Dagens nyhetsbrev
Snorre-investeringen var den tiende og siste byggeplanen som var ventet for norsk sokkel nå før jul.
Av investeringskostnadene på 19 milliarder kroner i Snorre, ble det torsdag delt ut jobber til totalt ni milliarder fra Statoil på prosjektet.
Ubyggingsplanen for Snorre innebærer en omfattende havbunnsutbygging, oppgradering av Snorre A-innretningen, økt gassinjeksjon og import av gass for injeksjon, med produksjonsstart i 2021.
I desember i fjor vant Aibel FEED-studien for modifikasjoner på Snorre A. Nå er også kontrakten for gjennomføring av omfattende modifikasjoner på Snorre A-plattformen i boks for selskapet.
Oppdraget til 1,6 milliarder kroner vil pågå fram til høsten 2021.
Prosjekteringsarbeidet starter umiddelbart i Stavanger, og vil på topp involvere rundt 160 ingeniører. Samtidig vil modifikasjonene offshore med fjerning av overflødig vekt og utstyr fra Snorre A-plattformen skje parallelt fra nyåret.
I tillegg omfatter kontrakten installasjon av en ny støttemodul for stigerør på 650 tonn som bygges på Aibels verft i Haugesund. Mellom 70 og 100 personer vil være engasjert i fabrikasjonsarbeidet i Haugesund som starter i januar 2019.
Med Snorre-planene er det i løpet av en måned er det lansert investeringsplaner for 100 milliarder norske kroner for norsk sokkel.
Den største av de såkalte plan for utbygging og drift (PUD) på norsk sokkel tikket inn den 5. desember, da Statoil leverte planene for Johan Castberg-feltet. Forrige fredag leverte Aker BP utbyggingsplanene for Vallhall vestflanke, Ærfugl og Skogul til olje- og energiministeren, mens tirsdag kom Fenja-planene og tredje gjenopplivingsforsøk av skandalefeltet Yme.
Få også med deg:
Nå skal en ny jærsk oljeventil ut på verdensmarkedet. Ventilteknologien til Typhonix er alt testet ut på oljefelt som Oseberg og Troll med gode resultater. Nå satser selskapet videre, og skal installere prototype av en polymerventil i India.
Norske Scanship får ny storkontrakt på rensing av cruisekloakk. Med levering til Norwegian Cruise Lines fire nye cruiseskip som bygges hos italienske Fincantieri, har leverandøren sikret seg en rekordhøy ordrebok i 2017.
North Atlantic Drilling får kontrakt på Fenja-feltet. Riggen West Phoenix er sikret jobb til rundt 700 millioner.
Macgregor vil kapre flere fiskebåtkontrakter og kjøper den norske vinsjeleverandøren Rapp Marine Group for 16 millioner euro.
Olje- og energidepartementet ble tidligere i år bedt om å avgjøre vilkårene for å knytte Fenja-funnet til Njord-plattformen. I svaret fra departementet står det at Njord sine økonomiske krav har vært urimelige høye og må reduseres betraktelig. (Petro)
Fiskeforedlingsbedriften Optimar har på to år økt omsetningen med 150 prosent. Nå selger gründerne og Credo Partners “vekstmaskinen” til en tysk PE-gigant. (Finansavisen)
Redningsskøyta Sundt Flyer måtte hjelpe oppdrettsbåt. Oppdrettsbåten hadde fått presenning i den ene av propellene. (ilaks)
Havforskningen solgte forskningsskipet «Håkon Mosby» for 1,65 millioner kroner i januar. Tre måneder etter videresolgte megler skipet for 2,8 millioner kroner. Nå ligger det på Finn.no for 9,4 millioner kroner. (Fiskeribladet)
Tor Olav Trøim trykker nye aksjer og dobler satsingen på store bulkcarriere i nyskapningen 2020 Bulkers. Selskapet bestille ytterligere to såkalte newcastlemax tørrlastskip på 208.000 dødvekttonn. (Finansavisen)
Statlig slepebåt tatt i arrest etter beskyldninger om sosial dumping
NSO Crusader fikk besøk av politiet etter at fire ansatte slo alarm. De krever rederiet for en halv million kroner, og truer med rettsak om pengene ikke utbetales før nyttår.
Sjømannsforbundet mener fire av de ansatte har fått for lite lønn i henhold til kontrat og tariffavtale, og utsatt for sosial dumping.
Fartøyet NSO Crusader har inngått i den statlige slepebåtberedskapen for Kystverket siden 2012. Kystverket mener Sjømannsforbundet går for langt i anklagene, og sier det er ganske voldsomt å kalle dette for sosial dumping.
MacGregor kjøper Rapp Marine Group av Private Equity-selskapet Nord Kapitalforvaltning for 16 millioner euro for å styrke sin posisjon for leveranser til fiskeri- og forskningsfartøy.
– Vi gleder oss over at vi nå kan forene krefter med MacGregor og bli en del av dette selskapet. Avtalen vil gi en gevinst for kundebasen innen denne nisjen, som nå vil bli tilbudt en større portefølje av sikkert og effektivt utstyr fra en leverandør til deres spesielle fartøy, sier Rapp Marine-sjef Terje Arnesen i en pressemelding.
Rapp Marine har rundt 120 ansatte hovedsaklig plassert i Norge, og omsetningen i 2017 er estimert til å bli ca 40 millioner euro.
MacGregors eksisterende portefølje består av diverse dekkmaskineri og lastesystemer, slik som kraner og vinsjer. Ved å kjøpe Rapp Marine kan selskapet tilby komplette løsninger med avanserte vinsjer og tilhørende kontrollsystemer.
– Det gleder meg å se at Rapp Marine Group, som i løpet av fem år i vårt eierskap, har utviklet seg til å bli en global leder i å levere vinsjer og annet relatert utstyr til fiskeri- og forskningsfartøy. Mange av prosjektene har blitt utviklet og levert i nært samarbeid med MacGregor Triplex, og jeg er overbevist om at denne positive utviklingen i Rapp Marine Group vil fortsette med MacGregor som eier, sier Bjørn Hesthamar, ledende partner i Nord Kapitalforvaltning.
Ifølge MacGregor har selskapet en strategisk interesse i å ekspandere sin service for kunder innen fiskeri- og forsknings-segmentet.
– Med vår portefølje fra MacGregors Triplex har vi allerede i dag en sterk posisjon innen fiskeri- og forsknings-segmentet. Med denne investeringen vil vi ytterligere styrke vår posisjon innenfor dette segmentet, sierHøye Høyesen fra MacGregor.
Scanship AS sin storkontrakt med den italienske verftsgruppen Fincantieri er på selskapets «total clean ship system» til de fire nybyggene bestilt av Norwegian Cruise Line.
– Disse store og viktige ordrene befester Scanships posisjon i cruise, hvor vår teknologi har blitt det naturlige valg både for verft og rederier for sikre miljøvennlig drift, sier Scanships administrerende direktør Henrik Badin i en pressemelding.
Leveranser fra 2022 og utover
Det første skipet i serien skal leveres fra verftet i 2022. Deretter skal det leveres til de tre neste i 2023, 2024 og 2025. Kontrakten inkluderer også to opsjoner for ytterligere to skip med leveranse fra verft i 2026 og 2027.
Leveransen inkluderer integrerte systemer for resirkulering og forbrenning av avfall, prosessering av matavfall, rensing av avløpsvann samt avvanning og tørking av slam. Systemet for avløpsvann, som selskapet er verdensledende med, blir dimensjonert for å møte nye krav i Østersjøen for fjerning av organisk stoff, fosfor, nitrogenfjerning og bakterier.
I tillegg til disse fire nye skipene, har Scanship tidligere levert miljøteknologi til 31 cruisenybygg og har ni skip i kontrakt for leveranser fra 2018 og ut 2022.
Oppsving
Cruisekloakk har gitt den norske leverandøren penger i kassen. På seks av de ti store cruiseskipene som ble levert i 2016 var den norske teknologien for å håndtere avfall og kloakk om bord.
Scanship har likevel hatt en nedtur og måtte i fjor kutte kostnader med en million i måneden. Både gjennom oppsigelser og redusere andre driftskostnader. Men hadde i tredje kvartal i år sitt sterkeste driftsresultat siden børsnoteringen i 2014.
Cruiseindustrien er fortsatt hovedkundene, men nå opplever selskapet økt oppmerksomhet fra næringer som oppdrett.
Statoil leverer torsdag plan for utbygging og drift (PUD) av Snorre Expansion Project til myndighetene.
Samtidig tildeles kontrakter med en samlet verdi på opp mot 9 milliarder kroner.
Snorre-investeringen var den tiende og siste byggeplanen som var ventet for norsk sokkel nå før jul. I løpet av en måned er det lansert investeringsplaner for 100 milliarder norske kroner.
I desember i fjor vant Aibel FEED-studien for modifikasjoner på Snorre A. Nå er kontrakten for gjennomføring av omfattende modifikasjoner på Snorre A-plattformen i boks for Aibel .
Samtidig med overleveringen av plan for utbygging og drift, signerer Statoil i dag også kontrakter for undervannsproduksjonssystemet med TechnipFMC, fabrikasjon og installasjon av rørbuntsystemet med Subsea 7 og rigg med Transocean, i tillegg tilmodifikasjoner på Snorre A med Aibel.
Saken oppdateres.
Subsea 7 har fått kontrakt med Statoil på Snorre Expansion Project, som ligger i Tampen-området.
En betydelig kontrakt er for selskapet definert mellom 150 millioner og 300 millioner dollar. Altså mellom 1,2 og 2,5 milliarder norske kroner.
Avtalen er en såkalt EPCI-kontrakt, noe som innebærer ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Produksjonen av rørledningssystemet vil foregå på Subsea 7s fabrikkanlegg i Wick i Skottlan, mens prosjektledelse og prosjektering starter umiddelbart på Subsea 7s kontorer i Stavanger og Aberdeen.
Offshore operasjoner skal etter planen finne sted i 2019 og 2020.
Rettssaken foregår i Milano i Italia, og en dommer har blant annet bedt Enis administrerende direktør Claudio Descalzi og hans forgjenger Paolo Scaroni møte opp i retten 5. mars.
Eni og Shell anklages for korrupsjon og bestikkelser under oppkjøpet av oljefeltet OPL245 i Nigeria 2011.
Eni avviser imidlertid at de har gjort noe galt, og sier de har handlet i tråd med nigeriansk lov.
– Eni var ikke involvert i disse påståtte korrupte handlingene. Det mener vi rettssaken vil stadfeste, uttalte Eni onsdag.
I de nigerianske rettsdokumentene som dukket opp i mars, kom det fram at det nigerianske finanstilsynet mener elleve personer har begått «offisiell korrupsjon».
Shell, Eni og Enis lokale datterselskap Agip skal til sammen ha gitt 801 millioner dollar til nigerianske politikere og forretningsmenn. Beløpet tilsvarer nærmere 6,8 milliarder kroner etter dagens kurs.
Tidligere president Goodluck Jonathan og tidligere oljeminister Dan Etete skal være blant dem som mottok bestikkelser. Også Etete er innkalt til retten i Milano.
Tildelingen av OPL245 kostet snaue 1,3 milliarder kroner. Feltet antas å inneholde 9 milliarder fat råoljereserver, over fire ganger så mye som Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Avtalen har ført til økt oppmerksomhet om omfattende korrupsjon i oljeindustrien i Nigeria.
Kinesiske myndigheter har lansert sitt system for klimakvoter, melder Miljødirektoratet.
Utviklingen av det nasjonale kvotesystemet i Kina vil skje gradvis. I første omgang innlemmes kraftsektoren, som står for rundt tre milliarder tonn CO2 av landets utslipp.
Til sammenlikning var Norges samlede utslipp av klimagasser litt over 53 millioner tonn i 2016.
Les også: – Fakling står for to prosent av Norges samlede CO2-utslipp
Operativt om et år
Det er likevel rundt et år til klimakvotehandelen er i gang.
Før systemet er operativt, skal virksomhetens klimagassutslipp verifiseres. Det er en prosess som er ventet å ta cirka 12 måneder, ifølge Kinas planleggings- og utviklingsdepartement (NDRC), som offentligjorde nyheten i dag.
Miljødiretoratet rådgir
Miljødirektoratet har bistått kinesiske myndigheter siden 2012 for å få det kinesiske kvotesystemet opp og stå.
«Vi har blant annet bidratt til utvikling av et registrer for kjøp og salg av klimakvoter, systemer for hvordan man skal måle, beregne og rapportere klimagassutslipp fra bedriftene og regler for tildeling av gratiskvoter», skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Kinesernes langsiktig mål er at alle klimagassutslipp i landet skal reduseres mye gjennom en kombinasjon av klimakvoter, avgifter og andre virkemidler.
I Enovas fjerde runde med landstrøm-støtte deles over 47 millioner kroner ut for at ni havner skal få nye landstrømanlegg på plass. I konkurransen vant havner fra Egersund i sør til Hammerfest i nord frem.
– Det største prosjektet denne gangen finner vi i Hammerfest, hvor det skal settes opp i alt ti landstrømanlegg i ulike størrelser. Etter utbygging kan havna tilby landstrøm blant annet til den betydelige fiskeflåten og offshoreflåten som anløper Hammerfest, sier Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i en pressemelding.
I Enovas arbeid for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet er også maritim næring et fokusområde. Hele sju prosent av klimagassutslippene fra sjøfarten skjer ifølge Enova mens skipene ligger helt i ro ved kai, så strøm fra land kutter store utslipp.
Følgende ni prosjekter får støtte fra Enova i denne runden:
Støttemottaker
Sted
Støtte fra Enova
Hammerfest Havn KF
Hammerfest
13 020 000 kr
Omya Hustadmarmor AS
Elnesvågen, Fræna
10 500 000 kr
Eigersund Næring og Havn
Kaupanes, Egersund
9 000 000 kr
KS Coast Center Base
Coast Center Base, Ågotnes
3 723 750 kr
Stord Hamn
Eldøyane, Stord
3 263 000 kr
North Agency AS
Lanes terminal, Tromsø
2 455 000 kr
Mosjøen Havn KF
Mosjøen
2 275 000 kr
Vedø Eiendom AS
Husøy, Karmøy
1 575 000 kr
Grenland Havn IKS
Tangenkaia, Porsgrunn
1 235 550 kr
Sum
47 047 300 kr
Nye muligheter neste år
Etter denne fjerde runden har Enova bidratt til å realisere over 60 prosjekter langs kysten. Samlet har det vært delt ut støtte på over 350 millioner kroner.
– Vi ønsker å utvikle dette markedet slik at stadig flere fartøy bygges med mulighet til å ta imot strøm fra land. Denne gangen mottok vi 14 søknader, under halvparten så mange som i forrige runde, noe som kan tyde på at de mest gryteklare prosjektene nå har fått støtte. Vi er imidlertid fortsatt et godt stykke unna at utviklingen går av seg selv, sier Enova-sjefen.
I 2018 blir det lagt opp til to runder for å få støtte til landstrømanlegg, hvor den første konkurransen lyses ut allerede i januar med søknadsfrist i mars.
– Det blir mulig å søke Enova om støtte til landstrøm også neste år.
Det viser de foreløpige produksjonstallene fra Oljedirektoratet (OD) for november. Totalt hadde industrien denne måneden en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.813.000 fat olje, NGL og kondensat.
Oljeproduksjonen er dermed på rundt 9 prosent under ODs prognose, og omtrent 1,7 prosent under prognosen hittil i år.
De viktigste årsakene til at produksjonen i november var lavere enn ventet, er at Goliat var stengt hele måneden og at produksjonen på blant annet Gina Krog- og Draugenfeltet ble lavere enn ventet.
Det totale gassalget har derimot hatt en oppgang, og var på 10,9 milliarder standard kubikkmeter (GSm3). Dette er 0,2 GSm3 mer enn måneden før.
Aas Mekaniske Verksted bestiller nok et sett med pumpesystemer fra PG Flow Solutions til brønnbåten Ronjafisk som verftet skal bygge for Sølvtrans.
I begynnelsen av november fikk leverandøren kontrakt på levering til søsterskipet som verftet bygger for brønnbåtrederiet. Nå skal pumpesystemene også om bord i den neste brønnbåten.
Ronjafisk blir 69,69 meter lang og har to lasterom på tilsammen 2500 kubikkmeter, noe som tilsvarer 375 tonn levende fisk. Båten skal være arrangert for både transport, sortering og behandling av fisk.
– Vi opplever at Aas Mekaniske og Sølvtrans fokuserer sterkt på god fiskevelferd, som oversettes til god økonomi. Det er en av hovedgrunnene til at pumpesystemene våre er valgt, sier konsernsjef Roy Norum i PG Flow Solutions i en pressemelding.
Om bord skal PG Flow Solutions utruste fartøyet med en lavtrykks-pumpepakke som sørger for kontinuerlig sjøvannssirkulasjon i båtens brønn.
Sirkulasjonssystemet har en samlet kapasitet på 16 000 kubikkmeter sjøvann i timen og muliggjør transport av levende laks ifra oppdrettsanleggene
I tillegg har leverandøren inngått en separat avtale om å levere maskinrompumper som skal til for hovedmaskineri og hjelpemotorer, samt generelle pumpebehov for brønnbåtens drift.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
