Kommersiell kommentar av Chul Christian Aamodt, Gründer og Utviklingsdirektør i enerWE AS. Det er mange årsaker til at jeg ved årsskiftet 2013/2014 valgte å hoppe av en trygg og godt betalt jobb for å etablere enerWE. Den viktigste grunnen var kanskje at jeg savnet det å utfordre de etablerte aktørene. Jeg hadde lenge jobbet som salgs- og markedsdirektør i et selskap som etterhvert ble markedsledende innen HR og opplæring på norsk sokkel. Selskapet hadde som visjon å gjøre mennesker rikere på kunnskap. Vi skapte en skybasert portal for kursadministrasjon der det etterhvert ble booket et kurs i minuttet, døgnet rundt, året rundt. Vi lykkes også med å internasjonalisere selskapet, og nå har selskapet kontorer i Norge, Storbritannia, Dubai og Singapore. Jeg følte at jeg var ombord i et cruiseskip. Jeg ønsket heller å krysse havet med seilbrett. Så var det på´n igjen Da jeg hoppet av og etablerte enerWE startet vi med kontor på kaféer rundt omkring i Oslo sentrum. Vi startet forsiktig. Det var også fornuftig, for like etter av vi startet så gikk oljebransjen fullstendig ned for telling. Læringskurven ble bratt. Vi har sakte, men sikkert bygget oss opp i nedgangstider. Nå er jeg at den oppfatning at bunnen i oljekrisen er nådd. Det begynner å se lysere ut. I tillegg har vi i enerWE vektet oss tungt inn mot fornybar energi, så vi har flere bein å stå på. Vi vokser – og vi rekrutterer Nylig kunne vi også med glede fortelle at enerWE rekrutterer. Ovidia Eriksen har lenge jobbet som freelancer for oss. Denne måneden takket hun ja til fast stilling i enerWE. Jeg synes det er utrolig motiverende å kunne være med å skape arbeidsplasser i olje- og energibransjen. enerWE skal bli ledende på stillingsannonser i olje- og energibransjen Man kommer ikke noen vei ved å stå med luen i hånden. Jeg ønsker derfor å gå offentlig ut og fortelle at om et personlig mål jeg har satt meg. enerWE – Energibransjens digitale kanal har som mål å bli ledende på stillingsannonser i olje- og energibransjen. For å klare dette er vi avhengig av å levere over forventning når vi bygger opp denne satsningen. Nettopp derfor bør alle dere rekruttere i olje- og energibransjen vurdere et samarbeid med oss. Vår prismodell er enkel og oversiktlig Årsavtale: 95.000,- ekskl. mva. + NOK 1.000,- per annonse Vi har allerede fått med oss store oljeselskap som Statoil, Lundin og DEA på årsavtale på stillingsannonser. Enkeltannonse: NOK 7.900,- ekskl. mva. per annonse Den siste tiden har Statkraft, BBK, Otovo, Sintef, Faroe Petroleum, Langset Rope Access, Oliasoft, Standard Online, INTEK Engineering, 4Subsea, Dossier, AAK Safety, Langset Rope Access og flere andre hatt stillingsannonser på enerWE.no. Om enerWE: enerWE er energibransjens digitale kanal. Vi holder energidebatten levende gjennom saklig, faktabasert og informativ journalistikk om olje- og energibransjen, for olje- og energibransjen. I tillegg løfter vi saker ut av bransjen og opp på samfunnsagendaen. I tillegg til tekst og video så har vi også en podcast som når ut til rundt 8000 lyttere hver uke. Her samarbeider vi med Nettavisen.no/lyd. Vi arrangerer også flere årlige konferanser. Neste store konferanse er enerWE Communication Conference som samler kommunikasjonsdirektørene i olje- og energibransjen. Konferansen åpnes av Olje- og energiminister Terje Søviknes. Vi håper du har lyst til å bli bedre kjent med oss! Vi er en hyggelig gjeng!

4,1 prosent av arbeidsstyrken her i landet var uten arbeid i november, ifølge SSB. Det er opp 0,1 prosentpoeng fra september. Det er imidlertid samme ledighetsandel som i august, og også uendret fra AKU-ledigheten som ble presentert i januar. Ifølge sesongjusterte tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) var det 113.000 arbeidsledige i desember (snitt november-januar). Fra september (snitt august – oktober) gikk den sesongjusterte arbeidsledigheten opp med 2.000 personer, men dette er klart innenfor feilmarginen i AKU. I samme periode steg sysselsettingen med 3.000 personer. Det siste året har tallet på sysselsatte gått opp med 23.000 personer, og nesten hele økningen er blant de over 24 år. Som ventet –Ledigheten var som ventet uendret i desember. AKU-tallene svinger en del fra måned til måned, men er på en nedadgående trend. Sysselsettingen ser ut til å være forsiktig stigende, men AKU gir inntrykk av et betydelig svakere sysselsettingsbilde enn nasjonalregnskapet, som trolig er en mer presis kilde, skriver DNB Markets’ makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i en kommentar til tallene. De ga marginalt utslag i valuta- og rentemarkedet, og DNB tror de i liten grad vil påvirke Norges Banks rentebeslutning. – Sentralbanken signaliserte i desember i fjor en renteoppgang i desember i år. Vi venter en heving i mars 2019, skriver Fjære. Lavest Arbeidsledigheten har falt fra toppen på 4,9 prosent sommeren 2016 til det laveste nivået siden januar 2015. SSBs AKU-tall er ett av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. Navs oversikt er den andre, og den viste en nedgang på 4.000 personer fra september til desember.

Hvert kvartal kommer SSB med statistikk som viser hvor mange ledige stillinger det er i Norge, samt i de forskjellige bransjene. Ifølge disse tallene var det totalt 63.200 ledige stillinger i fjerde kvartal i fjor, og det er 3000 mer enn kvartalet før. Det betyr at det er 2,2 prosent ledige stillinger for hver eksisterende jobb. Ser vi nærmere på tallene som berører henholdsvis olje- og gassbransjen, samt elektrisitetsdelen av energibransjen, ser vi at tallene for oljebransjen har gjort et hopp mens elektrisitetsbransjen har hatt et markant fall. Innenfor det som SSB kategoriserer som bergverksdrift og utvinning var det nå 1000 ledige stillinger. Det utgjør 1,6 prosent av de besatte stillingene i bransjen, og det var nesten en dobling fra de 600 ledige stillingene i fjorårets tredje kvartal. For elektrisitetsdelen av bransjen gikk det motsatt vei. Der var det 300 ledige stillinger i fjerde kvartal, ned fra 500 ledige stillinger kvartalet før. Antall ledige stillinger har tatt seg kraftig opp for olje- og gassbransjen, mens den har falt for elektrisitetsdelen av bransjen.

Etter at arbeidsledigheten steg i Rogaland i 2015, brukte Nav to år på å få på plass etablererkurs. Da de begynte var ledigheten allerede på vei ned igjen. Den regionale Nav-ledelsen innrømmer at feil førte til at det tok så lang tid å få i gang kursene, skriver Aftenbladet. – Vi må være ærlige og innrømme at det skjedde ting i prosessen som forsinket kursene. Dette skyldes arbeidspress og inkurier, uten at dette skal være noen unnskyldning, sier avdelingsdirektør Egil Tengs. To ganger avlyste Nav sin egen konkurranse før kontrakten for å drive etablererkurs i Sør-Rogaland endte hos et firma på Østlandet. To lokale selskaper har klaget inn tildelingen. Rogaland er ett av fylkene som ble hardest rammet da oljenedturen førte til at titusener mistet jobben. Mange av dem som sto uten noe å gjøre hadde høy utdannelse og ideer som kunne settes ut i livet. Derfor ble også deler av den statlige tiltakspakken satt av til etablererkurs og gründeropplæring. – Vi hadde få ressurser og et stort trykk på oss i denne tiden. Da skjedde det noe som ikke skulle skjedd, og vi gjorde en feil. Men vi ryddet opp etter oss. Vi vet at om vi ikke gjør dette riktig, så kan vi bli forfulgt rettslig, sier Hanne Buvik, som leder for Nav Tiltak Rogaland. Hun sier antall arbeidsledige på den tiden ble doblet til 12.000-13.000. – Hele Nav-organisasjonen var under sterkt press, og vi prioriterte ressursene til oppfølging av arbeidssøkere (©NTB)

NHO-sjef Kristin Skogen Lund går ut mot likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands (H) uttalelser om arbeidsgiveres rolle for likestillingen i arbeidslivet. – Jeg reagerer på at likestillingsministeren skjærer et helt arbeidsliv over en kam. Hun er helt ny i stillingen, og hun skyter i helt feil retning, sier Lund til Dagens Næringsliv. Tidligere denne uken sa Helleland til avisen at arbeidsgivere er mye av grunnen til at menn ikke velger å utnytte foreldrepermisjonen. Det er NHO-sjefen helt uenig i. – Det hun sier er både helt feil og urettferdig. Dette handler nok mer om hvordan norske par velger å prioritere og fordele seg imellom. Lund viser til en rapport bestilt av Barne- og likestillingsdepartementet, som ble lagt fram før jul. Her konkluderes det med at arbeidsgiverne i undersøkelsen ikke er vrangvillige til foreldrepermisjon. – Det er underlig at statsråden ikke tror på funnene i rapporten fra sitt eget utvalg, sier Lund. Selv viser Helleland til andre rapporter som viser det motsatte. – Vi har flere rapporter som dokumenterer det jeg sier. Jeg er litt overrasket over at NHO-sjefen fornekter at det er et holdningsproblem hos noen arbeidsgivere, sier hun. Ap sikret denne uken flertall for regjeringens forslaget om at foreldrepermisjonen skal deles i tre like deler, og at fedrekvoten skal øke til 15 uker. Ordningen skal etter planen gjelde barn født etter 1. juli i år. (©NTB)

Lønnsveksten det siste året er den nest laveste SSB har målt siden år 2000. Og det er de statsansatte som er lønnsvinnerne. Gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte økte med 2,3 prosent fra september 2016 til september 2017, viser tall Statistisk sentralbyrå la fram torsdag. Året før, fra september 2015 til september 2016, økte månedslønnen med 1,6 prosent. Gjennomsnittlig månedslønn i 2017 utgjorde 44.310 kroner, en vekst på vel 1.000 kroner fra 2016. Lønnsveksten var den samme både for kommuneansatte og ansatte i privat sektor. Lønnsnivået utgjorde 40.400 kroner i kommunene og 44.800 kroner i privat sektor. Blant ansatte i statsforvaltningen var den gjennomsnittlige månedslønna 48.000 kroner, noe som tilsvarte en økning på 3,3 prosent fra september 2016 til september 2017. En av årsakene til den relativt høye veksten for statsansatte ligger i at deler av lønnsoppgjøret i 2016 fikk virkning så sent at det først vises i tallene for 2017. Samlet lønnsvekst innen utdanningssektoren var 1,7 prosent fra 2016 til 2017. Til sammenligning hadde ansatte i barnehagene en lønnsvekst på 3,2 prosent. Det er ledere i olje- og gassnæringen og handels-, skips- og finansmeglere som topper lønnsstatistikken med en gjennomsnittlig månedslønn på rundt 100.000 kroner. (©NTB)

I en ny analyse tar SSB for seg hva som skjedde med oljearbeidere og deres lønninger fra 2015 til 2016. Tallene viser at lønningene steg med 1,6 prosent på det året, men en analyse viser at lønnsveksten reelt sett var null. Det viser seg at de offisielle tallene skyldes en større utskifting av ansatte. – Det var stor utskifting av medarbeidere i oljenæringen fra 2015 til 2016. Om lag 10.000 gikk ut og om lag 2.000 nye kom inn, skriver SSB. Totalt var det 60.358 ansatte i 2015, og de hadde en månedlig snittlønn på 70.100 kroner. Året etter var det 52.651 ansatte med en snittlønn på 71.200 kroner. Merk at denne snittlønnen også inkluderer lønningene fra lederyrker og yrker som krever høyere utdanning. – Om lag 10.000 ansatte sluttet eller mistet jobben i oljenæringen, og de hadde i snitt ett lavere lønnsnivå enn de som fortsatt hadde sin jobb innenfor næringen, skriver SSB. De som gikk til andre bransjer gikk ned i lønn, og blant de er snittlønnen markant lavere. – Månedslønnen for dem vi finner igjen som ansatte i andre næringer, gikk ned fra 56.400 kroner i september 2015 til 48.300 kroner samme tidspunkt året etter. Dette tilsvarer en lønnsnedgang på 14,4 prosent. Flest skiftet næring til bygge- og anleggsnæringen, industri samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, skriver SSB. Mange av de med yrkesfag gikk til bygg- og anleggsbransjen. Der er lønningene lavere enn i oljebransjen. – For dem som ble ansatt i bygge- og anleggsnæringen, gikk månedslønnen ned med 11,3 prosent, til 42.600 kroner i 2016. Flest ble ansatt som håndverkere i denne næringen, skriver SSB. Lønningene er litt høyere i industrien. – De som fikk seg ny jobb innenfor industri, opplevde at månedslønnen gikk ned fra 57 800 kroner i september 2015 til 49.700 kroner ett år etter. Dette tilsvarer en lønnsnedgang på 14 prosent. De fleste med ny jobb innenfor industri ble ansatt som håndverkere eller i høyskoleyrker, skriver SSB. Av de som byttet bransje, var det ingeniørene som kom best ut, men også de måtte ned i lønn. – Månedslønnen gikk ned med 9,9 prosent for dem som skiftet næring til faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Dette gir den laveste prosentvise nedgangen i månedslønn sammenlignet med andre næringer. Månedslønnen deres gikk fra 65.700 kroner i september 2015 til 59.200 kroner året etter. De som gikk over til denne næringen, har et relativt høyt lønnsnivå og er gjerne ansatt som ingeniører, sivilingeniører eller andre yrker som krever høyere utdanning, skriver SSB. Verst gikk det utover de som gikk til jobber innen transport og lagring. – De som skiftet næring til transport og lagring haddestørst prosentvis nedgang i månedslønn på 21,9 prosent. Deres månedslønn utgjorde 47 300 kroner i september 2016, og gikk ned fra 60 600 kroner i 2015, skriver SSB.