Forfatterarkiv: Susanne Rislå Andersen

Havnearbeidere krever jobbene tilbake i Risavika

Over flere år har det pågått en konflikt i norske havner om hvem som har retten til å utføre losse- og lastearbeid. Kort fortalt har Norsk Transportarbeiderforbund jobbet for at det i private og offentlige havner skal være organiserte havnearbeidere som skal foreta arbeidet, mens arbeidsgiversiden i stedet har ønsket å bruke billigere arbeidskraft som skipets mannskap, innleid arbeidskraft og arbeidere tilknyttet havnebaser i stedet for laste- og lossearbeidere fra de lokale losse- og lastekontorene. Nå er det etablert en tariffavtale mellom NHO/NHO logistikk og transport og LO/Norsk Transportarbeiderforbund som skal benyttes i offentlige og private havner. Det kan også bety at tariffkonflikten i Risavika løses. Tvisten kan avsluttes – Dersom tariffavtalen blir fulgt opp av arbeidsgiverne i havnene og de tidligere havnearbeiderne tas inn igjen i arbeid, vil tarifftvistene i havnene være avsluttet. Bakgrunnen for tvistene har vært krav om opprettelse av tariffavtaler med Risavika Terminal, Holship og Yilport, men arbeidsgiverne har nektet. I tillegg har havnearbeiderne blitt utestengt fra havnebrukere der vi allerede har etablert avtaleforhold, sier Lars M. Johnsen, leder i Norsk Transportarbeiderforbund til Aftenbladet. Havnekonflikten i Risavika startet 1. november 2013 som reaksjon på at Risavika Terminal, i dag Westport, ikke ville bruke egne baseansatte i stedet for havnearbeidere tilknyttet Stavanger Losse- og Lastekontor. Tilsvarende endte en tre år lang boikott fra Drammen i Høyesterett i desember 2016.  – Den faste tvistenemnd mellom LO og NHO fastslo i sin tid at ingen av de etablerte avtalene mellom LO og NHO kunne gjøres gjeldende for Risavika Havn. Nå er det etablert en slik avtale, forventer vi derfor at denne gjøres gjeldende, forklarer Johnsen. Ikke havnearbeidere foreløpig I Risavika er det i dag primært egne ansatte i Westport som gjennomfører losse- og lastearbeidet. Lars Johnsen håper ny tariffavtale skal føre til løsning for de rundt 60 transportarbeiderne som er utestengt fra det arbeidet de tidligere utførte i norske havner. Men det er ikke sikkert. – På generelt grunnlag kan jeg si at vi hele tiden har ønsket at det er åpen konkurranse mellom aktørene som opererer i markedet. Ved behov utover det som dekkes av egne ansatte, vil jeg ikke avvise at vi kommer til å bruke havnearbeidere på et senere tidspunkt, men det kommer an på deres konkurransekraft i markedet, sier direktør Kurt Ommundsen i Westport. Les hele saken på Aftenbladet.

Milepæl for oljefondet

Verdien av oljefondet passerte natt til tirsdag offisielt 1.000 milliarder dollar for første gang. En styrking av hovedvalutaene i verden mot dollar og positiv utvikling i aksjemarkedene har ført til en rask økning i fondets verdi målt i amerikanske dollar i 2017, heter det i en pressemelding fra Norges Bank. Leder Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet, kaller det en milepæl. – Veksten i fondets markedsverdi har vært utrolig. Da fondet fikk sin første tilførsel av oljepenger i mai 1996, tror jeg ingen forestilte seg at fondet kom til å nå 1.000 milliarder dollar. Dette er en milepæl. sier Slyngstad.

Får grønt lys i Norskehavet

Wintershall Norge er operatør for utvinningstillatelse 894 i Norskehavet. Nå har selskapet fått tillatelse fra Petroleumstilsynet til å bore letebrønn 6604/5 i Balderbrå-funnet. Brønnen skal bores med North Atlantic Drillings halvt nedsenkbare riggen West Phoenix. Etter planen vil boringen starte tidligst 1. oktober 2017 og vare i 36 dager,  avhengig av funn. Havdypet på stedet er rundt 1220 meter.

– Risikosport å være en del av den bratte oljenedturen

Dagens nyheter - oppsummert! – Vi ser en økning i eksport, mens det nærmest har vært bråstopp på norsk sokkel. Da må vi tenke alternativt. K. Lund Offshore satser også på videreutvikling av eksisterende teknologi, og har investert rundt syv millioner kroner de siste to årene. Det er investeringer som har gjort at vi kan beholde ansatte, sier daglig leder Gaute Jørpeland. Da K. Lund Offshore tapte kampen om en kontrakt på Statoils Johan Sverdrup-felt i Nordsjøen for to år siden, måtte selskapet permittere, og senere si opp 30 ansatte. – Det er tøffe tider. Vi har ikke fått nok ordre, og derfor er vi nå nødt til å permittere 20 av de 100 som jobber i K. Lund, sa administrerende direktør Gaute Jørpeland til Aftenbladet den gang I dag er han glad for at selskapet ikke fikk kontrakten. Få også med deg: Seadrills redningsplan tvinger datterselskapet North Atlantic Drilling av børsen i New York. Børstilsynet mener at det ikke gir mening å handle med aksjen lenger, skriver Shippingwatch. Bristow Norway er tildelt en kontrakt på fem år for leveranse av helikopter-tjenester i Barentshavet på vegne av Eni Norge og Statoil. Kvinneandelen fra mellomnivå til seniornivå faller fra 25 til 17 prosent i oljebransjen. Askeladden, den første CAT J-riggen, er ventet til Norge denne uken. Det melder Statoil på Facebook, ifølge Petro.no. Om noen kommer også søster-riggen, Askepott. Oljeselskapet OMV er nå tryggere på estimatene sine etter å ha boret mer i Wisting-funnet, skriver E24. Gjennomsnittlig dagsproduksjon på norsk sokkel falt. I august var den på 1.918.000 fat olje, NGL og kondensat, viser foreløpige tall fra Oljedirektoratet. Det er en nedgang på 41.000 fat pr. dag fra juli, skriver Finansavisen. Antallet oljerigger i USA var ned syv rigger til 749 fra foregående uke, og opp 333 på årsbasis, viser Baker Hughes riggtelling. Antallet gassrigger i USA falt med én rigg til 186 fra foregående uke, og opp 97 på årsbasis, skriver Hegnar.no. Innom opplag for å rigge seg for oppdrag I kveld ankommer boreriggen Deepsea Bergen til Averøy Industripark for varmt opplag i rundt to måneder. Neste oppdrag er likevel klart for Odfjell-riggen, som mens den er til kai skal klargjøres for ny jobb i Norskehavet. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }  

Kan endre Hurtigrutens kurs helt

Dagens nyhetsbrev Kontraktene skal gis til rederiene med lavest pris når Samferdselsdepartementet lyser ut anbudet på kystruta mellom Bergen og Kirkenes.  -Det blir de samme anløpshavnene og med samme frekvens, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på en TV-overført pressekonferanse. – Men det vil bli strengere krav til redusere utslipp og bruk av landstrøm. Den store forskjellen fra 2021 blir at Hurtigrutens i dag elleve samlende ruter på strekningen lyses ut som tre pakker. – Kanskje vinner ett rederi. Kanskje deles det på tre parter. Det vil tiden vise, sa samferdselsministeren. Hurtigruten ASA sin avtale på strekningen Bergen-Kirkenes løper ut 31. desember 2019, med mulighet for ett års forlengelse. Målet med den nye oppdelingen er ifølge departementet og unngå at overvåkingsorganet ESA igjen reiser spørsmål om utbetaling av ulovlig statstøtte. I vår var rederiets konsernsjef Daniel Skjeldam tydelig overfor Sysla at Hurtigruten vil kjempe for å beholde jobben. Det vil ligge krav til at rederiene samarbeider hvis strekningen fordeles på flere parter. Få også med deg OceanSaver er konkurs. Etter å ha tapt 800 millioner siden oppstarten gir Investinor og BW Ventures opp renseselskapet med teknologien til å rense ballastvann, skriver Finansavisen. DSD Shipping har valgt å utøve opsjonen rederiet hadde på to produkttankere til. Det betyr at totalinvesteringen kommer opp i vel en milliard kroner, skriver Finansavisen. Laksegründer Inge Berg satser på offshore og har kjøpt aksjer for over 30 millioner kroner i det kriserammede offshorerederiet Solstad Farstad, skriver DN. Styregrossisten Leif Teksum er hentet inn som ny styreleder i verftsgruppen Kleven Maritime i Ulsteinvik, skriver Finansavisen. Wärtsilä lanserer en ny serie hybriddrevne slepebåter. Slik ser de for seg grønnere taubåter På kollisjonskurs Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. Her kan du se hva Kongsberg Gruppens nye autonome system gjør når hindringen nærmer seg. – Vi presenterer konseptet i år, men ser ikke for oss at vi kommersialiserer løsningen før i 2018, sier kommunikasjonsdirektør Ove Ronny Richardsen. NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

Skal levere roaming på sokkelen

Com4 inngår 4G roamingavtale med Tampnet. –Tampnet er en strategisk viktig partner for oss, da de er verdensledende innen høyhastighetskommunikasjon offshore, med et solid nettverk basert på undersjøisk fiber, sier Stein André Larner, administrerende direktør i Com4. Tingenes internett Når Com4 nå skal levere mobil datakommunikasjon over 4G-nettet i Nordsjøen, kan de tilby de samme tjenestene for tingenes internett til sjøs som på land. -Med lavere oljepriser må oljeselskapene effektivisere for å kunne drive lønnsomt. Oljeselskapene er derfor i full gang med å digitalisere prosesser og verdikjeder. Internet of things (IoT) er en sentral del av oljeselskapenes digitaliseringsagenda. Eksempler på bruk av IoT innenfor offshore er mobil datakommunikasjon til både maskiner og ulike former for sensorer som blant annet kan måle trykk, bevegelse, temperatur og fuktighet. GPS og videooverføring Nedetid for en oljeplattform betyr tapt inntekt. Et annet eksempel på teknologibruken er at rask sporing av reservedeler ved hjelp av GPS og mobil datakommunikasjon kan redusere nedetiden. I tillegg kan lokale ingeniører på oljeplattformene utstyres med HD-kamera på hjelmen som trådløst sender live video til eksperter som sitter et annet sted i verden. Arbeidet kan utføres med lokale ressurser men med samme kompetanse som tidligere. – Tampnet har gjort store investeringer for å bygge verdens beste og største offshore 4G nettverk. Dette nettverket er basert på vår undersjøiske fiber-infrastruktur, som knytter plattformene til land i en robust ringstruktur. Oljeselskaper, serviceselskaper og produsenter av maskiner og sensorer kan gjennom LTE teknologien få samlet inn store mengder data, som igjen vil danne grunnlag for viktige beslutninger for å øke sikkerheten, og for å kunne øke effektiviteten innen boring og produksjon, sier Tampnet-sjef Per Helge Svensson i samme pressemelding.  

Sender Deepsea Bergen til Averøy mellom to oppdrag

Odfjell Drilling velger Averøy industripark når boreriggen Deepsea Bergen i dag ankommer direkte fra Nordsjøen og legges rett i varmt opplag i rundt to måneder. Samtidig skal det utføres vedlikehold og klargjøring av boreriggen for nytt oppdrag i Norskehavet for oljeselskapet OMV Norge. -Deepsea Bergen er den fjerde riggen verftet betjener i år, fra før ligger boligriggen Safe Zephyrus inne ved kai. Songa Encourage kom i januar inn for utbedring av vannskade, deretter ble reaktiviseringen av Transocean Barents utført av verftet før den dro over til Canada i juli, sier daglig leder Frank I. Ellingsen ved Averøy Industripark i en pressemelding. Deepsea Bergen har nylig fullført oppdrag for operatøren Wellesley på letebrønnen Goanna i Nordsjøen. Letebrønnen Hades/Iris er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet, ca. 280 km nord for Averøy og 300 km vest for Brønnøysund. -Averøy Industripark sin meget strategiske plassering i forhold til både Nordsjøen, Barentshavet ogNorskehavet med flotte riggfasiliteter midt i Norge, i tillegg til kort avstand og enkel innseiling fra skipsleia er viktige faktorer når riggselskapene velger å komme til oss, sier Ellingsen.

Slik ser de for seg grønnere taubåter

Wärtsilä kommer med en ny designserie på mer miljøvennlige slepebåter. Fordi taubåter vanligvis opererer i eller nær havner og bebygde områder, er slepebåtene spesielt berørt av miljøhensyn og økte miljøkrav. Hybrid Wärtsilä har allerede slepebåtdesign basert på flytende naturgass (LNG) som drivstoff, og har tegnet de gassdrevne taubåtene som Østensjø bestilte til Statoil-kontrakten på Melkøya. De nye konseptene skal benytte Wärtsiläs kompetanse innen hybridfremdriftsteknologi. Under shippingmessen Nor-Shipping sikret Wärtsilä  seg i vår sin første bestilling på deres hybride kraftmodul som kombinerer motorer, et energilagringssystem og kraftelektronikk. En forbedret hybridfremdriftsløsning krever mindre total installert hovedmotorkraft enn med konvensjonelle design. Ved å bruke mindre motorkraft reduseres også utslippsnivåene og dermed miljøpåvirkningen. Det reduserer også regningen på drivstoffregningen og mengden motorvedlikehold som trengs, påpeker Wärtsilä i en pressemelding. – Vi tror at nye taubåter fremover vil avhenge mer og mer på batteri og hybridfremdrift, noe som godt passer til dagens operasjonelle krav, sier Riku-Pekka Hägg fra Wärtsilä Marine Solutions i en pressemelding. Som en totalleverandør med kapasitet internt til å kombinere skipdesign, motorteknologi, fremdrift og elektrisk og automatiseringssystemer, er Wärtsilä  i en enestående posisjon til å produsere taubåtdesign som fullt ut tilfredsstiller industriens behov, og dette har vi nå gjort. Opptil 90 tonn slepekraft Designene inkluderer kraft og manøvrerbarhet sonm trengs for praktiske slepebåtoperasjoner. Fartøyene er optimalisert for lav skrogmotstand, høy slepe- og eskorteytelse, sjøvakt, samt sikkerhet og kompfort for mannskapet. Hvert design har mulighet til å velge enten fremdrift som er dieselmekanisk hybrid eller diesel-elektrisk hybridfremdrift, med en slepekraft i et spenn fra 40 til 90 tonn.

Snart er første båt til Fredriksens havbruksreiarlag klar

Marknaden er som dei hadde sett føre seg. – Det går etter planen. Me har desse fire båtane og ein bløggebåt under bygging, der to er i tidlegfasen, seier konserndirektør Jon Are Gummedal til iLaks. – Behovet er dekka I slutten av 2017 kjem deira første båt, som skal leverast frå Arctic Shipping. Deretter kjem ein bløggebåt våren 2018, som havna i ordreboka til Kleven. For drygt to månadar sidan kontraherte dei to nye brønnbåtar som skal byggast ved Sefine Shipyard i Tyrkia. Alle båtane har befraktningsavtale. – Då er behovet dekka, seier Gummedal til iLaks. Likevel legg dei seg ikkje på latsida. Selskapet, som har som ambisjon å bli den største aktøren innafor brønnbåt, ynskjer å bygge fartøy som er både billegare, og billegare å drifta, enn dagens båtar. – Me jobbar med fleire konsept. Det er mellom anna ein type service-båt som me held på og utviklar. Eigd av bransjetungvektarar som Marine Harvest og Deep Sea Supply,  er det med andre ord både kapital- og erfaringsrike eigarar som står bak ryggen til Gummedal. – Me har eit tett samarbeid med Marine Harvest og får mykje god input frå dei. Me er i ein oppstartsfase med reiarlaget, men no har me fått dedikerte folk som jobbar tett med Marine Harvest. Dei hjelper oss med kva me treng og kva me ikkje treng, seier han. Bygger i utlandet Marine Harvest ville redusere kostnadane som går til leige av brønnbåtar, og ynskja å etablera noko sjølv som følgje av dei høge marginane. Har marknaden vore som de trudde på førehand, og korleis held de prisane nede? – Det er som forventa, ja. Me bygger i utlandet, kor kostnadane er lågare og me legg stor vekt på å velja utstyr som erfaringsmessig er fornuftig med hensyn til innkjøpspris, og som gir oss ein forventa lågare vedlikehaldskostnad over tid, seier Gummedal. . Satsar på prosessbåtar For tida har DESS Aquaculture kontrakt med ein bløggebåt som vert designa hos Salt Ship Design på Stord. Det er eit konsept både Gummedal og fleire i bransjen trur vil slå ut i full blomst framover. – Me kjem til å satse på det, men me må først få ut den første for å sjå korleis konseptet fungerer. Kunden må jo få stadfesta at det er ein båt som fungerer og at den gir den kvaliteten ein ynskjer. Det har me stort tru på; det er mykje meir effektivt med tanke på at ein fraktar fisken død, og ikkje levande, seier Gummedal.