Fredag gikk fristen for oppdrettsnæringen ut til å søke Fiskeridirektoratet om utviklingstillatelse på innovative oppdrettsprosjekt. Troms-oppdretterne Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm har søkt åtte utviklingstillatelser til deres konsept for lakseoppdrett. Til en totalkostnad på en halv milliard kroner vil nyetablerte Astafjord Ocean Salmon bygge betongplattformen “Øymerd”. Det er ventet at behandlingstiden på søknadene kan ta tid, men allerede etter jul skal en prototype testes i Sintefs modelltank i Trondheim. Helnorsk konsept Astafjord Ocean Salmon har det siste året samarbeidet tett med leverandørene Bemlotek og Kværner. Hvis søknaden går gjennom skal Kværner bygge konstruksjonen i Norge. – Øymerd er et helnorsk konsept som skaper store ringvirkninger for norske og nordnorske leverandører, sier daglig leder Marius Arvesen i Astafjord Ocean Salmon i en pressemelding. Planen er så at betongmerden slepes nordover fra verftet til Harstad for utrustning og testing ved kai. Til slutt skal den installeres på lokalitet i Troms. – Vi ser ingen grunn til å bygge løsningen utenfor Norge. På denne måten er vi sikker på at vi får et kvalitetsprodukt, og våre lokale serviceleverandører får anledning til å bli kjent med Øymerd i Harstad før vi sleper den til lokalitet. Nye areal Oppdrettsplattformen Øymerd vil ifølge selskapet gjøre tilgjengelig store arealer som ikke tidligere har vært tilgjengelig for oppdrett med eksisterende teknologi. Betongkonstruksjonen er 10 meter høy, hvor 7.5 meter er under vann. Dybden skal få konstruksjonen til å ligge stabilt i vannet. Plattformen skal plasseres i ytre kyststrøk og er designet for signifikant bølgehøyde seks meter. – Konstruksjonen ivaretar sikkerhet for både personell, fisk og miljø. Akvateknikerene våre kan arbeide under trygge, stabile forhold samtidig som fisken skjermes fra bølger og overflatestrøm i de øvre vannmassene. Dermed forhindres lusepåslag,  sier Arvesen. Hver av sidene er 120 meter lang. I senter av plattformen ligger et tre etasjers driftsbygg, og under dekk er lagringsplass, teknisk utstyr og fôrsiloer. Øymerd utstyres med helikopterdekk og lugarkapasitet for ni personer. Plattformen har tre separate og spesialutviklete notposer for fisk. Tilpasses artkiske strøk I tillegg skal Øymerd utstyres med et energisystem som hindrer isdannelse på dekk og langs fribord. Betongteknologien er den samme som tidligere er benyttet i Nordsjøen, og betongen spesialttilpasses arktiske forhold. – I fremtiden kan Øymerd også være en løsning for mer ekstremt klima, for eksempel områder som risikerer drivis eller innfrysing, sier Tore Lundberg, styreleder i Astafjord Ocean Salmon i samme melding. Oppdrettsplattformen skal ha alle funksjoner knyttet til drift, vedlikehold og fôring integrert i konstruksjonen. Det vil ikke være behov for båtoperasjoner utover forsyninger av fôr og annet driftsmateriell. Kombinerer erfaring fra olje og fisk Lundberg mener prosjektet er det beste av to verdener: – Vi har hatt stor nytte av arbeidsmetodikken fra oljebransjen, i tillegg til den dype kompetansen om betong og flytende plattformer for tøff sjø. Samtidig har nok vår lange erfaring fra både fiskeri og havbruk vært svært viktig for den endelige løsningen. Til konseptetet er det tenkt at Grovfjord Mek. Verksted skal levere en spesialtilpasset båt for personelltransport. Båten skal muliggjør sikker avlevering av personell selv i krevende sjøforhold.

– Det er lang vei å gå fram til ferdig produkt. Vi har lagt et utviklingsløp på sju år, sier Espen Eriksen til Stavanger Aftenblad. Han eier og driver Seafarming Systems sammen med Sandstad. Stavanger-selskapet vil de neste årene bruke rundt 1,2 milliarder kroner til blant annet å utvikle verdens største oppdrettsmerd. De utfordrende bølgene Konseptet bærer navnet «Aquantum Leap» og er todelt. Først et lukket anlegg for laksesmolt i sjøen, bestående av seks merder. Deretter, når smolten har vokst litt, skal den over i en oppdrettsmerd som er 120 meter i diameter og rommer 500.000 kubikkmeter vann. Denne merden vil, så langt oppfinneren kjenner til, bli verdens største. – Det handler om å håndtere de store utfordringene innenfor miljø, lakselus og rømninger. Og om å håndtere bølger, sier Sandstad. – Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten kalles stående bølger, og når bølgehøyden stiger, så økes kreftene dramatisk. Det kan skade både fisk og anlegg. Gründerne Espen Eriksen, (t.h), og Alf Reidar Sandstad, har fått med seg fôrgiganten Nutreco og innovasjonsdirektør Viggo Halseth (t.v), på laget. Foto:  Jon Ingemundsen Enorm kapasitet «Aquantum Leap» har to konsepter for å håndtere bølgene. Gigantmerden skal være så stor at den ligger i ro i de bølgehøyder som er vanlige i norske fjorder. De mindre merdene i smoltanlegget skal ha fleksibel bunn, en rømningssikker duk. Et av verdens største fôrselskaper, nederlandske Nutreco, har gått inn med 40 prosents eierandel og etablert selskapet Aquantum Leap AS sammen med de to gründerne i Seafarming Systems. Slik ser Seafarming Systems for seg at smoltanleggene vil se ut. Illustrasjon: Seafarming Systems/Visco Nutrecos innovasjonsdirektør Viggo Halseth sier konsernet er beredt til å gå inn med flere hundre millioner kroner i satsingen. – Vi vet ikke ennå hvor mye penger vi til slutt går inn med. Det står ikke noe beløp i kontrakten, men dette skal vi bare få til. Poenget for oss er at vi ser at etterspørselen etter laksefôr har stoppet opp, mens etterspørselen etter laks øker. Derfor må vi ta del i arbeidet med å løse noen av utfordringene næringen står oppe i. Vi tror at «Aquantum Leap» kan være en del av løsningen, sier Halseth til Aftenbladet. For å ta konseptet videre må de nå få utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet. En slik tillatelse stiller blant annet krav til at prosjektene skal være spesielt nyskapende, og det vil trolig ta minst et år før selskapene får svar på søknadene. Les hele saken på Aftenbladet.

– Det er lang vei å gå fram til ferdig produkt. Vi har lagt et utviklingsløp på sju år, sier Espen Eriksen til Stavanger Aftenblad. Han eier og driver Seafarming Systems sammen med Sandstad. Stavanger-selskapet vil de neste årene bruke rundt 1,2 milliarder kroner til blant annet å utvikle verdens største oppdrettsmerd. De utfordrende bølgene Konseptet bærer navnet «Aquantum Leap» og er todelt. Først et lukket anlegg for laksesmolt i sjøen, bestående av seks merder. Deretter, når smolten har vokst litt, skal den over i en oppdrettsmerd som er 120 meter i diameter og rommer 500.000 kubikkmeter vann. Denne merden vil, så langt oppfinneren kjenner til, bli verdens største. – Det handler om å håndtere de store utfordringene innenfor miljø, lakselus og rømninger. Og om å håndtere bølger, sier Sandstad. – Når sjøen blir røff, risikerer du at bølgene inni den lukkede tanken blir større enn bølgene utenfor. Vi har vel alle opplevd at kaffekoppen skvulper over når vi bærer den inn på kontoret. Denne effekten kalles stående bølger, og når bølgehøyden stiger, så økes kreftene dramatisk. Det kan skade både fisk og anlegg. Gründerne Espen Eriksen, (t.h), og Alf Reidar Sandstad, har fått med seg fôrgiganten Nutreco og innovasjonsdirektør Viggo Halseth (t.v), på laget. Foto:  Jon Ingemundsen Enorm kapasitet «Aquantum Leap» har to konsepter for å håndtere bølgene. Gigantmerden skal være så stor at den ligger i ro i de bølgehøyder som er vanlige i norske fjorder. De mindre merdene i smoltanlegget skal ha fleksibel bunn, en rømningssikker duk. Et av verdens største fôrselskaper, nederlandske Nutreco, har gått inn med 40 prosents eierandel og etablert selskapet Aquantum Leap AS sammen med de to gründerne i Seafarming Systems. Slik ser Seafarming Systems for seg at smoltanleggene vil se ut. Illustrasjon: Seafarming Systems/Visco Nutrecos innovasjonsdirektør Viggo Halseth sier konsernet er beredt til å gå inn med flere hundre millioner kroner i satsingen. – Vi vet ikke ennå hvor mye penger vi til slutt går inn med. Det står ikke noe beløp i kontrakten, men dette skal vi bare få til. Poenget for oss er at vi ser at etterspørselen etter laksefôr har stoppet opp, mens etterspørselen etter laks øker. Derfor må vi ta del i arbeidet med å løse noen av utfordringene næringen står oppe i. Vi tror at «Aquantum Leap» kan være en del av løsningen, sier Halseth til Aftenbladet. For å ta konseptet videre må de nå få utviklingstillatelse fra Fiskeridirektoratet. En slik tillatelse stiller blant annet krav til at prosjektene skal være spesielt nyskapende, og det vil trolig ta minst et år før selskapene får svar på søknadene. Les hele saken på Aftenbladet.