Verdensbanken opplyser at den skal slutte å finansiere olje- og gassproduksjon etter 2019.
Kursendringen ble presentert på klimatoppmøtet som Frankrikes president Emmanuel Macron arrangerer i Paris tirsdag.
Formålet er å bidra til at land når sine mål om kutt i utslippene av klimagasser. Unntak fra olje- og gass-stansen kan bli gjort for gassprosjekter i svært fattige land hvis disse er i tråd med landenes klimamål.
Banken opplyser også at den er i rute for å nå sitt eget mål om at 28 prosent av utlånene innen 2020 skal gå til prosjekter som regnes som klimatiltak.
Verdensbankens oppgave er å gi lån og annen støtte som bidrar til økonomisk utvikling i utviklingsland.
I fjor opplyste banken at den hadde investert over 3 milliarder dollar i det som på engelsk kalles «extractive industries» – som både omfatter utvinning av fossile energikilder og gruvedrift. Dette var tre ganger så mye som året før.
I Norge har Norges Bank foreslått å selge oljefondets investeringer i olje og gass. Begrunnelsen er imidlertid ikke å redde klimaet, men å gjøre Norge mindre avhengig av utviklingen i olje- og gassnæringen
Grafikken over viser hvilke anlegg i Norge som faklet mest år for år, fra 2010 til 2016. I en artikkelserie denne sommeren har Sysla satt søkelys på fakling.
Miljøorganisasjonen Bellona har uttalt seg kritisk mot oljeselskapene etter at vi har omtalt mengden gass som fakles på norsk sokkel. I et internasjonalt perspektiv, er det imidlertid land som Russland, Iran og Irak, som er de virkelige fakle-verstingene.
Fakta
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Verdensbanken har gjennom sitt initiativ “Zero Routine Flaring by 2030” innhentet statistikk fra alle olje- og gassproduserende land. På Syslas forespørsel har Verdensbanken sett på sitt datamateriale for å kommentere Norges fakle-status, sett i forhold til mengden gass som produseres . Konklusjonen deres er at Norge har noe til felles med Saudi-Arabia.
Ti ganger mindre enn snittet
– Resultatene viser at Norge og Saudi-Arabias innsats for å redusere gassfakling er best i verden, sier prosjektleder for “Zero Routine Flaring by 2030”-prosjektet i Verdensbanken, Bjørn Hamsø.
Han sier at de to landene begge fakler ti ganger mindre enn verdens-gjennomsnittet.
– Norge og Saudi-Arabia fakler mindre enn en halv kubikkmeter gass per oljeenhet produsert, sier Hamsø. De siste seks årene har fakling på norsk sokkel gått noe ned, samtidig som flere nye felt har åpnet. Det fakles altså mindre, sett i forhold til produksjonsmengden. Likevel, som Sysla har skrevet, øker faklingen i tidsperioden faktisk ved så mange som en fjerdel av alle feltene.
Oversikten over hvilke felt som fakler mer i 2016 enn de gjorde i 2010, finner du nederst i saken.
– Andre kan lære
Verdensbankens lanserte prosjektet i 2015 for å bidra til å redusere faklingen på verdensbasis. Prosjektleder Hamsø forteller til Sysla at det strenge norske regelverket og praksisen med ingen produksjonsfakling, er noe andre land i verden kan lære av.
– På mange måter er Norge et godt eksempel for andre land. Rutinefakling er ulovlig, noe som fører til at oljeselskapene jobber sammen for å utvikle mer effektive måter å håndtere gassen på, sier han.
Om Verdensbanken klarer å oppnå null rutinefakling over hele verden i løpet av de neste 13 årene, vil tiden vise. Ifølge prosjektlederen er han imidlertid glad for at fakling virker å få økt internasjonal oppmerksomhet.
– Det er en økende forståelse for at fakling er en betydelig utslippsfaktor, og ikke minst at det er mulig å gjøre noe for å redusere mengden, sier Hamsø.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
– Fakling er meningsløs sløsing, sa Statoil-sjef Eldar Sætre til NTB i 2015. I april samme år som Sætres uttalelse kom, støttet Statoil seg til et internasjonalt initiativ med mål om å stanse all produksjonsfakling globalt innen 2030.
Initiativet kom fra Verdensbanken, som gjennom sitt Zero-flaring-prosjekt, også fører global statistikk over hvor mye som fakles over hele verden.
Les også: To prosent av samlet CO2-utslipp kommer fra fakling
Den ferskeste statistikken kom i midten av juli. I fjor ble det, ifølge estimatene, faklet 149 milliarder standard kubikkmeter gass på verdensbasis.
Totalt sett går faklingen på verdensbasis noe opp.
Det skyldes i stor grad økt fakling i Russland, Iran og Irak.
Fakles lite i globalt perspektiv
Sysla har i en artikkelserie denne sommeren satt søkelyset på fakling. Vi har blant annet omtalt Melkøya-anlegget, der det fakles mest av alle felt og landanlegg i Norge.
Som vi har skrevet, utgjør fakling fra norske felt og installasjoner i det store bildet en liten andel av den globale faklingen. Dette underbygges i den ferske statistikken fra Verdensbanken
Les også: En fjerdel av norske felt fakler mer enn de gjorde i 2010
Bildet under viser hvilke land det fakles mest i. Fargens intensitet sier noe om hvor stor andel av den totale faklingen landet står for.
Grafikk: Verdenbanken. Ill.: Chris Ronald Hermansen.
Som fargenivået viser, er ikke Norge i toppsjiktet når det gjelder fakling på verdensbasis. Faktisk er ikke Norge en gang i nærheten av toppen, når man ser nærmere på dataene som danner grunnlag for kartet.
Norge på 41. plass
Øverst på listen finner vi Russland, etterfulgt av Iran og Irak. Til sammen ble det faklet over 58 milliarder kubikkmeter gass i disse tre landene til sammen i fjor. Dette utgjør omtrent en tredjedel av den totale faklingen på verdensbasis.
Som du ser av oversikten under, har de tre landene på toppen av listen betydelig høyere grad av fakling enn resten av verden.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["48wUF"]={},window.datawrapper["48wUF"].embedDeltas={"100":507,"200":440,"300":440,"400":415,"500":415,"600":415,"700":415,"800":415,"900":415,"1000":415},window.datawrapper["48wUF"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-48wUF"),window.datawrapper["48wUF"].iframe.style.height=window.datawrapper["48wUF"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["48wUF"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("48wUF"==b)window.datawrapper["48wUF"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Vi må helt ned på 41.plass, for å finne Norge.
Ifølge Verdensbankens oppsummering har blant annet USA redusert sin fakling betraktelig, sammenlignet med året før. Dette fører til at faklingen totalt, om man ser bort fra de tre verstingene på topp, er noe redusert sammenlignet med året før.
Strengt regelverk i Norge
– Sammenlignet med andre land har vi allerede høstet mange av de lavthengende fruktene for å redusere fakling. Vi har altså klart å redusere omfanget der det har vært mulig å gjennomføre tiltak, sier Trym Edvardsson, spesialrådgiver for klima og miljø bransjeorganisasjonen i Norsk olje og gass.
Han mener det strenge norske regelverket har ført til at Norge i global sammenheng er langt nede på listen over fakle-verstinger, til tross for at vi er et av de ti landene som produserer mest gass i verden.
– Dette er et resultat som kommer som en følge av et meget strengt regelverk gjennom Petroleumsloven, avgifter og kvoter og faklingsbegrensninger i produksjonstillatelsene. I tillegg er det strenge krav til rapportering av utslipp og evaluering av best tilgjengelige teknologier i forbindelse med Miljødirektoratets konsesjonsbehandling, sier Edvardsson.
Miljøbevegelsen reagerer
I denne artikkelserien har Sysla avdekket at hele to prosent av Norges årlige CO2-utslipp kommer fra fakling. Tallet er like høyt hvert år, de siste syv årene.
Dette fikk blant annet Bellona-leder Fredric Hauge til å reagere.
– Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet, sa Hauge til oss i forrige uke.
Norsk olje og gass er uenig i Hauges virkelighetsbeskrivelse.
– I tillegg til det strenge regelverket som alle olje- og gassproduserende selskaper i Norge må forholde seg til, kommer forbedringsarbeidet de siste årene som også har gitt god effekt, sier han.
– Vil alltid være rom for forbedringer
Verdenbankens initativ om nullfakling innen 2030, er så langt støttet av 24 stater, 31 oljeselskaper og 15 utviklingsinstitusjoner.
Hele tre av de landene som fakler mest, Iran, Venezuela og Algerie, har ikke støttet seg til Verdensbankens initiativ. Hele listen over de som har signert avtalen, finner du her.
Norsk olje og gass har tro på det ennå vil være mulig å redusere norsk fakling ytterligere.
-Det vil alltid være potensiale for ytterligere forbedringer og arbeidet fortsetter i selskapene gjennom oppfølging av egne mål, initiativer innenfor energiledelse og energieffektivisering, sier Edvardsson.
Statoil ble denne uken tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder.
I den senere tid har Sør-Amerika fått mye oppmerksomhet for gigantiske korrupsjonsskandaler. Dette tar Statoil på alvor.
– Statoil har nulltoleranse for korrupsjon i alle land hvor vi har virksomhet. Vi har et sett med interne etiske retningslinjer som alle ansatte skal etterleve, samtidig som vi selvsagt følger alle relevante lover og regler, forteller Erik Haaland, Pressetalsmann internasjonal oppstrøm i Statoil til enerWE.no.
Verdens største korrupsjonssak
Petrobras-saken regnes som verdens største korrupsjonssak og har røtter tilbake til 2004, da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil sammen dannet et kartell som hadde som formål å svindle Petrobras.
Flere hundre personer er så langt tiltalt i saken, og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører.
Statoil hyret inn eksterne eksperter i Petrobrasskandalen
I forbindelse med Petrobras-saken bekreftet Statoil at de hyret inn eksterne eksperter for å gjennomgå sine kontrakter.
– Statoil er ikke en del av den pågående etterforskningen, og i vår gjennomgang har vi heller ikke funnet indikasjoner på at vi er involvert i saken. Men det er viktig for oss å fortsette å monitorere saken, dette er jo en svært alvorlig og kompleks sak som fortsatt er under utvikling, sier informasjonssjef Knut Rostad i Statoil til Klassekampen i desember 2015.
Selskapet startet sin gransking da Petrobras-skandalen først ble offentlig kjent.
Korrupsjonsklubb
Skandalen er omfattende og mange politikere skal være innblandet i saken, hvor det hevdes at selskaper i oljeservice-bransjen dannet en klubb for å vinne milliardkontrakter med det brasilianske statseide oljeselskapet Petrobras.
Statoil tar grep i Mexico
I går meldte Statoil at selskapet er tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder.
– At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico.
For å sikre kunnskap om retningslinjer og lover gjennomfører Statoil blant annet intern opplæring innenfor anti-korrupsjon.
– Vi gjennomfører også en såkalt integrity due diligence (IDD) når vi inngår kontrakter med partnere og leverandører. Vi stiller i tillegg krav i våre kontrakter om at våre partnere og leverandører følger lover og regler i de ulike landene hvor vi har virksomhet, sier Erik Haaland til enerWE.no.
Les også: Statoil tildelt lisenser i Mexicos dypvannsrunde.
