Yutaka Katada, president i japanske Kokuka Sangyo, avviser på en pressekonferanse i Tokyo at skipet ble truffet av en torpedo, slik enkelte meldinger gikk ut på torsdag.
Alle besetningsmedlemmene vendte tilbake til skipet etter eksplosjonen for å få det i gang igjen, sier Katada.
Det brøt torsdag ut brann på Fredriksen-eide tankskipet Front Altair etter at det ble angrepet i samme område. Detaljene i hendelsen er fortsatt uklare.
USA hevder å ha video og bilder av et iransk marinefartøy som fjerner en udetonert mine festet til skroget på tankskipet Kokuka Courageous, sier kilder til CNN fredag.
I vår ble det kjent at Neptune Energy har delt ut kontrakt for seks brønner til riggselskapet CIMC Offshore. Avtalen gjelder leie av riggen “Deepsea Yantai», som skal driftes av Odfjell Drilling.
“Deepsea Yantai» er splitter ny og bygget ved verftet CIMC Raffle i Yantai i Kina. Den er spesielt tilpasset krevende forhold. Onsdag ble riggen døpt og snart setter den kurs mot Norge.
Technip FMC fikk kontrakt verdt tre milliarder kroner av Neptune
– Riggen utfører for tiden sjøprøver før den seiler mot Norge innen et par uker. Den vil seile for egen maskin i tre måneder, med planlagte korte stopp i Singapore, Mauritius, Cape Town og Las Palmas – før den når Norge rundt begynnelsen av oktober, opplyser kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Neptune Energy.
– Planen er så å tilbringe fire uker med siste forberedelser ved et verft i Norge, før oppstart av boreprogrammet, legger hun til.
Rosenberg skal oppgradere Gjøa for 400 millioner
Riggen skal etter planen bore tre produksjonsbrønner på Duva-feltet og tre på P1-prosjektet på Gjøa-feltet. Neptune leverte utbyggingsplaner for de to prosjektene tidligere i år. Totalt investerer selskapet ti milliarder kroner i de to utbyggingene.
Riggen ble døpt i Kina onsdag. Foto: Heidi Baugstø
Robotene kommer.
Mange har allerede fått gressklippere, høyttalere og støvsugere som gjør oppgaver eierne ber dem om å gjøre, men det store innrykket kommer på jobb.
Har nok kunnskap
– I fremtiden kommer det til å finnes to typer jobber, de som får beskjed av maskiner om hva du skal gjøre, og de som gir beskjed til maskinene, sier Lise Falch-Monsen.
Hun er sjef for konsulentselskapet Accenture i Bergen og arrangerte i mai et seminar om kunstig intelligens i næringslivet.
Falch-Monsen mener vi nå er på et tidspunkt hvor vi har nok kunnskap, datakraft og datamengde til for alvor å ta den nye teknologien i bruk.
Lise Falch-Monsen er sjef for Accenture i Bergen og mener tiden er moden for bedrifter å få øynene opp for roboter og kunstig intelligens. – Man vil øke produktiviteten og få mer penger til å investere i andre ting, sier hun. ALICE BRATSHAUG
– Øker produktiviteten
– Toget går nå. Vi ser at de bedriftene og bransjene som tar i bruk kunstig intelligens på ulikt vis får økt effektivitet og produktivitet. Det å ha maskiner i stedet for mennesker er bra. De jobber 24 timer i døgnet og gjør ikke feil, sier hun.
Falch-Monsen understreker likevel at det er samspillet mellom maskiner og mennesker som gir de store gevinstene i den pågående digitaliseringen.
En av bransjene som har jobbet mye med digitalisering de siste årene er lakseoppdretterne.
Andreas Morland startet bedriften Seasmart i 2015 for å utvikle en metode for å kunne få bedre informasjon fra oppdrettsmerdene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Seasmart
Teknologiselskap som leverer data fra merdene til oppdrettere
Dataene blir hentet inn av undervannsdroner som beveger seg i hele merden
Selskapet ble etablert i 2015 av Andreas Morland
Omsatte i 2018 for drøyt 2,3 millioner, ifølge Morland
Største eier er Andreas Morland med 47 prosent, VIS med 34 prosent og Magnar Aaland med 13 prosent
INFORMASJON: På SMS får oppdretterne jevnlige oppdateringer på tilstanden i merden. SEASMART AS
Ville hente bedre data
I dag innhentes informasjon om blant annet temperatur, oksygeninnhold, saltinnhold og fisketetthet fra faste sensorer som står på ett sted i merden.
Morland er sivilingeniør i elektronikk og har utviklet en undervannsdrone som beveger seg opp og ned og henter inn informasjon fra hele merden.
– Det handler om å samle inn og bruke informasjonen på en bedre måte. Å hente informasjon fra ett punkt i merden gir liten mening hvis fisken ikke står der, sier Morland.
I Nyskapningsparken på Marineholmen tar Morland imot oss på et kontor som er fullt av hardplast, elektronikk, ferdige og halvferdige droner.
Opp og ned i seks måneder
Seasmart har i dag seks kunder og har 19 droner i drift.
De selger ikke selve dronene, men abonnement på informasjonen som dronene sender fra seg.
I 2018 solgte de informasjon for litt over to millioner kroner, ifølge Morland, og målet er å doble dette hvert år.
Når en drone plasseres ut i en merd, måler den ved hjelp av sensorer og ekkolodd. Den beveger seg opp og ned i merden kontinuerlig i seks måneder før batteriet må byttes.
– Dronen kommuniserer med vår database via SMS, og informasjonen blir tilgjengelig for oppdretterne på nett. På den måten kan de optimalisere driften av anlegget, forklarer Morland.
TETTHET: Ved hele tiden å se hvor fisken står i merden vil oppdretterne bedre kunne estimere vekst og fôrbehov. På dypt vann er ofte vannet kaldere, og veksten går saktere. SEASMART AS
Kan få ned dødelighet
Han peker på flere områder der bedre informasjon om hva som skjer i merden kan bedre både driften, fiskehelsen og miljøavtrykket.
– Plutselige endringer i oksygeninnhold kan være med å påvirke appetitten til fisken. Det er ikke så lett å vite når endringene kommer, men med bedre datagrunnlag blir det lettere å tilpasse når, og hvor mye, fôr fisken skal få.
Dødeligheten i næringen er høy og problematisk. Den skyldes blant annet avlusningsmetodene som brukes.
Morland peker på at ved bedre å vite hvordan forholdene er i merden, kan man gjøre avlusning på tidspunkt hvor fisken i utgangspunktet ikke er stresset, og dermed få ned dødeligheten.
– Generelt sett vil større og bedre datamengder kunne gjøre det mulig å finne sammenhenger man ikke har tenkt på før.
OKSYGEN: Oksygeninnholdet i vannet er også en viktig faktor for å vurdere hvordan fiskens appetitt utvikler seg. SEASMART AS
Endrer arbeidsmarkedet
Dronen til Seasmart vil ikke ta jobben fra røkterne, men vil føre til et større behov for kompetanse innen dataanalyse.
Lise Falch-Monsen i Accenture mener dette er typisk for de endringene de ser i arbeidslivet i dag.
– Roboter vil overta en rekke enklere oppgaver mennesker gjør i dag, men denne utviklingen vil samtidig skape mange nye og spennende jobber, sier hun.
Hun forstår at noen kan være bekymret for arbeidsplassene sine, og legger ikke skjul på at hun tror noen yrker på sikt vil forsvinne.
Hun tror imidlertid de nye jobbene som skapes er mer spennende enn de som forsvinner.
– Når unge spør hva de skal studere, pleier jeg å si at de heller skal studere informatikk enn regnskap, sier hun.
Rundt 11.600 personer er nå omfattet av tilskuddsordningen for sjøfolk, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet onsdag.
I april 2019 var i alt 622 skip registrert i NIS. Departementet poengterer at regjeringen har styrket og utvidet tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gjennom egne tilskuddsmodeller for sjøfolk på NIS-lasteskip i utenriksfart og for sjøfolk på konstruksjonsskip i NIS.
68 knyttet til endringer
Tilskuddsordningen er lovfestet og er på 1.822 millioner kroner i 2019.
Av de 87 skipene som har kommet til siden 2015, anslås det at 68 har flagget inn i tilknytning til endringene.
– Det at vi nå har et register som ikke lekker skip, er et tegn på en vellykket maritim politikk. Dette har vært ett av målene våre i flere år, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Stabilt antall sjøfolk
– Det viktigste for næringen er at det ikke skjer store endringer i rammebetingelsene, som for eksempel i rederibeskatningen eller nettolønnsordningen. Et stort antall skip under norsk flagg er dessuten viktig for Norges gjennomslagskraft i internasjonale fora, fortsetter Isaksen.
Ifølge tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet for departementet, har tallet på norske sjøfolk holdt seg relativt stabilt de siste årene. Per 2018 var antallet om lag 20.100.
Regjeringen la tidligere denne måneden fram en maritim strategi, samt den oppdaterte havstrategi «Blå muligheter». Den har varslet en melding til Stortinget om maritim politikk.
Flere av Hurtigrutens skip skal i framtiden drives av en kombinasjon av batterier, flytende naturgass (LNG) og flytende biogass. Ombyggingen av seks skip starter i vinter.
De seks skipene som skal bygges om er:
MS Nord-Norge
MS Nordlys
MS Nordkapp
MS Kong Harald
MS Richard With
MS Polarlys
Nå er det klart at Gasnor skal levere LNG til Hurtigruten. Avtalen strekker seg til 2030.
– Dette er en milepæl for begge selskapene. Nå blir verdens vakreste sjøreise også verdens reneste, sier administrerende direktør Eilef Stange i Gasnor i en pressemelding.
Inngår rekordavtale: Hurtigruten skal seile på død fisk
De to selskapene mener overgangen til nytt drivstoff er et viktig miljøtiltak.
– Mens andre rederier bruker billig, forurensende tungolje, kommer våre skip til å bokstavelig bli drevet av naturen. Dette er et viktig steg på veien mot en grønnere skipsfart, og for at Norge skal nå de ambisiøse klimamålene, sier konserndirektør for maritime operasjoner Bent Martini i Hurtigruten.
Bunkringen av gass vil skje i Bergen. Selve gassen kommer fra Gasnors produksjonsanlegg i Øygarden utenfor Bergen.
I den forbindelse er det også inngått avtale om leie av bunkringsskip mellom Gasnor og Bergen Tankers. Skipet skal leveres mot slutten av 2020.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs her:
Natt til fredag kolliderte forsyningsskipet PSV «Sjoborg» med Statfjord A-plattformen under lasting av ferskvann. Talsperson Morten Eek i Equinor, selskapet som er ansvarlig for driften av plattformen, opplyste da at skipet kom ut av posisjon og støtte borti et område av plattformen, skriver Aftenbladet.
Rammeverket på en livbåtstasjon på plattformen ble skadet i sammenstøttet. På plattformen var produksjonen stengt ned på grunn av vedlikehold, og det var 276 personer om bord. På forsyningsskipet var det 12 personer. Ingen ble skadet som følge av kollisjonen.
Rederiet har ulykkesteori
PSV «Sjoborg» kunne gå til land for egen maskin. Etter å ligget ved kai på Mongstad i Nordhordland, satte skipet kursen sørover søndag kveld og la seg til kai i Mekjarvik utenfor Stavanger mandag for reparasjon av skader hos GMC.
– Vi har tatt noen avhør av personell på båten, og sikret oss bilder av skadene. Nå avventer vi andre undersøkelser, sier Åslaug Høgemark, leder for Nordsjø- og miljøseksjonen i Sør-vest politidistrikt.
– Hva kom fram i avhørene?
Her skjedde kollisjonen mellom supplybåten og plattformen. Foto: Equinor
Friskmelder livbåter
Heller ikke Petroleumstilsynet har noe nytt å si om kollisjonen i Nordsjøen nå, opplyser talsperson Øyvind Midttun.
– Granskningen er iverksatt, og da har vi foreløpig ikke noen ny status, sier han.
Statfjord A er inne i en såkalt revisjonsstans, det vil si at plattformen modifiseres og vedlikeholdes. Dermed er produksjonen stengt ned. Etter kollisjonen natt til fredag ble også revisjonsarbeidet stanset, da 218 av de 276 om bord ble flyttet på grunn av dårligere livbåtkapasitet.
Ni år uten alvorlige kollisjoner
– Gjennom pinsehelga er det blitt utført et krevende arbeid med å undersøke området der sammenstøtet med forsyningsskipet skjedde. Dette er helt nede på plattformen, og krevende å komme til for klatrerne. Tre av de fem livbåtene er nå friskmeldt, mens de siste to ikke er klarert ut ennå, sier talsperson Morten Eek i Equinor.
Med bedre livbåtkapasitet er også de fleste arbeiderne tilbake på plattformen og revisjonsarbeidet er tatt opp igjen, opplyser Eek. Equinor er også i gang med granskning av sammenstøtet.
Eek henviser til rederiet for kommentarer til selve hendelsen.
Batteri-backup
PSV «Sjoborg» er eid av det færøyske rederiet Skansi Offshore. Administrerende direktør Jens Meinhard Rasmussen viser til at de nå jobber sammen med Equinor for å få klarlagt hendelsesforløpet.
Han har dermed heller ikke noen kommentarer til hvorfor skipet krasjet i plattformen. Det er ikke rapportert om krevende forhold i området.
– Hendelsen blir gransket og det kan ta opp til tre måneder før dette er ferdig. Før det kan ikke si noe mer enn at hendelsen denne natten var en fartøysberøring som kun medførte mindre skader på skipet. Det skal nå utføres reparasjoner på satelittantenne, radar og selve masten, sier Rasmussen.
PSV «Sjoborg» er et av flere skip på jobb for Equinor som er blitt bygget om for å kutte utslipp. Selskapet har nå krav i alle langtidskontrakter om hybrid batteridrift og mulighet til å koble skipet på landstrøm.
PSV «Sjoborg» fikk installert sin batteripakke sommeren 2018, noe rederiet forventet ville redusere drivstofforbruket med 20 prosent. Når skipet opererer i nærheten av en plattform, er det krav til at det må bruke to motorer. Batteripakken fungerer da som en backup istedenfor en ekstra dieselmotor.
Hør podkast om batterirevolusjonen til sjøs her:
Energiminister Suhail bin Mohammed al-Mazroui er klar på at gitt markedssituasjonen, bør produksjonsnivået ligge fast i hvert fall ut året. Ministeren fra De forente arabiske emirater tror også på at etterspørselen etter olje vil være solid i 2020, skriver Reuters.
Opec og andre land, blant annet Russland, inngikk en ny avtale om produksjonskutt gjeldende fra 1. januar i år. Den sier at produksjonen skal ned med 1,2 millioner fat daglig i seks måneder.
Samtidig har amerikanske produsenter av skiferolje økt, sist måned med 83.000 fat. Sammen med forventninger om lavere økonomisk vekst, kan det få betydning for oljeprisen.
Opec har planlagt nytt møte 25. juni, og med Russland og andre allierte dagen etter. Møtene kan bli skjøvet til juli, noe Irans oljeminister Bijan Zanganeh mener ikke betyr noe.
– Det viktigste nå er det vi vet i dag. Og det vi vet i dag, forteller oss at vi må utvide (produksjonskuttene, red. anm.), sier Zanganeh.
Prisen for ett fat nordsjøolje er onsdag morgen 61 dollar.
Oljeselskapet Neptune Energy har gitt en betydelig kontrakt for oppgradering av Gjøa-plattformen til Rosenberg.
Partene går ikke ut med avtalens verdi, men Sysla erfarer at den ligger på rundt 400 millioner kroner.
– Rosenberg leverte et godt anbud og har vunnet kontrakten i konkurranse med flere andre aktører, sier Neptune-sjef Odin Estensen til Sysla.
To utbygginger
Rosenberg har allerede en rammeavtale med Neptune Energy, og det har gitt Stavanger-bedriften et fortrinn i prosessen.
– Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet Rosenberg har gjort så langt, sier Estensen.
Avtalen som nå er inngått, kommer i kjølvannet av at Neptune i februar leverte utbyggingsplaner for prosjektene Duva og P1 verdt til sammen ti milliarder kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør. I den forbindelse må plattformen oppgraderes.
Rosenberg skal både planlegge, bygge modulene til plattformen og installere dem ute i Nordsjøen.
– Dette arbeidet er helt essensielt for framdriften i utbyggingsprosjektene, sier Estensen.
200 i sving
På det meste vil om lag 200 medarbeidere jobbe med prosjektet.
– Denne avtalen betyr mye for oss. Den er med på å bygge opp ordrereserven vår for årene framover, og det er veldig viktig, sier Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad.
Han er fornøyd med at bedriften nå har fått flere oppdrag av Neptune.
– Det er et spennende og dynamisk selskap som har mye på gang. Det er fint å få være med på så mye sammen med dem, sier Narvestad.
Odin Estensen, til venstre, og Jan Narvestad signerte avtalen tirsdag. Foto: Neptune Energy
Hele verdikjeden
– Den nye avtalen er en bekreftelse på at de er fornøyd med det vi har gjort så langt. Det er alltid positivt med slike bekreftelser, sier Narvestad.
Rosenberg har tidligere også jobbet med Wintershalls Nova-prosjekt. Også det feltet skal tilknyttes Gjøa-plattformen. Narvestad er fornøyd med at kontrakten omfatter hele verdikjeden fra planlegging til installasjon.
– Det passer godt med vår organisasjon. Vi har fått godt fotfeste innen denne typen kontrakter den siste tiden, sier Narvestad.
Tidligere i år ble Technip FMC tildelt kontrakten for alt arbeidet som skal gjøres på havbunnen. Den avtalen er verdt om lag tre milliarder kroner.
Oljeselskapet Neptune Energy har gitt en betydelig kontrakt for oppgradering av Gjøa-plattformen til Rosenberg.
Partene går ikke ut med avtalens verdi, men Sysla erfarer at den ligger på rundt 400 millioner kroner.
– Rosenberg leverte et godt anbud og har vunnet kontrakten i konkurranse med flere andre aktører, sier Neptune-sjef Odin Estensen til Sysla.
To utbygginger
Rosenberg har allerede en rammeavtale med Neptune Energy, og det har gitt Stavanger-bedriften et fortrinn i prosessen.
– Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet Rosenberg har gjort så langt, sier Estensen.
Avtalen som nå er inngått, kommer i kjølvannet av at Neptune i februar leverte utbyggingsplaner for prosjektene Duva og P1 verdt til sammen ti milliarder kroner.
Begge prosjektene bygges ut som havbunnsinstallasjoner tilknyttet Gjøa-plattformen, der Neptune er operatør. I den forbindelse må plattformen oppgraderes.
Rosenberg skal både planlegge, bygge modulene til plattformen og installere dem ute i Nordsjøen.
– Dette arbeidet er helt essensielt for framdriften i utbyggingsprosjektene, sier Estensen.
200 i sving
På det meste vil om lag 200 medarbeidere jobbe med prosjektet.
– Denne avtalen betyr mye for oss. Den er med på å bygge opp ordrereserven vår for årene framover, og det er veldig viktig, sier Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad.
Han er fornøyd med at bedriften nå har fått flere oppdrag av Neptune.
– Det er et spennende og dynamisk selskap som har mye på gang. Det er fint å få være med på så mye sammen med dem, sier Narvestad.
Odin Estensen, til venstre, og Jan Narvestad signerte avtalen tirsdag. Foto: Neptune Energy
Hele verdikjeden
– Den nye avtalen er en bekreftelse på at de er fornøyd med det vi har gjort så langt. Det er alltid positivt med slike bekreftelser, sier Narvestad.
Rosenberg har tidligere også jobbet med Wintershalls Nova-prosjekt. Også det feltet skal tilknyttes Gjøa-plattformen. Narvestad er fornøyd med at kontrakten omfatter hele verdikjeden fra planlegging til installasjon.
– Det passer godt med vår organisasjon. Vi har fått godt fotfeste innen denne typen kontrakter den siste tiden, sier Narvestad.
Tidligere i år ble Technip FMC tildelt kontrakten for alt arbeidet som skal gjøres på havbunnen. Den avtalen er verdt om lag tre milliarder kroner.
Natt til 8. juni i 2009 unngikk brønnstimuleringsfartøyet «Big Orange XVIII» med nød og neppe sammenstøt med flere Ekofisk-innretninger og den oppjekkbare boliginnretningen COSL Rigmar, før det smalt inn i den ubemannede vanninnsprøytingsinnretningen Ekofisk 2/4-W, skriver Aftenbladet.
Autopiloten ble ikke deaktivert før fartøyet gikk inn i sikkerhetssonen rundt feltet, og med autopiloten aktivert mistet broa kontroll over fartøyet. Petroleumstilsynet (Ptil) mener flere personer kunne ha fått alvorlig personskade eller omkommet.
Frykter full kollaps
Ekofisk 2/4-W ble truffet med voldsom kraft og måtte fjernes fra feltet etter ulykken.
– Hendelsen med «Big Orange» var meget alvorlig og hadde stort potensial. Det er altfor tidlig å si noe om alvorlighetsgraden på hendelsen på Statfjordfeltet 7. juni, men Ptil har iverksatt gransking av hva som skjedde da et forsyningsfartøy kolliderte med Statfjord A-innretningen, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet (Ptil) til Aftenbladet.
Plattformer og rigger er konstruert for å tåle mindre sammenstøt. Men et stort skip, eventuelt kombinert med høy fart, kan påføre skader som i verste fall medfører full kollaps av innretningens bærende konstruksjon.
Derfor er kollisjoner og skade på plattformer/innretninger offshore, i tillegg til gasslekkasje og brann det offshoreansatte, oljeselskapene og Petroleumstilsynet (Ptil) til frykter mest. Marerittet offshore er en storulykke.
Slik så det ut etter at «Big Orange» drev under brua mellom 2/4 C og X før den kolliderte med 2/4 W PÅ Ekofisk-feltet for 10 år siden. Foto: Ptil
Ptil alarmerte i 2011
Risikonivået og trender i oljenæringen blir målt over tid i Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP).
Innsamlet data viser en reduksjon i «Kollisjon feltrelaterte fartøy» (se grafikk) i perioden 1998-2001, men at antall alvorlige hendelser i perioden 2004-2010 økte.
De siste tre årene har det ikke vært noen kollisjoner mellom fartøy og installasjoner offshore.
– På grunn av et økende antall svært alvorlig hendelser sendte vi i 2011 ut en nyhetsmelding der vi ba næringen foreta forbedringer, sier Øyvind Midttun i Ptil.
Innsamlet data viser en reduksjon i «Kollisjon feltrelaterte fartøy» (se grafikk) i perioden 1998-2001, men at antall alvorlige hendelser i perioden 2004-2010 økte. De siste tre årene har det ikke vært noen kollisjoner mellom fartøy og installasjoner offshore, ifølge Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP). Kilde: Ptil
Bakgrunnen var 26 kollisjoner mellom innretninger og besøkende fartøy på norsk sokkel på ti år. Seks av hendelsene hadde «meget stort farepotensial», ifølge Ptil som stilte krav om at «opplæring og forhold av organisatorisk bør vies mer oppmerksomhet, samtidig som den tekniske sviktraten må ned».
Flere tiltak ble iverkssatt og har trolig hatt effekt «siden det ikke har vært alvorlige hendelser siden 2010», skriver Ptil i sin siste oppdatering.
Det finnes også statistikk over hvor ofte skip kommer på kollisjonskurs. Tallene viser nedgang etter et toppår i 2004, hvor det ble registrert hele 43 hendelser. I 2016 og 2017 ble det kun registret to hendelser i hvert år.
Trafikken på fleste produserende felt overvåkes fra en trafikksentral. Etter 2009 og «Big Orange»-ulykken er det kun en håndfull produksjonsinnretninger og «noen flere» flyttbare enheter som ikke overvåkes, ifølge Ptil.
