Tor Arnesen er den nye lederen av styret i ONS (Offshore Northern Seas) fra 1. juli, ifølge en melding fra stiftelsen. Han overtar etter Arild Christian Selvig, skriver Stavanger Aftenblad.
Inn i styret for ONS trer også tidligere olje og energiminister (2005–2005) Thorhild Widvey. Hun er også styreleder i Statkraft og styremedlem i Kværner ASA.
Neste oljemesse arrangeres i Stavanger Forum høsten 2018. Da er innovasjon et sentralt tema.
Tor Arnesen startet sin karrière hos Oljedirektoratet før han ble ansatt i Shell i 1984.
– ONS er i toppsjiktet og en globalt anerkjent møteplass for alle i energisektoren. Når vi går over til en bredere energimiks i framtiden, må vi sikre fortsatt konkurransekraft for norsk sokkel og energisektoren. Jeg gleder meg til å gi mitt bidrag slik at ONS fortsatt kan spille en viktig rolle og stimulere hvordan vi former framtiden, med mer og renere energi, sier Arnesen i en kommentar, ifølge ONS.
Arnesen var styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass fram til Lundins konsernsjef Kristin Færøyvik, tok over i november i fjor.
Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er administrerende direktør og president i ONS.
AKVA groups heleide datterselskap Aquatec Solutions har sikret seg ny ordre på levering av landbasert teknologi.
Bryne-konsernet Akva Group la høsten 2015 35 millioner danske kroner på bordet for å kjøpe opp det danske selskapet Aquatec Solutions.
Kontraktene som har en totalverdi på rundt 78 millioner kroner skal til Tytlandsvik AQUA sine to nye smoltanlegg nær Hjelmeland i Ryfylke.
Det skriver AKVA group i en børsmelding.
Etter planen skal leveringene skje fra tredje kvartal 2017 til første kvartal 2019.
Aker BP ASA, operatør for utvinningstillatelse 150 B, har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn 24/9-11 S.
På et havdyp på 122 meter har riggen Transocean Arctic sjekket brønnen. Etter å ha bli blitt klassifisert som tørr, er brønnen nå ermanent plugget og forlatt.
Det skriver Oljedirektoratet i en melding.
Påvise petroleum
Brønnen er boret om lag 7 kilometer vest for Volund-feltet, 11 kilometer sørvest for Alvheim-feltet og 230 kilometer nordvest for Stavanger i den midtre delen av Nordsjøen.
Hensikten med brønnen var å påvise petroleum i øvre paleocene reservoarbergarter (Hermodformasjonen).
Brønn 24/9-11 S påtraff et 7 meter tykt sandsteinslag med meget gode reservoaregenskaper. I tillegg ble det påtruffet noen tynne, delvis sementerte sandsteinslag over hovedreservoaret, med til dels gode reservoaregenskaper. Sandsteinene er tolket til å være remobilisert fra Hermodformasjonen og injisert i den overliggende Balderformasjonen. Reservoarbergartene har kun svake spor av olje. Brønnen klassifiseres som tørr.
Det ble utført datainnsamling og prøvetaking.
Første letebrønn
Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 150 B. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2010.
Brønn 24/9-11 S ble boret til et målt og vertikalt dyp på henholdsvis 2211 og 2114 meter under havflaten og ble avsluttet i Seleformasjonen i paleocen.
Boreriggen Transocean Arctic skal nå bore observasjonsbrønnen 24/6-A-6 H i utvinningstillatelse 088 BS på Alvheim-feltet, der Aker BP også er operatør.
Rolls-Royce har sikret seg kontrakt på fire dieselmotorer som skal om bord i den gigantiske hybridferje til Color Line.
Fergen som skal gå mellom Sandefjord og Strømstad bygges hos Ulstein, etter at verftet landet milliardkontrakten i vinter.
Det 160 meter lange fartøyet skal stå ferdig innen sommeren 2019, mens de fire motorene skal leveres fra motorfabrikken i mars 2018.
Fergen vil være en plug-in hybrid kombinere diesel og elektrisk kraft.
Skipet vil ha full batteridrift inn og ut fjorden til Sandefjord. Fartøyet med kapasitet på 2000 passasjerer og 500 biler vil i dette området ikke ha luftutslepp av skadelige miljøgasser eller nitrogen- og svovelforbindelser.
Batteriene lades via en strømkabel med grønn elektrisitet fra Color Lines egne anlegg på land eller lades om bord ved skipets generatorer.
Wilhelmsen Ship Management får driften av det avanserte og halvt nedsenkbare løftefartøy GPO Grace fra Oslo-baserte GPO Heavylift.
– Dette vil bli det mest teknologisk avanserte tungløftfartøyet i verden. Det vil være vårt første løftefartøy i flåten i dag og vi ser for oss å utvide videre innen dette segmentet, sier Wilhelmsen Ship Management-sjef Carl Schou i en pressemelding fra Wilh. Wilhelmsen-konsernet.
Saken fortsetter under bildet.
Comeback
Ifølge selskapet forhandles det i øyeblikket om driftskontrakte på tungløftefartøyet GPO Amethyst i tillegg.
– Med denne siste utvidelsen i vår opererte flåte, blir det et comeback for oss i tungløft-segmentet. Slike avanserte fartøy passer bra med vår digitale løsninger som vil bidra til operasjonell effektivitet, sier Schou.
Over 200 meter langt
GPO Grace ble sjøsatt rett før jul i fjor på det CSBC-verftet i Taiwan. Rederiet har bestilt tilsammen fire like tungløftfartøy.
Det er 225 meter langt og 48 meter bredt, og kan frakte en semi borerigg opp til 40.000 tonn.
Fartøyet skal opereres fra Oslo og vil seile med fullt latvisk mannskap.
Ocean Yield ASA har fått overlevert sitt nye flytende etylengass-skip Gaschem Orca (36.000 cbm) fra det kinesiske verftet Sinopacific Offshore & Engineering.
Fartøyet er det andre av to søsterskip som rederiet har bestilt. Opprinnelig ble det bestilt tre fartøy på det konkursrammede kinesiske verftet i mai for tre år siden. I oktober i fjor ble det klart at Ocean Yield dropper det tredje søsterskipet helt.
I skytteltrafikk
Det splitter nye skipet skal inn på en femten år lang bareboat-kontrakt med Hartmann Group. Etter Gaschem Orca ankommer Houston i juli skal det jobbe ti år for Sabic Petrochemicals, i likhet med søsterskipet Gaschem Beluga.
Begge fartøyene skal gå i skytteltrafikk med etan fra Houston til Teeside i Storbritannia.
Variasjon i flåten
Det nye skipet er det fjerde nybygget rederiet har tatt levering av så langt i år.
Totalt har rederiet en flåte på 37 skip. Ocean Yield brukte denne uka nær 900 millioner kroner på kjøp av sine første forsyningskip.
Statoil har fått samtykke til å bore letebrønnen Gemini Nord i blokk 7325/4 i Barentshavet, skriver Petroleumstilsynet i en melding torsdag.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
Gemini Nord ligger i Hoop-området i Barentshavet, rundt 275 kilometer fra Nordkapp og 200 kilometer fra Bjørnøya.
Boringen skal etter planen starte i juni, og skal vare i 19 dager. Det er riggen Songa Enabler som skal bore brønnen.
Song Enabler. Foto: Fredrik Refvem
Miljødirektoratet ga Statoil tillatelse til boringen av Gemini Nord tidligere denne måneden.
Gemini Nord er en av to omstridte brønner Statoil skal bore i Barentshavet i sommer. Den andre heter Korpfjell. Dette prospektet ligger på grensen til Russland, og blir den nordligste letebrønnen som er boret på norsk sokkel.
Går igang
Natur og ungdom og Greenpeace har saksøkt den norske stat for det de mener er lovstridig oljeboring i nye områder i Barentshavet.
De mener tildelingene av disse letearealene bryter med statens ansvar i grunnloven om å verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Statoils konsernsjef Eldar Sætre var i mai tydelig på at selskapet ville sette i gang med boringen av brønnene i Barentshavet før klimasøksmålet i november, dersom de fikk tillatelse.
Les hele saken på Aftenbladet.
Departementet er i gang med en vurdering av i hvilke områder langs kysten lakse- og ørretoppdretten kan få lov til å vokse og hvor den ikke bør det.
I slutten av mai kom en vurdering fra en ekspertgruppe, og nå har departementet offentliggjort sine foreløpige vurderinger på bakgrunn av denne. De aktuelle kyststrekningene har blitt kategorisert som røde, gule eller grønne ut fra risikoen.
Denne “trafikklysordningen” ble lansert i regjeringens havbruksmelding for to år siden. Rødt lys betyr at produksjonen må reduseres, mens gult lys gir produksjonsfrys.
Men en endelig beslutning tas imidlertid ikke før til høsten.
Saken fortsetter under tabellen for produksjonsområdene:
Signal til oppdretterne
– Med denne fargeleggingen legger vi et viktig grunnlag for høstens vurdering av lakse- og ørretoppdrett. Den er også et tydelig signal til oppdretterne om hvordan vi vurderer mulighetene for vekst, slik situasjonen er akkurat nå, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Strekningen mellom Karmøy og Sotra er den eneste som er markert med rødt i den foreløpige vurderingen. Det blir imidlertid ingen nedjustering av kapasiteten i dette området. Eventuelle nedjusteringer av produksjonskapasitet vil først gjennomføres i 2019.
Kan få tilbud om vekst
Strekningen fra svenskegrensen til Jæren, samt alle områder nord for Helgeland er markert med grønt. Dersom dette er situasjonen også til høsten, vil disse områdene få tilbud om 6 prosents kapasitetsvekst.
Ryfylke, strekningene mellom Nordhordland og Stad, Stad og Hustadvika, Nordmøre til Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag med Bindal er markert som gult.
I noen områder har usikkerheten rundt vurderingene vært stor. I disse områdene varsler departementet at det kan vurderes om man ut fra et føre-var-prinsipp og en helhetlig samfunnsøkonomisk vurdering skal avvike fra ekspertgruppens vurdering.
Markedene har blitt svakere og teknologien bedre siden Bergen Shipping Dinner ble arrangert for første gang. Likevel mener primus motor for arrangementet at det er viktig at shippingbransjen fortsatt møtes fysisk.
– Interessen for arrangementet viser at kunder og samarbeidspartnere i rederinæringen mener det er viktig å treffes. Også i tøffe tider, sier Erik Paulsen.
Vanligvis jobber Paulsen med å megle frakt i godsrederiet Sea-Cargo. Disse dagene er det fullt fokus med å gjennomføre shippingarrangementet.
– Det er flere måneder siden vi bikket 1300 påmeldte fra 43 ulike firma. Det har også en betydning for Bergens hoteller, restauranter og taxinæring at så mange kommer til byen.
Ny deltakerrekord
Ifølge Paulsen er det ny rekord.
– Det er fortsatt beintøft i bransjen. Men det gjør det ikke mindre viktig å skape gode relasjoner og tillit i bransjen. Det er viktig for å gjøre god butikk.
Det er fjorten år siden Bergen Skipsmæglerforening og Bergens Rederiforening gjennomførte Bergen Shipping Dinner første gang med 350 gjester. Siden har arrangementet gått av stabelen med to års mellomrom, og vokst fra år til år.
1300 markedskjennere
Shipping-eventen har fokus på det sosiale.
– Det er ikke noe vits å putte en foredragsholder på talerstolen, når det sitter 1300 mennesker i salen som kjenner markedet enda bedre.
Arrangementet legger til rette for velkomst, golftturnering og selve hovedmiddagen i Grieghallen på fredagen.
– Det har vært suksessfaktoren at vi skipper lange taler og foredrag, men i stedet lager en hyggelig ramme for å treffe shippingfolk fra hele verden. Parallelt bruker rederiene anledningen til å ha kundemøter når så mange prioriterer å reise hit, sier Paulsen.
President Donald Trumps beslutning om å trekke USA ut av Parisavtalen er en påminnelse om hvor vanskelig det er å få gjort det som er til beste for alle, og som ikke bare tjener snever egeninteresse, advarte Wærness på et frokostmøte om klimapolitikk i Brussel torsdag.
Likevel ser det ikke helsvart ut på sikt, mener han.
– De amerikanske utslippene har gått ned de siste årene, litt på tross av mangel på politikk. Det er markedet som har drevet det. Delstatene har relativt stor myndighet til å drive egen politikk. Noen av byene kommer til å gjøre det samme. Så på lang sikt tror jeg ikke dette har betydning for utslippene, sier Wærness til NTB.
– Men problemet er at det forsinker en prosess som allerede går for sent.
Bekymret for klimafondet
Wærness sier han ikke ble veldig overrasket da Trump kunngjorde sin beslutning.
– Men det er forferdelig synd. Det er det ingen tvil om, sier han.
Noe av det som opprører mest, er at USA trekker sine bidrag til det grønne klimafondet, som skal finansiere klimatiltak i fattige land.
– Samtidig er det litt usikkert hvordan andre land vil reagere, sier Wærness.
– Det illustrerer hvor utfordrende det er med en felles global klimapolitikk. Togradersmålet kommer til å bli veldig krevende å nå. Vi har ulike interesser. Det er legitime politiske interesser som gjør at land prioriterer andre spørsmål enn en global klimaavtale, advarer han.
Kina får ny rolle
Wærness tar også til orde for en viss skepsis til den rollen Kina nå får i klimapolitikken internasjonalt. Han tror Kinas engasjement for klimaet vil bli satt på prøve framover.
– Kina ser ut til å forsterke sin forpliktelse til Parisavtalen, og det er veldig bra. Men det kan også forstås som et element i et forsøk på å ta en større geopolitisk lederrolle på flere områder, sier Wærness.
Både EU og Kina kan være ute etter å styrke sin egen posisjon globalt, mener han.
– I en situasjon der USA ikke lenger tar globalt lederskap, enten det er innenfor handel, klima eller i andre spørsmål, skapes det et rom for andre land til å ta det lederskapet.
