Olje- og gassselskapet Pandion Energy AS ble etablert for nøyaktig et år siden. Nå har selskapet inngått en avtale med Aker BP ASA om kjøp av en 10 prosent eierandel i Valhall-området, inkludert PL006B, PL033 og PL033B.
Kjøpet kommer bare en drøy måned etter at Aker BP selv kjøpte opp Hess Norge for to milliarder og ble eneeier på Valhall-feltet.
Gir Pandeon produksjonsvolum
– Vi er glade og stolte av å bli valgt av Aker BP som partner på et felt av en slik kvalitet. Gjennom kjøpet av 10 prosent av Valhall tilegner vi oss et vesentlig produksjonsvolum og betydelig vekstpotensial både i nærliggende utviklingsprosjekter på feltet og mer langsiktige videreutviklingsplaner, nye funn og optimalisering, sier Pandeons administrerende direktør, Jan Christian Ellefsen, i en pressemelding.
Selskapet har hovedkontor i Oslo og er finansiert av Kerogen Capital, et internasjonalt forvaltningsselskap som har spesialisert seg på investeringer i vekstselskaper innen olje og gass.
– Dette er utfordringer som passer godt for Pandions team og vi gleder oss alle til kunne jobbe sammen og dele erfaringer med Aker BPs dyktige folk i årene fremover.
Milepæl
Ellefsen påpeker at dette er en ny viktig milepæl for veksten av Pandion Energy. Siden selskapet ble stiftet i november 2016 har selskapet fått 15 ansatte og 2,5 milliarder for å innta norsk sokkel med. I juni ble selskapet prekvalifisert som rettighetshaver.
Selskapet har fra før en 20 prosent eierandel i utbyggingsprosjektet Cara, et av de største funnene på norsk sokkel i 2016, hvor Engie E&P er operatør.
– Vi ønsker å komme fort i produksjon på de mulighetene vi får, og få mest mulig verdi ut av dem, sa Ellefsen nylig til Sysla.
Storfelt
Siden oppstart av produksjonen i 1982, regnes Valhall fortsatt som et av de største norske oljefeltene i den sørlige del av Nordsjøen.
Sammen med Hod-feltet er det produsert mer enn én milliard fat oljeekvivalenter, som er mer enn tre ganger så mye som forventet da feltet ble åpnet. Etter at det i 2013 ble installert en ny produksjon -og hotelplattform på feltet, produserer feltet ca 37 500 fat oljeekvivalenter per dag.
Aker BP, operatøren på Valhall, har ambisjoner om å produsere ytterligere 500 millioner fat.
De syv trålerne er designet av Vard Design i Ålesund, og skal bygges, utrustes og leveres av Vard Aukra.
Total verdi på kontrakten til fartøyene som er bestilt av rederiene Bergur-Huginn, Utgerdarfelag Akureyringa, Gjögur og Skinney-Thinganes er på 700 millioner kroner.
De første to fartøyene skal overleveres Bergur-Huginn i første og andre kvartal 2019, og de to som rederiet har i flåten sin.
– Vi valgte å gå med Vard for dette prosjektet, da vi tror at det er svært fordelaktig å jobbe med et selskap med dyp kompetanse innen både skipdesign og skipsbygging. Tidligere og nåværende generasjoner av islandske fiskere har hatt svært god erfaring med å jobbe med norske verft, og vi gleder oss til samarbeidet med Vard, sier Bergur-Huginn-sjef Gunnþór Ingvason, i en pressemelding.
– Vi har tatt en beslutning om å gå ut av den lisensen vi har i Myanmar, AD 10 som den heter, etter at vi har gjennomført en periode med studier. Basert på de dataene vi har, tror vi det er små muligheter til å gjøre et kommersielt funn der, sier Statoil-talsmann Erik Haaland til Dagens Næringsliv.
Oljeselskapet gikk inn i Myanmar i 2014 da landet åpnet flere leteområder utenfor kysten, og det oppsto en politisk oppmykning som brakte fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ut av husarrest.
Beslutningen om å trekke seg ut kommer før en såkalt «drill or drop»-tidsfrist myndighetene har satt i mars, da oljeselskapene enten må gå videre med planer for letelisensene, eller levere tilbake arealet.
Haaland sier det ikke er noen dramatikk i beslutningen. Statoil har i de siste årene fulgt en strategi om at selskapet både skal gå tidlig inn i nye oljeområder, men også være klar til å kaste kortene tidlig. Bare siden 2014 har Statoil entret sju nye land og forlatt tre.
Budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti legger opp til at enda flere lastebiler kommer på norske veier. Samtidig sier partiene at dette er et budsjett for grønnere transport. Det er i beste fall en stor overdrivelse.
Avgiftslettelse på tungtransport
Budsjettforliket medfører at CO2-avgiften på diesel økes med 11 øre og på bensin med 10 øre. Dette blir imidlertid kompensert ved en tilsvarende reduksjon i veibruksavgiften. Dette representerer i realiteten en avgiftslettelse. Sjøtransporten, som er den mest miljøvennlige transportformen, får derimot økte avgifter. Tro det den som kan.
Økt tungtransport på vei
Denne avgiftsvridningen er i strid med de politiske målsetningene i Nasjonal transportplan (NTP) om å overføre mer gods fra veg til sjø. Sjøtransportens infrastruktur og beredskap er i dag i stor grad brukerfinansiert gjennom avgifter. Vei og bane finansieres for det meste over skatteseddelen, noe som er en kraftig favorisering av godstransport på vei. Denne favoriseringen vil nå forsterkes ytterligere, stikk i strid med føringene i NTP.
Flere skadde og drepte i trafikken
Trafikkulykker på norske veier som involverer vogntog har holdt seg stabilt høyt de siste årene. Hittil i år (t.o.m. oktober) har det vært 113 slike ulykker, som har resultert i 131 skadde og 8 drepte. I 2016 var det 121 tilsvarende ulykker, med 139 skadde og 15 drepte som resultat (Kilde: SSB).
Sjøen er miljøveien
Klimaeffekten ved godsoverføring fra vei til sjø er godt dokumentert. Gods fraktet sjøveien er i seg selv et miljøtiltak og er den transportform som miljøbelaster samfunnet minst, selv med diesel som drivstoff. Et lasteskip slipper ut mindre CO2, NOx og andre klimagasser enn om tilsvarende last blir sendt på semitrailere. Et eneste lasteskip kan flytte last tilsvarende over 300 lastebiler. Dette vil føre til mindre ulykker, mindre utslipp, færre stengte fjelloverganger, færre tunnelbranner og mindre støv og støy.
Miljøorganisasjoner og folk flest – rop ut!
Bellona, Zero, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og mange flere. Samtlige jobber for en mer miljøvennlig transportsektor. Privatbilister, syklister, gående, skolebarn, mødre og fedre. Samtlige ønsker en tryggere vei. Vi trenger derfor at dere står sammen med oss om dette.
For resultatet av dagens politikk er at vi får flere lastebiler på veiene. Det er sannheten.
Torsdag formiddag ankom spesialskipet Dockwise White Merlin til Westcon Yards i Ølensvåg.
Skipet, som har seilt var Sør-Korea, var lastet med det enorme dekket til Aasta Hansteen-plattformen. Hos Westcon skal dekket lastes over på to katamaraner før det seiles videre til Digernessundet på Stord.
– Selv om Westcon har lang erfaring med store operasjoner, er det første gang vi er involvert i denne typen operasjon. Vi har forberedt oss godt og ser frem til å starte arbeidet, sier riggsjef Malvin Eide ved Westcon Yards i en pressemelding.
Ved Westcon blir operasjonen gjennomført ved at katamaranene legger seg under toppdekket samtidig som «Dockwise White Marlin» senker seg ned i sjøen. Når katamaranene har overtatt vekten av toppdekket, blir det løst fra «Dockwise White Marlin» og sikret for transport til Stord på rammer laget spesielt for dette oppdraget.
Operasjonen vil ta om lag en uke.
Northern Drilling la torsdag frem tallene fra etableringen i mars og frem til september 2017.
Det har foreløpig ikke vært noen inntekter for riggselskapet som startet opp i vår, men selskapet har brukt 365 millioner dollar på kjøp av semiriggen West Mira som er under bygging på Hyundai Heavy Industries.
Seadrill kansellerte byggekontrakten på den halvt nedsenkbare riggen allerede i 2015.
Northern Drilling har gått for rigger andre ikke skal ha.
Selskapet har sikret seg opsjon på Bollsta Dolphin-riggen som Fred. Olsen kansellerte, og skal i så fall punge ut 400 millioner dollar.
Selskapet hadde ifølge Hegnar driftskostnader på 242.000 dollar i perioden, og følgelig ingen inntekter. Resultat etter skatt ble på 121.000 dollar i tredje kvartal 2017, mot mot minus 5,2 millioner dollar i perioden fra 2. mars til utgangen av juni.
Det Oslo Børs-noterte rederiet Euronav har solgt det nesten tyve år gamle tankskipet Cap Georges for 9,3 millioner dollar. Skipet fra 1998 er en suezmax på 146 652 dødvekttonn.
For fartøyet som er overlevert til sine nye eiere vil rederiet kunne bokføre en gevinst på ca 8,5 millioner dollar, rundt 70 millioner kroner, i inneværende kvartal.
Skipssalg
I forrige uke tjente rederiet over 60 millioner kroner på sin eldste råoljetanker. Da meldte Euronav at de selger det 16 år gamle fartøyet VLCC Artois for 22 millioner dollar. Dette var rederiet eldste fartøy i flåten for store råoljetankere.
Flåtefornyelse
Salg av tankskipet Cap Georges er en del av rederiets flåtefornyelsesprogram. Tidlig 2018 får Euronv overlevert den første av fire Suezmax-fartøy som er under bygging på Hyundai-verftet i Sør-Korea (HHI).
Disse fartøyene er en del av en sju års kontrakt for fire fartøyer med en globalt oljeselskap.
Som en del av det argentinske selskapet Gas y Petróleo del Neuquéns (GyP) 5. budrunde er Statoil tildelt letelisensen Bajo del Toro Este i Neuquén-bassenget.
Statoil blir operatør for lisensen med 90 % eierandel, mens Gas y Petróleo del Neuquén (GyP) beholder 10 % andel.
– Med tildelingen av Bajo del Toro Este-lisensen styrker vi posisjonen vår innen lettolje i Vaca Muerta-formasjonen, et skiferområde av verdensklasse, sier Statoils konserndirektør for leting, Tim Dodson i en melding.
Bajo del Toro Este-lisensen grenser til Bajo del Toro-lisensen i vest.
Statoil og det argentinske energiselskapet YPF inngikk nylig en avtale om felles leting etter hydrokarboner i Bajo del Toro-blokken. Vaca Muerta-formasjonen er hovedmålet i bassenget.
Posisjonert
– Med økte eierandeler og operatørskap er vi posisjonert for å teste utstrekningen av letemodellen og optimalisere fremtidig utvikling. Vi kan også bygge på vår erfaring fra USA, sier Dodson.
Mulighetene passer ifølge oljeselskapet veldig godt inn i Statoils spissede strategi, og er i tråd med selskapets letestrategi om å levere lønnsomme ressurser av høy kvalitet.
Forpliktet til én letebrønn
Bajo del Toro Este-lisensen strekker seg over et område på mer enn 133 kvadratkilometer. Lisensen ligger i Neuquén-bassenget i den vestlige delen av Argentina.
Statoil har forpliktet seg til én letebrønn i løpet av en fireårig leteperiode som starter i 2018.
755.000 tonn laks sto i norske oppdrettsanlegg ved månedsskiftet oktober/november. Det er det høyeste nivået som er registrert, og hele ti prosent over biomassen 12 måneder tidligere, skriver iLaks.
Det viser en oversikt utarbeidet av Akvafakta.
Biomasseveksten drives av gode betingelser i sjøen. Fôrsalget var hele 199.000 tonn i oktober – 15 prosent over nivået i oktober 2016.
Mens fôringen, og påfyllet i biomassen, var høy, var slakt, eller uttaket, mye lavere. Fasit for eksportkvantumet var nemlig 112.000 tonn.
Det er som en følge av dette ventet en vesentlig økning i slaktevolumene og dermed utbudet av laks i månedene som kommer.
