han forteller at de fortsatt bruker naturgass på de kaldeste timene i januar. Det er fornybart som gjelder nå.
– Vannkraften er lønnsom. Det å investere i omleggingen fra fossilt til fornybart er ikke lønnsomt. Vi kan ikke regne det hjem, men vi må bare gjøre det, sier Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund.
Han påpeker at Hafslund likefullt gjør det godt økonomisk på kort sikt, og at investeringene ikke utgjør noe problem selv om det er snakk om store summer. Nettverket er også godt nok rustet for å håndtere det som kommer av elektrifisering i Oslo.
– All planlagt elektrifisering er uproblematisk for nettet vårt, sier Ruyter.
Foregangsby
– Oslo er en foregangsby, og hvis resten av Norge hadde hatt samme tilnærming hadde vi ikke trengt Zero for å få til lavere utslipp, sier Marius Holm, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero.
Han var full av lovord om Oslo’s planer.
– Hvis utslippsmålene nås så er det bra nok. Vi trenger ikke å kreve noe raskere enn 95% kutt i 2030. Det er veldig tøffe mål, og Oslo har også forstått hva som skal til for å nå målene. Det er likevel ikke sikkert at vi greier å nå målene, påpeker Holm.
Han viser til at det i noen tilfeller er staten og rikspolitikere som hindrer Oslo i å gå så fort og langt frem som de ønsker.
På Sweco-seminaret Grønt Samspill denne uken presenterte Hafslunds konsernsjef Finn Bjørn Ruyter kraftselskapets løsninger og hva de jobber med for å bidra til det grønne skiftet.
Et av områdene han trakk frem var de nye strømmålerne som nå settes inn i boligene. Disse målerne gjør det mulig å samle inn mye mer informasjon, samt at de åpner for toveiskommunikasjon. Dette gir mange nye muligheter.
– Det går på to plan. For vår egen del får vi en helt annen diagnose. Det vil si at vi kan øke leveringssikkerheten fordi vi får tidlige signaler om at noe er feil. Det andre er bevissthet hos forbrukerne, og at vi kan gi prissignaler sånn at man er mye mer bevisst når man bruker strømmen, sier Ruyter til enerWE.
På spørsmål om dette legger grunnlag for en fremtid der strømprisen kan variere gjennom døgnet, svarer Hafslund-sjefen bekreftende.
– Ja. De som har muligheten til det kan da også tilpasse strømbruken sitt over døgnet, sier Ruyter.
Med de nye strømmålerne får Hafslund veldig mye mer informasjon om nettet sitt, og Hafslund-sjefen beskriver det som et skifte der de går fra en tidsalder til en annen.
– Vi får ca en måling pr kunde pr måned. Med de nye målerne blir det ca 50.000 målinger pr kunde, forteller Ruyter.
Dette vil blant annet gjøre det lettere å planlegge vedlikehold og videre utbygging samt gjøre det mye raskere å rette opp feil.
Hafslund installerer nye strømmålere fortløpende, og satser på å øke tempoet i tiden fremover.
– Vi ligger nå på ca 500 målere om dagen, og skal gradvis opp på 1000 målere som skiftes ut i døgnet, sier Ruyter.