Folden Akva i Steigen i Nordland leverer servicetjenester til oppdrettere i hele Nord-Norge. Nå har rederiet utvidet flåten med en ny båt fra Moen Marin AS.
Den 24 meter lange båten er skreddersydd for operasjoner over store avstander og i krevende farvann.
MS Helnessund har seks singlelugarer, og kran-, vinsj- og slepekapasitet.
Den store arbeidsplattformen med 150 tonn lastekapasitet, er utrustet med to Palfinger-kraner på henholdsvis 65 og 90 tonnmeter, to dekksvinsjer på 60 og 10 tonn samt fire capstaner (nokker) med trekkraft på 3-8 tonn.
I tillegg til hovedmotoren på 1000 hestekrefter har fartøye to sidepropeller á 250 hestekrefter.
Etter ombyggingen skal et av verdens største konstruksjonsfartøy primært bruke batterier, og dekke resten av kraftbehovet med diesel.
Wärtsilä har fått oppdraget med å ettermontere energilagringsløsningen om bord på skipet til Austevoll-rederiet North Sea Shipping for å redusere fartøyets energiforbruk, driftskostnader og eksosutslipp.
– For oss er det viktig å redusere miljøutslipp og modernisere fartøyet for å gjøre det mer konkurransedyktig. I tillegg, med et mer effektivt fartøy, vil vi spare drivstoffutgifter. Den estimerte utslippsreduksjonen er 5,5 millioner kilo CO2, 30 tonn NOx og 1200 kilo SOx per år, sier rederiets konsernsjef Hallvard Klepsvik i en pressemelding.
– Etter at Wärtsilä hadde ettermontert på vårt skip Atlantic Guardian i 2014, forsto vi virkelig hvor mye brensel som kan spares ved å forbedre fartøyets effektivitet. Effektivitet sparer også tid, fordi du bare trenger å fylle hvert andre eller tredje havneanløp.
Rederiet fikk i høst Enova-støtte til å installere batterier som hovedenergikilde på North Sea Giant.
Enova bidrar med over 36 millioner kroner i støtte til prosjektet, som vil redusere fartøyets årlige dieselforbruk med to millioner liter.
Det er i Brussel det skjer: Dei som vil vite kva rammer norsk klima- og energipolitikk skal operere innafor fram mot 2030, må henge med på kva som no og skjer i EU. Også denne veka har det kome viktige vedtak frå Brussel. Her er tre av dei:
På tredje forsøk blei Europaparlamentet og Rådet torsdag einige om klimapolitikkens rammer i ikkje-kvotepliktig sektor. Målet er at unionens samla utslepp frå transport, jordbruk, bygg og avfall skal reduserast med 30 prosent innan 2030 samanlikna med 2005. Partane blei også samd om den interne byrdefordelinga (sjå lista her) og reglar for fleksibilitet. Ifølge Euractive opnar dei fleksible mekanismane for at medlemslanda lett kan sno seg unna dei årlege utsleppsmåla.
Kommisjonen presenterte for eit år sidan eit forslag til ny energipolitikk i EU («Clean Energy for All Europeans»). Forslaget inneheldt i alt åtte omfattande politikkpakkar. Denne veka blei Parlamentet og Rådet einige om den første av dei åtte pakkane – energistandard i bygg. Det overordna målet er at bygningssektoren i unionen skal vere tilnærma utsleppsfri i 2050. Kvart medlemsland blir i den nye avtalen pålagt å utarbeide vegkart for å klare dette – med konkrete delmål for 2030 og 2040. Avtalen inneheld også krav om tilrettelegging for elbil-lading og bruk av smart energistyring. «EU-systemet tager stort skridt mod energivenlige bygninger», meldar det danske nyheitsbyrået Ritzau. EUs bygningar står i dag for 40 prosent av unionens samla energiforbruk.
Rådet klargjorde måndag posisjonane sine på fire andre område – deriblant fornybar energi mot 2030. Mens Europaparlamentet no viser vilje til å heve fornybarambisjonane i 2030, står Rådet fast ved målet om 27 prosent. Forhandlingane mellom Rådet og Europaparlementar om fornybar energi og dei andre uløyste delane av energipakken er venta å skje i 2018.
Kinas kvotesystem tek form: Alt er stort i Kina. Det gjeld også det planlagde kvotesystemet som omsider har fått litt meir detaljar om. Tysdag kunngjorde myndigheitene at første fase vil rette seg mot elektrisitetssektoren, skriv Reuters. Det involverer om lag 1700 kraftselskap og tre milliardar tonn CO2. Til samanlikning dekker EUs kvotesystem 1,4 milliardar tonn CO2. Elektrisitetsproduksjon står for om lag ein tredel av Kinas samla karbonutslepp. Det er ikkje kjent når kvotehandelen vil starte opp eller korleis kvotene vil bli tildelt. New York Times siterer kjelder som trur Kina vil vere rause i tildelinga av utsleppskvoter i starten, for så å stramme til etter kvart.
Fornybarrekord i Tyskland: Tyskland går mot fornybarrekord i 2017. Det skriv Clean Energy Wire denne veka. Den Berlin-baserte journalistikktenesta viser til energibransjeforeininga BDEW som har rekna ut at fornybar energi vil stå for 33 prosent av tyskaranes elektrisitetsforbruk i 2017 – opp frå 29 prosent i 2016 (sjå originalsak på tysk). Ser ein på produksjonen av elektrisitet utgjer fornybar energi nesten 36 prosent, men sidan ein del av dette vert eksportert er talet for forbruk litt lågare. BDEWs estimat viser også at kolkraften tapar marknadsdelar. Kol vil gå frå 40,3 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2016 til 37 prosent i år. Bloomberg har ein interessant sak om tyske strømprisar i lys av fornybarveksten. Sjølv om det vert produsert stadig meir strøm frå billege solceller og vindturbinar, er det historisk dyr kolkraft som set prisane.
Kongressen vernar elbil-rabatten: Donald Trumps skattereform blei formelt godkjent av Senatet og Representantanes hus denne veka. For interesserte har Washington Postein informativ oppsummering – med reaksjonar frå ulike aktørar. Ifølge avisa vil den foreslåtte reduksjonen i selskapsskatten spare olje- og gasselskapa for cirka ein milliard dollar i året. Skattereforma gir også lette til selskap innan fornybar energi, minner PV Magazine oss om. Fornybarbransjen kan også glede seg over at Kongressen ikkje svekker skattefordelane ved investeringar i sol- og vindkraft, slik det opphavlege forslaget la opp til. Heller ikkje skatterabatten ved kjøp av elbil på 7500 dollar, som Obama innførte, blei fjerna.
Eit av dei mest kontroversielle punkta i skattereforma har ingenting med skatt å gjere. Det gjeld vedtaket om å fjerne eit fleire tiår gamalt forbod mot å bore etter olje i nasjonalparken Arctic National Wildlife Refuge i Alaska. New York Times diskuterer i denne artikkelen kva det betyr.
Fornybaråret 2017 – eit samandrag: Tradisjonen tru avsluttar Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance året med ein årskavalkade. Liebreich konkluderer med at 2017 stort sett har vore eit bra år, med nokre viktige reservasjonar. Elbil-salet har gjort det skarpt, det same kan seiast om investeringar i, og utbygging av, fornybar energi. Men sjølv om skipet har riktig kurs, er vi på ingen måte i Eldorado ennå. Det er skjer i sjøen, som Trump-administrasjonen, og vi har problem med å halde farten i omstillinga oppe. I tilbakeblikket gjer Liebreich og medforfattar Angus McCrone også opp status over spådommane dei gjorde for 2017 i januar i år. Dei gir seg sjølve full score for mellom anna å spå at elbilsalet ville bikke ein million og at installert vindkapasitet ville stagnere i 2017. Derimot tok dei feil då dei spådde at kol- og oljeprisane ville gå ned.
I slutten av november inngikk Aker BP ASA én allianseavtale med Odfjell Drilling under mottoet “En for alle, alle for en”.
I bore- og brønnalliansen skal riggselskapet levere nedsenkbare rigger når Røkke-selskapet trenger det i sine boreprogram.
Nå har Odfjell Drilling fått den første avtalen etter at de ble borekamerater.
Kontrakten er en tolv måneders avtale for Deepsea Stavanger til en verdi rundt 105 millioner dollar, utenom eventuelle bonuser. Riggen starter så raskt riggen returnerer til Norge etter endt oppdrag for Total i Sør-Afrika, som er ventet å være i andre kvartal 2019.
Avgjerda om å droppe anken er tatt i samråd med advokatar og norske styresmakter.
– Saka har pågått lenge og har vore og er ei stor belastning for både mannskapet og reiarlaget. Vi har difor valt å ikkje gå vidare med saka i det russiske rettssystemet. Dette er ingen aksept for avgjerda, men vi har fått klare råd frå advokatane om at det vil vere vanskeleg å nå fram med saka i retten, seier Olav Remøy.
Sidan 10. mai
Reketrålaren Remøy blei tatt i arrest av russisk kystvakt 10. mai i år, som følgje av at Fiskeridirektoratet hadde gjort ein feil ved utfylling av eit lisensskjema til russiske styresmakter. Fartøyet fiska på ei norsk kvote i russisk sone, og rapporterte dagleg fangstane til norske og russiske styresmakter, slik reglane krev.
Etter at norske styresmakter garanterte for eit kausjonskrav på 90 millionar norske kroner fekk Remøy forlate Murmansk. Mannskap og båt hadde då ligge tre veker i arrest i Murmansk.
Saka har deretter vore oppe for russisk rett fem gongar.
Dialog
Remøy Havfiske vil no gå i dialog med norske styresmakter for å avklare korleis dommen skal følgast opp vidare.
– Vi har hamna i denne situasjonen på grunn av ein feil som Fiskeridirektoratet har gjort. Vi tar det difor for gitt at norske styresmakter også tar ansvaret og ordnar opp, slik at mannskap og reiarlag får kompensert for tapet som vi har hatt som følgje av denne saka, seier Remøy.
Ifølgje dommen frå russisk rett er Remøy Havfiske i lagt ei bot på 5,4 millionar norske kroner og skipperen er i lagt ei bot på 2,7 millionar norske kroner.
Hva går jobben din ut på?
Jeg er en del av operasjonsavdelingen på hovedkontoret til NorthSea Container i Haugesund. Akkurat nå opererer rederiet åtte skip i containertrafikk mellom Norge, Tyskland og Nederland.
Det gjelder å ha dialog med skip, kunder og andre ansatte for sikre en effektiv og sikker logistikkløsning til kundene. Å forstå og forbedre vareflyten og kundebehovene i NCL er det jeg jobber mest med akkurat nå.
Hvordan ble du logistikkspesialist i NCL?
Jeg tror en variert bakgrunn innen transport, administrasjon og shipping var avgjørende for at jeg fikk akkurat denne jobben. Jeg har en kombinasjon av kommersiell og operasjonell erfaring. Å ha vært matroslærling er nok en fordel, da jeg har hatt begge beina ombord og jobbet på bøyelaster i Nordsjøen.
Nå kommer jeg fra rollen som trafikkleder for LPG i Litra gass, og har blant annet vært innom mannskapsavdelingen til Knutsen.
Hvordan fikk du interessen for det maritime?
Min tilknytning til sjøen la nok grunnlaget for retningen jeg tok. Jeg er oppvokst på Bakarøy i Haugesund, med havet rundt meg, og sommerferier med båt og fiske i Ålfjorden. Når jeg skulle begynne på videregående ble valget Skoleskipet MS Gann. Da var jeg 16 år og lærte enormt mye av å bo på internat. Som 18-åring fikk jeg plass som matroslærling på bøyelasteren MT Navion Scandia.
Jeg var innom mange havner i Europa og fikk også ta en tur til USA under salget OSM/Teekay. Etter endt lærlingtid var tvilen stor om jeg enten skulle begynne på styrmannsskolen, studere nautikk på høgskolen eller gå for noe annet. Valget ble shipping og logistikk i Ålesund, som var en mer administrativ vinkling av shippingutdannelsen, og det har passet perfekt for meg
Hvor lenge har du jobbet i selskapet?
Første november hadde jeg min første arbeidsdag i NCL. Jeg er stolt og ydmyk.
Beskriv en vanlig arbeidsdag?
Været og sesongtransport påvirker arbeidsmengden til operasjonsavdelingen. Ingen dag er lik i NCL. Min hverdag er på hovedkontoret i Haugesund med 13 andre dyktige og hyggelige kollegaer.
Hva er det beste med jobben din?
Det dynamiske og hyggelige miljøet. Jeg tror åpent kontorlandskap og følelsen av å være i et team er viktig for en god operasjonsavdeling.
Og det verste?
Det verste er vel når været ikke er helt på vår side, men det er lite vi får gjort med det.
Hvis du skulle hatt et annet yrke, hva ville du valgt?
Det måtte kanskje vært å drive en liten sesongåpen restaurant med en stjernekokk i en bortgjemt gate i Spania?
Dagens nyhetsbrev
Siden 2012 har fartøyet NSO Crusader har inngått i Kystverkets statlige slepebåtberedskap. Nå har skipet hatt besøk av politiet etter at fire ansatte slo alarm. De krever rederiet for en halv million kroner, og truer med rettsak om pengene ikke utbetales før nyttår.
Norsk Sjømannsforbund mener fire av de ansatte har fått rundt 10.000 kroenr for lite hver måned i henhold til kontrakt og tariffavtale.
– Når kravet er norske lønns- og arbeidsvilkår, og de har såpass mye dårligere betaling enn de skulle hatt, tyder det på at dette er sosial dumping, sier Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet.
Fire – fem ganger i året ber de at skip tas i arrest.
Torsdag for to uker siden tok Sjømannsforbundets advokat saken til Hammerfest tingrett, som besluttet at skipet skulle tas i arrest.
– Ledelsen i rederiet trenerte saken i månedsvis, og til slutt fikk både vi og sjøfolkene nok. Når også skipets nåværende kontrakt gikk mot slutten, så vi ingen annen løsning enn å ta arrest i skipet, sier Hansen.
Tvisten dreier seg om hvor mange timer om dagen de fire sjøfolkene skal ha betalt for.
Tariffavtalen etter den såkalte taubåtavtalen er basert på 35,5 timers arbeidsuke, mens saksøkerne ifølge kjennelsen har hatt 12 timers arbeidsdager, og dermed jobber 84 timer i uken.
Skipet er det eneste igjen i Nor Supply Offshore-flåten. Driften står COG Offshore ved Karmøy for.
– Jeg synes dette er dypt urettferdig og ikke kjekt i det hele tatt. Når vi hører folk begynne å snakke om sosial dumping – det er til å begynne å grine av. Det er vrøvl, sier daglig leder Knut Atle Ertsland i selskapet.
Han sier månedslønnen var avtalt lang tid før de overtok skipet fra Troms Offshore i 2014, og at den var beregnet ut fra antall arbeidstimer man erfaringsmessig hadde på dette skipet i denne tjenesten.
– Båten ligger normalt i beredskap ved kai og rykker ut ved behov.
Ifølge Ertsland godtok de tillitsvalgte dette da driften ble overtatt, og at mannskapet har siden fått de årlige økningene i lønn de skal ha.
Kystverket mener Sjømannsforbundet går for langt i anklagene, og sier det er ganske voldsomt å kalle dette for sosial dumping.
Den 11. desember ble arresten formelt opphevet igjen av tingretten i Hammerfest.
Bankgarantien på 550.000 kroner ble stilt umiddelbart etter arresten. Nå fortsetter båten driften som normalt frem til kontrakten går ut ved nyttår.
Sjømannsforbundet har varslet søksmål dersom kravet ikke innfris innen 31. desember i år.
Få også med deg:
Batteriferger og landstrøm har gitt kontraktsrush for Westcon Power & Automation. Selskapet har de siste ukene fått oppdrag for rundt 100 millioner kroner.
Til sammen 21 rederier har blitt anmeldt og tre har betalt bøter i Danmark etter at svoveldirektivet ble innført.
Enova deler ut 30 millioner i støtte til ferger på Sunnmøre. Nå kan fylkeskommunen stille strengere krav framover.
Hagland Shipping leier inn to nye skip. Nå øker rederiet i Haugesund flåten til 12 skip totalt.
Norske Scanship får ny storkontrakt på rensing av cruisekloakk. Med levering til Norwegian Cruise Lines fire nye cruiseskip som bygges hos italienske Fincantieri, har leverandøren sikret seg en rekordhøy ordrebok i 2017.
North Atlantic Drilling får kontrakt på Fenja-feltet. Riggen West Phoenix er sikret jobb til rundt 700 millioner.
Macgregor vil kapre flere fiskebåtkontrakter og kjøper den norske vinsjeleverandøren Rapp Marine Group for 16 millioner euro.
Redningsskøyta Sundt Flyer måtte hjelpe oppdrettsbåt. Oppdrettsbåten hadde fått presenning i den ene av propellene. (ilaks)
Havforskningen solgte forskningsskipet «Håkon Mosby» for 1,65 millioner kroner i januar. Tre måneder etter videresolgte megler skipet for 2,8 millioner kroner. Nå ligger det på Finn.no for 9,4 millioner kroner. (Fiskeribladet)
Tor Olav Trøim trykker nye aksjer og dobler satsingen på store bulkcarriere i nyskapningen 2020 Bulkers. Selskapet bestille ytterligere to såkalte newcastlemax tørrlastskip på 208.000 dødvekttonn. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Supplyskipet Normand Skipper får jobb for Statoil på norsk sokkel i fire måneder fra april neste år.
I tillegg er det opsjon for ytterligere to måneder med oljeselskapet for SolstadFarstad-fartøyet.
I Brasil har Petrobas utvidet kontrakten for Far Swift med omtrent år, og sikrer skipet jobb i 2018.
Kontraktsverdiene er ikke oppgitt.
Det sveitsiske driftsselskapet Nord Stream 2 AG og Kværner har inngått kontrakten til en verdi på noe over 600 millioner kroner.
Kværner skal levere et landbaserte anlegg til den planlagte Nord Stream 2-rørledningen over Østersjøen. Omfanget av Kvaerner-kontrakten består byggingen av deler av landanlegget og installasjon av den ca. to kilometer lange tilstøtende rørledningen på land, så vel som bygging av faste bygninger for drift av gasseksportanlegget.
Design av installasjonene vil bli utført av Nord Stream 2 AGs ingeniører.
– Vi er glade for å bli utvalgt for dette viktige nye prosjektet. Vi har omfattende erfaring fra både levering av landbaserte planter og fra solid track record på gjennomføring av prosjekter i Russland, sier Hans Petter Mølmen i Kværner i en pressemelding..
I EU har det derimot vært dyp splittelse om gassrør-prosjektet.
Flere medlemsland frykter at EU bare skal bli enda mer avhengig av russisk gass, og at leveransene kan misbrukes til å øve politisk press fra russisk side.
Dagens nyhetsbrev
Snorre-investeringen var den tiende og siste byggeplanen som var ventet for norsk sokkel nå før jul.
Av investeringskostnadene på 19 milliarder kroner i Snorre, ble det torsdag delt ut jobber til totalt ni milliarder fra Statoil på prosjektet.
Ubyggingsplanen for Snorre innebærer en omfattende havbunnsutbygging, oppgradering av Snorre A-innretningen, økt gassinjeksjon og import av gass for injeksjon, med produksjonsstart i 2021.
I desember i fjor vant Aibel FEED-studien for modifikasjoner på Snorre A. Nå er også kontrakten for gjennomføring av omfattende modifikasjoner på Snorre A-plattformen i boks for selskapet.
Oppdraget til 1,6 milliarder kroner vil pågå fram til høsten 2021.
Prosjekteringsarbeidet starter umiddelbart i Stavanger, og vil på topp involvere rundt 160 ingeniører. Samtidig vil modifikasjonene offshore med fjerning av overflødig vekt og utstyr fra Snorre A-plattformen skje parallelt fra nyåret.
I tillegg omfatter kontrakten installasjon av en ny støttemodul for stigerør på 650 tonn som bygges på Aibels verft i Haugesund. Mellom 70 og 100 personer vil være engasjert i fabrikasjonsarbeidet i Haugesund som starter i januar 2019.
Med Snorre-planene er det i løpet av en måned er det lansert investeringsplaner for 100 milliarder norske kroner for norsk sokkel.
Den største av de såkalte plan for utbygging og drift (PUD) på norsk sokkel tikket inn den 5. desember, da Statoil leverte planene for Johan Castberg-feltet. Forrige fredag leverte Aker BP utbyggingsplanene for Vallhall vestflanke, Ærfugl og Skogul til olje- og energiministeren, mens tirsdag kom Fenja-planene og tredje gjenopplivingsforsøk av skandalefeltet Yme.
Få også med deg:
Nå skal en ny jærsk oljeventil ut på verdensmarkedet. Ventilteknologien til Typhonix er alt testet ut på oljefelt som Oseberg og Troll med gode resultater. Nå satser selskapet videre, og skal installere prototype av en polymerventil i India.
Norske Scanship får ny storkontrakt på rensing av cruisekloakk. Med levering til Norwegian Cruise Lines fire nye cruiseskip som bygges hos italienske Fincantieri, har leverandøren sikret seg en rekordhøy ordrebok i 2017.
North Atlantic Drilling får kontrakt på Fenja-feltet. Riggen West Phoenix er sikret jobb til rundt 700 millioner.
Macgregor vil kapre flere fiskebåtkontrakter og kjøper den norske vinsjeleverandøren Rapp Marine Group for 16 millioner euro.
Olje- og energidepartementet ble tidligere i år bedt om å avgjøre vilkårene for å knytte Fenja-funnet til Njord-plattformen. I svaret fra departementet står det at Njord sine økonomiske krav har vært urimelige høye og må reduseres betraktelig. (Petro)
Fiskeforedlingsbedriften Optimar har på to år økt omsetningen med 150 prosent. Nå selger gründerne og Credo Partners “vekstmaskinen” til en tysk PE-gigant. (Finansavisen)
Redningsskøyta Sundt Flyer måtte hjelpe oppdrettsbåt. Oppdrettsbåten hadde fått presenning i den ene av propellene. (ilaks)
Havforskningen solgte forskningsskipet «Håkon Mosby» for 1,65 millioner kroner i januar. Tre måneder etter videresolgte megler skipet for 2,8 millioner kroner. Nå ligger det på Finn.no for 9,4 millioner kroner. (Fiskeribladet)
Tor Olav Trøim trykker nye aksjer og dobler satsingen på store bulkcarriere i nyskapningen 2020 Bulkers. Selskapet bestille ytterligere to såkalte newcastlemax tørrlastskip på 208.000 dødvekttonn. (Finansavisen)
Statlig slepebåt tatt i arrest etter beskyldninger om sosial dumping
NSO Crusader fikk besøk av politiet etter at fire ansatte slo alarm. De krever rederiet for en halv million kroner, og truer med rettsak om pengene ikke utbetales før nyttår.
Sjømannsforbundet mener fire av de ansatte har fått for lite lønn i henhold til kontrat og tariffavtale, og utsatt for sosial dumping.
Fartøyet NSO Crusader har inngått i den statlige slepebåtberedskapen for Kystverket siden 2012. Kystverket mener Sjømannsforbundet går for langt i anklagene, og sier det er ganske voldsomt å kalle dette for sosial dumping.
