Dagens nyhetsbrev
Tørrlastrederiet skal kjøpe de to tørrlasterne MV Hanseatic Trader og MV Wilson Holla på 4345 dødvekttonn for tilsammen 5,8 millioner euro.
– Kjøpet underbygger Wilsons langsiktige tro på markedet og dette tonnasjesegmentet, skriver rederiet i en melding. Resultatene har bedret seg den siste for Wilson, som også i sommer slo til og kjøpte to fartøy som allerede seilte for tørrlastselskapet.
Rederiet kontrollerer i dag MV Wilson Holla (2002) gjennom kommersielt tidscerteparti, men dagens flåte vil med kjøpet av det nesten 17 år gamle fartøyet MV Hanseatic Trader øke til 118 skip.
Etter planen skal fartøyene overtas i løpet av første kvartal 2018, og døpes om til Wilson-navn.
Finansiering av kjøpet skjer ved egenkapital og trekk på selskapets låneramme i bank.
Wilson benyttet høsten 2016 til å selge ut containervirksomheten til Samskip for 2,5 millioner euro, og selge bulkskip de ikke fant lønnsomt å ta gjennom dokking. Tørrlastrederiet har solgt flere fartøy, men bestilte i 2015 tre splitter nye skip fra Kina.
Få også med deg:
Prestisjeprosjektet Island Navigator til rundt 1,7 milliardar kroner blir ikke gjennomført. Termineringen fører til at en rekke norske underleverandører mister kontrakter på store leveranser.
Esvagt får nye millioner av eierne. Pengene som er spyttet inn via refinansieringen skal brukes til å utvide offshore vind-aktiviteteten. (Shippingwatch)
Bedriftslederne på Vestlandet og i Agder venter økt aktivitet og flere ansatte i 2018. Det er godt nytt for regionen. For ett år siden var det knapp overvekt av bedrifter som ventet oppgang. Nå er det hele 61 posent av bedriftene som har positive forventninger, skriver sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank Markets i en kommentar.
En oppdatering fra seismikkrederiet Polarcus viser at utnyttelsen av flåten gjennom 2017 var lavere enn bruken av skipene i 2016.
Tankaksjene har vært tapere to år på rad. Nå vil pilene snart peke opp, tror Clarksons Platou Securities. (Finansavisen)
Hele 2 milliarder kroner skiller hva Saipem Drilling og Skatteetaten mener riggen «Scarabeo 8» var verdt i 2012. Det kan gi en kraftig skattesmell for riggselskapet. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Wintershall Norge AS har søkt Miljødirektoratet om å etterlate brønnhode på havbunnen for letebrønn Balderbrå (2017/5843) i Norskehavet.
Det melder direktoratet.
Oljeselskapet vil ha tillatelse til å permanent etterlate foringsrør-forankring (CAN) i havbunnen for letebrønn 6604/5-1 i PL 894 i Norskehavet. Havdypet på lokasjonen er ca 1225 meter.
Normal prosedyre ved plugging og forlating av brønner er ifølge Miljødirektoratet å kutte foringsrøret under havbunnen, og sørge for at ingen hindringer er igjen på havbunnen. I henhold til operatøren åpner imdilertid NORSOK D010 for at brønnhoder på dypt vann kan stå igjen på havbunnen.
På Balderbrå blir forankringsrør og lederør sementert fast i CAN. Når boreoperasjonen er ferdig, står CAN fast i havbunnen på borelokasjonen, med et brønnhode som går ca 2,5 meter over CAN. Brønnhodet vil kuttes rett under toppen av CAN og fjernes.
Fjerning av CAN er ifølge operatøren en tidkrevende prosess som har en høy risiko for ikke å lykkes, og Wintershall vurderer at å kun fjerne brønnhodet og etterlate CAN er den beste løsningen for ytre miljø, og for helse og sikkerhet. Etterlatt CAN kan stikke opp inntil 40 centimeter fra havbunnen. I følge Wintershall vil den ikke utgjøre noen hindringer for fiskerier i området.
I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken på Maersk Interceptor er det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering, og tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg.
Den 7. desember 2017 inntraff det en alvorlig løftehendelse i forbindelse med installasjon av en ny råvannspumpe om bord på Maersk Interceptor. Én person falt i sjøen og omkom, og én person fikk alvorlige skader.
Innretningen brukes for tiden til brønnarbeid på Tambarfeltet i Nordsjøen, hvor Aker BP er operatør.
I forbindelse med granskingen har Petroleumstilsynet vært om bord på riggen fra 9. til 13. desember.
Basert på deres foreløpige undersøkelser er det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Riggselskapet er nå varslet om følgende pålegg og skal innen 11. januar presentere en plan for å :
1. Gjennomgå systemer for oppfølging og bruk av løst løfteutstyr på alle innretninger i bruk på norsk sokkel, blant annet egenkontroll, opplæring av personell som bruker slikt utstyr og erfaringsoverføring for bruk av slikt utstyr.
2. Systematisk kartlegge og gjennomgå alle operasjoner i forbindelse med materialhåndteringsprosessen for installasjon av råvannspumper på alle innretninger i bruk på norsk sokkel, identifisere risikoer og gjennomføre nødvendige tiltak.
Ifølge Petroleumstilsynet er et varsel om pålegg verken et virkemiddel eller en advarsel om sanksjon, men et ledd i deres saksbehandling hvor de ber aktøren vurdere faktagrunnlaget.
I romjula vart det kjend at Island Offshore kansellerer kontrakta på bygging av toppholsboringsfartøyet Island Navigator hos japanske Kawasaki Heavy Industries.
Verftet oppgir at dei har møtt store utfordringar i engineeringa av prosjektet, samt stor auke i materialkost sidan kontrakta vart signert.
Men det vert i ei pressemelding frå Island Offshore også vist til den store usikkerheita i offshoreindustrien dei siste par åra. I tillegg er selskapet i gang med restrukturering av Island Offshore-grupppa.
Verftet og reiarlaget har i denne situasjonen kome fram til at kontrakten vert terminert.
Mister leveransar
Termineringa fører til at ei rekkje norske underleverandørar mister kontraktar på store leveransar, skriv Nett.no.
Mellom dei som vert mest råka er Grimstad-baserte National Oilwell og Sunnmørs-baserte Rolls-Royce Commercial Marine ettersom desse to selskapa skulle vere hovedleverandørar av utstyr.
I tillegg til design og engineering skulle Rolls-Royce Marine mellom anna levere framdrifts- og propellsystemet med seks sett med generatorar og sju elektrisk drivne thrustarar, i tillegg til kontroll- og automasjonssystem, elektriske system og dekksmaskineriet for fortøying og ankerhandtering.
Rolls-Royce har tidlegare opplyst at for selskapet er kontrakten verd 250 millionar kroner.
– Ville blitt eit fantastisk fartøy
Men ei rekkje andre norske underleverandørar skulle levere utstyr til superskipet. Mellom desse er Brødrene Dahl Marine, ABB, Ulmatec, Maritime Montering, Jets, Tranberg, Mare Safety, Jotun og Marine Aluminium.
– Island Navigator ville blitt eit fantastisk fartøy, men vi vel no å vidareutvikle eksisterande LWI-fartøy som framleis er dei fremste og mest moderne innan sin nisje, sa Håvard Ulstein, administrerande direktør i Island Offshore Management, i pressemeldinga.
Island Offshore opplyser at termineringa får ingen negativ økonomisk konsekvens for selskapet.
Gitt at bankane som finansierer prosjektet samtykkjer, vert den gjennomført i januar 2018.
I en oppdatering fra seismikkrederiet Polarcus viser at utnyttelsen av flåten gjennom 2017 var lavere enn bruken av skipene i 2016.
Totalt var flåteutnyttelsen 77 prosent i fjor, mens den var på 83 prosent året før. Polarcus Nadia som har vært i kaldt opplag siden april 2015 regnes ikke med i flåteutnyttelsen.
For Polarcus ga en halvering av multiklientkontrakter utslag på statistikken. Rederiet hadde 12 prosent multi-klientjobber i 2016, mens det utgjorde seks prosent i 2017. Gjennom både 2016 og 2017 lå kontrakt-seismikk på 71 prosent av flåteutnyttelsen.
To prosent av tiden var skipene på verftsopphold. 13 prosent ble brukt på å flytte flåten fra A til B i 2017, mens det var 12 prosent i 2016. Flåten var 8 prosent standby i fjor, mens det utgjorde 3 prosent året før.
Utbetalingen i forliket, som må godkjennes av en domstol i New York, er på nærmere 24 milliarder kroner regnet etter dagens kurs.
Saksøkerne mener oljegiganten kjente til korrupsjonen som ble avslørt i det som ble kjent som Operasjon bilvask. Toppledere i selskapet har blitt beskyldt for å ta imot store bestikkelser i bytte mot tildeling av kontrakter. Skandalen gikk helt til topps i det brasilianske samfunnet og rammet også tidligere president Luiz Inacio «Lula» da Silva.
Selskapet sier forliket ikke innebærer noen innrømmelse av skyld, men hevder det «gjenspeiler dets status som offer for handlingene som er avdekket i Operasjon bilvask». Petrobras sier de bare har klart å kreve tilbake 1,475 milliarder reais etter skandalen. Beløpet tilsvarer rundt 3,7 milliarder kroner.
Havvind er den sektoren som vokser raskest innen fornybar energi, skriver Sintef i en pressemelding.
I oktober åpnet Statoil offisielt verdens første flytende vindpark. Hywind leverer nå strøm til det skotske strømnettet med turbiner satt sammen på Stord.
Tyskland, Danmark og Storbritannia leder an med utbygginger av nye havvindparker hver sommer. Så langt har denne veksten basert seg på offentlige subsidier, men nå ser dette ifølge Sintef ut til å endre seg. I en pressemelding konkluderer forskningsorganisasjonen at havvind uten subsidier er mulig.
Danske Ørsted fikk nylig tillatelse til å bygge tre offshore-vindprosjekter i Nordsjøen, som har en total kapasitet på 590 MW.
– Dette nullstøttebudet er et gjennombrudd for offshore vind. Vindprosjektene demonstrerer teknologiens massive vekstpotensial, som en hjørnestein i det økonomisk levedyktige skiftet til grønne energisystemer, sier Østeds konserndirektør for vindkraft, Samuel Leupold på firmaets egen nettside.
Utbygging av havvind i Norge
Temaet er ytterligere aktualisert gjennom at Stortinget åpner opp for utbygging av havvindparker også i Norge.
– Med våre egne vindparker, vil vi kunne utvikle teknologien enda et hakk videre og industrien får enda større muligheter til å vise seg fram som leverandør, sier John Olav Tande, sjefsforsker i Sintef Energi i pressemeldingen.
Han får støtte fra NTNU.
– Dette gir store muligheter for næringsutvikling. Flytende havvindteknologi kommer fra olje- og gassnæringen. Store konstruksjoner som flyter i havet, er også noe som er svært relevant for havbruksnæringen. Dette samspillet kan gi nye muligheter for næringsvirksomhet for Norge i tida framover, sier Johan Hustad, direktør for NTNU Energi.
Globale markedsmuligheter
Beslutningen om å bygge vindparken Hywind utenfor Skottland ble tatt for to år siden.
– Erfaringene fra Hywind Scotland vil bane vei for nye globale markedsmuligheter for flytende havvindkraft. Gjennom myndighetens støtte til å utvikle Hywind Scotland-prosjektet er Storbritannia og Skottland nå i front innen utviklingen av denne spennende nye teknologien. Statoil ser fram mot å utforske nye framtidige muligheter innen flytende havvind, uttalte Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for forretningsområdet Nye energiløsninger i den forbindelse med åpningen.
– Det er en stor og betydningsfull kontrakt for oss som selskap, sier forretningsutvikler Jan Robert Olsen i Stavanger Engineering, uten å ville røpe kontraktsverdien på leveringen til Njord-plattformen.
Fakta
Njord A-plattformen ble bygget etter nye krav for å få ned kostnadene på sokkelen på 90-tallet, og begynte produksjonen i 1997.
I 2013 ble den stengt ned i ett år etter at svakheter ble oppdaget.
I 2014 startet produksjonen opp igjen, men det var da bestemt at den skulle taues inn til land to år etter.
Aker Solutions og Kværner fikk en rammeavtale på oppgradering av plattformen, og levetiden utvides til 2040.
Den helintegrerte løsningen på cargoliften skal brukes for bagasjehåndtering til og fra helidekk på Statoils Njord plattform.
Utfører jobben lokalt
– Liften designes, prosjekteres og bygges av oss, mens selve sammenstillingen vil bli utført av en av våre underleverandører, forteller Olsen.
Selskapet leverer mindre og mellomstore EPCIc modifikasjonsprosjekter samt spesialtilpasset mekanisk utstyr for løft, materialhåndtering og portløsninger. Med 11 faste ansatte i Stavanger skal design, engineering, prosjektledelse og innkjøp på den nye kontrakten utføres av selskapet selv.
20 nye år
Oppdraget har Stavanger Engineering fått fra Kværner. Njord-plattformen ble høsten 2016 slept inn til verftet på Stord for oppgradering.
– Vi skal oppgradere en plattform som vi leverte i 1997, og som har produsert i 20 år. Når den er tilbake etter oppgraderingen, skal den produsere i 20 år til, fortalte konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner til Sysla i vår.
Statoil-kontrakt
Stavanger Engineering sikret seg i høst kontrakt på en annen Statoil-plattform. Selskapet leverer en selvdreven mini-kran til Aasta Hansteen. Mobilkranen har batteridrift og kan brukes til mange ulike løfteoppdrag med trang tilkomst på plattformen.
Dagens nyhetsbrev
Herbjørn Hansson venter at 2018 blir et bedre tankår enn fjoråret for Nordic American Tankers. Rederiet har kuttet over en halv million dollar i årlige kostnader per skip, og har hele flåten med 30 suezmax-tankskip i sving.
– Vi venter at 2018 blir et bedre år for NAT enn 2017, noe som gir økt inntjening og utbytte, skriver Hansson i sitt brev til aksjonærene.
Også Teekay har tro på at det venter lysere tider for tankmarkedet.
Ifølge rederiets markedsrapport i desember vil flåteveksten falle med 3-4 prosent i år og opp mot 2 prosent i 2019. I mellomtiden kan OPECs tilbudskutt snus i neste halvår. Det vil hjelpe på utnyttelsen av tankflåten og dermed ratene når vi kommer til jul igjen.
Selv om administrerende direktør Trond Myklebust i Viking Supply Ships regner med at markedet i Nordsjøen blir krevende for offshoreflåten, mener han andre halvdel av 2018 lover godt. Det er tegn som tyder på økt riggetterspørsel fra sommeren, og Myklebust håper på mer aktivitet for flåten i nordområdene.
Etter over 120 år i bransjen etablerer meglerselskapet Howe Robinson sitt første Norges-kontor, og satser på Bergen for å komme tettere på tørrbulknisjen “open hatch”. Det finnes også optimisme i tørrlast.
– Vår vurdering er at 2018 samlet sett blir noe bedre enn 2017, sier G2 Ocean-sjef Rune Birkeland, den nye fellessatsingen til Grieg Star og Gearbulk i open hatch-segmentet.
Få også med deg:
Flere vil ha “Google-street view” i oljebrønner. Flere kontrakter gir behov for flere folk hos Vision iO.
Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet.
Det danske riggselskapet Maersk Drilling har fått kontrakt på dypvannsboreskipet Maersk Venturer av Tullow Ghana. Jobben vil starte i februar 2018, og skipet skal jobbe på Jubilee og Ten-feltene offshore Ghana. (DN)
Brodstock Capital blir nedringt av investorer. Dermed ser de seg nødt til å åpne enda et sjømatfond, lenge før de hadde planlagt. (Finansavisen).
Alphaliner anslår at bestilling av nye containerskip øker i 2018. Samtidig vil leveringene av ferdig skip øke, mens det er ventet at mindre hugges opp. (Splash)
Oljeselskapet VNG, som styrer Fenja-prosjektet, har protestert mot flere ekstragebyrer Njord-eierne krevde. Myndighetene tok VNGs parti, men så seint som 8. desember skrev Engie klagebrev på vegne av Njord. I romjulen ombestemte Njord-eierne seg, og har avsluttet klagesaken. (DN)
Martin Huseby Karlsen i DNB Markets mener det er for stor optimisme rundt enkelte riggaksjer. Han tror det tar lenger tid før dagratene snur. (Finansavisen)
På noen fjelltopper sør i Rogaland bruker Norgesgruppens grossist Asko 200 millioner på vindmøller for å bli selvforsynt med strøm. På sikt kan også bilparken gå på egenprodusert energi. (DN)
En oljetanker er stanset etter mistanke om at skipet skulle losse av olje til Nord-Korea eller nordkoreanske skip i strid med FNs resolusjon. Sør-Korea intensiverer jakten på oljetankere med kurs mot Nord-Korea. (E24)
Det er ennå ingen stor bekymring for Irans oljeproduksjon, men skulle produksjonen kollapse helt, vil oljeprisen kunne stige over 100 dollar fatet, mener råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB. (DN)
For en måned siden var Askeladden klar for operasjon, men Statoil-riggen venter fortsatt på et værvindu for å komme ut på sokkelen. (Petro)
Millionkrav mot rederi etter at den statlige slepebåten ble tatt i arrest
Sjømannsforbundet mener å ha avdekket betydelig underbetaling av fire polske arbeidere om bord på NSO Crusader, og utvider kravet mot rederiet. Kystverket gjennomfører egen gransking.
– Våre 30 mer eller mindre identiske suezmax tankskip er i full sving, ingen av dem står uten jobb, skrev Nordic American Tanker-sjef Herbjørn Hanson på årets første arbeidsdag.
For tiden frakter femten av skipene olje øst for Suez-kanalen, mens den andre halvparten av flåten er sysselsatt vest for kanalen. I løpet av året vil tankrederiet få overlevert tre nye, fullfinansierte skip.
– Vi venter at 2018 blir et bedre år for NAT enn 2017, noe som gir økt inntjening og utbytte, skriver Hanson i sitt brev til aksjonærene.
Før sommeren skal rekapitaliserings-programmet med et mål om mer enn 600 millioner dollar være fullført. Ifølge Hanson vil Nordic American Tankers da være et av de finansielt sterkeste tankrederiene notert på Wall Street.
– De siste ti årene har NATs generelle og administrative kostnader blitt redusert fra rundt 1 million dollar per skip per år til rundt 400.000 dollar per skip per år. Denne reduksjonen på rundt 60 prosent styrker vår evne til å konkurrere effektivt, og gir et fortsatt lavt breakeven-nivå.
Rederiet vil prioritere å betale ut utbytte til aksjonærene.
– I et volatilt tankemarked har NAT betalt utbytte i 81 sammenhengende kvartaler siden 1997.
