Kategoriarkiv: Økonomi og Finans

Oljefondet reddet Norge fra handelsunderskudd

SSB har i dag lagt frem utenriksregnskapet for årets tredje kvartal, samt at de har revidert tallene for årets andre kvartal. Det er ikke lystig lesestoff. For første gang siden 1998 har Norge et underskudd på vare- og tjenestebalansen med utlandet, og det skyldes lave oljeinntekter. Samlet eksport er foreløpig beregnet til 256 milliarder kroner, mens samlet import er beregnet til 261 milliarder. – Dermed var nivået av Norges import av varer og tjenester i 3. kvartal snaut 5 milliarder kroner høyere enn landets eksport av varer og tjenester, skriver SSB. Ifølge tidligere publiserte tall hadde vi et overskudd i årets andre kvartal, men en oppdatering av tallene viser at det ikke stemte. – Reviderte tall viser også et lite underskudd på vare- og tjenestebalansen i 2. kvartal. Før dette må vi tilbake til høsten 1998 for å finne forrige gang det var underskudd på Norges vare- og tjenestebalanse med utlandet. Den gang som nå skjedde dette i kjølvannet av oljeprisens fall, skriver SSB. Mens de reduserte eksportinntektene forklares med lavere oljeinntekter, forklares den økte importen med nordmenns økte utgifter til reise og opphold i utlandet. Dette ga en økning på fire milliarder kroner. Handelsbalansen reddes imidlertid av Norges oljefond og våre massive investeringer i utlandet. – Rente- og stønadsbalansen var i 3. kvartal 2016 nesten 30 milliarder kroner og bidro dermed ene og alene til overskudd på den totale driftsbalansen overfor utlandet, skriver SSB. SSB’s tall forteller også at rente- og stønadsbalansen var større enn vare- og tjenestebalansen i både første og andre kvartal i år.  Slik var det ikke i fjor. Da bidro vare- og tjenestebalansen med markant mer. Situasjonen er likevel langt bedre for Norge nå, enn sist dette var tilfelle. – At rente- og stønadsbalansen er høyere enn vare- og tjenestebalansen, var også tilfellet på midten av 80-tallet. Den gang hadde landet netto gjeld og en negativ rente- og stønadsbalanse overfor utlandet, men en kraftig svikt i oljeinntektene resulterte i et enda større underskudd på vare- og tjenestebalansen, skriver SSB. Heldigvis for Norge har oljeprisen tatt seg kraftig opp nå i desember, så alt tyder på at handelsbalansen nok en gang er tilbake i solid pluss når tallene for årets siste kvartal blir klare. Les også: Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Industriproduksjonen økte siste måned

Industriproduksjonen i Norge økte fra september til oktober, men for siste tremånedersperiode var det en nedgang. Industriproduksjonen var 3,2 prosent lavere i perioden august til oktober i år, sammenlignet med tremånedersperioden før, melder Statistisk sentralbyrå. Fra september til oktober var det imidlertid en økning på 0,2 prosent. Den petroleumsrettede leverandørindustrien er preget av lav aktivitet og permitteringer. Størst var nedgangen i bygging av skip og oljeplattformer, her sank produksjonen med 12 prosent. Det er også kraftig nedgang i næringer som maskinindustri, dataindustri og elektrisk utstyrsindustri, maskinreparasjon og -installasjon. Ser man bare på månedstallene fra september til oktober, økte imidlertid byggingen av skip og oljeplattformer med 5,7 prosent. (©NTB)

Mer miljøvennlige biler gir mindre penger til staten

Stadig flere velger å kjøpe mer miljøvennlige biler. Det fører til at norske bilister til neste år vil betale over 9 milliarder kroner mindre i bil- og drivstoffutgifter enn før regjeringen Solberg tiltrådte. Det viser en utregning Aftenposten har foretatt basert på en gjennomgang av statsregnskapet for 2013 og det vedtatte budsjettet for 2017. En oversikt utarbeidet av Frps stortingsgruppe viser at den direkte effekten av de politiske endringene som er gjort i bilavgiftene siden 2013 skal være på 1,5 milliarder kroner. Denne utregningen tar utgangspunkt i at man kjører like mange biler av samme type og med samme drivstofforbruk nå som for fire år siden. Men regnestykket til Aftenposten tar også hensyn til at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift og med svært lav årsavgift, at avgiftene er forandret slik at det blir mer gunstig å kjøpe biler med lave utslipp, og at nyere biler med nyere teknologi bruker mindre drivstoff. Tallene viser at den klart største nedgangen i statens inntekter kommer fra den reduserte engangsavgiften, hele 5,8 milliarder kroners nedgang på fire år. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener at dette først og fremst er bra og viser at miljøpolitikken til regjeringen fungerer, men mener man i framtidige statsbudsjetter i så fall må tilpasse seg nedgangen i inntektene. Miljøbevegelsen Zero mener på sin side at tallene viser at regjeringen kunne økt avgiften på biler med høye CO2-utslipp enda mer. (©NTB) Les også: Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget Selger mindre bensin og petroleumsprodukter Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Nå er oljeprisen der den må være  Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Mer miljøvennlige biler gir mindre penger til staten

Stadig flere velger å kjøpe mer miljøvennlige biler. Det fører til at norske bilister til neste år vil betale over 9 milliarder kroner mindre i bil- og drivstoffutgifter enn før regjeringen Solberg tiltrådte. Det viser en utregning Aftenposten har foretatt basert på en gjennomgang av statsregnskapet for 2013 og det vedtatte budsjettet for 2017. En oversikt utarbeidet av Frps stortingsgruppe viser at den direkte effekten av de politiske endringene som er gjort i bilavgiftene siden 2013 skal være på 1,5 milliarder kroner. Denne utregningen tar utgangspunkt i at man kjører like mange biler av samme type og med samme drivstofforbruk nå som for fire år siden. Men regnestykket til Aftenposten tar også hensyn til at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift og med svært lav årsavgift, at avgiftene er forandret slik at det blir mer gunstig å kjøpe biler med lave utslipp, og at nyere biler med nyere teknologi bruker mindre drivstoff. Tallene viser at den klart største nedgangen i statens inntekter kommer fra den reduserte engangsavgiften, hele 5,8 milliarder kroners nedgang på fire år. Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet mener at dette først og fremst er bra og viser at miljøpolitikken til regjeringen fungerer, men mener man i framtidige statsbudsjetter i så fall må tilpasse seg nedgangen i inntektene. Miljøbevegelsen Zero mener på sin side at tallene viser at regjeringen kunne økt avgiften på biler med høye CO2-utslipp enda mer. (©NTB) Les også: Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget Selger mindre bensin og petroleumsprodukter Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Nå er oljeprisen der den må være  Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Slik skal Statoil unngå gråsonen i Mexico

Statoil ble denne uken tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder. I den senere tid har Sør-Amerika fått mye oppmerksomhet for gigantiske korrupsjonsskandaler. Dette tar Statoil på alvor. – Statoil har nulltoleranse for korrupsjon i alle land hvor vi har virksomhet. Vi har et sett med interne etiske retningslinjer som alle ansatte skal etterleve, samtidig som vi selvsagt følger alle relevante lover og regler, forteller Erik Haaland, Pressetalsmann internasjonal oppstrøm i Statoil til enerWE.no. Verdens største korrupsjonssak Petrobras-saken regnes som verdens største korrupsjonssak og har røtter tilbake til 2004, da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil sammen dannet et kartell som hadde som formål å svindle Petrobras. Flere hundre personer er så langt tiltalt i saken, og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører. Statoil hyret inn eksterne eksperter i Petrobrasskandalen I forbindelse med Petrobras-saken bekreftet Statoil at de hyret inn eksterne eksperter for å gjennomgå sine kontrakter. – Statoil er ikke en del av den pågående etterforskningen, og i vår gjennomgang har vi heller ikke funnet indikasjoner på at vi er involvert i saken. Men det er viktig for oss å fortsette å monitorere saken, dette er jo en svært alvorlig og kompleks sak som fortsatt er under utvikling, sier informasjonssjef Knut Rostad i Statoil til Klassekampen i desember 2015. Selskapet startet sin gransking da Petrobras-skandalen først ble offentlig kjent. Korrupsjonsklubb Skandalen er omfattende og mange politikere skal være innblandet i saken, hvor det hevdes at selskaper i oljeservice-bransjen dannet en klubb for å vinne milliardkontrakter med det brasilianske statseide oljeselskapet Petrobras. Statoil tar grep i Mexico I går meldte Statoil at selskapet er tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder. – At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico. For å sikre kunnskap om retningslinjer og lover gjennomfører Statoil blant annet intern opplæring innenfor anti-korrupsjon. – Vi gjennomfører også en såkalt integrity due diligence (IDD) når vi inngår kontrakter med partnere og leverandører. Vi stiller i tillegg krav i våre kontrakter om at våre partnere og leverandører følger lover og regler i de ulike landene hvor vi har virksomhet, sier Erik Haaland til enerWE.no. Les også: Statoil tildelt lisenser i Mexicos dypvannsrunde.

DNB tror oljeinvesteringene vil fortsette å falle

DNB Markets anslår at boligprisene vil øke ytterligere neste år, at oljeinvesteringene vil gå ned, og at oppsvinget i norsk økonomi vil være tregt. Det går fram av rapporten «Økonomiske utsikter 2017» som DNB Markets la fram tirsdag. I makrorapporten heter det at veksten i norsk økonomi vil bli moderat neste år. – Aktiviteten er gradvis på vei opp, men oppsvinget er tregt, heter det i rapporten der veksten i Fastlands-BNP anslås til å bli 1,3 prosent i 2017. Det er 0,6 prosentpoeng høyere enn anslaget for 2016. Omslag i boligprisene DNB-analytikerne anslår at boligprisene vil øke med 8,3 prosent i år, og 9,0 prosent neste år i landet som helhet. Omslaget til lavere vekst kommer ikke før i første halvdel av 2017 Lavrentepolitikken stimulerer boligmarkedet, men vi er i ferd med å nå en grense, ifølge makrorapporten. Rentene vil ikke falle ytterligere, og dagens veksttakt med stadig høyere gjeld i husholdningene er ikke bærekraftig. DNB Markets peker også på at boligbyggingen er på vei opp, og at det ligger an til strengere regulering av boliglån fra nyttår, påpeker analytikerne. Fortsatt oljefall DNB Markets ser ingen raske omslag i oljeinvesteringene. De anslås å falle med 15 prosent i år, og ytterligere 10 prosent neste år. – Det svekker grunnlaget for vekst i investeringene i deler av fastlandsnæringene, og vi venter videre fall i investeringsandelen, heter det i rapporten. Analytikerne ser for seg at reduksjonen i oljeinvesteringene motvirkes av en ekspansiv finanspolitikk. Men arbeidsledigheten ventes å stige litt neste år. DNB-økonomene tror ikke at styringsrenta blir justert av rentemøtet i Norges Bank i neste uke, men peker på at sentralbanken selv har indikert at det skal være 40 prosent sjanse for rentekutt i mars. – Men den sterke oppgangen i boligpris og gjeld veier tungt, påpeker DNB-analytikerne som tror renten vil holde seg på rekordlave 0,6 prosent. (©NTB)

Forsiktig optimisme på vestlandet

Næringslivslederne på Vestlandet ser litt mer positivt på framtiden nå enn for fire måneder siden, viser en ny undersøkelse. Samtidig melder de om svakere etterspørsel, men bedre lønnsomhet. Den såkalte Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse, viser for andre kvartal på rad marginalt økende optimisme, men framgangen fra forrige kvartal er beskjeden. 700 bedriftsledere på Vestlandet er med i undersøkelsen. Forventningsindeksen som måler utsiktene for det neste halvåret viser at bedriftene venter noe sterkere sysselsetting og en svak oppgang i investeringene. – Et kjennetegn ved nedgangstidene på Vestlandet de siste årene er at svakere oljepris har tvunget fram betydelige kostnadsreduksjoner og et sterkt behov for effektivisering. Nå kan det se ut som om bedriftene får betalt for dette fokuset med bedret lønnsomhet, sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, i en kommentar. Over halvparten av bedriftene forventer vekst i etterspørselen i 2017, og det er eksportvirksomhetene som er mest positive. Bedriftene har også fått spørsmål om hva de ville brukt eventuell uventet tilført kapital til, og da svarer 54 prosent at de ville brukt pengene på investeringer. (©NTB)

Forsiktig optimisme på vestlandet

Næringslivslederne på Vestlandet ser litt mer positivt på framtiden nå enn for fire måneder siden, viser en ny undersøkelse. Samtidig melder de om svakere etterspørsel, men bedre lønnsomhet. Den såkalte Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse, viser for andre kvartal på rad marginalt økende optimisme, men framgangen fra forrige kvartal er beskjeden. 700 bedriftsledere på Vestlandet er med i undersøkelsen. Forventningsindeksen som måler utsiktene for det neste halvåret viser at bedriftene venter noe sterkere sysselsetting og en svak oppgang i investeringene. – Et kjennetegn ved nedgangstidene på Vestlandet de siste årene er at svakere oljepris har tvunget fram betydelige kostnadsreduksjoner og et sterkt behov for effektivisering. Nå kan det se ut som om bedriftene får betalt for dette fokuset med bedret lønnsomhet, sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, i en kommentar. Over halvparten av bedriftene forventer vekst i etterspørselen i 2017, og det er eksportvirksomhetene som er mest positive. Bedriftene har også fått spørsmål om hva de ville brukt eventuell uventet tilført kapital til, og da svarer 54 prosent at de ville brukt pengene på investeringer. (©NTB)

Stavanger fortsatt på skattetoppen

Selv etter oljekrisen betaler gjennomsnittsinnbyggeren i Stavanger 30 prosent mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen. Det er bare innbyggerne i rike kraftkommuner og i Asker og Bærum som betaler mer i skatt enn dem som bor i Stavanger, ifølge NRK. Den økonomiske situasjonen for Stavanger kommune er likevel alvorlig, ifølge Christian Wedler (Frp), som er leder for Finansutvalget. Bare i Stavanger kommune har over 250 millioner kroner i frie inntekter forsvunnet siden 2014. I Rogaland 500 millioner. Kostnadsveksten i Stavanger kommune er om lag 2,8 prosent, mens inntektsveksten er under én prosent. Dermed går kommunen i minus. Men fordi skatteinntektene fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet, må Stavanger betale nesten 800 millioner kroner i utjevning til kommuner som har skatteinntekt under gjennomsnittet. – Det er vanskelig å forklare til innbyggerne. De forventer jo et visst tjenestenivå når de betaler inn så mye til oss, sier Wedler. (©NTB)

Stavanger fortsatt på skattetoppen

Selv etter oljekrisen betaler gjennomsnittsinnbyggeren i Stavanger 30 prosent mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen. Det er bare innbyggerne i rike kraftkommuner og i Asker og Bærum som betaler mer i skatt enn dem som bor i Stavanger, ifølge NRK. Den økonomiske situasjonen for Stavanger kommune er likevel alvorlig, ifølge Christian Wedler (Frp), som er leder for Finansutvalget. Bare i Stavanger kommune har over 250 millioner kroner i frie inntekter forsvunnet siden 2014. I Rogaland 500 millioner. Kostnadsveksten i Stavanger kommune er om lag 2,8 prosent, mens inntektsveksten er under én prosent. Dermed går kommunen i minus. Men fordi skatteinntektene fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet, må Stavanger betale nesten 800 millioner kroner i utjevning til kommuner som har skatteinntekt under gjennomsnittet. – Det er vanskelig å forklare til innbyggerne. De forventer jo et visst tjenestenivå når de betaler inn så mye til oss, sier Wedler. (©NTB)