Forfatterarkiv: Mari Kihle

– En form for hvitvasking av et brutalt regime

ONS er over for denne gang, men debatten rundt valg av sponsorer lever fortsatt i beste velgående. Det strides om hvorvidt Saudi Aramco, verdens største oljeselskap og hovedsponsor av ONS 2018, fortjente det bredeste og beste av eksponering under Norges største oljemesse. En form for hvitvasking av et brutalt regime, mener seniorrådgiver i Amnesty. – Det sentrale problemet ved å gi Saudi... Source

Kreativ læring i Norges største selskap – hvordan går det egentlig?

Det er tilnærmet sommer ved Equinors kontorer i Stavanger. Vi spaserer ut av korridoren med Mailen T. Greve, relativt nyansatt leder for Digital Academy Equinor, på vei mot en av lokalets lydtette dialogbokser. I det store, åpne rommet avholdes en pop up-talk i arbeidsflyt ved bruk av touchscreen. Stemmene deres forsvinner idet vi setter oss inn i boksen, og lukker den gjennomsiktige døren etter... Source

– Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid

Etter noen turbulente år, 50 000 tapte oljejobber og en langvarig generell pessimisme i norsk oljebransje, har landets studiesteder for alvor begynt å merke effekten av oljebremsen. Studentene vender petroleumsfaglige studier ryggen til fordel for sikrere studieretninger, og studieplasser innen petroleumsteknologi har de siste årene dukket opp på Restetorget for første gang på flere tiår. Situasjonen er ikke ideell, men er den i ferd med å snu? Vi tok en prat med instituttleder ved NTNU, Egil Tjåland, samt noen lett nervøse oljeselskaper som ikke helt vet om de skal glede eller grue seg til 2022. Ikke to, men ikke tjue heller For ett år siden meldte DN at det kun var to førsteårsstudenter på petroleumsfag ved NTNU. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, men det viste seg at tallet var overdrevent lavt. Nå i 2018, ett år senere, bekrefter instituttleder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, til enerWE at ja, tallene er lave, men ikke så lave at man kan telle dem på en hånd. – Vi ser i løpet av 2016 og 2017 at antallet studenter som søkte seg inn på petroleumsfag ved NTNU er mer enn halvert. I fjor begynte det 25 studenter på studiet, dette er halvparten av normalen da størrelsen på et vanlig kull er 45 og over. I tillegg kan man ta høyde for at det reelle tallet ligger et sted under 25, da man ser tendenser til at disse studentene kjører en vridning bort fra petroleumsrelaterte fag under studiet. Det vil si; de beholder sin offisielle studierett, men tar i steden andre fag mens de venter på bedre tider. -Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid Tjåland påpeker at årsaken til nedgangen i søkertall er noe sammensatt, men mener svartmalingen av olje-Norge i mediene nok har hatt en innvirkning på norske studenters lyst til å delta i oljeeventyret. – Disse siste årene har det vært svært få oljejobber utlyst, samtidig som mediebildet til stadighet preges av dystre prediksjoner om en usikker oljefremtid i Norge. Dette er ikke en optimal utvikling, men jeg er ikke overrasket. Man velger til en viss grad fremtiden sin når man velger studieretning, derfor er det innlysende at flere avstår fra å gå inn i oljerelaterte studier om den generelle beskjeden er at det ikke fins en oljefremtid i Norge. Oljeselskapene melder om lett nervøsitet Tjåland mener nedgangen i petroleumsstudenter om få år kan skape akutte bemanningsproblemer for oljeselskapene, om trenden skulle vise seg å fortsette. – Vel, studiet i seg selv tar fem år, og om trenden fortsetter vil det rundt 2020-2022 være svært få ferdigutdannede som bransjen kan velge fra når de skal ansette. I tillegg vil den kommende pensjonsbølgen som inntreffer på omtrent samme tid bidra til å skape et press på de gjenværende og slik øke etterspørselen etter flinke nyutdannede. Og for å si det slik; hele oljeindustrien ser nok nå at det blir en stor utfordring å holde koken når man om få år sitter igjen med et begrenset utvalg skarpe oljehoder å velge fra. Kommunikasjonssjef i DEA Norge, Kjetil Hjertvik, sier seg enig i Tjålands tese om at det offentlige ordskiftet rundt oljebransjen bidrar til at norske studenter skremmes bort fra petroleumsspesialiserende studier. – Ved tidligere fall i oljeprisen har vi også sett nedgang i antall søkere til petroleumsfag, men ikke så store som denne gangen. Det henger nok sammen med at den offentlige samtalen rundt olje og gass har endret seg, med gjentatte spådommer om at olje- og gassvirksomheten i Norge er på vei nedover. Paradokset er at næringen – og vi som selskap – vil ha behov for arbeidskraft langt inn i framtiden. Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst, sier at bekymringen er reell også fra Statoils side. – Hvis nedgangen i søkertall vedvarer over tid, er dette selvsagt en bekymring for oss. Vi har sett tendenser til svingninger som dette tidligere, men det er viktig at vår bransje nå klarer å være konsistent på tvers av oljepris. Derfor satser vi nå på stabil ansettelse av unge uavhengig av svingninger i oljeprisen. Trenger 1000 nye til oljen i år Holst håper en intensiv nysatsning på unge nyutdannede kan bidra til å gjøre oljebransjen til et mer attraktivt karrierevalg for unge lovende førsteårsstudenter. -Ungdommen og studentene trengs virkelig vår industri, og vi skal som selskap jobbe hardt med å vise at vi virkelig satser på de unge. Derfor ansetter vi nå 150 nyutdannede som begynner hos oss til sommeren. I tillegg har vi de siste årene oppfordret ungdommen til å velge yrkesfag ved å øke antallet lærlingplasser hos oss. Også hos Norsk olje og gass meldes det om gryende optimisme blant landets oljeaktører. En fersk spørreundersøkelse avdekker at organisasjonens ti største medlemsbedrifter trenger 850 nye hoder og minst 160 nye lærlinger det kommende året. Kommunikasjonssjef­, Kjetil Hjertvik, forteller at nyansettelser er på agendaen også hos DEA Norge. – Det er viktig at vi som bransje klarer å vise at olje- og gassindustrien kan tilby noen av de mest spennende og interessante jobbene som finnes for realfagsutdannede. Der har vi ikke vært flinke nok, men vi jobber med saken. I DEA Norge har vi nå lyst ut flere sommerjobber til ungdom under utdanning, samtidig som vi støtter et utvalg doktorgradsstipendiater innen geofag, forteller Hjertvik. Statoil skal ansette annenhver lærling – Vi mottar en mengde søknader på stillingene og lærlingplassene vi lyser ut, så på dette området kan jeg også på min side bekrefte at det ser ut som trenden har snudd innen de fagområdene som er relevante for oss, bekrefter Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst. Han mener folk nå begynner å legge merke til at utsiktene for jobb er gode i selskapet. – Det siste seks månedene har vi ansatt 142 tidligere lærlinger inn i fast jobb, det betyr at 142 ungdommer nå er garantert en videre karriere i Statoil. La meg også nevne at sjansen for fast jobb etter endt læretid hos oss skal fortsette å være høy for de unge, vi planlegger nemlig å ansette annenhver lærling inn i fast jobb i lang tid fremover. – Slik jeg ser det er situasjonen i ferd med å snu Om oljeselskapenes ansettelseskampanjer kan snu den nedadgående søkertrenden er usikkert, men Tjåland understreker at svingninger i søkertall til oljefag ikke er et rent ukjent fenomen. Om denne nedgangen ligner på de foregående, håper han at trenden snart er i ferd med å snu. – Oljebransjen. og studenters interesse i å involvere seg i den, har i lang tid vært farget av store svingninger. NTNU opplevde en lignende nedgang i søkertall i tiden etter oljenedturen i 1986 og 1999, og satt da igjen med få søkere på noen kull. Slik jeg ser det er situasjonen er i ferd med å snu. Søkertallene for 2018 er ikke på bordet enda, men jeg håper vi vil se at interessen for petroleumsfag øker i år. – Hvorfor tror du trenden er i ferd med å snu? – Mange tegn tyder på at bransjen er «over kneika» og begynner å ansette folk igjen nå. Slike endringer snappes fort opp av folk og fører ofte til at optimismen igjen slår rot, hvorpå man ser søkertallet returnere til normalen. Han mener man ser smått antydninger til et skift i kompetansen som etterlyses blant de som ansettes, og tror et økt fokus på digitale evner kan bidra til at studentene føler at petroleumsfag igjen blir et trygt valg for fremtiden – Når det gjelder digitaliseringen av oljebransjen som står på trappene så ønsker vi ved NTNU å være i forkant av utviklingen, Det innebærer at våre petroleumsstudenter allerede har begynt å orientere seg innen robotikk, digtalisering og programmering gjennom samarbeid med institutter med dette som kjernekompetanse og derfor står bedre rustet til å konkurrere om de gjeveste oljejobbene når de er ferdige med studiene, avslutter Tjåland.

Britiske oljearbeidere i opprør – lanserer ny kampanje mot Super Puma

– Flynekt kan være ordrenekt. Derfor må offisielt flyforbud på bordet også i Norge, sier forbundsleder i SAFE. Luftfartsmyndigheten Civil Aviation Authority (CAA) beskrev, i likhet med Luftfartstilsynets nylige pressemelding, ulike tiltake som de mener er siste hinder før helikopterne Super Puma EC225 og AS332L2s kan returneres til aktiv tjeneste. Tiltakene omfatter blant annet økt antall rutinesjekker og hyppigere skifte av sentrale komponenter. Super Puma-helikopteret fikk som kjent flyforbud både i Storbritannia og Norge etter Turøy-ulykken som drepte 13 i fjor. Den overraskende meldingen om snarlig oppheving av flyforbudet kom tidlig i juli, fem dager etter TV2s avsløring om Airbus Helicopters kjennskap til alvorlige varslingssvakheter ved sine helikoptere – som trolig førte til Turøy-styrten. Nyheten har skapt stort opprør blant britiske oljearbeidere, som nå samles rundt sin andre kampanje for å sette Super Puma permanent på bakken. Kampanjen heter Back Home Safe Petition 2017, og er startet i regi av Unite the Union, et britisk fellesforbund for oljearbeidere i Nordsjøen. Les CAAs fulle uttale om Super Puma her Flynekt kan være ordrenekt, krever offisielt forbud Forbundsleder i SAFE, Hilde-Marit Rysst, forteller til enerWE at det også jobbes på norsk side for å etablere offisielt, permanent flyforbud. – Det er et flott initiativ som kommer fra Storbritannia nå, og vi er hundre prosent enige i at det her trengs et offisielt forbud, ikke bare godvilje fra operatørene. Det skal ikke være opp til selskapene selv å velge en så omstridt helikoptertype, så vi trenger en reguleringsendring. Rysst melder om omfattende engasjement blant bekymrede norske oljearbeidere. -Folk er svært ukomfortable med denne situasjonen. Vi får henvendelse etter henvendelse fra bekymrede arbeidere som spør om man som ansatt kan nekte å gå ombord i Super Puma. I følge våre undersøkelser kan det å nekte ombordstigning i helikopteret trolig kunne defineres som ordrenekt. Som forbund kan vi derfor ikke per nå anbefale enkeltpersoner å utøve flynekt, om det kan sette stillingsforholdet i fare. Det er derfor svært viktig at beslutningen om helikoptervalg ikke overlates til operatørene selv. Frykter operatørene vil gjøre helomvending Det ble avslørt at eldre tekniske tester som ble utført av Airbus Helicopters tydelig avdekket at systemene kun fanget opp 12 prosent av metallsponet i gearboksen. Disse metallpartiklene kan i følge testene forårsake helikopterstyrt. Testene ble utført etter Super Puma-ulykken i 2009 hvor 16 mennesker omkom, og omfattet de to Super Puma-modellene som de senere år har styrtet. Modellen EC225 styrtet ved Turøy og modellen AS332L2 styrtet utenfor kysten av Skottland i 2009. Ved begge dødsulykkene forsvant hovedrotoren mens helikopteret var i luften. Statoil og ConocoPhilips har meldt at de ikke vil ta i bruk helikoptermodellene på nytt, men Rysst forteller at det hersker usikkerhet rundt holdbarheten i disse påstandene blant ansatte på norsk sokkel. -Henvendelsene vi får omhandler også hvorvidt operatørene, som nå har lovet de ikke vil bruke helikoptertypen, om kort tid vil ombestemme seg. Operatørselskapene er generelt opptatt av å ha flere alternativer for transport, slik at man kan bytte helikoptertype dersom det oppdages usikkerhetsmomenter ved en annen. Derfor tenker vi det er logisk at operatørene på sikt ønsker tilgang til SuperPuma som en ‘plan B’ dersom Sikorsky skulle få utfordringer i fremtiden, og det mener vi er uholdbart. Operatørene må nå utsettes for press slik at man forlater Super Puma som alternativ, en gang for alle. Det foreligger derfor et akutt behov for å få et offisielt flyforbud på bordet, avslutter Rysst. Samlet 30 000 underskrifter Den nye britiske kampanjen lanseres knapt ett år etter den britiske oljearbeideren David Winder med sin Change.org-kampanje «Remove the Airbus 225 Super Puma from service» egenhendig samlet oppmot 30 000 underskrifter fra engasjerte briter som ønsker helikoptertypen bannlyst i norsk og britisk oljeindustri. Hør David Winder uttale seg om Turøy-ulykken i podcast på AudioBoom her

Graver en 900 km lang grøft mellom Norge og Storbritannia

Ansvaret for verdens lengste undervannsgrøft på North Sea Link går til Canyon Offshore Det Aberdeen-baserte selskapet Canyon Offshore vil utføre kabelgravningstjenester for den 900 kilometer lange North Sea Link-koblingen mellom Storbritannia og Norge. Det er tekonologiselskapet Prysmian som har tildelt Canyon Offshore kontrakten på flere millioner pund for levering av kabeldragningstjenester, det skriver Offshore Wind. Kabelgravingen, som skal gjennomføres over fire årlige kampanjer, vil begynne i 2018. North Sea Link-koblingen skal forbinde Storbritannia og Norge. Koblingen vil ikke bare bli verdens lengste undervannsforbindelse, men også den første strømforbindelsen mellom Storbritannia og Norge. Koblingen vil bli installert mellom Blyth i England og Kvilldal i Norge til en pris på rundt 2 milliarder euro. Det er teknologiselskapet Prysmian som har ansvaret for produksjon og installasjon av de to parallelle kablene som legges ned for National Grid og Statnett mellom  England og Norge. North Sea Link-sammenkoblingen forventes å være i drift i 2021.

Trosser offshorebremsen og satser for fullt på fornybar energi

Ulstein Verft feirer tradisjonell brennestart for byggingen av hybdridfergen «Color Hybrid» Fredag 14. juli var tiden inne for Ulstein Verfts brennestart for plug-in hybdridfergen til Color Line. Det var SVP Marine & Technical, Jan Helge Pile, i Color Line som stod for brennestarten, som markerer det offisielle startskuddet for skipsbyggingsprosjektet. Splitter ny hybridferge til 2019 «Color Hybrid» er et plug-in hybridskip, hvor batteriene lades opp via en strømkabel med miljøvennlig strøm fra eget landstrømanlegg, eller ved at batteriene lades om bord fra skipets egne generatorer. Hybridskipet vil være 160 meter langt og ha en kapasitet på 2 000 passasjerer og 500 biler. Skipet vil også benytte nye løsninger for støyreduksjon. Den ytre støyen ved lav hastighet målt i 100 meter avstand fra fartøyet, vil være lavere enn støyen som fra en normal samtale. Fergen skal være ferdigbygget i 2019. Brennestart i Polen Den tradisjonelle brennestarten foregikk ved skrogverftet Crist i Polen, det melder Ulstein Verft. Brennestart er en tradisjonelt viktig milepæl for skigsbygging, og markeres ved å gjennomføre kuttingen av den første stålplaten som skal benyttes i byggeprosessen. Tilstede ved brennestarten var representanter fra Ulstein Verft og Crist, klasseselskapet DNV-GL og Color Line, ved Jan Helge Pile. Neste milepæl på agendaen er den såkalte «kjølstrekken». Dette vil skje i løpet av høsten.

Ship o’hoi for Hywind

Nå snegler fem gigantiske vindmøller seg over Nordsjøen på vei til Skottland  Den lange ferden til endelig destinasjon er i gang for de fem vindturbinene som til sammen skal danne Hywind Skottland, verdens første flytende vindpark. Det er TechnipFMC som frakter turbinene for Statoil og den massive fraktoperasjonen startet i havgapet ved Stord og har sitt endepunkt ved kysten utenfor Aberdeenshire, Skottland. Tre til fem dagers fri flyt De fem vindmølleturbinene kom til Statoil-anlegget på Stord i februar for sammenstilling og klargjøring, og skal nå plasseres permanent utenfor den skotske kysten, melder NRK. Slepet foretas av fire slepebåter og turen over Nordsjøen er beregnet til å ta mellom tre og fire dager. Prosjektleder håper ironisk nok at vindmøllene utsettes for minst mulig vind Turbinene stikker i tillegg til høyden på 125 meter hele 78 meter under havoverflaten, og ruten slepefartøyene skal ta, er nøye planlagt. – Det er en stor milepæl for prosjektet at vi har kommet så langt, sier prosjektleder Monica Pettersen i Statoil. Prosjektlederen forteller at hun håper på minst mulig vind, små bølger og lite strøm. Det er Statoils datterselskap Hywind Scotland som står bak prosjektet, som Statoil har investert rundt 2 milliarder kroner i. Går alt som planlagt, vil vindmøllene komme i drift i løpet av høsten. Les også: Trenger spesialtilpassede kurs for å installere verdens første flytende vindmøllepark

Bergensbasert selskap får kontrakt med Belgias største vindpark

Seaproof Solutions skal levere kabelsystemer til Norther-prosjektet Bergensbaserte Seaproof Solutions har sikret seg kontrakt for levering av tekniske systemer for kabelbeskyttelse til Belgias største offshore vindpark, det melder selskapet i en pressemelding. Kontrakten ble tildelt av Van Oord, som i desember meldte at de mottok oppdraget med å bygge Norther-parken, Belgias største offshore vindpark. Seaproof Solutions skal dermed bistå med design og levering av 89 kabelbeskyttelsessystemer for indre matriser og eksportkabler til vindparken. Administrerende direktør i Seaproof Solutions, Henrik Bang-Andreasen, forteller til enerWE at Seaproof Solutions er svært fornøyd med å ha blitt tildelt prosjektet i et konkurransepreget marked. -Kontraktstørrelsen ligger på underkant av 20 millioner, og dette er vår første kontrakt med Van Oord. Van Oord er aktiv i rekke store prosjekter, derfor er dette en svært viktig kontrakt for oss, sier administrerende direktør i Seaproof Solutions, Henrik Bang-Andreasen, til enerWE. -Dette er det 16. havvindprosjektet Seaproof Solutions er involvert i. Hvorfor vinner dere såpass mange anbud gang på gang?  – Vel,vi har et godt produkt. Som regel må man benytte dykkere for å fjerne denne typen utstyr dersom det oppdages en kabelfeil. Vi har derimot jobbet med å utvikle verktøy som kan benyttes av undervannsroboter, slik at våre produkter kan fjernes uten dykkerbistand.  Dette er selvsagt en sentral fordel som gjør våre produkter mye mer kostnadseffektive enn våre konkurrenters. I tillegg er vi i stand til å levere til en svært konkurransedyktig pris. -Når skal leveransen være ferdigstilt?  -Vi pakker utstyret i containere som sendes til Belgia, og leveransen skal ferdigstilles før sommeren til neste år, avslutter Bang-Andreasen. Norther er en havmøllepark med 44 vindturbiner, og parken har en maksimal kapasitet på 370 Megawatt. Vindparken skal bygges i den havgapet nord for Belgia, omtrent 23 kilometer fra den belgiske havnen Zeebruges. I mars kunne Seaproof forøvrig melde at de ble sikret en lignende kontrakt med Dong Energy for leveranse til Hornsea Project One offshore vindpark i Storbritannia. Vindparken er ventet å bli verdens største, og vil ligge 120 kilometer utenfor kysten av Yorkshire.

Opptur for Ocean Rig etter konkursdramatikk

Kan tjene 680 millioner på utvidet kontrakt med Lundin Norway etter Alta-funnet Lundin Norway melder at de vil utvide den eksisterende kontrakten for den halvt nedsenkbare Ocean Rigs-eide riggen, Leiv Eiriksson. I tillegg har Ocean Rig åpnet for at Lundin kan bore ytterligere brønner i fremtiden, det skriver Offshore Energy Today. Mulighet for faste riggoppdrag frem til 2019 Leiv Eriksson-riggen har dermed fast oppdrag for Lundin frem til september 2017, og muligens frem til 2019 dersom Lundin benyttes seg av sine nyvunnede boringsmuligheter for enkeltbrønner. Nylig meldte Oljedirektoratet at Lundin Norway mottar lisens for boring av ny avgrensingsbrønn for å avdekke størrelsen av Alta-funnet. Brønnen skal bores med Leiv Eriksson-riggen. Inntekten fra kontraktsutvidelsen er estimert til 85 millioner dollar (680 millioner kroner etter dagens kurs), gitt at oppdragene varer til 2019, det skriver Ocean Rig i en nypublisert pressemelding.  -Vi er takknemlige for støtten fra vår største kunde i Norge, det sier CEO i Ocean Rig, George Economou. Lundin melder om tilfredsstillende samarbeid – Vi har nå forhandlet to nye opsjoner med Ocean Rig i tillegg til de opsjonene som allerede er fastsatt i kontrakten. Dermed vil kontrakten med Leiv Eriksson-riggen vare til september 2017, med opsjoner fram til begynnelsen av 2019. Utvidelsen til 2019 vil avhenge av vårt behov, og det estimerer vi fortløpende, forteller Andrew Stewart, leder for Kontraktsavdelingen i Lundin Norway til enerWE. – Vi har boret fem brønner med Leiv Eriksson-riggen i løpet av det siste året, og er svært fornøyd med samarbeidet med Ocean Rig så langt, avslutter han. En hårsbredd fra konkurs i mars Ved nyttårsskiftet i fjor meldte CNBC at Ocean Rig hadde mer enn 3,25 milliarder dollar i gjeld. Den 28. mars i år stupte selskapets aksjer mer enn 61 prosent, da riggselskapet så seg nødt til å søke en såkalt ‘Chapter 15’-artet konkursbeskyttelse. Søknaden om konkursbeskyttelse var resultatet av en mengde kanselleringer med store riggkunder den siste tiden ifølge Reuters. Om ‘Chapter 15’-artet konkursbeskyttelse: Denne typen amerikansk konkursbeskyttelse gir et utenlandsk selskap muligheten til å søke beskyttelse mot kreditorer som vil beslaglegge selskapets eiendeler i landet. Restrukturering reddet Ocean Rig Kort tid senere meldte Ocean Rig i en pressemelding at de (sammen med sine datterselskaper) hadde inngått en restruktureringsavtale med sine kreditorer. Avtalen omfattet 72 prosent av selskapets utestående gjeld. -Takket være vår nylige restrukturering, ser vi nå frem til å utvide vår relasjon med Lundin på lang sikt, det uttaler Ocean Rigs CEO, George Economou i gårsdagens pressemelding. Les også: Alta og Gohta neste for Lundin Norway

Mottar to milliarder etter Yme-skandalen

SMB Offshore og Repsol inngår forsikringsforlik  SBM Offshore og Repsol har inngått forlik for 73,6 prosent av forsikringskravet, og får dermed utbetalt rundt to milliarder kroner av forsikringskravet knyttet til Yme-prosjektet, det melder SBM Offshore i en pressemelding. Etter betaling av saksomkostninger, vil midlene deles likt mellom SBM Offshore og Repsol (tidligere Talisman) i samsvar med oppgjørsavtalen som i 2013 satte punktum for Yme-prosjektet. Problem-plattformen Yme Yme-feltets produksjonsstart var i 1996, og 7,9 millioner sm³ olje ble utvunnet før feltet stengte ned i 2001 da det ikke lenger var lønnsomt å fortsette driften. Men sagaen var ikke over. Feltet ble bestemt gjenåpnet i 2007, og Yme ble slik det første oljefeltet på norsk sokkel som ble forsøkt utbygget på ny etter at utvinningen var ferdigstilt. Sommeren 2012 ringte plutselig alarmbjellene. 140 personer ble evakuert fra Yme-plattformen i Nordsjøen. Det ble oppdaget sprekkdannelser i fundamentet og man fastslo at leverandøren ikke kunne dokumentere at sikkerheten var tilfredsstillende. Historisk skandale I ettertid ble plattformen liggende øde og forlatt i Nordsjøen, og mars 2013 besluttet plattformeier SBM Offshore og hovedoperatør Talisman (senere oppkjøpt av oljeselskapet Repsol) at den skulle avvikles helt. Yme-feltet ble i ettertid omtalt som et av de største skandaleprosjektene i Norges histore, med en kostnad på over 14 milliarder kroner. SBM Offshore melder nå at de vil forfølge resterende krav mot øvrige forsikringsselskap det kommende halvåret. Les mer: Over for Yme