Det legemeldte sykefraværet i Oslo var 4,8 prosent i første kvartal i år, en økning på hele 3,8 prosent fra samme tid i fjor, viser nye tall fra Nav. – Den kraftige økningen i det legemeldte sykefraværet må ses i sammenheng med vinterens middels intense, men svært langvarige influensasesong. I første kvartal 2018 var sykdommer i luftveiene årsaken til hvert fjerde sykefraværstilfelle, sier...
Source
Påstand
«Norge har verdens høyeste sykefravær.»
Inger Lise Blyverket, Virke, 09.03.2018
Nettavisen
Konklusjon: Faktisk helt sant
Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land.
Gjennomgang
Direktør for politikk og forhandlinger i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, Inger Lise Blyverket, skrev i mars et debattinnlegg hos Nettavisen med tittelen «Olympisk mester i sykefravær». I ingressen står det:
– Norge har verdens høyeste sykefravær. Hvordan skal vi komme oss ned fra denne pallplassen og opp på beina igjen?
Hun er ikke den eneste som påstår at sykefraværet her til lands er høyest i verden. Redaktør Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen :
– Et godt eksempel er den gunstige norske sykelønnsordningen, som medvirker til at vi har verdens beste helse – men samtidig verdens høyeste sykefravær.
Før budsjettforhandlingene på Hurdalsjøen i mars i år, gikk en rekke ledere i de politiske ungdomsorganisasjonene ut i Dagsavisen og ba politikerne satse på forebyggende arbeid for å gjøre befolkningen friskere. Fpu-leder Bjørn-Kristian Svendsrud formulerte seg slik:
– Det er et paradoks at verdens rikeste og lykkeligste land også har verdens sykeste befolkning.
Hans forgjenger, tidligere Fpu-leder Atle Simonsen, skrev dette i 2015:
– Norge har OECDs høyeste sykefravær samtidig som vi har verdens mest sjenerøse sykelønnsordning.
OECD-tall
I 2013 kom OECD med en rapport der det ble slått fast at Norge har det høyeste sykefraværet blant OECD-landene. Tallene gikk frem til 2010. Rapporten ble blant annet omtalt i Aftenposten .
Blyverket i Virke opplyser til Faktisk.no at hun baserer seg på OECD-tall og på rapporten«Internasjonal sammenligning av sykefravær», som Proba samfunnsanalyse publiserte i 2014. Tallene de bruker er fra 2012 og tidligere.
Sykefraværet omtales flittig i den kontinuerlig pågående debatten om det norske velferdssamfunnet. Bare i 2018, fram til 6. april, er det ifølge Retrievers mediearkiv publisert 1591 artikler i Norge der ordet «sykefravær» nevnes. Så langt har diskusjonen i stor grad bygget på tall som er seks eller åtte år gamle.
Det vi skal finne ut av i denne faktasjekken er om det er riktig at Norge har verdens høyeste sykefravær.
Flere målemetoder
Først kan vi se på hvordan sykefravær måles i Norge. SSB måler det på to måter:
Sykefraværstatistikk: Tallene hentes fra sykemeldinger til NAV. I tillegg måles egenmeldt sykefravær fra 10 000 utvalgte virksomheter.
AKU: I den løpende arbeidskraftundersøkelsen (AKU) spør SSB et utvalg av befolkningen om de var borte fra jobb på grunn av sykdom en gitt uke.
Registertallene viser både legemeldt og egenmeldt sykefravær i prosent av avtalt arbeid.AKU-tallene viser andel som svarer at de var borte fra jobb på grunn av sykdom hele refferanseuken.* I 2006 ble aldersgrensen for å bli med i AKU senket fra 16 til 15 år. Det gjør at tallene før og etter dette året ikke fullt ut er sammenlignbare.Kilde: SSB
Nivåtallene i AKU ligger en del lavere enn sykefraværsstatistikken. SSB opplyser på sine nettsider at forskjellen ikke skyldes målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:
Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.
I sykefraværsstatistikken tas det hensyn til ferie og faste fridager. Dette gjøres ikke i AKU og man får fravær i forhold til flere dager, noe som bidrar til lavere prosent.
Selv om sykefraværstatistikken kanskje gir et mer riktig bilde av sykefraværet i Norge, er det AKU-tallene som er mulige å sammenligne internasjonalt. Denne undersøkelsen gjennomføres etter samme metode i en lang rekke land.
– AKU er feilbarlig, men det er nok det beste sammenligningsgrunnlaget vi har, sier sosiologiprofessor Arne Mastekaasa ved Universitetet i Oslo til Faktisk.no.
De internasjonale AKU-tallene for sykefravær er ikke publisert på Eurostats nettsider, men det europeiske statistikkbyrået har på forespørsel fra Faktisk.no trukket ut tallene som er rapportert inn fra de nasjonale undersøkelsene fra 2010 til 2016.
Dette er altså helt nye tall som gjør det mulig å sammenligne sykefraværet i Norge med sykefraværet i andre land. Tallene under viser andelen av arbeidsstyrken som selv oppgir at de uken før spørsmålet ble stilt var borte fra jobb på grunn av egen sykdom.
* Tallgrunnlagene for disse landene er ifølge Eurostat noe mangelfulle, men likevel publiserbare.Tallene er andel av «aktiv befolkning» som i de nasjonale arbeidskraftundersøkelsene oppgir at de en gitt uke var borte fra jobb på grunn av egen sykdom.Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene (LFS) i europeiske land, innsamlet av Eurostat
Tallene viser tydelig at Norge har høyere sykefravær enn resten av Europa. Norge ligger betydelig over de andre landene alle årene fra 2010 til 2016.
Vrien sammenligning
Store forskjeller i velferdsordningene gjør det problematisk å sammenligne sykefraværet i Norge med land som har en annen samfunnsmodell. I et land uten velferdsordninger er det liten grunn til å sykemelde seg. I et land der du kan miste jobben etter et halvt års sykdom, vil langtidssyke bli registrert som utenfor arbeidslivet, mens personer i samme situasjon fortsatt vil bli registrert som fraværende på grunn av sykdom i Norge.
– Det er også grunn til å være skeptisk til rapporteringen av sykefraværet i enkelte land med svært lav sykefraværsprosent, sier Mastekaasa.
Arbeids- og sosialdepartementet ga derfor analyseselskapet Proba i oppdrag å sammenligne sykefraværet i syv land: Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland, Nederland og Storbritannia.
– Det er typisk disse landene vi sammenligner oss med. De har velferdsstater av sammenlignbare omfang, sier Audun Gleinsvik i Proba samfunnsanalyse.
Deres sammenligning ser slik ut:
Grunnen til at det her er høyere sykefravær i Norge sammenlignet med annen norsk statistikk (blant annetpubliserte AKU-tall) er at Proba har inkludert observasjoner med sykefravær deler av uken, i tillegg tilobservasjoner med sykefravær hele uken. Dessuten ser vi kun på sykefraværet blant sysselsatte i alderen20-65 år, hvilket gir høyere sykefravær enn hvis yngre og eldre sysselsatte inkluderesKilde: Proba-rapporten «Internasjonal sammenligning av sykefravær 2», 2014.
Selv når ulike land har omtrent sammen nivå på velferdsgodene, er det problematisk å sammenligne sykefravær direkte:
I landene er det er ulike regler for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatte. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
Ulike regler for sykeforsikring kan også påvirke om man regnes som sysselsatt.
Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene gjør at personer i ett land fortsatt står som sykemeldte mens personer i samme situasjon i et annet land har mistet jobben og er uten arbeid.
I sin hovedrapport fra 2014 har Proba samfunnsanalyse korrigert for disse feilene ved å ta utgangspunkt i at alle sykemeldinger utløper etter et halvt år. Da ser sammenligningen slik ut:
Faksimile: Internasjonal sammenligning av sykefravær – delrapport 2, Proba samfunnsanalyse | 3
Proba konkluderer med at korrigeringen minsker forskjellene mellom Norge og noen av de andre landene, men at dette ikke er nok til å utlikne forskjellen. De skriver i rapporten:
– Selv om man tar hensyn til forskjeller i maksimal varighet av sykepenger/sykelønn og at det kan være ganske vanlig at sykemeldte i Danmark og Storbritannia sies opp etter en viss tid, ser vi ikke grunnlag for tvil om at sykefraværet i Norge er langt høyere enn i de andre landene.
Norge har altså fortsatt høyere sykefravær enn Danmark, Nederland, Storbritannia, Sverige og Finland.
Råd fra OECD
I 2013 kom OECD med en rapport om mental helse og sykefravær. Der fastslås det at Norge har det klart høyeste sykefraværet blant de industrialiserte landene. OECD baserer seg på tall fram til 2010, og kom med fire klare råd til Norge for å få ned fraværet blant psykisk syke:
Satse mer på inkluderende arbeidsliv ved å finne løsninger slik at personer med psykisk sykdom fortsatt kan stå i jobb.
Tette gapet i NAV mellom forebygging og rehabilitering ved tidlig inngripen.
Bedre samarbeid mellom behandlende lege og NAV.
Redusere frafallet i skolen og styrk overgangen til arbeidslivet ved individuell oppfølging av unge som risikerer å falle utenfor.
OECD-rapporten baserer seg også på AKU-tall, men har brukt et noe annet sammenligningsgrunnlag. Også her kommer Norge ut som landet med soleklart høyest sykefravær.
I denne rapporten ble det også publisert tall fra flere industrialiserte land utenfor Europa. Tallene viser at også disse landene, i 2010, lå betydelig under Norges nivå:
Andre sykefraværstall
Selv om flere eksperter er klare på at AKU-undersøkelsene er det beste internasjonale sammenligningsgrunnlaget for sykefravær, finnes det også andre sammenligninger. OECD har også en delvis registerbasert sammenligning av sykefravær. De har satt sammen tall fra en rekke land. For Norges del er det sykefraværsstatistikken som er brukt.
– Registertall er mindre sammenlignbare enn AKU. Tallene kan like gjerne vise hvilke land som er flinke til å registrere som å vise hvor mange som er syke og borte fra arbeid, sier Mastekaasa.
I den europeiske helseundersøkelsen «European Health Interview Survey» blir innbyggerne spurt om de har vært borte fra jobb i løpet av det siste året. Det gir et annet bilde, fordi en person som har vært borte i én dag registreres likt som en som har vært syk i seks måneder.
Dekning for påstanden
Når påstanden handler om «verdens høyeste sykefravær», er det selvsagt mulig å problematisere det faktum at det er en lang rekke land vi ikke har tall for, men disse landene er lite sammenlignbare med Norge. Innenfor OECDs og Eurostats oversikter er det en tydelig trend at de mest industrialiserte landene har høyest sykefravær. Og de mest industrialiserte landene i verden har vi tall for. Dermed er det usannsynlig at et land som ikke er med i statistikken skal ha høyere sykefravær enn Norge.
Det er bred enighet i fagmiljøene om at AKU-tall er de beste tallene å bruke om man skal sammenligne sykefravær i flere land. AKU gjennomføres etter strenge retningslinjer på samme måte i en lang rekke land. Selv om sammenligning av disse tallene også kan være problematisk, er dette det beste sammenligningsgrunnlaget vi har.
De nye AKU-tallene viser at Norge fortsatt har et betydelig høyere sykefravær enn andre land.
Norges «ledelse» på de andre landene er ifølge Probas modell betydelig høyere enn det som kan forklares av ulike sykefraværsordninger i de nordeuropeiske landene.
Det er derfor dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær.
Les faktasjekken på Faktisk.no
Arbeidsgivere som mener en arbeidstaker ikke reelt sett er syk med krav på sykepenger vinner frem i ankenemnda to av tre ganger.
Forskning har vist at mellom 6 og 8 prosent av alle sykmeldinger er for dårlig begrunnet eller direkte misbruk.
En arbeidsgiver som mistenker at en arbeidstaker ikke reelt sett er syk eller skadet, og dermed ikke har krav på sykepenger i arbeidsgiverperioden, har all mulighet til å nekte å betale ut sykepenger.
– Vi anbefaler deg som arbeidsgiver å ta en prat med arbeidstakeren og informere om at du er i tvil om han eller hun har rett på sykepenger for sykefraværet. Her bør du stille en del spørsmål for å forsøke å avdekke om mistanken er reell. Hvis du fortsatt er i tvil etter samtalen, så henviser du arbeidstakeren til Nav for å fremme sitt krav om sykepenger der. Du bør da opplyse Nav skriftlig om hvorfor du mener arbeidstakeren ikke har krav på sykepenger, sier Infotjenesters jurist og trygderettsekspert Atle Torp.
Torsdag 2. mars holder Atle Torp et gratis webinar om hvordan du som arbeidsgiver går frem i slike situasjoner, hvor det også blir anledning til å stille spørsmål.
Bør ikke betale
Nav gjør da en selvstendig vurdering av om arbeidstakeren har rett på sykepenger. Dersom de er uenig med arbeidsgiver, skal Nav forskuttere sykepenger til arbeidstakeren og sende regning til arbeidsgiver.
– Hvis du mener Nav ikke har rett i sin vurdering, bør du ikke betale denne regningen før saken er ankebehandlet. I stedet bør du sende en anke til Nav, som sender den videre til behandling i Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden, sier Torp.
Ankefristen er tre uker etter at vedtaket fra Nav er mottatt.
To av tre arbeidsgivere som anker Nav sitt vedtak om sykepenger i arbeidsgiverperioden videre til Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden vinner frem med sin sak. Det kommer frem i en ny rapport laget av Oxford Research.
LAST NED GRATIS E-BOK: Hjelp, jeg har en syk medarbeider
Nav undersøker ikke godt nok
Infotjenesters jurist sier rapporten fra Oxford Research konkluderer med at Nav lokalt i mange tilfeller gjør for dårlige undersøkelser i forkant av sitt vedtak.
Flere av forskernes informanter forteller at de i mange tilfeller henter inn dokumentasjon som burde vært hentet inn av Nav-kontoret og inngått i deres vurdering.
Forskerne skriver at dette er problematisk, da vedtaket fra Nav i slike tilfeller hviler på et ufullstendig grunnlag.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Mange ser ikke poenget
Infotjenesters trygderettsekspert sier mange arbeidsgivere han er i kontakt med ikke ser poenget med å bestride arbeidstakerens rett til sykepenger, fordi de har erfaring med å få avslag fra Nav.
– Denne rapporten gjør det helt tydelig at det ikke er noen grunn til å akseptere Nav sitt avslag dersom du mener du har en god sak. Skriv i stedet en overbevisende klage til ankenemnda, hvor du får med alle detaljer som er viktige i saken. Vår erfaring er at vedleggene ikke alltid leses like grundig, så ikke vær redd for å gjenta de viktigste argumentene i klagebrevet, sier Torp.
Må ha en begrunnelse
Atle Torp understreker at du må ha en begrunnelse for at du mener arbeidstakeren ikke har rett på sykepenger. Det holder ikke at arbeidstakeren generelt sett er sløv eller ikke forholder seg til avtaler.
– Vanlige situasjoner som gir grunn til å bestride sykefraværet er når arbeidstakere har bedt om fri uten å få det, og i stedet leverer en sykmelding eller egenmelding for det samme tidspunktet. Du bør naturligvis stille noen spørsmål for å forsikre deg om at det ikke er oppstått akutt sykdom eller skade. Andre typiske eksempler kan være aktivitet på sosiale medier eller tips fra kolleger om aktivitet som ikke samsvarer med den funksjonsevnen arbeidstakeren har opplyst om.
Relaterte artikler:
Arbeidsgiver trenger ikke godta sykmeldingen
Ledere kan ikke sykepengereglene
Dette skal til for å inndra egenmeldingsretten
Her kan du melde deg på Infotjenesters gratis nyhetsbrev for ledere, HR, HMS, lønn og økonomi
Følg oss på Facebook
Du bør nekte ansatte å sende SMS for å gi beskjed om at de er syke, men du kan ikke nekte dem sykepenger selv om de bryter regelen.
Berit Stokstad holder hvert år mange kurs for virksomheter som ønsker hjelp til å redusere sykefraværet.
Der understreker hun blant annet hvor viktig det er å lage gode rutiner for hvordan ansatte skal melde fra om egen sykdom og hvem de skal melde fra til.
Lag gode prosedyrer
Den erfarne sykepengeeksperten sier det ikke er noen god ide å la ansatte melde fra om egen sykdom ved å sende e-post eller SMS.
– Vi anbefaler å kreve at syke ansatte så langt det er mulig ringer nærmeste leder med personalansvar ved arbeidsdagens begynnelse. I bedrifter der man på grunn av skiftordninger eller tilsvarende ikke klarer å gjennomføre dette, anbefaler vi et system hvor man sender en melding til leder, som så ringer tilbake. Da er det viktig at arbeidstakerne vet at de skal ha mobilen påslått og være tilgjengelig, sier Stokstad.
Hun anbefaler å ta slike interne retningslinjer inn i personalhåndboken og virksomhetens retningslinjer for oppfølging av sykmeldte.
Fredag 9. desember holder hun et gratis webinar om hvordan du gjennom god og systematisk oppfølging av syke ansatte kan redusere sykefraværet (klikk for å lese mer).
Kan ikke stoppe sykepengene
Stokstad understreker at det ikke er et krav i folketrygdloven at syke ansatte skal ringe ved arbeidsdagens begynnelse. For å ha rett til sykepenger etter folketrygdloven holder det at arbeidstakeren melder fra om sykdom i løpet av den første dagen med sykdom. Der stilles det heller ikke noen spesifikke krav til hvordan beskjeden skal formidles.
– Det betyr at dersom arbeidstakeren sender en SMS i løpet av arbeidsdagen og melder fra om sykdom, så vil han eller hun ha krav på sykepenger etter loven. Men det vil samtidig være et brudd på bedriftens eget regelverk, og dermed risikerer den ansatte å få en advarsel for brudd på de interne prosedyrene, sier Stokstad.
Viktig for god oppfølging
Grunnen til at det er viktig at arbeidstakeren ringer og gir beskjed om sykdom, er at leder får mulighet til å stille noen oppfølgingsspørsmål.
– Når ansatte ringer og gir beskjed om sykdom skal de samtidig gi beskjed om funksjonsevnen, slik at leder får vurdert tilrettelegging. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet er «hva klarer du å gjøre?». Da ser vi at veldig mange sier at de er 100 % arbeidsufør. Spørsmålet vil da være om de klarer å komme seg på jobb, om de klarer å gå. Hvis du ikke kan bruke en arm, så kan du kanskje gjøre noe annet i stedet. Arbeidstakerne trenger ikke å oppgi diagnosen, men må si noe om hva de ikke kan gjøre, sier Stokstad.
I tillegg må den ansatte si om sykdommen er arbeidsrelatert. Det er også naturlig å spørre om hvor lenge arbeidstakeren forventer å være borte, slik at man kan tilrettelegge.
Her kan du laste ned en gratis e-bok om oppfølging av sykmeldte.
Vanskeligere å lyve på telefon
Berit Stokstad sier at hun har mange eksempler på at bedrifter som innfører et slikt regelverk ser en reduksjon av sykefraværet.
– Dette kan nok ha flere årsaker. Mange arbeidstakere tenker ikke på muligheten for tilrettelegging i de tilfeller hvor de ikke kan gjøre jobben fullt ut, eller muligheten for å få dekket taxi til og fra jobb dersom problemet er å komme seg til og fra arbeid pga sykdom eller skade. Noen benytter også muligheten til å få en fridag uten at de er syke, og da er det nok lettere å lyve på SMS enn på telefon.
Levering av egenmelding og sykmelding
Berit Stokstad sier at bedriftens egne rutiner også må inneholde noe om hvordan den ansatte skal levere dokumentasjon.
– Arbeidsgiver kan ha rutiner som sier at egenmeldingen skal leveres uoppfordret første arbeidsdag. Ansatte som ikke gjør det mister retten til sykepenger, det har vi kjennelser på fra Ankenemnden for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Når det gjelder sykmeldingen, så må den være sendt arbeidsgiver innen 14 dager. Hvis ikke bortfaller retten til sykepenger. Da får den ansatte samtidig et avbrudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager og må opptjene ny rett til sykepenger, noe som kan få store økonomiske konsekvenser.
Stadig flere arbeidsgivere tar i bruk elektroniske løsninger for håndtering av sykefravær, som HRessurs fra Infotjenester, hvor arbeidstaker bekrefter sykefraværet i systemet og leder får både påminnelser og praktisk hjelp til oppfølgingen.
Les mer:
Denne sykepengeregelen er det få som kan
Sykmelding skal bare brukes ved sykdom
Test deg selv: Kan du sykepengereglene bedre enn norske ledere?
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
