Norsk industriproduksjon falt for andre måned på rad i juni og har nullvekst de siste tolv månedene. Industriproduksjonen falt med 0,6 prosent i juni, etter et fall måneden før på 0,3 prosent. I andre kvartal i år var det en vekst i industriproduksjonen på 0,7 prosent, mens tolvmånedersutviklingen er nøytral, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Byrået har sett «en viss økning i aktiviteten» siden september i fjor. I andre kvartal er det først og fremst skipsbygging, bygging av oljeplattformer og produksjonen til leverandørindustrien som bidrar mest til veksten. Oljeproduksjonen er blant faktorene som trekker i motsatt retning. Den negative utviklingen i juni kommer overraskende på sjeføkonom Jørgen Gudmundson i Sparebanken Vest og analytiker Marit Øwre-Johnsen i DNB Markets. Gudmundson hadde på forhånd ventet vekst fordi «flere tillitsindikatorer viser positive tendenser», som han skriver i sin morgenrapport mandag. – Vi venter positiv vekst i industriproduksjonen som vil trolig vedvare framover, skriver han. – Vi venter at tallene viser en vekst på 0,4 prosent i juni etter et fall på 0,3 prosent måneden før, skriver Øwre-Johnsen i sin morgenrapport. Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets fastslår overfor E24 at utviklingen i mai og juni var «litt svak», men konstaterer at produksjonstrenden svakt positiv. – Jeg tror fortsatt det verste er bak oss etter oljesmellen, sier han. (©NTB)

Norsk industriproduksjon hadde en nedgang på 1,1 prosent fra februar til mars. For første kvartal var det en økning på 0,5 prosent fra første kvartal 2016. Det viser sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Når det gjelder kvartalstallene, var det næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro mest til den totale veksten, med en klar økning på 8,7 prosent. Derimot ble nesten hele veksten i industriproduksjonen dempet av en nedgang i petroleumsrelaterte næringer som maskinindustri, bygging av skip og oljeplattformer, samt metallvareindustri. Samlet falt petroleumsrettet leverandørindustri med 4,3 prosent. For utviklingen fra februar til mars var det maskinindustri som sammen med metallindustri som bidro mest til den samlede nedgangen. Samtidig viste næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri en økning. (©NTB)

Nedgangen i produksjonsnivået for norsk industri er i ferd med å flate ut, og flertallet av norske industriledere ser positivt på utviklingen. Krisen i oljeindustrien innvirker fortsatt negativt på norsk leverandørindustri, men den samlede industriproduksjonen viser en utflating i første kvartal av 2017, sammenlignet med fjerde kvartal i fjor. Dette er første gang den samlede produksjonsutviklingen ikke er negativ siden første kvartal 2015, viser tallene fra konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den generelle bedømmelsen for andre kvartal av 2017 er dermed positiv blant flertallet av industrilederne, melder SSB. Dette gjelder spesielt innen innsatsvarer og konsumvarer. For produsenter av investeringsvarer var det en ytterligere nedgang i produksjonen. Dette skyldes krisen i oljeindustrien, som sørger for lav aktivitet hos leverandører til olje- og gassektoren. Dette rammer særlig næringer som maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Produsentene av innsatsvarer hadde en vekst i produksjonen i siste kvartal, med en oppgang innen trelast- og trevareindustri og kjemiske råvarer. Det var også vekst innenfor konsumvarer, særlig innen næringsmiddelindustrien, Selve konjunkturindikatoren for industrien var i 1. kvartal 2017 på 1,1 (sesongjusterte nettotall) og har gått ned fra -0,2 i forrige kvartal. Dette er første gang indikatoren er positiv siden tredje kvartal 2014, men den er fremdeles under det historiske gjennomsnittet på 3,0. Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende periode, mens tallverdier under null antyder at det vil falle. (©NTB)

Norge bruker mye penger på forskning og høyere utdanning, men resultatet er bare sånn passelig godt, går det fram av en foreløpig rapport fra OECD. Den endelige rapporten skal være ferdig i løpet av året, men mandag forelå de foreløpig resultatene om høyere utdanning og forskning i Norge. Et hovedfunn er at forskning innen universitetssektoren er på kun «et tilfredsstillende nivå», og at det bare er noen få områder som virkelig utmerker seg. Man får også mindre tilbake enn ventet av resultatbasert finansiering. – Den foreløpige rapporten til OECD peker ganske tydelig og velbegrunnet på at forskningspolitikken bør koordineres enda bedre, for at forskning skal kunne svare på vår tids store samfunnsutfordringer, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H). – Mangler samspill OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, merker seg også at norsk industri er konsentrert i sektorer hvor det forekommer lite forskning og utvikling. Det er begrenset utveksling og samarbeid mellom forskningsmiljøer og industrien, bortsett fra innen petroleumssektoren og marin sektor, påpekes det. OECD mener i tillegg at Norge har for dårlig strategisk vektlegging av nøkkelområder, som helse. – Det vil være nødvendig med et sterkt system for forskning og utvikling for å endre den norske økonomien, som fortsatt er svært avhengig av olje og gass, heter det i rapporten. – Lite press for endring Generelt sett er det en svakhet at det er lite press for å oppnå endring i det norske høyere utdanning- og forskningssystemet, ifølge de foreløpige funnene. Det er innbakt sjenerøse ordninger, og hovedsakelig er det høy grad av tilfredshet med systemet. Det er også en motvilje mot å gå inn for større strukturendringer. OECD påpeker dessuten nok en gang at Norge har et stort antall studenter som dropper ut underveis, og at mange bruker svært lang tid på studiene. – Norsk høyere utdanningssektor sakker etter de andre nordiske landene på flere nøkkelområder. Det samsvarer ikke med bruken av offentlige midler, som ligger langt over gjennomsnittet for OECD, heter det. Ros for ressursforvaltning Poenget om hva man skal kunne forvente å få igjen av midlene som brukes, er noe statssekretær Haugustad merker seg. – Det er en utfordring som treffer både myndighetene, Forskningsrådet, universitetene og høyskolene og forskningsinstituttene, sier han. I rapporten får Norge ros på en rekke områder, særlig når det gjelder forvaltning av naturressurser og spesialisering innen områdene fiske, akvakultur, olje og gass. – Det går fram at interessespredning fra olje og gass allerede er i gang, heter det i rapporten. (©NTB)

Omsetningen i norsk industri falt med 7,5 prosent fra 2015 til i fjor og særlig eksportmarkedet trakk omsetningen ned, viser SSB-tall. Fra 2015 til 2016 gikk industriomsetningen ned fra 818 milliarder kroner til 757 milliarder kroner, ifølge statistikken for omsetning i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Årsendringer for hjemme- og eksportmarkedet var på henholdsvis -5,8 og -9,9 prosent i samme periode, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden 2011 til 2014 var det en betydelig vekst i industriomsetningen. Mye av veksten skyldtes vekst i investeringsaktivitet i olje- og gassektoren som ga god inntjening for den petroleumsrettede leverandørindustrien. I denne perioden hadde leverandørindustrien en omsetningsvekst på 36 prosent, men ved årsskiftet 2014/2015 begynte en fallende utvikling som fortsatte gjennom fjoråret. Industriomsetningen nådde en topp i 2014 på 830 milliarder kroner. Den petroleumsrettede leverandørindustrien sto da for 33 prosent av den samlede omsetningen. Denne andelen var i fjor redusert til 25 prosent. Nedgangen for leverandørindustrien fra 2015 til 2016 var på hele 23 prosent, mens øvrig industri var om lag uendret i samme periode. (©NTB)

Omsetningen i norsk industri gikk ned 7,2 prosent i løpet av fjoråret, viser ferske SSB-tall. Fallet var i hovedsak knyttet til næringer innen olje- og gassektoren. Maskinindustri hadde et særlig stort omsetningsfall på 46,1 prosent i 2016, mens omsetningen innen bygging av skip og oljeplattformer gikk ned 28,2 prosent. Innen næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var omsetningen 14,8 prosent lavere enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrås kalenderjusterte tall. Både hjemme- og eksportmarkedet bidro til nedgangen med omsetningsfall på henholdsvis 5,7 og 8,6 prosent. Den siste måneden av fjoråret så situasjonen lysere ut. Da var nedgangen på forsiktige 0,2 prosent fra november. I fjerde kvartal falt omsetningen 2,1 prosent mot tredje kvartal. Ser man samlet på omsetningen innen industri, utvinning- og utvinningstjenester, bergverksdrift og kraftforsyning, gikk den opp 3,7 prosent i 2016. Særlig kraftforsyningen vokste solid med en omsetning som var 37 prosent høyere enn året før. (©NTB)

Ulstein Verft skal bygge verdens største hybridskip for Color Line. – Inngåelsen av intensjonsavtalen representerer et betydelig skritt for å realisere verdens største plugin hybrid skip, og det er svært gledelig at norsk verftsindustri har vist seg internasjonalt konkurransedyktig, sier konsernsjef Trond Kleivdal i Color Line. Planen er at fergen settes inn på strekningen Sandefjord-Strømstad fra sommersesongen 2019. Fergen blir en plugin hybrid, der batteriene lades via en strømkabel med miljøvennlig strøm fra eget landstrømanlegg eller lades om bord fra skipets generatorer. Fergen vil bli 160 meter lang, og ha en kapasitet på 2.000 passasjerer og cirka 500 biler. Skipet vil ha full batteridrift inn og ut fjorden til Sandefjord, og vil derfor ikke gi utslipp til luft av skadelige miljøgasser eller nitrogen- og svovelforbindelser i dette området. Skipet, som har arbeidsnavnet Color Hybrid vil få nesten dobbel kapasitet som M/S Bohus, som skal fases ut når den nye fergen skal settes i drift. – Dette er en viktig milepæl for oss, og vi er svært stolte over å ha blitt valgt til partner på dette utrolig spennende prosjektet, sier konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group. (©NTB)