Snart to år etter at Farstad Shipping ble en del av Solstad, er Sverre Farstad klar for å satse på ny.
– Jeg tror mange følte at det ble litt feil måte å skrive historien på og sette punktum. Det er mye drivkraft og motivasjon for å få noe til her. Og ikke minst mye kompetanse, sier Svein Leon Aure.
Han skal lede det nye rederiet og har lang fartstid i Farstad Shipping. Sammen med Aure har Farstad jobbet gjennom vinteren og våren med å etablere et nytt selskap som skal drive med offshorefartøy.
Det nye selskapet har fått navnet Sverre Farstad og Co As og har fått godkjent sertifisering av DNV-GL for rederidrift.
På kontoret i Farstadgården i Ålesund viser offshorerederen stolt frem det nye flagget. Arbeidslysten er fortsatt på plass.
– Svein Leon sa tidlig til meg at han ville satse. Så måtte vi få med oss noen med mer kapital, og da ville vi gjerne at det skulle være lokalt, sier Farstad.
Med seg på laget fikk de Roger Halsebakk, som har bygget opp verdens største brønnbåtrederi Sølvtrans, og da begynte det å løsne.
– Her fant vi felles interesse. Roger ser også viktigheten av å styrke det maritime clusteret vi har her på Sunnmøre og har vært veldig positiv, sier Farstad.
Halsebakk skal også sitte i styret i det nye rederiet, hvor Farstad blir styreleder.
Foto: Espen Sand
Verdens største skip skal ha Kristiansand som hjemmehavn
Verdens største skip, «Pioneering Spirit», ser ut til å ha valgt Kristiansand som sin faste havn.
Akkurat nå er skipet ute for å arbeide på gassrørledningen i Nord Stream 2, Russlands store prestisjeprosjekt, skriver Fædrelandsvennen.
Målet er å forsyne Europa med gass.
Det er det Sveits-baserte selskapet Allseas som eier «Pioneering Spirit» som nå jobber på Nord Stream 2.
I en pressemelding skriver selskapet at skipet ankom Kristiansand 7. jun. for å fjerne skipets stinger og installere heisekraner.
– Hun er en del av Allseas konstruksjonsflåte som jobber med gassrørene i Nord Stream 2, står det i meldingen.
Skipet er ventet tilbake i Kristiansand 22. juni.
Matthew Duke i Grieg Star. Foto: Gerhard Flaaten
Nye jobber
Etter over 20 år som konsernsjef i Grieg Star går Camilla Grieg over til å bli styreleder i selskapet fra 1. juli. Matthew Duke overtar samtidig som ny konsernsjef.
– Det har aldri vært en mer spennende eller utfordrende tid å lede i vår bransje. Kombinasjonen av ny teknologi og mål for å redusere klimautslipp gir rom for mange nye forretningsmuligheter, samtidig som vi ser at disse endringene kan være disruptive for de shippingselskapene som ikke er i stand til å endre seg, sier Duke.
Også Equinor-topp Eldar Sætres høyre hånd, Siv Helen Rygh Torstensen, skifter jobb. Etter å ha ledet Sætres kontor i tre år blir hun nå juridisk direktør i selskapet.
Atle Grimsby, miljø- og jordbrukssjef på Utsira, gleder seg. Arkivfoto: Pål Christensen
Åpner for havvind rett utenfor Rogaland
Et potensielt industrieventyr blir godt synlig fra Utsira fyr hvis regjeringen får det som den vil. Regjeringen vil nå nemlig åpne «Utsira nord» for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner.
Utsira blir i så fall nærmeste bebygde område til havvindparken. Fra øykommunen vest for Karmøy vil de nordlige og sørlige delene av havvindparken være mest synlig, men fra utsiktspunkter som Utsira Fyr, vil et anlegg være godt synlig uansett, ifølge utredninger som regjeringen sitter på.
Byrådsleder Roger Valhammer (Ap) i Bergen mener det trengs et statlig selskap for havvindsatsing. Han får støtte fra Universitet i Bergen, som er enig i at havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge.
ExxonMobil vil selge
På tampen av uken ble det også kjent at den amerikanske oljegiganten ExxonMobil vil selge seg helt ut av norsk sokkel. For to år siden solgte selskapet sine egenopererte felt, og nå vil det altså kvitte seg med resten.
Mest lest denne uken:
1. Verdens største skip velger Kristiansand som hjemmehavn
2. Slik fungerer den omstridte laksebåten
3. Ny nedbemanning ved Aker Solutions
Kontrakter:
CHC sikret kontrakt med Wintershall Dea
Dolphin Drilling tilbake på norsk sokkel
Avinor inngår biodrivstoffavtale
Denne uken ble de ansatte i ExxonMobil Norge informert om at det er satt i gang en prosess for å selge selskapets eierandeler på norsk sokkel. Også relevante myndigheter skal ha fått beskjed.
Overfor Dagens Næringsliv bekrefter pressekontakt Terje Skauen at selskapet er til salgs.
– Det er vist interesse for lisensene, og ExxonMobil vokser i andre deler av verden, deriblant i Guyana, Papua Ny-Guinea, Brasil og Mosambik. Vi jobber hele tiden med å rasjonalisere porteføljen, sier Skauen om årsaken til at beslutningen er tatt, sier Skauen til DN.
Norges første funn
Ifølge DN kan eierandelene være verdt opptil 34 milliarder kroner.
ExxonMobil er verdens største uavhengige selskap og har vært til stede på norsk sokkel helt siden starten. Det aller første oljefunnet her til lands ble gjort av selskapet i 1967. Balder-funnet var imidlertid lite og ble først bygd ut i 1999.
I 2017 solgte ExxonMobil sine egenopererte felt på norsk sokkel til Hitecvision-eide Point Resources. Selskapet fusjonerte senere med Eni Norge og fikk navnet Vår Energi.
Nå er altså også resten av selskapets virksomhet i Norge til salgs.
Til tross for at selskapet solgte sine egenopererte felt har det vært blant de største aktørene på norsk sokkel. I fjor omsatte ExxonMobil for drøyt 30 milliarder kroner på norsk sokkel.
Selskapet har utviklet teknologi for produksjon av flytende drivstoff av biomasse. Råstoffet som benyttes i produksjonen, er fast trevirke som blant annet flis og sagspon.
For å finansiere utviklingen har Avinor forpliktet seg til å kjøpe drivstoff som skal produseres i anlegget for til sammen 8 millioner kroner. Anlegget som skal bygges, vil bli plassert sentralt på Østlandet.
Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene i Norge, mener at biodrivstoff er viktig dersom flytrafikken skal bli mer klimavennlig.
– Jet biofuel er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Etableringen av et pilotanlegg er et viktig steg mot produksjon av bærekraftig jet biofuel i Norge, sier konserndirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor i en pressemelding.
Selskapet har utviklet teknologi for produksjon av flytende drivstoff av biomasse. Råstoffet som benyttes i produksjonen, er fast trevirke som blant annet flis og sagspon.
For å finansiere utviklingen har Avinor forpliktet seg til å kjøpe drivstoff som skal produseres i anlegget for til sammen 8 millioner kroner. Anlegget som skal bygges, vil bli plassert sentralt på Østlandet.
Avinor, som eier og driver de fleste flyplassene i Norge, mener at biodrivstoff er viktig dersom flytrafikken skal bli mer klimavennlig.
– Jet biofuel er avgjørende for å redusere klimagassutslippene fra luftfarten. Etableringen av et pilotanlegg er et viktig steg mot produksjon av bærekraftig jet biofuel i Norge, sier konserndirektør Margrethe Snekkerbakken i Avinor i en pressemelding.
– Alexander Kielland-ulykken er den største industrielle ulykken som har rammet Norge, og vi tar oppdraget fra Stortinget på største alvor. Til tross for omfattende granskingsarbeid, er det mange som sitter igjen med ubesvarte spørsmål, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Som hovedregel bestemmer revisjonen selv hva den skal undersøke, men Stortinget kan i særskilte tilfeller pålegge dem oppgaver.
Bredt mandat
Stortinget har gitt Riksrevisjonen et bredt mandat, og har bedt om å se på tre deler ved myndighetenes ansvar. Det er granskingen av årsaker og ansvarsforhold, anbefalinger og forebyggende tiltak og oppfølging av de overlevende og etterlatte.
– Vi skal gå i dybden på disse problemstillingene og håper det vil bidra til å belyse noen av de ubesvarte spørsmålene i denne saken. Målet vårt er som alltid å levere konklusjoner til Stortinget som bygger på et solid faktagrunnlag, sier Foss.
Ett år
Riksrevisjonen vil samle inn data fra relevante kilder og analysere og vurdere den informasjonen den har. Deretter sammenfattes resultatet i en rapport, som blir overlevert til Stortinget. Det er opp til Stortinget å bestemme hvordan resultatet behandles videre.
Arbeidet starter til høsten, og vil trolig ta rundt ett år. Det innebærer at resultatet sannsynligvis blir overlevert til Stortinget i løpet av høsten 2020.
Alexander L. Kielland ble brukt som boligplattform på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 av de 212 om bord omkom da den veltet 27. mars 1980. 30 av dem ble aldri funnet.
Regjeringen anser satsingen på grønn skipsfart som en viktig del av klimapolitikken.
– Vi kutter utslipp hjemme, vi styrker næringen og vi bidrar til å utvikle ny og klimavennlig teknologi som kan eksporteres globalt, sier statsminister Erna Solberg (H) om handlingsplanen som ble lagt fram torsdag.
Lav- og nullutslippsløsninger
Blant tiltakene i planen er å videreføre de økonomiske støtteordningene til fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåtanbud, å invitere næringen for å drøfte grønne transportløsninger til sjøs og vurdere krav om null- og lavutslippsløsninger for nye skip i både oljenæringen og havbruksnæringen.
Regjeringen ønsker også å ha et mål om utslippsfrie havner innen 2030 og vurderer å innføre en miljøfordelsordning for null- og lavutslippsskip i de norske skipsregistrene NIS og NOR.
– Må handle mye raskere
– I handlingsplanen for grønn skipsfart forsterker vi tiltakene for å få ned utslippene fra hurtigbåter og ferger, cruiseskip, lasteskip, offshorefartøy, oppdrett, fiske og fritidsbåter. Vi må handle mye raskere for å halvere utslippene innen 2030, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Men miljøbevegelsen Zero mener regjeringens handlingsplan bare går for halv maskin.
– Å halvere utslippene fra maritim sektor innen 2030 er et av regjeringen Solbergs mest konkrete klimamål. Da burde denne handlingsplanen vært tydeligere. Ofte tar det lang tid å få fram nye utslippsfrie fartøy innen ulike kategorier, så vi har dårlig tid, sier daglig leder Marius Holm i Zero.
To prøveboringer i utkanten av Edvard Grieg-feltet har vært vellykket for Lundin. Selskapet melder at det sammenlagt er snakk om mellom 4 og 37 millioner utvinnbare fat oljeekvivalenter fra de to reservoarene, skriver Aftenbladet.
Oljen og gassen som nå er bekreftet kan hentes fra Edvard Grieg-plattformen. Sammen med andre mulige tilleggs-boringer i området vil en slik løsning nå evalueres av selskapet.
Det var den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson som gjennomførte de to prøveboringene 4 kilometer nordøst for plattformen.
Lundin Norway er operatør med en eierandel på 65 prosent. Partnerne er OMV med 20 pst og Wintershall DEA med 15 pst.
Leiv Eiriksson-riggen skal nå foreta noen prøveboringer etter gass som en del av utbyggingsprosjektet Solveig.
I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Her pekes det særlig på lavere faste ansatte på hver plattform og at vedlikehold nå ikke skjer til faste tidspunkt, men blir utført etter en vurdering av risiko, skriver Aftenbladet.
Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert imot kan drive mer effektivt og sikrere. Nå har Petroleumstilsynet vært på besøk på Sleipner A-plattformen.
En fersk rapport derfra forteller om fire brudd på regelverket – og to av dem er knyttet til bemanning.
Merarbeid: 26 årsverk
Ansatte på Sleipner A-plattformen jobber langt mer enn hva som er avtalt, viser tilsynet. I 2017 jobbet de i snitt 230 timer mer enn et ordinært offshoreårsverk på 1460 timer – noe som tilsvarer 16 prosent. I 2018 ble det enda mer, med 260 timer i snitt til midten av november.
Totalt utgjør merarbeidet nesten 26 årsverk, skriver Petroleumstilsynet. Bemanningen på Sleipner A var tidligere på 180 Equinor-ansatte, som etter den nye driftsorganiseringen skal være 156 i løpet av 2019.
Det blir også påpekt at utstrakt bruk av arbeid utover avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid, har vært godt kjent. Regelverket sier imidlertid at slikt ekstraarbeid kun kan utføres ved særlige behov og over en tidsbegrenset periode. Når behovet er mer eller mindre permanent, skal Equinor sørge for at det løses på en annen måte enn ved overtid.
Økt stress
Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen.
I motsetning til det selskapet selv hevder, er forståelsen ute på gassfeltet at Equinor prioriterer effektivitet og økonomi framfor helse, miljø og sikkerhet. I intervjuer med Petroleumstilsynet ga ansatte uttrykk for at økt arbeidsmengde og redusert kapasitet hadde ført til stress og følelsen av ikke å gjøre en god nok jobb.
Redusert kapasitet hadde også gjort det vanskeligere å opprettholde kompetanse, samt at planleggingen er blitt dårligere, og at uforutsigbarheten og arbeidsbelastningen har økt, ga ansatte uttrykk for til Petroleumstilsynet.
Kreftfarlig gass
Equinor får også kritikk for å sikre at arbeiderne ute på Sleipner A ikke blir utsatt for helsefarlige kjemikalier. Her pekes det på at kartlegging av hvem som kan bli utsatt for den kreftfremkallende gassen benzen, ikke er fullført. Petroleumstilsynet skriver også at det i verkstedet blir brukt helseskadelige sprayer, men at kjennskapen til helseeffektene av disse var lav.
– Få jobben gjort
Det fjerde avviket fra regelverket på Sleipner A går på frakting av stillasdeler. Bæring av slike deler er et kjent problem på plattformen, og Petroleumstilsynet har påpekt det i et tilsyn tilbake i 2013. Heisen klarer ikke å ta stillasdeler lenger enn tre meter, og når kranen kunne være opptatt med andre oppgaver, var det blitt aksept for mer bæring av stillasdeler mellom etasjene. Dette gir tidvis høy belastning for stillasarbeidere, skriver tilsynet i rapporten.
Stillasarbeid er noe Equinor har satt ut til underleverandører. Ansatte her uttrykker til Petroleumstilsynet at arbeidspresset har økt, men at de likevel ikke blir utsatt for mer press hvis arbeidet ligger etter oppsatt plan. Samtidig som de får beskjed om at det er tid til å jobbe sikkert, er marginene små, framgår det av rapporten: «Mangel på fremdrift ville føre til at virksomheten tapte penger og at en ville strekke seg langt for å få jobben gjort.»
Equinor har frist til 15. august på å svare på hvordan de vil følge opp avvikene rapporten påpeker.
Front Altair og ett annet tankskip ble torsdag rammet av eksplosjoner utenfor kysten av Iran i Omanbukta.
En brann brøt ut på Front Altair, som er eid av John Fredriksens rederi Frontline. Bilder av skipet torsdag tydet på at brannen etter hvert ble slukket, noe Frontline-ledelsen fredag bekrefter overforE24.
Robert Hvide Macleod, administrerende direktør i Frontline Management, forteller også at mannskapet på skipet er kommet fram til Bandar Abbas i Iran.
– De blir tatt godt vare på, og vi gjentar at ingen av mannskapet ble skadd, og at det heller ikke er registrert forurensing, sier Macleod til E24.
Equinor og partnerne på Gullfaks leverte i januar en ny plan for utbygging og drift (PUD) for Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Nå er planen godkjent.
Utbyggingen koster 2,2 milliarder kroner og skal bidra til å øke utvinningen fra formasjonene Shetland og Lista, som har vært i produksjon siden 2013. Planen er at utvinningen skal økes ved å injisere vann.
Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
– Gullfaks er et av Norges største olje- og gassfelt. Feltet er en fabelaktig suksesshistorie. Med de opprinnelige planene for feltet skulle alle de tre plattformene nå ha vært stengt ned. Men nå planlegges det for produksjon ut på 2030-tallet, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i en pressemelding, og legger til at feltet nå har produsert én milliard fat mer enn opprinnelig ventet.
Første fase av prosjektet ble godkjent i 2015. I fase to skal det bores sju brønner, der vann skal injiseres. Det er estimert at andre fase vil gi 17 millioner nye fat olje fra feltet.
[factboc]
27 dollar
Fram til 2013 trodde man at ressursene i det tette kalksteinsreservoaret ikke kunne utvinnes, fordi det var for komplisert.
– Ny avansert teknologi og gjenbruk av eksisterende infrastruktur er en god kombinasjon som gir lave kostnader og god lønnsomhet. Næringen har nå utviklet nye løsninger som gjør at vi kan hente opp olje man tidligere ikke trodde kunne produseres. Dette er nok et eksempel på kompetansen og nyskapingen i næringen. Prosjektet illustrerer hvor viktig det er med teknologiutvikling, sier Freiberg i meldingen.
Ødelagte Gullfaks-rør kostet flere hundre millioner
Prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en oljepris på 27 dollar. I dag er prisen drøyt 60 dollar for et fat nordsjøolje.
Equinor er operatør på Gullfaks-feltet med 51 prosent eierandel. Petoro (3o prosent) og OMV (19 prosent) er partnere.
