De ansatte ble taperne da arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) utvidet permitteringsperioden fra 30 til 52 uker i fjor, viser ny rapport. Etter at permitteringsperioden ble utvidet er flere arbeidsledige lenger, det fører ikke til at flere kommer i jobb og mange går ut hele permitteringsperioden før de søker nye jobber, om de blir sagt opp, skriver VG. Onsdag publiserer Nav en rapport om hvordan endringene i permitteringsreglene har påvirket dem som blir permittert. – De permitterte får mindre utbetalt i denne perioden og taper dermed lønn. Er man permittert over tid kan dette føre til større økonomisk tap, man får hull i CV-en og det kan bli vanskeligere å komme i jobb igjen, sier seniorrådgiver Johannes Sørbø i Nav. Han har vært med å utforme rapporten som konkluderer med at endringer i permitteringsperioden må gjøres med varsomhet. Hauglie sier det er rom for forbedring i dagens system, og hun er åpen for å stramme den inn igjen. – Jeg synes rapporten er interessant fordi hele hensikten med endringene er at bedrifter som opplever nedgang skal kunne beholde kompetanse i usikre tider. Men det er noen dilemmaer her: Jo lenger permitteringsperioden er, desto lenger går folk permitterte, sier hun til avisen. (©NTB)

Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. I forrige uke la SSB fram Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som viser at andelen av befolkningen som er i arbeid eller søker arbeid, går nedover. For nordmenn under 25 år er fallet dramatisk, skriver Dagens Næringsliv. Utviklingen der norske ungdommer havner utenfor arbeidslivet skyldes at andelen langtidsledige har økt, at færre utenfor arbeidsstyrken kommer i arbeid og færre studenter har deltidsjobb, forklarer seniorrådgiver Erik Herstad Horgen i SSB. I 2016 var 55 prosent av personene mellom 15 og 24 år i arbeidsstyrken, den samme andelen som fra 1993 til 1995. På slutten av 90-tallet kom det imidlertid en oppgang som førte til at flere unge kom seg inn i arbeidsmarkedet. – Man kan ikke ta for gitt at det samme vil skje igjen. På 90-tallet opplevde Norge et kraftig oppsving etter krisen med sterk vekst i oljevirksomheten, investeringer og sterk sysselsettingsvekst. Det ble et veldig gunstig arbeidsmarked utover på 90-tallet, sier forsker Jon Erik Dølvik ved forskningsinstituttet Fafo. Dagens situasjon er en annen med nedgang i oljepris, -investeringer og -inntekter, i tillegg til at et teknologisk skifte kan eliminere jobber. – Denne gangen trengs det kraftigere innsats for å bidra til å løfte kompetansen til dem som er mest utsatt for å falle ut eller allerede har falt ut, sier han. (©NTB)

Det er stor pågang fra utenlandske studenter til petroleumsfag ved NTNU, men lave søkertall blant norske studenter bekymrer. – Det er riktig at vi ser en betydelig nedgang i antall norske studenter som tør å satse på petroleumsfag. Dette er en naturlig konsekvens av usikkerheten i bransjen. Vi vil presisere at dette er snakk om norske studenter.Vi har fremdeles enorm søknad fra utenlandske studenter, sier Egil Tjåland, instituttleder for geovitenskap og petroleum ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hele 1.200 utenlandske studenter kjempet om 30 studieplasser på petroleumsfag ved universitetet i 2016. Dagens Næringsliv skrev forrige uke at det bare er to studenter på førsteåret, men ifølge Tjåland er det riktige 19. De til sammen 266 studentene med studierett som studerer petroleumsfag, fordeler seg på 196 nordmenn på femårig studium, samt 63 internasjonale og 7 norske på toårig studium. – Petroleumsnæringen er en internasjonal bransje, og det er fremdeles mange dyktige studenter ved NTNU som vil bli rekruttert inn i norsk oljeindustri når de er ferdig utdannet. Vi er selvfølgelig bekymret over søknadstallene for norske studenter, og dette er noe vi på sikt tror vil snu, sier instituttlederen. Tjåland sier de ennå ikke kan fastslå hvor mange av førsteårsstudentene som søker seg videre, men at de jobber for at flere skal studere petroleumsfag videre. (©NTB)

Nav mottok varsler om mulige oppsigelser og permitteringer av totalt 2.900 personer i januar. Dette er mer enn en halvering siden i fjor. 1.100 av varslene i januar gjaldt oppsigelser. Til samme tid i fjor fikk 3.100 varsler om oppsigelser. – Vi ser en fortsettelse av trenden det siste halvåret med flere varsler om permitteringer enn oppsigelser. I perioden med nedgang i oljenæringen har vi som oftest sett det motsatte. At bedrifter nå i større grad bruker permitteringer kan bety at næringslivet forventer bedring i markedssituasjonen fremover, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Rogaland og Hordaland varsler fortsatt om flest oppsigelser og permitteringer, men betydelig færre enn for ett år siden. Rogaland har hatt en nedgang fra 1.900 varsler i januar i fjor til 560 varsler i januar i år. I Buskerud og Nord-Trøndelag kom det ingen varsler i januar. 51 prosent av alle varslene i januar kom fra industrien. Dette gjaldt totalt 1.472 personer. Arbeidsgivere som planlegger masseoppsigelser eller permitteringer gir varsel om dette til Nav en gang i måneden, og disse tallene danner grunnlag for statistikken. Det er ikke alle varslene som resulterer i oppsigelser eller permitteringer, og det er kun bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte som må varsle Nav. (©NTB)

I 2014, før oljeprisfall og 50.000 stillingskutt i bransjen, var det 60 førsteårsstudenter i petroleumsfag ved NTNU. I år er det bare to førsteårsstudenter. På petroleumsfag i Trondheim er det nå bare rundt 90 studenter igjen fordelt på fire årskull, og bare to av dem er studenter på førsteåret, ifølge Dagens Næringsliv.VedUniversitetet i Stavanger var det i fjor kom alle søkere til bachelorstudiene i petroleum inn, for første gang på 15 år. På restetorget lå det igjen plasser både til studier i petroleumsteknologi og -geologi. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er skremt med tanke på at det kan bli mangel på kompetanse om oljepila begynner å peke oppover igjen: – Mange har pekt på at 2017 antakeligvis er året da det bunner ut. Jeg opplever når jeg er rundt nå, at det er gryende optimisme, forsiktig optimisme, både i leverandørindustrien og oljeselskapene. Jeg ser lyst på årene som kommer. Jeg håper bare vi ikke får en for bratt opptur igjen, at vi ender der om tre-fire år at plutselig er det ikke folk å hente inn igjen i bransjen, sier Søviknes. (©NTB)

Maria Aasbø gikk fra å være mellom to jobber til å ra tilbud om to jobber. Kikk her for å lytte til podcast av intervjuet. Hun har nylig takket ja til å lede Ungt Entreprenørskap Rogaland. Maria har solid ledererfaring, men først og fremst har hun et brennende engasjement for ungt entreprenørskap og det å inspirere unge til å tenke nytt og skape verdier. I et trått arbeidsmarket fikk hun tilbud om to jobber – Hvordan føles det å ha tilbud om to jobber? – Det føles veldig bra å få denne muligheten, sier Maria Aasbø til enerWE.no og Vekst.media. Spesielt i et arbeidsmarked som er litt trått her på vestlandet. Spesielt når jeg har fått en jobb som er veldig spennende og veldig rett for meg.  For et år siden så alt annerledes ut For et drøyt år siden jobbet Maria i Sandnes Sparebank der hun ledet kundeservice. Hun hadde vært i Sandnes Sparebank i mange år. – I Sandnes Sparebank fikk jeg være med på utrolig mye spennende. Det var en artig reise med mye endringer og mye omstillinger. Dette lærte jeg mye av og det er jeg veldig takknemlig for.  Men omstillingene fikk også store følger for Maria, og da det kom nok en omorganisering da Marias stilling ble direkte berørt valgte hun å ta skikkelig sats. Sluttet uten å ha en ny jobb i kikkerten – Jeg valgte å slutte, men Jeg var ikke sikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg gikk veldig inn i tenkeboksen.  – Klarte du å nye friheten, eller ble du stresset over ikke å ha en jobb? – Det vil være feil å si at jeg ikke var stresset. Det henger jo over deg. Det sitter i ryggmargen at du ikke vet hva du har foran deg. Maria valgte en offensiv holding. Brukte aktivt nettverk og blogging – Jeg brukte mye tid i nettverk i næringslivet i Stavanger. Jeg var på mange foredrag og seminarer, og på lunsj og kaféer. Jeg snakket med folk for å være synlig. Jeg tenkte at kanskje noen hadde dører de kunne åpne for meg. I tillegg brukte hun tid på å blogge. – Jeg valgte å bruke tiden på å skrive, og det endte til slutt opp som en liten blogg, forteller hun. Så løsnet det ut på høsten Ut på høsten fikk Maria jobb i Sparebank1 Kundesenter, som er et nasjonalt kundesenter for alle Sparebank1 sine kundesentre. – Var det en fordel ikke å komme fra oljebransjen da du søkte jobb? – Det er et godt spørsmål. På sosiale medier valgte jeg bevisst ikke å synliggjøre at jeg var ledig. Jeg valgte å synliggjøre den kompetanse jeg sitter på innen ledelse og kundeservice. Jeg tenkte at de som rekrutterer først og fremst er ute etter rett kompetanse. Det er ikke på utkikk etter ledige folk. Her kan det være at jeg skilte meg litt ut i forhold til alle de «ledige» som det hele tiden er snakk om. Nå skal Maria hjelpe andre gjennom Ungt Entreprenørskap Maria forteller at hun er utrolig takknemlig for jobben hun fikk i Sparebank 1, men at hun fikk et annet tilbud hun ikke klarte å si nei til. – Det dukket opp en jobb som jeg ser på som en sjelden god mulighet som jeg ikke kunne la gå fra meg. Jeg skal bli daglig leder for Ungt Entreprenørskap Rogaland forteller hun stolt til enerWE.no og Vekst.media, Ungt Entreprenørskap jobber for at elever i skolen skal kunne etablere en bedrift over et år der de selv skal starte bedriften, drive med produktutvikling, markedsføring, ledelse og økonomi på tvers av fagene de har. – Det er et år der de lærer mye og opplever mye skaperglede, samhold og mestring, forteller hun. Gjennom dette skaper man gode fremtidige arbeidstakere, ledere og gründere til næringslivet i Norge. Det trenger vi. Følg hjertet! – Hvordan var det å si opp jobben du først hadde takket ja til? – Det kjentes ikke bra, for den jobben jeg har nå er en bra jobb. Det er mange fine folk og mange gode muligheter. Samtidig så må man følge magefølelsen og hjertet. Jeg hadde lyst til å jobbe med noe annet enn bank. Hold fokus på hva du kan – Hva er ditt råd til alle de som står uten jobb? – Jeg er heldig som har fått disse tilbudene. Jeg slapp å gå lenge i uvisshet. Jeg tenker at vi skal ha stor respekt for de som har gjort det lenge. Samtidig er det viktig å ha fokus på hva man kan og synliggjøre det. Trå ned dørene i nettverket. Mange er villige til å snakke deg inn her og der, enten det er til en kaffe, en lunsj eller en møte. Det må man holde på med en stund. Plutselig åpner den rette døren seg og så er det match. Man må være utholden og ikke gi opp. Man må tro på det man kan. Kikk her for å lytte til podcast av intervjuet. Les også: Blir jobbsøkere ført bak lyset av hodejegere? Les også: Tidligere ansatte i olje- og gassbransjen skal få brukt sin kompetanse i bedrifter utenfor næringen

Av Øyvind Knoph Askeland, informasjonssjef Norsk olje og gass (tekst og foto). Like etter klokken ni onsdag morgen i sentrum av Stavanger startet arrangementet som har som mål at tidligere ansatte i olje- og gassbransjen skal få brukt sin kompetanse i bedrifter utenfor næringen. – Dette er et banebrytende arbeid, som det er rart ingen har gjort før, begynner Morten Bakke. – Dere som sitter her har kjent på kroppen hvordan det er å miste jobben eller kjenner på at det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Men pilene peker nå riktig vei. Det er flere ledige stillinger i Rogaland nå. Arbeidsmarkedet er i bedring, fortsetter statssekretæren til forsamlingen på rundt 100 mennesker. – Trenger flere I en tid der olje- og gasselskapene må gi slipp på arbeidskraft og begrense rekrutteringen, sitter det mennesker med en verdensledende kompetanse som kan utnyttes bedre. Håpet er at InOILvation skal bidra til dette. Morten Bakke er opptatt av at deltakerne tør å tenke utenfor boksen, og gir et eksempel fra et besøk hos et firma i byggebransjen. – De fortalte meg at oljearbeidere og -ingeniører er ettertraktede personer i deres bransje. Det er ikke nødvendigvis fordi dere er så gode til å sette inn vinduer, men dere har en sikkerhetstankegang som er gull verdt, sier Bakke. – Jeg ser på dette som en markeds- og møteplass. Dere tilbyr arbeidskraften deres for bedrifter som har behov for den. Vi trenger flere sånne i flere formater, hvor kloke hoder og ideer kan møte bedrifter som trenger nye løsninger, fortsetter Bakke. Kan gi ny jobb Arrangementet InOILvation har fått mye oppmerksomhet de siste månedene. Ti bedrifter tar med seg problemstillinger som de arbeidsledige og nyutdannede fra petroleumsrettede fag skal forsøke å løse. – Vi er midt i en omstilling i norsk olje- og gassvirksomhet. Vi har vært nødt til å redusere kostnader, og med det vært nødt til å gi slipp på kompetanse som denne næringen har hatt nytte av i mange år tidligere. Mange av dere som sitter her har bidratt mye til virksomheten. Den erfaringen kan være relevant i mange ulike sammenhenger, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Det er Shara Mabast Ali og studentene i prosjektet Den nye oljen som står bak ideen om InOILvation, som gjennomføres i tett samarbeid med Nav. – Det er som statssekretæren sier rart at ingen har kommet med denne ideen tidligere, men nå er den i hvert fall her. Studentene har spurt hvorfor vi ikke samler de som sitter med unik kompetanse med dem som trenger den. Det spørsmålet er grunnen til at vi er her i dag, sier Schjøtt-Pedersen. Av Øyvind Knoph Askeland, informasjonssjef Norsk olje og gass (tekst og foto).

I desember var det 122.000 arbeidsledige i Norge, viser sesongjusterte tall fra SSB. Det utgjorde 4,4 prosent av arbeidsstyrken, ett fall på 0,4 prosentpoeng. De sesongjusterte tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at arbeidsstyrken, det vil si summen av sysselsatte og arbeidsløse, gikk ned med 34.000 fra september til desember 2016. Det sesongjusterte tallet på sysselsatte gikk ned med 22.000, og arbeidsledigheten ned med 12.000. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte befolkningen i alderen 15–74 år i denne perioden, dermed falt sysselsettingsprosenten med 0,7 prosentpoeng, til 66,8 prosent i desember. SSBs ledighetstall er basert på AKU og gjenspeiler hvor mange som anser seg som arbeidsledige. Tallene fra Arbeids- og velferdsetaten er antall registrerte arbeidsledige hos dem. Vanligvis vil AKU-ledigheten være større enn Nav-ledigheten fordi mange som er reelt arbeidsledige, ikke registrerer seg hos Nav. Dette gjelder særlig personer som er nye på arbeidsmarkedet og som ikke har rett til arbeidsledighetstrygd.

Ingeniørbransjen ser mer positivt på framtiden. Spesielt i privat sektor og innenfor IKT og byggebransjen vil behovet for ingeniører stige de nærmeste årene. I den årlige kartleggingen av behovet for ingeniører som ingeniørorganisasjonen NITO utfører, svarer 42 prosent av ingeniør-arbeidsgiverne at de tror det generelle arbeidsmarkedet for ingeniører vil stige de nærmeste tre årene, skriver Teknisk Ukeblad. I fjor var det til sammenligning bare 17 prosent som svarte det samme. NITO-president Trond Markussen mener dette kan være et tegn på at den negative utviklingen innen ingeniørbransjen er i ferd med å snu. – Vi ser at det er et mulighetsrom for dem som begynner på sin utdanning, og er ferdig utdannet om tre til fem år. De kan ha noen større muligheter enn i dag, mener Markussen. Men ikke alle arbeidsgiverne er like optimistiske. 16 prosent av de spurte mener at arbeidsmarkedet faktisk vil bli trangere de nærmeste tre årene. Det er likevel en stor nedgang fra samme undersøkelse i 2016, da 48 prosent var negative. Nesten hver tredje arbeidsgiver opplyser at det er vanskelig å få tak i ingeniører med den rette kompetansen. Spesielt kommunene sliter med å finne kvalifiserte ingeniører. (©NTB)