Oljedirektoratet publiserte torsdag sin oppsummering av året på sokkelen så langt, og melder om stor aktivitet. I overkant av 750 millioner fat er så langt produsert, av dét nærmere 300 millioner olje. Totalvolumet er nesten 9 millioner fat mer enn i tilsvarende periode i fjor.
– I første halvår i år er det boret 15 letebrønner; ni undersøkelsesbrønner og seks avgrensningsbrønner. Det er gjort seks funn – to i Nordsjøen, to i Norskehavet og to i Barentshavet, skriver direktoratet.
Det er likevel færre enn hva som kan komme de neste seks månedene.
Øker utover året
I andre halvår 2017 er det nemlig planlagt mellom 20 og 25 letebrønner. Både i Barentshavet og i Nordsjøen kan det bli mellom åtte og ti letebrønner, mens det ifølge Oljedirektoratet kan bli inntil fem i Norskehavet.
I midten av januar tildelte Olje- og energidepartementet (OED) 56 nye utvinningstillatelser til 29 selskap, etter å ha mottatt søknad fra 33. Det ble tildelt 36 utvinningstillatelser i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og tre i Barentshavet.
Seks godkjente planer
I årets første halvdel ble også feltene Flyndre (mars), Sindre (mai) og Gina Krog (juni) satt i produksjon. Hittil i år er det også godkjent seks planer for utbygging og drift (PUD) for feltene Utgard, Byrding, Oda, Dvalin, Trestakk og Bauge.
I tillegg er det godkjent endret PUD for Njord, og et PUD-tillegg for Snefrid Nord ble levert tidlig i juli.
Kværners kvartalsresultat, som ble sluppet torsdag, viser at selskapet har lagt bak seg tre måneder med en omsetningen på 1 986 millioner kroner. Det er en nedgang på nær en halv milliard sammenlignet med fjorårets andre kvartal, som viste 2 475 millioner kroner.
Et justert resultat før avskrivninger (EBITDA) viser økning i samme periode til 216 millioner kroner, nær en dobling sammenlignet med i fjor, da samme tall var 106 millioner kroner.
– Tallene reflekter både solid drift i alle pågående prosjekter og oppnådde insentiver knyttet til noen prosjekter som er i avslutningsfasen, heter det i børsmeldingen
Ordrereserven minker
– Også i år ferdigstiller vi noen av industriens mest krevende prosjekter, til avtalt kvalitet og innen avtalte planer. Kværners virksomhet kjennetegnes av få, store prosjekter. Mange av våre kontrakter inkluderer bonuser for å levere god kvalitet og for å overholde milepæler, spesielt mot slutten av prosjektene. Dette betyr at vi i noen kvartaler ser betydelige svingninger i våre resultater. I andre kvartal er resultatet påvirket av både slike bonuser og kvalitetsforbedringer som reduserer våre kostnader, sier Jan Arve Haugan, konsernsjef i Kværner i børsmeldingen.
Selskapets ordrebok er imidlertid litt over milliarden mindre enn på samme tid i fjor, med drøye 9 milliarder kroner. Over halvparten av dette skriver seg til oppdrag som vil bli utført i 2018, mens drøye 30 prosent vil bli utført inneværende år.
Ser lysere tider
Haugan mener likevel at ordrereserven er et godt grunnlag for å forfølge nye kontraktsmuligheter.
– Vi ser nå flere prospekter å by på, sammenliknet med markedet for et år siden. Vi har en solid markedsposisjon for våre viktigste produkter og tjenester, og vurderer investeringer i videre utvikling av ekspertise, anlegg og produkter, sier konsernsjefen.
I kvartalsrapporten trekkes det også frem at det enda lenger frem i tid er forventet at det vil starte opp mange prosjekter som vil være aktuelle for Kværner, ikke minst i Barentshavet.
Investeringsselskapet Akastor, der Kjell Inge Røkke er hovedeier, la torsdag frem sitt resultat for andre kvartal og første halvår av 2017.
I resultatene kommer det frem at selskapets driftsinntekter har falt med 453 millioner kroner i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, og endte på 873 millioner. Totalt i løpet av første halvår har inntektene vært 740 millioner kroner lavere enn de første seks månedene av 2016.
Dét samtidig som at antallet ansatte er redusert med nærmere 500 det siste året.
Resultatfall
Selskapet rapporterer at driftsresultat før avskrivninger i andre kvartal ligger på på 18 millioner kroner. Det er en nedgang på over 100 millioner sammenlignet med samme periode i 2016, da selskapet rapporterte EBIDTA på 135 millioner.
Selskapets bunnlinje er nå på 321 millioner kroner, mer enn en halvering mot fjorårets 832 millioner.
Én milliard mindre i ordrereserver
Akastors ordrereserve er nå på drøye 7 milliarder kroner, en nedgang på i overkant av én milliard fra i fjor. I andre kvartal tikket det inn ordre for 746 millioner kroner.
Investeringsselskapet solgte i oktober i fjor datterselskapet Fjords Processing til National Oilwell Varco (NOV). Handelen skulle ifølge børsmeldingen den gang gi Akastor en regnskapsmessig gevinst på om lag 650 millioner kroner. Likevel har selskapets gjeld gått opp, en utvikling som har fortsatt også de tre siste månedene.
– I løpet av andre kvartal har også selskapets gjeld økt med 224 millioner kroner, skriver Akastor i halvtårsrapporten.
Selskapet gjorde også en rekke andre salg i fjor, blant annet disse:
I august solgte MHWirth sin andel i Managed Pressure Operations (MPO) til AFGlobal for rundt ti millioner dollar.
I september ble Akastor enig med Mitsui om å danne et felles selskap for å kjøpe DOF-skipet Skandi Santos.
I oktober solgte de Frontica Business Solutions til Cognizant for 1,03 milliarder kroner.
– Norsk fisk, altså fisk som det står er produsert her, ikke i Polen, Kina eller noe annet sted er en sterk merkevare mange vil ha, sier Roger Hofseth til NRK Møre og Romsdal.
Han er daglig leder i Hofseth International på Valderøya utenfor Ålesund, en av landets største lakseforedlere.
Beste
Shinji Kawamura, direktør i importfirmaet Alliance Seafoods, bekrefter påstanden mens han er på bedriftsbesøk hos den norske leverandøren.
– Produktene fra Norge er de beste, sier japaneren.
Ifølge Sjømat Norge går 90 prosent av laksen hel og uforedlet ut av landet. Hofseth mener det må satses mer på bearbeiding av fisk i Norge. I dag sliter de med å få nok råstoff, altså fisk, til produksjonen.
Løsning
– Staten må tildele oppdrettskonsesjoner til foredlingsindustrien, basert på at fisken blir foredlet i Norge, sier Hofseth som mener det vil skape både arbeidsplasser og verdier.
Fiskeriminister Per Sandberg har ferie, men skriver i en tekstmelding til NRK at han er positiv til mer foredling her hjemme.
Skipseierne i Julia Shipping hadde klaget på vedtaket om at skipet “Harrier” regnes som avfall, men klagen ble altså avvist av Klima- og miljødepartementet, skriver Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende.
– Selskapet er overrasket og skuffet over at skipet blir betraktet som avfall. Vi har lagt fram grundig og god dokumentasjon på at skipet skulle være i drift, sier Richard Bjerk, advokat for Julia Shipping i denne saken.
I februar fikk lasteskipet Tide Carrier, nå omdøpt til Harrier, motorstopp utenfor kysten av Klepp i Rogaland. Miljødirektoratet mente lasteskipet var på vei til Pakistan for å bli ulovlig hogget opp da det fikk problemer på Jæren i februar, og anmeldte skipseierne i Julia Shipping. Rederiet hevdet at skipet skulle repareres. Miljødirektoratet er nå fornøyde med utfallet.
– Vi konstaterer at departementet har kommet til samme konklusjon som oss, nemlig at både skipet og innholdet i tankene er avfall, sier seniorrådgiver Harald Krogh Ankerstad.
Skipet må enten repareres eller skrapes i Norge, ellers må det innhentes nødvendige samtykker til at dette kan skje i et av landene som er med i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Bjerk er fornøyd med at det blir åpnet for at skipet kan bli eksportert for ombygging og sier at opphogging eller skraping ikke er aktuelt.
– Kalvingen fant sted en eller annen gang mellom mandag og onsdag da et 5.800 kvadratkilometer stor bit av isbremmen Larsen C løsnet, opplyser Swansea University i en kunngjøring.
I forrige uke viste satellittbilder offentliggjort av Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) at en 200 kilometer lang sprekk nesten hadde delt isflaket fra resten av isbremmen.
At is løsner fra Antarktis, er normalt. Men prosessen har trolig skutt fart som følge av den globale oppvarmingen. Vannet på undersiden av isbremmene langs kysten er varmere enn før, noe som bidrar til å løsne nye, store flak.
Bremmene bremser isbreer lenger inne på det antarktiske fastlandet. Hvis breene som bremses av Larsen C glir ut i havet, kan havnivået over hele verden stige med om lag 10 cm.
Dagbladet melder at kommunikasjonssjef i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), Frode Reppe, i fjor ville etablere en skjult kanal til Fiskeridepartementets toppledelse. Reppe skrev imidlertid feil epostadresse i mailen som skulle til fiskeriminister Per Sandberg (Frp). Epostene havnet i stedet i innboksen til en privatperson. I stedet for å benytte de offisielle epostadressene, ble private Gmail-kontoer benyttet.
Ba om hjelp
Reppe ba Sandberg og Angelvik om hjelp til å få fram sitt budskap overfor Klima- og miljødepartementet, uten at det kunne spores tilbake til NSL og oppdretterne, går det fram av epostene Dagbladet har fått tilgang til. Han ba også om hjelp til å varsle en sak inn for Riksrevisjonen og om at det skulle legges til rette for kompensasjon til oppdrettere i Hardanger.
Bakteppet for Reppes eposter er en betent konflikt mellom marine forskningsmiljøer og oppdrettsnæringen.
Dagbladet viser også til en epost der Reppe sendte Per Sandberg et uferdig dokument med en rekke påstander om norsk lakseforskning, blant annet at Hardanger-oppdretterne har tapt store penger over flere år på grunn av for strenge restriksjoner. Disse restriksjonene ble nylig opphevet og erstattet med nye retningslinjer.
Ikke journalført
Verken Angelvik eller Sandberg har journalført epostene fra Reppe.
Angelvik sier til Dagbladet at normal saksgang er å be fagavdelingen om en vurdering, og det ble ikke gjort den gangen siden det ikke ble journalført, men at det er nå gjort. Hvorfor NSL valgte å bruke hans private epost vet han ikke noe om.
Frode Reppe sier til avisen at hans jobb er å drive med lobbyvirksomhet og at det har han heller aldri lagt skjul på.
– Jeg bruker absolutt alle midler. Noen ganger bommer jeg, andre ganger treffer jeg. Det som er viktig for meg er at alle vet hva vi mener, og at de små familieeide bedriftene er viktige, sier Frode Reppe.
Det skal ha brutt ut opprør blant aksjonærene i oljeserviceselskapet Oceanteam under den årlige generalforsamlingen, melder Finansavisen onsdag.
Selskapet som har en flåte med konstruksjonsskip som jobber for oljebransjen, har ifølge avisen hatt en rekke problemer med sine regnskaper de senere årene. Noe av problemet skal være manglende revisjonsbevis fra ledelsen angående transaksjoner med nærstående parter.
Ifølge Finansavisen viser det selskapets årsrapport for 2016 at nærstående transaksjoner har økt i omfang. I 2016 nærmet disse seg i underkant av 4 millioner dollar mellom Oceanteam og selskaper som er definert som nærstående.
– Jeg forventer at styret legger frem all intern kommunikasjon med revisor, sier Roger Nymo, som har vært aksjonær i mange år, til avisen.
Sammen med flere aksjonærer gikk han til det skritt å under møtet kreve ekstraordinær generalforsamling.
– Det er helt avgjørende at vi får en offentlig granskning av både styreleder, adm. direktør og nærstående transaksjoner, sier Nymo til Finansavisen.
Onsdag kom Aker Solutions med sine resultater for andre kvartal og første halvår av 2017. Der kommer det frem at selskapets inntekter har falt fra 13,4 til 10,6 milliarder kroner i første halvår av 2017, sammenlignet med samme periode i fjor.
Resultatet før skatt er nå nede i 143 millioner kroner i årets seks første måneder. Det er bare en tredjedel av hva selskapet kunne vise til i første halvdel av 2016 (457 millioner kroner).
Inntektene og etterspørselen øker
Årets andre kvartal har på sin side gitt en oppgang i inntektene for Aker Solutions sammenlignet med de tre første månedene av 2017. Regnskapet viser nå 5,4 milliarder kroner i inntekter de siste tre månedene. Det er likevel en nedgang fra knappe 7 milliarder i andre kvartal i fjor. Resultatet før skatt gikk også tilbake, fra 199 millioner i andre kvartal i fjor til 50 millioner i år, og resultatet etter skatt viser 33 millioner kroner.
Ordrereserven ligger fremdeles på i overkant av 30 milliarder kroner, i likhet med de tre foregående kvartalene.
– Vi ser en økning i etterspørselen etter våre forprosjekteringstjenester. Det er vanligvis en tidlig indikasjon på at aktiviteten vil øke fremover, sier konsernsjef Luis Araujo i børsmeldingen.
Driftsresultatet i andre kvartal viser 305 millioner kroner, en nedgang fra 563 millioner i samme kvartal 2016. Det tilsvarer en driftsmargin på 5,6 prosent.
Nærmer seg fullført effektivisering
Araujo må likevel se at det kun tikket inn ordre for 3 milliarder i løpet av andre kvartal, en nedgang fra omkring 4,5 milliarder i første kvartal, og det laveste i løpet av det siste året.
I kvartalsrapporten trekkes det også frem at man nå har nådd 80 prosent av kostnadseffektiviseringen selskapet har satt som mål.
COSLInnovator er tildelt kontrakt for boring av én brønn med opsjon på ytterligere åtte brønner for Lundin Norway AS. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.
Kontrakten, som har forbehold om partner- og styregodkjenning, har oppstart i mars 2018.
– Fantastisk nyhet
– Dette er nok en fantastisk nyhet å kunne overbringe til vår organisasjon. Vi er stolte og ydmyke over å bli vist tillit fra et av sokkelens mest ekspansive selskap, og ser frem til å utvikle en sterk og langvarig relasjon til Lundin, sier Jørgen Arnesen, administrerende direktør i COSL Drilling Europe i pressemeldingen.
Så sent som i forrige uke kunne Arnesen også melde om tildelingen av en intensjonsavtale med Nexen Petroleum for bruk av søsterriggen COSLPioneer på britisk sokkel i Nordsjøen. Denne kontrakten har oppstart i første kvartal 2018.
– Bra for bransjen
De to riggene, som begge for tiden ligger i varmt opplag på CCB utenfor Bergen, er moderne sjettegenerasjons DP3-rigger.
– Vi har nå to borerigger som skal startes opp og bemannes i løpet av de neste seks til åtte månedene. Dette er gode nyheter både for vår egen organisasjon, men også for resten av bransjen, sier Arnesen, og legger til:
– Våre rigger er like i design og har alle levert svært gode og konsistente driftsresultater. Vi opplever at de er attraktive i dagens marked. Dette henger sammen med en økning i etterspørselen etter moderne og mer effektive rigger på både norsk og britisk sokkel. I 2016 fikk nyere enheter for første gang majoriteten av nye kontraktstildelinger, og vi tror denne utviklingen vil fortsette.
